MEning Kari Engesvik

Jeg har vært i Mijas Pueblo flere ganger, og det er alltid fint å komme tilbake til denne vakre, spanske landsbyen. I tillegg til landsbyboerne, bor det mange esler, hester, hunder og katter her. Både dattera mi, venninna hennes og jeg er glad i dyr, og som du ser i det følgende, fikk dyrene mye av vår oppmerksomhet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På vei opp til Mijas Pueblo sa jeg til jentene at jeg ikke følte meg så svimmel lenger, at krystallsyken kanskje begynte å gi seg, og at det gikk helt greit å kjøre nå. Etter at vi hadde parkert og jeg steg ut av bilen, utbrøt undertegnende “jeg har ombestemt meg”. Plutselig  kjente jeg meg mer svimmel enn noen gang. Jeg skjønte ingenting. Dattera mi foreslo at det kunne være høyden. Kanskje hadde hun rett. Det ble noen svinger og høydemeter på vei opp til landsbyen. Det er jo mulig at svingstangformen i kombinasjon med høyden virket inn på balansen.

Vi gikk bort til området hvor det er flott utsikt over byen lenger ned (Fuengirola) og havet. Havet var borte i tåka, men jeg måtte uansett finne meg en benk å sitte på, for jeg var redd jeg kom til å besvime. Etter en stund avtok svimmelheten og tåken i hodet lettet, slik at vi kunne bevege oss mot miniatyrmuseumet. Besøket der leste du kanskje om i blogginnlegget i går? Hvis ikke, finner du det HER.

Etter besøket på miniatyrmuseet, ruslet vi videre inn landsbygatene. Vi var innom små butikker,  karamellverksted (turrón), kikket på folkelivet i gatene og fikk til og med omvisning på en sjokoladefabrikk. Ellers fant jeg mange steder å hvile rumpa mi underveis, både benker og vinduskarmer, mens jentenes shoppinginstinkter var litt mer utholdende enn mine 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Vi er minijenter alle tre, den ene mer mini enn de to andre. Jeg oppdaget ganske fort at den nye venninna til dattera mi er spesielt glad i alt som kommer i miniutgaver. Hun kunne bli hvinende lykkelig når hun oppdaget miniutgaver av ting og tang. Jeg foreslo for jentene at vi kunne dra til et miniatyrmuseum i Mijas Pueblo, en koselig landsby ikke langt fra oss. Det hadde begge lyst til, og spesielt Vina, som jeg har lyst til å døpe om til hvina, siden hun alltid hviner når hun ser miniatyrting, eller noe annet søtt. 😀 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På de fleste nærbildene i dette innlegget ser de ulike gjenstandene inni glasskuplene ganske store ut, men i virkeligheten var de bittesmå, bare noen millimeter eller centimeter store. Bildet under viser et verksted i miniformat inni en klasskuppel. Bildet under verkstedbildet er et makrobilde av redskapene på snekkerbenken.

Turen inn på miniatyrmuseet var starten på runden vår i Mijas Pueblo. Det ble flere koselige opplevelser etterpå. Disse kan du lese om i neste blogginnlegg, om du vil. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jentene skulle på stranda, og sørge for å tilføre kroppen naturlige vitaminer og en “nice tan”. Men så langt kom de aldri. I stedet ble det en sen frokost og mye skravling og trivsel hjemme i leiligheten. Det var uansett ganske overskyet, og de hadde behov for å slappe av etter nattens utskeielser. 

Det betydde at jeg fikk hele dagen og kvelden sammen med dem. Bare avbrutt av en ettermiddagshvil før avspark til kjøpesenteret i Fuengirola. Shopping night ble en hyggelig kveld. Jeg slo følge med dem i starten, og vi var innom Burger King og noen butikker. Etter hvert måtte jeg imidlertid ha pause, og endte opp i en komfortabel stol på Starbucks med en “liten” kopp te. Mens shopping-jentene tok ut siste rest av shoppingenergi. 😀 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Shoppingutbyttet mitt var noen kosttilskudd, og en lilla parykk, som jeg tror vil passe samboeren min godt. Når han blir gammel og mister englehåret sitt, kan han bruke denne i stedet. 😁 Jentene, som trålet gjennom ganske mange flere butikker enn meg, hadde faktisk ikke med seg flere handleposer hjem enn meg. Klærne i butikkene er visstnok kjedelige for tida. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂 

Det begynner å nærme seg to døgn siden jeg kom til mitt lille paradis her på Costa del Sol. Fuglene på taket har holdt meg med selskap innimellom. Den lille svarte som har pleid å være fast gjest, har også vært innom for å vise seg frem. Den er så fin med det hvite halepartiet, visstnok en albinoeffekt, men sitter sjelden lenge nok til at jeg får tatt bilde av den.

Jeg har tatt livet veldig med ro siden jeg kom. Hatt behov for å lade og gjøre minst mulig. Min yngste datter og ei venninne kom samme kveld som meg. Jeg regnet med at de også trengte å roe ned litt, etter et par hektiske dager i London før de kom hit. Det var skivebom. Unge damer på tur har da vel ikke tid til å kaste bort tiden på hvile!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går startet de dagen med å lage seg baguetter som de tok med på stranda. Deretter ble det et par cocktails før de dro på akvarium. De store skilpaddene og haiene var visst mest fasinerende. Så kom de hjem hit for å ordne seg til kvelden. Dusjing, vasking av klær, sminking og litt drikke stod på programmet. De ville spise ute, og deretter gå på bar. Ville gjerne ha med meg ut for å spise også, men jeg fant det lurest å holde hviledagen hellig, lade mest mulig, slik at jeg har overskudd til å bli med dem på sightseeing etter hvert.

Jeg koser meg veldig med å ha jentene her, men har ingen planer om å gjøre noe forsøk på å henge med på deres tempo. Er bare kjempeglad på deres vegne for at de kan, for at de har det artig og får oppleve mye. Det minner meg om tida da jeg selv var ung og aktiv på mange arenaer. Gjorde alt, klarte alt, det var ingen bremser i kroppsmaskineriet som stoppet meg. Jeg var full av futt til jeg passerte 42, og brått ble sengeliggende. Heldigvis har jeg blitt bedre av ME enn jeg var de første månedeene, noe som gir meg muligheten til å delta på litt her og litt der. 

Jentene var ikke hjemme før etter fem i dag tidlig. De hadde visst funnet mange hyggelige barer. Dattera mi var nettopp oppe en tur for å uttrykke sin misnøye med høylydt boring og hamring i murveggene. Det er nok en av naboene som pusser opp, noe som ikke passer når unge damer skal restituere etter en lang natt på byen! Jeg ga henne et par ørepropper, og kanskje får hun et par timer til på øyet. Venninna har et sovehjerte jeg ikke har opplevd maken til. Våkner ikke av noen høye lyder. Bare den indre vekkeklokka kan blåse liv i henne. 

Her er et tidligere innlegg om “fuglen min” i Spania: Jålebukken kom tilbake 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 😊

Jeg var spent på om Hjalmar dukket opp på samme flyplass som meg. Har jo hørt om kofferter som forsvinner og dukker opp på andre flyplasser enn eierene sine. Det har skjedd meg tidligere også. Derfor tok jeg det ikke som en selvfølge at Hjalmar og jeg ble gjenforent i Malaga. Jeg fulgte den vante veien bortover i terminalbygget, og ned rulletrappa ut til bagasjehallen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden Hjalmar, eller andre kofferter for den saks skyld, ikke har så stort solingsbehov, skal han få slippe å bevege seg ut på terrassen. Da blir det jo også mer plass til solstolene der ute, meg, og de to flotte jentene som bor på gjesterommet. 😀 

Hvis du ikke fikk med deg starten på reisen til Hjalmar. Finner du den her: Flytur med krystallsyke og utsikt

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 😊

Der var ikke noe problem å være på flytur med krystallsyke. Jeg var ikke mer svimmel oppe i lufta enn nede på bakken. Etter legens anbefaling hadde jeg tatt en dose kraftig nesespray i hvert nesebor før avreise. Av den typen som skyller helt opp i bihulene med plutselig og brutal kraft. Jeg klarte ikke å avpasse dosen, og det sprutet over hele vasken på badet før jeg fikk stoppet trykket på sprutinga. Hele ansiktet ble dekt av nesespray, og en håndduk ble min redning. Men bihulene ble i alle fall fylt, tømt, og åpnet, og trykket i hodet ble også mindre.

Jeg ankom flyplassen med åpne bihuler og en stor koffert, heretter kalt Hjalmar. Hjalmar var spent på flyturen. Hadde ikke fått vært med på tur på flere år, siden det vanligvis er hattehyllekofferten som får bli med. Hjalmar ble fornærmet da han ble tagget og sendt avgårde på bag drop via rullebånd. Det betydde at han hverken fikk luftet seg i security eller vært med på sminkeopplæring på tax free. Dessuten fikk han ikke være med på kaféen til tantebarnet mitt. Det var forsåvidt litt trist for meg også, som måtte drikke teen min uten selskap.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det verste var imidlertid at Hjalmar ikke fikk noen utsikt på flyet. Mens jeg hadde en flott vindusplass i kabinen, ble Hjalmar stuvet inn sammen med mange andre kofferter i bagasjeavdelingen under flyet, uten mulighet for å gløtte ut og få med seg den fantastiske utsikten. Noen av de andre koffertene var dessuten både skitne og illeluktende. I tillegg var det kaldt og bråkete der nede.

Jeg ante ingenting om Hjalmars frustrasjoner. Hadde det komfortabelt, slappet for det meste av med lukkede øyne og støydempende headset. Men jeg skal love deg jeg fikk høre noen doser kjefting fra Hjalmar etter landing. Du skal få høre om Hjalmars ankomst i Spania i neste blogginnlegg, senere i dag. Nå skal jeg ut og hilse på sola. 🌞

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 😊

Kan jeg fly med dette blodtrykket? Klart jeg kan! Dagens tre blodtrykksmålinger ligger i snitt på 132/84, noe som regnes som normalt. Dermed er blodtrykket godtkjent og jeg kan reise med fly i morgen vel vitende om at blodet flyter naturlig og uten å være redd for å få problemer underveis. Jeg må nok si fra til mamma også, så ikke hun bekymrer seg unødvendig. Slike gamle damer har det med å bekymre seg mer og mer etter som de blir eldre. 

Blodtrykket ble målt på laboratoriet, og det var fort unnagjort. Legesekretæren foreslo at jeg burde ta en tur innom fastlegen også, men det var ikke like fort gjort. Halvannen time er lenge å vente for en som trenger å begrense “oppetid”. Jeg kunne valgt å “dra ME-kortet” og kanskje fått kortere ventetid, men man har da skamvett. 🤪

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med all denne ventetiden måtte jeg utnytte muligheten til å sjekke hvordan det står til med Heimdalingene. Jeg gikk ned trappa fra legesenteret, kjøpte meg en kopp te i kaféen og fant meg en fin utsiktsplass. Dette har vært nabolaget mitt i mange år, før jeg flyttet til Ranheim. Jeg så ingen kjente mens jeg satt der, men det var interessant å følge med i folkelivet og samtalene. 😊

Fastlegen min er ei effektiv dame, samtidig som hun tar seg tid til spørsmål. I tillegg til å få sjekket dette med den evigvarende svimmelheten, fikk jeg også spurt angående ei rar blemme som har vokst frem på det ene øyet, og i tillegg spurt om å få dokumentasjon jeg trenger for å få søkt om støydempende ørepropper via ergoterapeut. “Blemma” viste seg å være en liten cyste, som skal få være der til den går bort av seg selv. Dokumentasjonen sender hun direkte til ergoterapitjenesten. Etter noen kjappe nevrologiske undersøkelser og spørsmål om hvordan svimmelheten oppfører seg, konkluderte hun med krystallsyken. Så til tross for en del venting, fikk jeg “gjort mye”. Og jeg smilte bredt da hun sa at blodtrykket er “glimrende”! Jeg er klarert for tur! 🤗

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 😊

Oktober banker på døren, og med det er det mange som må finne frem votter og skjerf. Jeg venter litt med det. Skal ha en utvidet, helsebringende høstferie i varmere strøk før jeg er klar for kalde høstdager, og der blir det nok mer bruk for bikini enn votter.

I dag pakker jeg kofferten, og i morgen reiser jeg. Jeg har det meste jeg trenger i Spania, men fordi det er inkludert innsjekk av bagasje i billetten, tar jeg med den store kofferten. Det er ikke så mye jeg trenger i ha med, utenom piller, pc og noen kremer. Så da fant jeg ut at jeg skal ta med ei dyne i tillegg. Har nemlig ei ekstra magnetdyne liggende, og den kan være god å ha i Spania. Den gjør uansett ikke mye nytte for seg her hjemme i skapet. Magnetene bidrar til at jeg får mindre vondt i kroppen. Det samme gjør sola, men det ene utelukker jo ikke det andre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Foretrekker du votter eller bikini? Jeg bruker begge deler samtidig når jeg isbader, men de fleste velger nok en av delene, avhengig av vær og årstid. Eller badeshorts, om de har tissetass. 

Snart skal jeg en tur på legesenteret for å måle blodtrykket. Etter at jeg tidligere i uka har skrevet om at jeg er så svimmel, har flere kommentert at jeg må oppsøke lege. Siden jeg er litt fornuftig innimellom, fant jeg ut at jeg skulle høre på disse kloke menneskene. Det kan i alle fall være greit å utelukke problemer med blodtrykket, sånn at det ikke skjer noe skummelt når jeg sitter høyt oppi luften.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Himmelen består, selv om bygninger og hus går til grunne. Jordskjelv, ras, flodbølger, orkaner, branner, rakettangrep, ulykker og andre katastrofer kan jevne blokka foran oss med jorda på sekunder. Men himmelen vil fortsatt være der. På akkurat samme sted som i dag.

Der broer faller sammen og matlagre blir tilintetgjort, sprer fortvilelsen seg. Nye kroniske og livstruende sykdommer oppstår, virus og bakterier florerer. Fattigdom og sult tar ikke slutt, kampen for tilværelsen er evigvarende. Urettferdighet, arbeidsledighet og konkurser skaper overskrifter. Grenser stenges, eller utvides, noen hevder å eie sin del av jorda, sin del av havet og luftrommet. Men himmelen er der den er. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi opplever sabotasje utført av såkalte maktherrer, kriminalitet som blomstrer, skremmende terror, massakrer og blodhevn. Det er krig på fjerne kontinenter, men også på vårt eget. Og vi frykter for at vi også kan bli involvert, mer enn før, og for konsekvensene. Mennesker kriger for å oppnå mer makt, mer kontroll, mer rikdom, flere ressurser. Himmelen består, uansett. Innbyr til ro.

Himmelen lar seg ikke flytte. Den endrer seg for vårt blotte øye, med vær og vind, forurensning og menneskers innblanding, men til syvende og sist lever den sitt eget liv. Sivilisasjoner vil kollapse, jorda vil gå under, men himmelen vil bestå. Som en del av universet. Kveldens fargespill og nattens vakre stjernehimmel vil fortsatt være der etter at vi er borte fra jordas overflate. 

Ha en glitrende dag! 🌟

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det føles som å være på en uendelig karuselltur. Eller at omverdenen snurrer rundt. Når jeg sitter eller ligger helt stille en stund, er det som om karusellen stopper. Tvert jeg dreier på hodet eller skifter stilling på hodet, kan karusellen begynne å snurre igjen. Verst er det når det snurrer mens jeg går, for da blir jeg kvalm også. Kan det være at jeg har krystallsyken? 

Det var Natheless som i går foreslo at det kunne være krystallsyken. Bloggere kan brukes til mye, til og med stille diagnoser, hihi. Jeg tok turen innom Google for å se om det stod noe oppklarende der. Joda, akutt svimmelhet, ustøhet, kvalme, anfall fremprovoseres av hodebevegelser eller stillingsforandring. Alt symptomene stemmer!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De første to svimle dagene, tenkte jeg at svimmelheten kanskje kom fra migrenen eller ME-diagnosen. Jeg kan være svimmel i begynnelsen av et migreneanfall, og det er ikke uvanlig å være mye svimmel når man har ME. Det er lett å henge nye symptomer på ME-knaggen, men det har ikke vært så langvarig før. Nå kjører jeg karusell på fjerde dagen, og det er ikke det spor morsomt.

Etter en ganske lanvarig periode med svimmelhet for 10 – 15 år siden, konkluderte fastlegen min med at jeg hadde vestibularnesrevitt, altså virus på balansenerven. Symptomene var akkurat de samme da som nå, så det kan like godt ha vært krystallsyken. Da er det kanskje noen av krystallene i det indre øret mitt som har løsnet og skaper denne ubalansen. Jeg tenker at det uansett ikke er noen vits i å kontakte lege, og at jeg bare får ta tiden til hjelp.

Jeg vet ikke om frisk luft hjelper, men det gjør godt, så jeg samlet meg sammen og sjanglet ut i boden en tur. Elvis ble samtidig satt på vinterlagring, for det blir sannsynligvis ikke flere elsparkesykkelturer før vinteren nå. Dessuten måtte jeg hente ut en stor koffert fra uteboden. Kofferten og jeg skal ut og reise om noen dager, og er jeg ganske spent på om jeg kommer meg ombord i flyet uten å bli stoppet i promillekontroll.

Kofferten fikk en svingom på vei ned gårdsplassen. Syntes de flotte høstbladene og oransje blomstene var fine og vakre. Den ble overrasket over fønvinden og hele 15 grader nå som det er i slutten av september. Jeg tenker den skal bli enda mer forbauset når den får reise helt ned til Spania. Der har den ikke vært på flere år, siden jeg som regel bare tar med den lille kofferten. 

Ønsker deg en fin høstdag! 🍁

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂