MEning Kari Engesvik

Brannen i provinsen Malaga i Spania, nærmere bestemt i Sierra de Mijas og Alhaurin el Grande, har fått stor medieoppmerksomhet. Både på lokale nyheter og ut over landegrensene. I Norge har det også vært mange saker på nyhetene, og noe av årsaken er at det oppholder seg mange nordmenn i områdene rundt brannen. Jeg er en av dem.

Etter at jeg skrev om min og samboerens opplevelse med brannen her i bloggen, ble jeg kontaktet av journalister som ønsket å skrive om brannen i sine respektive aviser. Det resulterte i at jeg fikk medieoppmerksomhet med min historie gjennom flere reportasjer/nettmedier. Disse kan du lese her:

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nyhetsoppslag i Extraavisen 16. juli
Norgeogverdensnytt.blogg.no 16. juli
Nyhetsoppslag i Extraavisen 17. juli
Nyhetsoppslag i Nidaros søndag 17. juli

Jeg skrev om brannen i følgende blogginnlegg:
Det brenner i fjellene rett over oss
Røyken kom veltende

I går kveld klokka halv åtte, etter at brannen hadde herjet i mer enn to døgn, ble det endelig meldt om at brannen er “stabil” på lokale nyheter for Mijas. Det tyder på at de nå har ganske god kontroll. Vi merket at det sent på ettermiddagen i går avtok med fly som fløy i skytteltrafikk ned til Middelhavet for å hente vann til brannslukkingen, så vi antok at det skyldtes en positiv utvikling i slukkingsarbeidet. Fra i går kveld kunne flere evakuerte innbyggere i det utsatte området begynne å flytte hjem igjen. Helt slukket var ikke brannen, men i natt kunne vi sove godt, i trygg forvissing om at brannen ikke ville nå frem til nabolaget vårt.

Egentlig er det helt fantastisk at det er så frodig her på solkysten av Spania og at det vokser noe oppe i fjellene i det hele tatt. Jeg har ikke sett snurten av en regndråpe siden jeg kom hit i starten på juni, og det er ikke meldt nedbør så langt værvarselet går, bare hetebølge videre. Når det er 40 grader i skyggen her i lavlandet, er det gjerne 5 – 8 grader varmere oppe i fjellene. Da er det stor fare for brann om noen utviser uforsiktighet.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Screenshot fra starten av reportasjen til Nidaros sin nettavis:

På ny kom røyken veltende i retning av der vi bor. Over fjellene blusset det opp mot himmelen. Jeg hadde ikke før tenkt tanken at det skulle bli interessant å se om det faktum at det kom litt mer vind, ville ha innvirkning på den store skogbrannen i nærområdet vårt, før jeg igjen ble redd for at brannen skulle komme ut av kontroll. Grunnen ser du på bildet over.

Og imens foregår badeliv og hverdagsliv som vanlig i området hvor vi holder til. Folk koser seg i varmen. Bare omtrent fem kilometer i luftlinje fra storbrannen i Sierra de Mijas, hvor det går verst ut over Alhaurin El Grande. Vi opplevde det som veldig skremmende da den tykke røykskyen på nytt nærmet seg oss. Etter en stund minket den igjen, sannsynligvis pga slukking.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Imidlertid ville jeg ville kjøre en tur bortover veien langs havet og stranda, hvor jeg har utsikt mot fjellene. For å se om jeg fortsatt kunne se brannen og røykskyene på nærmere hold. Jeg måtte vite om det var trygt å legge seg til å sove for natta. Det er vanskelige slukningsforhold, både pga heten og pga tilgjengelighet for brannmannskapene. Når det er mørkt er det kun bakkemannskaper som kan holde brannen i sjakk. De er også mangel på beredskap generelt, og militæret er satt inn for å hjelpe til. 

Jeg svingte av en sidevei for å se brannområdet på avstand. Noen ville sikkert ha vært nysgjerringe og kjørt nærmere, kanskje for å få noen spennende bilder. Jeg var egentlig fornøyd med å se røyken på avstand, og vite at brannen var et godt stykke unna.

På hjemturen langs kystriksveien stoppet jeg får å se på flyene som deltar i slukkingsarbeidet. De som ligger på stranda der, har god utsikt til flyene som flyr i skytteltrafikk mellom Middelhavet og brannområdet med vann. Flyene er såvindt nede på havet for å samle opp mest mulig vann før de flyr tilbake og tømmer saltvannet over områdene hvor det brenner, før de returnerer og på nytt samler opp vann i magasinene sine igjen. Vi ser dem godt fra stua og terrassen vår også. Tror ikke det er mer enn tre minutter mellom hver gang det lander et nytt fly, og de kommer gjerne to og to. Jeg stod en stund stranda ved i Fuengirola litt før åtte i går kveld, så på at de jobbet. Filmsnutten jeg tok, finner du på youtube, redigert av min handyman Bjørn. Her er link. Men du finner også videoen lenger ned i dette innlegget.

Her er en video jeg filmet litt før åtte i går kveld. Flyene landet på rekke og rad for å samle opp vann til brannslukkingsarbeidet.

Det er nå over to døgn siden den skremmende brannen startet her i nærområdet vårt i Malaga-provinsen. Forhåpentigvis vil de få slukket den snart. Vi følger med på utviklingen. Foreløpig trenger vi ikke å frykte noe for vår egen del, men vi føler med lokalbefolkningen som er berørt. Det er store ødeleggelser etter brannen. Over 3000 mennesker er evakuert og de har hatt problemer med å få flyttet mange dyr.   

For noen minutter siden ble jeg kontaktet av nettavisen Nidaros, som ville ha et intervju med meg. Jeg fortalte litt om hvordan vi opplevde denne skrekkelige brannen og hvordan det påvirker oss og ikke. Det blir spennende å se hva de skriver. Bilder har de også fått tilsendt.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Når Rocio og jeg møtes, står det spansk på menyen. Hun er favorittnaboen min i Spania, er veldig snill, hjelpsom, ærlig og morsom. Selv om hun snakker bare spansk, og jeg ikke snakker mer enn noen få ord på spansk, klarer vi å holde samtalen gående i et par timer. Vi må imidlertid ofte samarbeide med Google Translate for å få mening i det vi vil ha uttrykt. Men det hender rett som det er at Google må ha assistanse av sunn fornuft, for ikke alle oversettelsene gir mening. Da kan det vi “sier” bli ganske tullete og absurd, i beste fall gåtefullt.

Nå har jeg en plan om å bli veldig flink til å snakke spansk etter hvert. Siden jeg begynte å dra til Spania for mer enn seks år siden, har jeg prøvd å lære meg noen ord og litt grammatikk. Men læringskurven har ikke vært direkte bratt, og det skal innrømmes at dette ikke kan forventes heller. Dersom man skal bli flink til noe, må man bruke tid på det, og jeg har ikke akkurat overdrevet tidsbruken her. Nå er det imidlertid ny giv, med Duolingo. Duo stikker stadig innom med meldinger på mobilen min med beskjeder om at jeg må skjerpe meg og øve mer på spansken.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Noen ganger kan vi være ganske barnslige og enkle. Som når Rocio tropper opp i favorittfargen på kjolen sin og jeg har favorittfargen min på kjolen. Da må vi selvsagt også ha matchende farger på sugerør i brusen, altså blå og oransje. Det førte også til at jeg lærte forskjellene på de ulike blåfargene på spansk, celeste, azul og azul claro (lys blå på klær, mørk blå/marineblå og lys blå som himmelen). 

Etter at vi møttes sist, har vi en avtale om at jeg skal hjelpe henne å lære litt engelsk også. Siden jeg er engelsklærer burde jeg klare det. Det er jo en fin måte for meg å lære mer spansk på også. Vi har ingen plan på det, men kanskje får vi til en time nå og da, når vi begge har tid og er i form.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det brenner i fjellene rett over oss, en stor skogbrann som nærmer seg bebyggelsen i Mijas Pueblo. Dette er en helt spesiell og gammel, fin fjellandsby ikke langt fra oss. Lokalte krefter er på plass på brannstedet, og helikoptere og fly frakter inn vann i skytteltrafikk til brannstedet. Vi ser på lokale nyheter at det er snakk om evakuering av folk og dyr. 

Bjørn og jeg var på vei ut fra Leroy Merlin, et byggvarehus, etter å ha kjøpt ny drill. Den gamle ville ikke mer. Siden baderomshyllene skrek etter å bli hengt opp, måtte vi til nabobyen Fuengirola på verktøyhandel. I det vi kom ut, så vi flere som stod ute og tok bilder i østlig retning, og vi vendte blikket dit, altså hjemover. Voldsom røyk veltet opp fra fjellene i retning av der vi bor, og vi så at det brant lystig langs fjellsidene.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg kjørte med hjertet i halsen, tenkte med gru på hvordan dette kunne utvikle seg, og begynte i hodet å tenke på hva jeg skulle pakke i en bag om vi ble nødt til å evakuere ganske hurtig. Vi stoppet på hjemveien et par ganger for å ta bilder. Blant annet ved en avkjøring hvor så vi også da det ene helikopteret på nært hold da det stoppet for å fylle opp med vann fra havet, som skulle flys til brannstedet. Røyken fulgte oss hele veien, og da vi kom hjem, så vi den godt over fjellene fra terrassen også. Nå er det imidlertid klart igjen der, så det kan tyde på at brannslukkingen hjelper.

Vi både hører og ser helikopterene fly jevnt og trutt mellom havet og brannen her nå. De har gode beredskapsplaner her på kysten av Spania. Vi føler oss trygge her vi sitter, men det som skjer er trist. Det blir store ødeleggelser og brannen kommer til å påvirke mange. Heldigvis er det lite vind, for det er knusktørt i fjellene, og og med rundt 35 varmegrader, kunne utviklingen gått i skikkelig negativ retning.

Link til informasjon om brannen i VG: Storbrann i Malaga – mer enn 1000 evakueres

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Den var blodrød da den kom opp fra havet, rød som ei ildkule. Det var helt rått. Vi satt ute på terrassen og spiste en sen middag. Bjørn hadde vært ute og kjøpt take away til oss, og vi satt og mumset i oss deilig kinamat mens vi kikket forundret opp mot himmelen som ikke inneholdt noen måne. Himmelen var skyfri i kveld også, og månen hadde da virkelig vært der oppe sånn i østlig retning i går kveld. Bildebevisene finner du i innlegget Superkrefter i fullmånenatta. Men hvor var den i kveld? 

Tidligere har jeg sett sola når den stiger opp fra havet med sin rødoransje farge fra Middelhavet om morgenen. Men å se månen stige opp fra havet som ei stor, rød kule på denne måten, har jeg aldri opplevd før. Og aldri trodd kunne være så fengslende og fortrylllende vakkert. Opplevelsen var helt magisk, nesten uvirkelig!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg reiste meg fra bordet og fant meg selv stående ved verandakanten måpende med åpen munn. Bjørn hadde oppdaget den røde, lysende månen som kom opp fra havet i det fjerne, og gjorde meg oppmerksom på begivenheten. Glemt var den gode maten og mobilkameraet ble funnet frem. Dessverre ble ikke bildene så flotte som ønsket, men jeg måtte bare forevige øyeblikkene så godt som mulig.

Som jeg skrev i blogginnlegget i går, er det noen som merker at de får mer energi ved fullmåne. Jeg satt ute lenge i går kveld for å kjenne på måneenergien. Hvis det er noe der, noe å ta opp i seg, skulle jeg i alle fall være der og være klar til å motta. Enda har jeg ikke kjent så mye til denne superkraften. Men jeg oppdaget i alle fall at det kan være vanskelig å sove ved fullmåne. Våknet klokka to og fikk ikke sove igjen. Det kan ha vært månen, men det kan også ha vært pga lyder fra han som lå ved siden av meg og dro tømmerstokker. Uansett ble det en tur ut på terrassen igjen. Gradestokken viste fortsatt  27 varmegrader utover natta.

Klokka fire i så det ut som månen lyste opp på Middelhavet midt mellom Afrika og Spania. Men den lyste nok der du var også. Var du ute for å hilse på den? Jeg satt ute en god stund da jeg var våken i natt, tok imot månens lyskjegle som lyste rett mot meg med fine, slanke, dansende stråler. De flyttet på seg når jeg flyttet på meg. Kanskje var det magi som traff meg, kanskje så jeg syner gjennom trøtte øyne i natta, men det føltes ganske spesielt og trolsk. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

I går kveld så det ut som månen var full, men fullmånenatta er i kveld. Månekreftene er sterkest rundt ni i kveld, og månen er på sitt fulleste klokka 20.37. Noen opplever at de får mer energi når det er fullmåne. Jeg kan ikke ta sjansen på å gå glipp av mer energi, så kvelden skal tilbringes ute på terrassen i en god stol. Kanskje får jeg superkrefter.

Enn om det hadde skjedd, da! Tenk om månen ville gitt meg superkrefter i kveld! Massevis av energi og overskudd i kroppen som kunne brukes i all uoverskuelig fremtid! Da skulle jeg først sørge for å bli frisk og full av superkrefter selv, sånn at jeg kan ha energi til å hjelpe andre som trenger påfyll. Overraskende ting og mirakler har skjedd før. Kanskje jeg bare trenger å be universet om hjelp til å ta innover meg energioverskuddet? Det er lov å drømme.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Når jeg er død, trenger jeg ikke tårene dine. Jeg trenger ikke at du sørger over at jeg er borte. Jeg trenger deg i livet mitt nå, trenger litt av tiden din, slik at vi kan oppleve fine ting sammen, le sammen, utrette noe sammen og lage oss minner.

Når jeg er død, trenger du ikke oppsøke en gravstein med navnet mitt på. Det er ikke der du har minnene om meg. Ikke oppsøk et sted for avgudsdyrkelse, ikke plant blomster på et sted hvor jeg aldri har bodd mens jeg levde. Husk meg slik jeg var når du ser bildet mitt og noe som fremkaller gode minner. Lev livet ditt. Vi har alle tilmålt med tid. Tiden på jorda består av læring, og alt skjer for en grunn.

Når jeg er død, vil jeg ikke bli plassert i ei kald kiste i ensomhet på en fremmed kirkegård, hvor jeg aldri har satt mine bein. Jeg vil ikke at levningene mine skal fryse til is og råtne mens mark og biller gjør forråtnelsen komplett.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Når jeg er død, vil jeg hvile i ei seng, til kremeringsovnen er klar for meg. Asken kan dere samle i ei urne med lokk, slik at restene av meg ikke flyr ut. Når tiden er inne, kan dere spre asken min på havet. Det spiller ingen rolle hvor, men ønsk meg lykke til på ferden.

Når jeg er død, vil jeg ha muligheten til å svømme på de syv verdenshavene. Jeg vil oppsøke kjente plasser med gode minner, men også dra til fremmede land og oppleve alt jeg ikke rakk i livet. Blir det en reise i en annen dimensjon?

Når jeg er død, vil jeg kanskje være i nærheten når du neste gang valser ut i sjøen eller havet og legger på svøm. Jeg kommer til å bli flink til å svømme, og kanskje flyter jeg ved siden av deg, kiler deg på skuldra eller hvisker deg noe i øret. Du trenger ikke bli redd. Jeg vil bare ønske deg alt godt fra den andre siden.

♥

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det er fantastisk deilig å kunne sitte ute til sent på kvelden med gode temperaturer. Vi spiser ikke middag før i nitida på kvelden, og da er det er fortsatt en liten time før spanjolene spiser. Etter åtte synker temperaturen til under 30, sånn at det går an for Bjørn å begynne å kokke på kjøkkenet. Da ligger jeg som regel på lading mens han sjefer for seg selv, sånn at jeg har litt energi til overs og vi kan kose oss sammen ute med Bjørns lekreste retter etterpå. 

I fjor på denne dagen skrev jeg dette innlegget: Kokken har kommet/The chef has arrived På den tiden oversatte jeg alle innleggene til engelsk også.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det går ikke så fort fremover med pleddet jeg begynte å strikke på i april, men det er lenge til vinteren. Et par omganger per kveld holder, sånn at jeg har en kveldssyssel og litt å trimme fingrene på en stund fremover. For meg er det ikke produktet som er viktigst, men selve prosessen, det å ha noe enkelt å pusle med. I innlegget Blir det strikkeyoga kan du lese om starten på strikkeprosjektet.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg har tidligere i bloggen skrevet om fugler som svusjer forbi her oppe i høyden eller mellomlander på taket. I det siste er det en helt spesiell liten fugl som har begynt å komme på besøk, og i går kveld kom jålebukken tilbake igjen. Han liker å sitte og vippe med stjerten, virre litt frem og tilbake og vise seg frem. Den virker litt nysgjerrig på oss, og jeg tenker litt på den som “min fugl”. I fjor sommer var det en annen liten svart fugl som stadig kom innom og satt på den nærmeste pipa, en fining med oransje nebb. Tror det var en svarttrost også. Årets svarte fugl er litt mindre og har svart nebb, men er hvit på stjerten. Den snakker (kvitrer) også på et annet språk enn den som var fast innom i fjor.

Det er ikke så lett å få tatt bilder av denne jålebukken, siden den blir skremt når jeg kommer for nært. Men noen har jeg fått. Ser du hva slags fugl det er? Jeg sendte bildene til ei venninne, som mener det kan se ut som en svarttrost med leucisme, altså noe redusert pigment i fjærdrakten. Det er visstnok sjeldent å se. Men hun påberoper seg ikke å være fugleekspert, er ikke sikker. Fins det noen ornitologer eller fuglekjennere der ute som klarer å bestemme fuglearten ut fra bildene?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er forrige innlegg om fuglelivet utenfor stuedøra mi: Kamikazefly og nytt besøk 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

“Fysj, for et stygt navn!” Mamma himlet med øynene, og det tok meg et par sekunder før jeg skjønte hva det var hennes skitne tanker kunne ha tenkt på. Vi kjørte forbi stranda Yucas da hun og søstera mi var på besøk i Spania i mai. Jeg forklarte også at Yucas Café & Bar på toppen er et svært populært og flott sted. Akkurat det tror jeg ikke hun fikk med seg, siden hun hadde tankene sine et helt annet sted. Jeg valgte å ikke spørre hvor.

Jeg har vært I Spania ganske lenge nå, snart en måned faktisk. Men hadde enda ikke kommet meg ned på ei strand. Joda, jeg elsker å ligge på stranda og suge til meg livgivende stråler fra sola, og har slettes ikke noe imot å duppe meg i det lunkne Middelhavet. Ikke kan jeg skylde på at stranda er langt unna heller, for strendene ligger på rekke og rad rett ned bakken. Men det krever energi og planlegging å komme seg dit. Derfor ble det altså ikke før nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Samboeren min og sønnen hadde vært nede på denne stranda dagen før også, mens jeg ble liggende på lading ute på terrassen hjemme. Da de senere fortalte hvor behagelige madrassene på solsengene der nede var, tenkte jeg straks at det måtte være et ME-vennlig solingssted. Som måtte prøves ut.

Dattera mi og venninna hennes var også på Playa de las Yucas da de var her i juni. Skrøt også veldig av hvor godt det var å ligge på de tykke madrassene på solsengene der. Jeg syntes det hørtes dyrt ut å skulle betale sju euro per solseng, men de syntes det var verdt det.  

Noen ganger tar det litt tid før jeg skjønner mitt eget beste. Men etter å ha vært på Yucas-stranda selv, og erfart fordelene med de behagelige solsengene, er jeg omvendt. Det var dessuten betydelig mindre energikrevende og en stor lettelse å slippe å dra med seg strandstoler, strandtepper og parasoll ned på stranda. Stråparasollene som stod der, skjermet godt for sol og varme til hodet, evt. hele kroppen om man ønsker det.

Samboeren min og sønnen hadde en plan om å spise lunsj på Yucas Café & Bar etter solings- og badeøkta, men det endte med at vi bare kjørte opp bakken og spiste hjemme i stedet. Sønnen hadde fått desidert mest farge, men hvilken farge han fikk, er vel uvesentlig? I skrivende stund er han på vei tilbake til Norge, hvor det ikke er like gode solingsmuligheter.

Ellers kan jeg melde om meget høye temperaturer (kroppstemperatur i skyggen) og mangel på regn her på Costa del Sol. Er det noen hjemme i Norge som kan sende oss noen regnbyger? I så fall skal jeg sende dere noen overdoser med varmegrader og solstråler som vi har til overs her! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂