Endelig ble det langtur! Etter den lille turen i starten av uka, har kroppen vært på lading hjemme i tre dager. I går følte jeg at kroppen var klar for å utsettes for en god porsjon frisk luft igjen. Sist vi gikk tur, la jeg merke til et skilt med “Væresstranda” nede på stien, og tenkte at dette kunne være et turmål på sikt.
Væresholmen er landfast og ligger på enden av Ladestien, lengst øst på Ranheim i Trondheim. Du ser den på bildet øverst. Væresstranda er fin og flott, men jeg hadde droppet badetøyet siden det var overskyet. Elvira var litt sur for det. Hun syntes hun hadde gjort en god jobb med å frakte meg den 2,3 kilometer lange veien hjemmefra, og hadde gjerne tatt turen ut i sjøen. Det var jo til og med tilrettelagt med elscooter-rampe for henne der!
Væresholmen er ikke stor. Man kan velge å gå bortover eller oppover. Elvira nektet å bli med videre der stien ble litt ujevn og bratt, så da tok jeg med tekoppen og fulgte Bjørn til fots til en benk på andre siden av holmen. Det blåste litt, så vi ble ikke sittende lenge. Men nå har vi i alle fall vært på Væresholmen!
Bjørn sjekker fotballresultater på mobilen
Jada, Liverpool leder!
Fjellformasjoner på Væresholmen
Ytterst på Væresholmen. Ser du padlerene?
Det ble flere opplevelser og spennende inntrykk på vei ut til Væresholmen i går. Derfor kommer det et nytt innlegg her i bloggen i kveld. Blir du med på turen? 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Augustlufta er god når sola skinner og fortsatt varmer. Jeg synes vi har hatt mange finværsdager her i Trøndelag denne måneden, og nå begynner lufta å bli så frisk og god også. Samboeren min og jeg laget noen augustskygger, til ære for soldager og den friske lufta. Men hvorfor er skyggene blå? Har du sett blå skygger før?
Neida, det har ikke blitt flere turer ned til sjøen denne uka, det har dessverre ikke kroppen min tillatt. Disse bildene er fra turen jeg skrev om i innlegget Bare én time i frihet. Frihetsfølelsen denne timen satte seg i beinmargen. Jeg skulle veldig gjerne hatt slike turer daglig, om bare kroppen ville blitt med. Men når den er så umulig og ulydig, må jeg nesten bare innrette meg.
Det er morsomt å lage skygger, kult å se hvordan de forandrer seg når vi løfter på en arm eller en fot, står sammen eller fra hverandre. Det blir litt som å se i disse speilene som gjør en korte og tykke, lange og tynne, eller forvridd i en eller annen retning.
Utsikt på hjemturen
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Én time i frihet. Filterbriller skjermer for det skarpe lyset.
Det ble bare én time i frihet, før jeg måtte flytte tilbake til cella mi… Vi ser på en spansk dramaserie for tida, Vis a vis. Settingen er i et kvinnefengsel, hvor de innsatte naturlig nok er låst inn i celler mesteparten av tida. Noen ganger føler jeg meg også som en innsatt som bare kan komme ut i frisk luft og være sammen med andre en sjelden gang.
Begrensningene er av en annen art, men følelsen er ikke så ulik. Innestengt med muligheten til å bare gjøre det mest nødvendige mesteparten av tida, mens timen ute i “luftegården” er det jeg har å se frem til.
Takket være Elvira, elscooteren min, kom jeg meg ned til sjøen uten å bruke så mye energi. Du ser henne på bildet over, til venstre på gresset. Den siste biten ned til svabergene ble for bratt for henne, men hun hadde ikke noe imot å stå for seg selv en stund. Jeg parkerte henne ved siden av noen hvite blomster med utsikt mot sjøen.
Elviras utsikt
Bjørn på svabergene på Ranheim
Denne Bjørnen, som du ser på bildet over, seilte på de syv hav i sitt forrige liv. Kanskje stod han og speided utover sjøen og drømte om noen av opplevelsene fra tida på skuta han styrte den gangen?
Trapp ut i sjøen for badere
Jeg burde hatt med badetøy. Kanskje var dette første og siste mulighet for et bad i Trondheimsfjorden før isbadsesongen starter.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Happiness is not about getting all you want. It’s about enjoying all you have.
Having regrets for yesterday and fear for tomorrow are the two thieves that steal our happiness today. Living for today is the key to a happy life.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg satte hele Italia på hodet da jeg skulle hjelpe min eldste datter med å finne leilighet i Milano. Hun og kjæresten skulle flytte dit for å ta sitt fjerde studieår i Milano, og da det var bare halvannen uke til de skulle reise, hadde de fortsatt ikke fått tak i noe sted å bo. Det var da jeg satte meg inn i førersetet og giret rett opp i femte gir. Jeg har venner i Italia og tenkte at noen av disse kanskje kunne hjelpe, selv om de ikke bor i akkurat Milano.
Så jeg sendte meldinger til dem. Forklarte situasjonen og spurte om de hadde noen råd og tips, om de visste noe som kunne føre til at to ingeniørstudenter kunne finne et sted å bo for et år. Alle mine italienske venner og kontakter mobiliserte og sendte tips om nettsteder for utleie, grupper på Facebook og forhørte seg med kontakter i Milano. To hyggelige italienere jeg møtte i Amsterdam gjennom nederlandske venner for noen år siden, bor på hver sin kant av Italia, Roma og Verona, og de hadde flere forslag. Ei god, gammel brevvenninne fra Firenze ringte sønnens kamerat som hadde studert i Milano for tips, og min Tai Chi Master fra Trieste kontaktet sine venner i Milano.
Det var et av Master Bolaffio sine tips som førte til at dattera mi og kjæresten fikk napp. Ei venninne av Bolaffio skulle leie ut ei leilighet som faktisk befinner seg i kort avstand fra universitetet i Milano. Ganske rimelig og greit utstyrt var den også. Med gamle, klassiske møbler, som du ser på bildene i dette innlegget. Bildene er forresten av dårlig kvalitet. Jeg tok noen screenshots av en videosnutt fra leiligheten, så det er forklaringen.
Dattera mi er på vei til Italia i skrivende stund. Jeg fulgte henne til flyplassen i dag tidlig. Jeg er så spent på hvordan hun vil trives i Italia, og det kjennes nesten ut som om jeg er med henne i bagasjen. Kjæresten dro ned for et par dager siden. Han ble møtt av husvertinnen, som hadde kjøpt inn håndklær og sengetøy til dem, ny espressomaskin, og til og med handlet mat til den nyankomne. Det er tydelig at de blir tatt godt i mot, og det er en god start. Det blir mye nytt og spennende fremover, og jeg tenker de skal bli ganske lei av at jeg jeg også er spent og spør hvordan det går.
Fra i dag er de to samboere, fra i morgen blir det italiensk språkkurs, og jeg ser for meg at hver dag kommer til å by på nye morsomme, interessante og fantastiske opplevelser. Jeg er så glad på deres vegne for at de har fått denne muligheten! De er begge fornuftige, dyktige og jobber hardt for sine mål, men ikke verre enn at de kommer til å finne på mye koselig og morsomt også. 🙂
Utsikt fra en av de to balkongene
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Babyshower er en tradisjon som har begynt å snike seg inn i de tusen hjem her i Norge, og blitt mer populært de siste ti årene. I USA har man hatt disse tilstelningene siden 1950-tallet, mens vi er ganske ferske på babyshower i Norge. Flere land og kulturer har lignende seremonier der det blir gitt gaver til den vordende moren og det lille barnet som snart skal fødes. Servering av kaker, muffins eller lignende er vanlig, og det pyntes med ballonger, bordpynt og annen stæsj.
Jeg ble invitert med på babyshower for tantebarnet mitt Sandra. Sandra visste ingenting om selskapet, som skulle være hjemme hos henne og samboeren. Du kan tro hun ble overrasket da hun kom hjem, låste seg inn og ti gjester kom løpende ut fra kjøkkenet mot henne. Stua var pyntet med ballonger og stæsj, og den obligatoriske bleiekaka tronet på spisebordet.
Ei bleiekake er ganske uspiselig, men vi gjestene hadde tatt med mye annet godt å spise og drikke. Da alle hadde fått litt i magen, begynte Sandra å åpne gavene. Samboeren hennes, som hadde hjulpet oss å holde selskapet hemmelig og tatt henne med bort denne ettermiddagen, hadde også tipset om ting Sandra ønsket seg til babyen. De fikk derfor en del praktiske ting de trenger til den første tiden med sin nye daglige leder, som har ankomst om halvannen måned.
Velkommen til babyshower
Babyshower arrangeres altså før barnet blir født. Da er det vanlig at jenter og damer fra familie og venner inviteres, og en dusj av gaver medbringes til den gravide. Da jeg var ung og fikk barn, var det også vanlig at vi fikk babyklær og andre gaver til barnet, men da etter fødselen og litt tilfeldig når, siden venner og familie kom på “barselbesøk” på ulike dager. Jeg husker jeg syntes det var koselig med disse besøkene, men også slitsomt og stressende. For mange kan det sikkert være en fordel å ha fått gavene på forhånd, slik at “redet er klart” til den lille kommer, og dessuten “utsette” gjestene til man kommer i bedre form etter fødselen, om man trenger det.
Babyshower-gave
Sandre åpner gaven fra oldemor, et strikket pledd
Baby-leikeSparkebukse
Det var Maja, som også er tantebarnet mitt, som arrangerte babyshower for søskenbarnet sitt. Hun var så spent på overraskelsen og gjennomføringen av selskapet at hun hadde ikke fått sove etter nattevakt, men i stedet tilbragt ekstra mye tid på å gjøre klart alt. Om hun finner ut at hun en dag skal skifte jobb, tror jeg hun kunne hatt en lovende karriere som selskapsarrangør foran seg! Blidere og bedre planlegger, innkjøpssjef, dekoratør og gjennomfører skal man lete lenge etter! 😀
Babyshower-arrangøren Maja
Navneforslag på den nye verdensborgeren skrives på lapper og legges i forslagskassa
Det ble lagt flere navneforslag på den nye verdensborgeren i forslagskassa i løpet av kvelden. Disse kan foreldrene ta en titt på senere, og står selvsagt fritt til å forkaste eller bruke som de ønsker. Her er innlegget jeg skrev da vi var hos tantebarnet mitt i selskap for vel tre måneder siden og kjønnet på barnet skulle avsløres: Gender reveal – Ny tradisjon?
Fargerike donuts
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Jeg vil også på festival! Denne helga er det festivaler i mange byer i Norge, og her i Trondheim er det Pstereo denne helga. Festivalen foregår på Marinen, midt i hjertet av Trondheim, med mange musikalske, sosiale og kulinariske opplevelser. Men VIL betyr ikke at jeg SKAL, eller KAN. Jeg har veldig lyst, men må som vanlig realitetsorientere meg. Formen er ikke bra nok. Jeg hadde nok ikke “vart” mer en en halv time før jeg måtte ha dratt hjem til sofaen min.
I kveld står blant annet Dumdum Boys på programmet. Det hadde vært så utrolig kult å fått med seg konserten deres. Jeg har mange minner fra “Stuggu”, kjellerlokalet på lærerhøgskolen. Vi spilte mye Dumdum Boys der, og det var der jeg ble kjent med Bjørn. Våre veier skiltes, men takket være denne tida i Stuggu, med bl.a. Dumdum boys, fant vi tilbake til hverandre for noen år siden.
Bjørn skal på Pstereo i kveld, sammen med to kompiser. Jeg har oppfordret han til å kjøpe seg billett, vil at han skal dra ut og oppleve konsertene. Fordi jeg vet at det betyr mye for han med slike opplevelser. Det er jeg som har ME, ikke han, og da tenker jeg at han ikke trenger å begrense livet sitt slik jeg må. Jeg blir hjemme, han drar. Restemiddag og tv står på planen min, muligens litt bloggskriving eller lydbok. Om jeg er heldig, tar Bjørn med seg litt festivalstemning hjem til meg i natt 😀
Bildet over er meg på en konsert med Dumdum Boys på Torvet i Trondheim i 2006. Dette var året før Pstereo som festival oppstod. Jeg hadde med døtrene mine, som den gangen var sju og åtte. Kveldens to første konserter var mer barnevennlige, og jeg hadde egentlig tenkt å droppe konserten med Dumdum. Det ville imidlertid ikke yngstejenta ha noe av. Hun ryddet seg plass foran scenen, og folkene rundt trakk seg unna, slik at den lille jenta kunne få danse og rocke fritt. Til stor glede for publikum! 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Disse er med i trekningen av “Hvordan ME påvirke vårt liv”
Nå har jeg trukket vinneren av GIVEAWAY. Alle som hadde kommentert i blogginnlegget GIVEAWAY – Jeg gir bort et eksemplar fikk navnet sitt på en lyseblå lapp, og lappene ble brettet og lagt i en skål av meg. Lotteritilsynet bestod av samboer Bjørn, som også blandet lappene og stod for trekningen. Her var det ikke noen mulighet for juks, kun tilfeldigheter og vinnerlykke avgjorde trekningen. Og den heldige vinneren ble Hanna. Gratulerer! Du kan sende meg adressen din på epost, så skal jeg sende boka sørover i posten til deg.
Hanna er vinneren av giveaway
Tusen takk til alle som viste interesse ved å kommentere i bloggen! 🙂
Dersom du ikke vant, men likevel vil ha boka, kan du selvsagt kjøpe boka også. Prisen på boka er 300 kr. Porto på 70 kr kommer i tillegg, uansett antall bøker. Den enkleste måten å kjøpe boka på, er ved å sende Vipps til Geir Berge på mobilnummer 46653182. Skriv adressen din på Vipps som melding. Evt. kan du kontakte Geir Berge direkte. For ordens skyld kan jeg nevne at jeg ikke har provisjon av salget.
Som tidligere skrevet, er tittelen på boka “Hvordan ME påvirker vårt liv”. Boka presenterer og gir et innblikk i våre tanker og opplevelser rundt det å leve med en kronisk sykdom. Her beskrives glede over livet, men også innsikt i livet bak fasaden, på de dagene ingen ser oss.
Meg og boka jeg er medforfatter i
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Som du ser på bildene i dette innlegget, hender det at det er blå himmel og sol i Trøndelag også. Samboeren min og jeg kjørte en formiddagstur til gården hvor mora mi bor. Vi skulle hente hjem plantene våre, som har vært der på sommerferie siden begynnelsen av juni og dessuten levere et kilo sjokolade fra Spania som uglemor hadde bestilt. I tillegg hadde vi med ei ny ugle til uglemor.
Uglemor er ingen ugle, men mora mi, som er utrolig glad i ugler. Om du går inn i huset deres, vil du se ugler overalt. Der er det små og store uglefigurer i alle slags utgaver, plassert på benker og skap. Men også uglebilder, ugler på vesker, uglelys og ugleputer, og hun har ugler på klær og ugler på smykker. Vi hadde med en ny ugle til henne i tre, og det er den hun viser frem på bildet. Denne uglen har reist helt fra Spania, kanskje opprinnelig fra Afrika, og det var favorittnabon min der som kjøpte den til mamma. Nå står den i kjøkkenvinduet på gården og kikker ut over gårdsplassen der.
Det ble forresten et veldig hyggelig besøk på gården, med trivelig prat i solveggen med familien. Jeg var dessuten lykkelig for at jeg endelig var i form til å være litt sosial igjen, etter å vært ganske husbunden de siste dagene. Bjørn er den som er flink til å si fra når det er på tide å dra hjem. Jeg glemmer fort tid og sted når jeg har det trivelig, vil ikke at hyggen skal ta slutt. Innerst inne vet jeg at jeg må begrense tiden jeg er sosial, for om ikke kan jeg gå tom og bli liggende med utmattelser og verk mer enn “nødvendig”. Denne gangen kom jeg meg hjem i tide til å unngå å få ME-feber, men en times dupp var påkrevd.
HER er innlegget om plantenes tur til sommerleir. De har fått godt stell og har vokst seg tykke og fete i løpet av oppholdet på landet. Jeg ble nødt til å be aloe vera-planten slippe noen avleggere før vi kunne skysse den inn i baksetet med de andre grønnplantene våre. Disse tre aloe vera-babyene skulle adopteres i tre ulike hjem i Stjørdal kommune. Alle de fire plantene våre har nå funnet seg til rette hjemme ved vinduskarmene i leiligheten vår igjen. De trives der også, men gleder seg nok til ny ferieleir igjen ved en senere anledning.
Hvis du ikke fikk med deg min GIVEAWAY i går, med boka som jeg er medforfatter i, har du fortsatt muligheten til å delta frem til i morgen ettermiddag. Innlegget finner du her: GIVEAWAY – Jeg gir bort et eksemplar
Sauene og lammene koste seg i sommerværet
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
