I dag tidlig skrev jeg innlegget 18. plass i bursdagsgave. Dette var en hyggelig start på dagen, men resten av dagen ble også veldig fin. Selv uten feiring. 

Det er viktig å feire bursdager, har jeg lært, fordi det er viktig å feire livet. Dagen ble ganske annerledes, siden det var dagen etter Begravelsen. Men også fordi jeg skulle kjøre hjem til Trondheim, sammen med samboeren og min eldste datter. Jeg hadde bodd hjemme hos søster Anita og svoger Tommy i ei uke, og det var på tide at de fikk tilbake huset sitt for seg selv.

Det tikket inn mange bursdagshilsninger i løpet av dagen, både på Facebook, Messenger og SMS, samt noen telefoner. Den morsomste hilsningen kom fra to av mine “nye” søskenbarn Astrid og Elise. Jeg kaller dem nye søskenbarn fordi vi ikke kjenner hverandre så godt, siden jeg ikke har fått møte denne delen av familien før i godt voksen alder. Astrid og Elise sendte en videosnutt av seg selv. De hadd besteget Vattafjellet i snøkavet og der oppe danset de og sang bursdagssang for meg. En fantabulastisk fin og energisk bursdagsdans og -sang som gjorde meg rørt og glad. I bakgrunnen kunne jeg skimte barndomshjemmet mitt, der jeg bodde de første fire årene av livet. 🙂 

På kjøreturen fra Rørvik til Trondheim fikk vi fint kjørevær, med mye flott snølandskap på alle kanter. Bjørn var en stødig sjåfør, og Stine koste seg med podcast i baksetet. Legger ved noen vinterlandbilder i innlegget her. Når man skal kjøre i fem timer, er det ingen ulempe at det er noe fint å se på gjennom vinduene. Det var spesielt koselig at sola stakk innom og laget noen fine stemninger.

En deilig kokosbolle til frokost førte til at jeg fikk mer lyst på søtsaker. Siden det var bursdagen min, tillot jeg meg å kjøpe en stor pose med smågodt på veien. Det ble ikke noe problem å spise den tom før ankomst Trondheim. Og vel hjemme krøp jeg inn i hjørnet mitt på sofaen, med te og potetgull, ganske så sliten og utmattet etter både kjøreturen og alt som hadde skjedd i løpet av uka. Pga. feber – ikke Covid-feber men ME-feber – har samboeren min beordret strengt sofaregime i helga. Lading er viktig. 

Dessuten må jeg på sukkeravvenning, etter å ha tømt sjokoladebeholdningen og skumnisseboksen til søster Anita siste uka. Nå er det slutt på fråtsing for en stund. To kilo sukker har tydeligvis lagt seg som to kilo fett på kroppen. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂