Nå er det slutt på å hamstre med seg vann fra butikkene. Tunge løft og bæring av litervis med flaskevann er historie. Det er mest samboeren min eller andre som er på besøk som har tatt seg av bæring av tunge vannflasker til husholdningen her i Spania, men innimellom må jeg bære selv. Jeg er forsåvidt sterk, men løftene kan føre til at jeg får betennelser i bekkenområdet og må gå på krykker i noen dager etterpå. Dessuten er det ikke så store “utskeielser” som skal til før symptomtrykket øker pga ME, og jeg merker det spesielt på at jeg blir mye mer utmattet.
Nå har jeg imidlertid investert i en hendig liten sak til kjøkkenarmaturet som filtrerer springvannet. Dette vannet er i utgangspunktet drikkbart, men inneholder klor og kalk og smaker ikke så godt. Jeg fikk med Bjørn på idéen, som jo er en hobbyrørlegger i tillegg til hobbyelektriker, hobbysnekker, hobbyblomsterdekoratør, hobbyskuespiller og i tillegg har eget musikerfirma. I denne runden var det kun rørleggerkunnskapene hans jeg trengte. I tillegg til kyndig vurdering av hvilken type filter vi skulle kjøpe fra jernvarehandelen.
Da rørleggerBjørn hadde fått innstallert vannfilteret, viste det seg at det ikke var helt tett. Men han visste hva som skulle til, rørleggertape ble kjøpt inn og lagt inn i den utette kranen. På filterenheten er det også en liten hendel som man kan skru av og på, ettersom om man trenger å filtrere vann til drikke eller bare skal vaske noe. I normale husholdninger skal det ikke være nødvendig å skifte filter oftere enn hver femte måned, men kanskje noe oftere dersom det står ubrukt i perioder.
Etter at vi nå har brukt vannfilteret i et par uker, tror jeg faktisk vi snart har tjent inn kostnaden av innkjøpet. Drikkevannet fyller vi over i ei vannkanne som vi har stående på benken og ei flaske som oppbevares i kjøleskapet. Vannet smaker godt, og vi sparer miljøet for kilovis av plast. Det er ingen panteordning i Spania, så alt tomgods går i søpla. De har selvsagt søppelsortering, og gode systemer for søppelavhenting. Containeren utenfor hos oss blir tømt hver morgen. Den største fordelen for oss, er likevel at vi slipper å bære alt vannet. Jeg foretrekker mindre flasker, siden de store er så tunge å løfte og upraktiske å skjenke fra. Da blir det også ganske mange flasker og mye plast.
Du som leste blogginnlegget Sør-Europa ulevelig pga tørke og brann i går, fikk med deg mine krisetanker og mulig nødvendighet av etablering av vannfabrikker som kan gjøre om saltvann til drikkevann. Om ikke, finner du innlegget HER.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂