Sightseeing med Monica

Jeg rir på kamel på Thorbjørn Egners Plass

 

Når man blir invitert med på sightseeing i Oslo med Monica, kan man forvente seg litt av hvert. Turen startet utenfor døra hjemme hos eldstedattera mi, i Monicas bil, og endte opp utenfor ytterdøra hos Monica, i samme bil. Dette var avtalt på forhånd. Alt mellom var overraskelser og tatt ganske på sparket, og med opplevelser som overskrift.

 

I denne gata bodde Olsen-banden

 

Monica hjemme på Kampen. Ser du skipet i det fjerne?

 

Monica klatret lett opp på kamelryggen. Hun hadde ridd på kamel før.

 

Jeg fikk se deler av Oslo hvor jeg ikke har vært før, som Tøyen, Kampen, Jordal og Vålerenga. Underveis fikk jeg ri på kamel, overvære full stans i trafikken da en andefamilie krysset veien, se gamle og fine hus og bygninger, bakgårder, besøke en av Oslos kolonihager, og mye mer.

 

Kolonihagehytte

 

Kolonihagehytte

 

Kolonihagehytte

 

Noen som trenger en plante eller to fra vogna? Vær så god!

 

Koselig bakhage

 

Kult hus!

 

Monica introduserte meg for Tøyen-cola, en myteomspunnet colavariant. Jeg syntes den manglet kullsyre, Monica sa den smakte såpe. Det ble nok vår første og siste Tøyen-cola. Vi testet også Dubai-sjokoladeboller. Det var heller ingen høydare. Krispisjokoladen gikk derimot ned påhøykant. Nam! Men vi var også sunne, og Monica laget et deilig kyllingmåltid med mye grønt som tilbehør. 

 

Tøyen-cola

 

Jeg hadde forventet at den flotte whippeten til Monica, selveste Baltazar, skulle være en villbass. Ryktet vil ha det til at han er en sterk og krevende fyr på tur. Men Monicas samboer lå stort sett bare stille i sofaen med et rolig, observerende blikk. Han fulgte meg med blikket da jeg satte meg sammen med han i sofaen, og så la han seg til rette med rumpa vendt mot meg. Kanskje kjente han igjen lukten av meg fra leiligheten han og Monica leide av meg i Spania i vinter. 

 

Kong Baltazar troner på sofaen foran lekekassen sin

 

Da klokka slo fem, fikk jeg det travelt med å komme meg ned til flytoget. Monica tilbød seg imidlertid å kjøre meg til Gardermoen i sin Il Tempo Gigante, noe som betydde mindre stress for meg og mer tid sammen til å snakke om alt mellom himmel og jord. Lucky me!

Security-køen var milelang. Og utmattende. Underveis tikket det inn meldinger med klager fra Monica på at jeg hadde “glemt igjen” all sjokoladen min og dessuten vippset for kjøreturen. Da parerte jeg ganske enkelt med at vi fikk ta krangelen senere. Som hennes tidligere “landlady” tillater jeg meg noen slike friheter. Kan jo ikke risikere at sjokoladeskuffen hennes skulle gå tom. Det er ille at Monica har krympet så mye at hun har vært nødt til å sy inn klærne sine. Jeg vil selvsagt ikke være ansvarlig for at hun i tillegg vokser ut av sitt gode skinn.

 

Svaret på Hvilken kirke er dette: Vålerenga kirke

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hvilken kirke er dette?

Ukas helgeutfordring fra Utifriluft er kirke. Ser du hvilken kirke dette er? Jeg passerte mange kirker på min vei da jeg var i Oslo denne uka, og denne kirka på bildet var så flott at den fortjente å bli foreviget med mobilkameraet. Kjenner du den igjen?

Jeg synes kirker er flotte bygninger. Liker arkitekturen. Jeg er ikke religiøs, men synes det er noe eget med stemningen på slike steder. Spesielt utenfra. Det ligger så mye historie i veggene på kirkebygg og på kirkegårder, fra langt tilbake i tid. Det innbyr til ro og refleksjon, og tanker.

Dersom du ikke vet, men er litt nysgjerrig på hvilken kirke dette er, kan du kikke innom mitt neste blogginnlegg. Der vil du også finne flere bilder fra sightseeingrunden fra da jeg var i Oslo denne uka. 

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Eventyr i Oslo

Jeg har vært på eventyr i Oslo. Det ble mange timer på felgen det første døgnet, siden formen var temmelig dårlig. Hadde nok ikke fått ladet nok. Men det ble eventyr og gode opplevelser etter hvert likevel. Ikke minst fordi jeg fikk kvalitetstid med eldstedattera og samboeren hennes på Grünerløkka.

Den første kvelden laget de unge en fantastisk god torskerett til oss hjemme, faktisk den beste jeg har smakt noen gang. Og dagen etter fikk vi en herlig restaurantopplevelse på Sydøst. Bilder av mat kan være kjedelig, men denne måtte virkelig foreviges! Jeg tåler ikke løk og hvitløk, og det er ikke ofte jeg da får servert slike smakfulle retter som dette!

Vi tok en omvei tilbake til leiligheten, og møtte på skulpturer av kjente, norske eventyr og fortellinger. Kjenner du dem?

Kari Trestakk
Veslefrikk
Kvitebjørn Kong Valemon
Per Gynt

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Lade for å klare

Håpet er lyserødt.

Jeg må lade for å klare. Kroppen klarer bare en viss mengde aktivitet før den kollapser, men med mye hvile før og etter, kan jeg klare en del likevel. Det er ikke anbefalt å overskride tålegrensen når man har ME, fordi man kan bli langvarig sykere. Jeg gjør det noen ganger likevel. Velger å leve i nuet. Og tar straffen etterpå, med forverrede symptomer.

Av og til tar det et par dager før jeg er kvitt den verste utmattelsen og smertene, andre ganger flere uker. Jeg gambler på at jeg ikke blir varig verre. Velger ofte å leve og late som jeg ikke er syk. Fordi jeg klarer å mobilisere en stund.

Slik var det på lørdag. Den store jubileumsfesten gikk av stabelen, og jeg hadde gledet meg til denne 40-årsfeiringen et helt år. Tok på meg jobben med å spore opp alle fra vgs-klassen, og opprettet ei gruppe på FB for å dele info om happeningen. Deretter overlot jeg ansvaret til en festkomité å planlegge selve jubileet. Og de gjorde en fantastisk jobb!

Uka før festen på lørdag passet jeg på å ikke ha så mye planlagt, og de to siste dagene før, lå jeg på lading stort sett kontinuerlig. Det var en smart “investering”, for jeg holdt ut til klokka tre på natta. Gjett om jeg koste meg! Og hadde det trivelig og artig i tillegg! Det ble en fantabulastisk og uforglemmelig kveld, med mye påfyll til minneboka. En fargerik soloppgang i drosjen på vei hjem, satte prikken over i-en.

Men selvsagt har jeg betalt for “utskeielsen” de siste dagene, med renter! Fordi jeg ikke hadde noe annet valg, ikke klarte annet, har jeg vært “flink” og lyttet til kroppen. Det innebærer sengeleie mesteparten av tiden. Heldigvis har dette hjulpet noe på utmattelsen. Smertene i kroppen har stilnet også, med dessverre ikke den kroniske hodepinen.

Nå legger jeg imidlertid ut på neste eventyr, og sitter faktisk på toget på vei mot Oslo. Der skal jeg besøke den eldste dattera mi og samboeren. Jada, vet at jeg burde hatt flere ladedager først, men dette blir eneste mulighet for å få tid sammen med Stine på lenge.

Det blir en kort tur, bare to dager. Har ikke noen hårete planer for oppholdet heller. Skal bare tilbringe tid med de unge. Eller… bare, bare… Har selvsagt falt for fristelsen og avtalt å møte to venninner mens jeg er i Oslo også, siden de unge likevel er på jobb på dagtid… Begge venninnene vet at jeg har begrensninger mht. helsa. Det har de forresten selv, og da har alle forståelse for at vi må avlyse trivsel dersom kroppene ikke spiller på lag med oss.

Juhu! Håpet er lyserødt! Ønsker jeg deg en riktig fin tirsdag! 😊

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

Månedens bilder fra Kristin

 

Her er månedens bilder fra Kristin. Tidligere har vi lagt ut fredagsbilder hver uke, og lørdagsbilder annenhver uke. Siden Kristin ikke er like aktiv med kameraet sitt lenger, og jeg ikke like aktiv på blogg som før, har vi funnet ut at vi heller satser på månedens bilde(r) fremover. Her er to fine bilder av myrull på Flosand fra sommeren 2024.

Sommerminner

 

Ligge i gresset og se på myrulla så vakker og ven

 

Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fikk et møte med salgsdirektøren

Tower Bridge, London. (Foto: Kari)

 

Jeg fikk et møte med salgsdirektøren. London calling… 🙂 Ikke ved personlig oppmøte i England, men via videomøte på Teams. Veldig spennende. Han tok kontakt for å høre mer om mine idéer og for snakke om opphavsrett. Jeg hadde nemlig sendt en forespørsel på mail om å få bruke mine egne bilder i ei bok jeg har skrevet, og hvor produktene deres er med på bildene. Slikt kan man ikke gjøre uten tillatelser, og ofte innebærer det at firmaer vil ha royalties også.

Det ble en fin samtale med salgsdirektøren. Det er ikke hver dag jeg snakker engelsk, men det gikk greit. Jeg var dessuten mer spent på innholdet i samtalen. Han var tydelig på at jeg ikke måtte gi ut ei bok som inkluderte deres varemerke uten en formalisert kontrakt med dem, noe jeg var forberedt på at de ville kreve. I tillegg snakket han om viktigheten av at historiene i boka må være i tråd med deres storyline for varemerket, og at karakteristikkene og stilen blir riktig.

Det gjenstår å se om det blir bokutgivelse. Jeg har en plan på dette prosjektet, men mye er uavklart. Selve bokmanuset er omtrent ferdig, men det er mye praktisk som må på plass, og jeg må ha bistand fra både redaktør, ombrekker og annet som har med ferdigstillelse til publisering å gjøre. – Noe jeg ikke har erfaring med fra tidligere.

Videre har jeg tenkt at jeg vil oversette bokmanuset til engelsk. Markedet for engelsktalende mennesker er enormt mye større enn for norsktalende. Jeg nevnte dette for salgsdirektøren, og at jeg vurderer publisering gjennom Amazon Publishing. Han sa at han gjerne vil ha en business plan fra meg om jeg velger å gå videre med bokprosjektet til publisering.

Jeg må også vurdere om jeg skal bruke tid, penger og energi på dette prosjektet i det hele tatt, eller om jeg skal flytte hovedfokus over på de to romanene som jeg er i gang med. Jeg er uansett fornøyd med at jeg faktisk har skrevet ferdig manus til ei bok, med tekst og bilder. 

 

London Eye. Kari i London, 2014.

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Life lesson quotes

 

 

An apology
without changed behaviour
is just manipulation.

 

 

Sometimes in life
you have to accept the truth
and stop waisting time
on the wrong people.

 

 

Don’t be afraid to be different
even though it will cost you
a lot of people.

Always be yourself.
It’s better to lose others
than to lose yourself to fit in.

 

 

Stay away from people
that believe their own lies

and the stories they make up
in their heads.

 

 

Life is 10 percent what you make it
and 90 percent how you take it.

 

 

True? Useful? Something to reflect on?

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Noe søtt

Den søteste kattungen

Denne ukas helgeutfordring er noe søtt! Umiddelbart tenkte jeg på kattungene jeg besøkte sommeren 2019. Det fins jo ikke noe søtere enn kattunger. Du finner flere bilder av kattungene i innlegget Feber av kattunger

Ellers må jeg innrømme at jeg er ganske glad i noe søtt å putte i munnen. Både i tide og utide, selv om det hverken er sunt eller bra for helsa for øvrig. Da vi for to dager siden var ute og feiret samboer Bjørns bursdag på italiensk restaurant, takket jeg ikke nei til dessert. Fristelsen ser du på bildet under. Og deretter følger flere bilder av noe søtt som jeg har vært fristet til å forevige. 

Brownie med bringebærsorbet
Nydelige donuts
Churros
En søt søndag i Spania
Pavlova, 17. mai 2025

Er du glad i søtt støtt? 

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Ripsbuskene og spurvene på verandaen

Det blir rips i år også

Går det an å ha ripsbusker på verandaen? Dette lurte jeg på da vi flyttet fra hus til blokkleilighet. Var det noe jeg kom til å savne da vi forlot hus og hage, var det de flotte ripsbuskene mine.

To ripsbusker ble kjøpt inn og plantet i krukkene vi tidligere brukte til rosebusker om sommeren. Buskene vokste og fikk etter hvert hver sin nye plantepotte i isopor. Det tenkte vi var lurt pga. snø og kulde på vinteren.

Og ripsbuskene trives ganske godt. De fikk tidlig gule blader i på sensommeren i fjor, og en god venn anbefalte å gi dem magnesium. Det fikk de. Og i vår har de fått næring også. Ikke god hønsegjødsel, slik damen på gartneriet foreslo, for hvor skulle jeg vel oppbevare den uten at det luktet hønsefjøs i leiligheten… Så det ble noe multigjødsel på plastboks i stedet.

Nå har det kommet masse ripsblomster og grønne bær, som skal bli røde. Mer enn i fjor. Og mye mer enn da vi kjøpte ripsbuskene for fire år siden. De har blitt fyldige og fine. Så spørs det da om vi skal kle på nett på buskene før fuglene blir for ivrige, eller om vi skal dele bærene med dem. I fjor hadde fuglene fri tilgang mens vi var i Spania.

Ripsbuskene trives på verandaen

Vi har et spurvepar som bor i et hull over verandadøra. Tidligere i vår falt to små egg ned på verandaen. Det er mulig de hadde kranglet igjen. Men vi så at det lå igjen et egg ved utgangen senere, og da dette egget senere ikke var synlig, regnet vi med at de hadde dyttet det lenger inn i huset sitt. Det hadde i alle fall ikke havnet på verandaen. Fugleunger har vi imidlertid ikke sett eller hørt der oppe.

Siden spurvene bor her fast, får de litt mat av meg. Jeg tømmer solsikkefrøfrø oppi ei stor blomsterkrukke, som jeg har satt rett utenfor verandadøra. Da ser jeg når de går inn for landing og forsyner seg fra der jeg sitter i sofahjørnet mitt, og det er ganske koselig. To kjøttmeis har også oppdaget matforrådet og stikker innom på formiddagen. Dessverre har ei frekk skjære vært innom de siste to dagene også. Hun må jo selvsagt også ha mat, men jeg vil ikke ha skjærefest der ute. Så hvis skjæra drar med seg hele slekta, må jeg vurdere å avslutte matinga.

Er det her det er mat å få?

Når det er varmt i været, setter jeg meg gjerne ute i sola på verandaen. Da får jeg masse kjeft av spurveparet vårt. De liker ikke at noen trenger seg inn på deres område, og da sitter de i trærne noen meter unna og kvitrer ganske høyt. Om jeg er snill, går jeg inn en stund, sånn at de kan få komme og forsyne seg av krukka med frø. 😅

Her er tidligere innlegg om spurvene:
Nye leieboere (2022)
Fuglene våre krangler (2022)

Her er bilder av ripsbuskene fra da de var små:
Rips og solnedgang (2021)
Rips og reise (2021)
Rips på terrassen (2022)
Ripsbuskene på terrassen (2023)

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den gang da

Den gang da… Dette er de gamle russebevisene mine, fra 1985 og 1987. Visittkort hadde vi ikke. Inspirasjon til å dykke ned i gamle ting og tang fikk jeg fra bloggeren Utifriluft i denne ukas helgeutfordring

Jeg hadde et annet etternavn den gangen

Det var da jeg var rødruss at jeg var “ordentlig” russ. Året etter dro jeg til England som au pair og student på college, og deretter gikk jeg 3. året på reiselivslinja og ble blåruss.

Som dere ser av rødrusseprogrammet under, varte ikke russetida like lenge som nå. Klassen vår forlenget imidlertid russetida, siden vi dro på klassetur til København rett før luepåsettingen.

Program for russen 1985 i Trondheim

I år er det 40 år siden jeg var russ. Tenk det! Dette skal selvsagt feires. I høst sporet jeg opp alle mine gamle klassekamerater fra videregående, og satte i gang forberedelser for 40-årsjubileumet. Etter hvert overlot jeg festforberedelsene til en festkomité, og om to uker blir det FEST! Gjett om jeg gleder meg! De neste to ukene pågår intensiv lading, for dette vil jeg ikke gå glipp av!

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/