Når jeg er død, trenger jeg ikke tårene dine. Jeg trenger ikke at du sørger over at jeg er borte. Jeg trenger deg i livet mitt nå, trenger litt av tiden din, slik at vi kan oppleve fine ting sammen, le sammen, utrette noe sammen og lage oss minner.

Når jeg er død, trenger du ikke oppsøke en gravstein med navnet mitt på. Det er ikke der du har minnene om meg. Ikke oppsøk et sted for avgudsdyrkelse, ikke plant blomster på et sted hvor jeg aldri har bodd mens jeg levde. Husk meg slik jeg var når du ser bildet mitt og noe som fremkaller gode minner. Lev livet ditt. Vi har alle tilmålt med tid. Tiden på jorda består av læring, og alt skjer for en grunn.

Når jeg er død, vil jeg ikke bli plassert i ei kald kiste i ensomhet på en fremmed kirkegård, hvor jeg aldri har satt mine bein. Jeg vil ikke at levningene mine skal fryse til is og råtne mens mark og biller gjør forråtnelsen komplett.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Når jeg er død, vil jeg hvile i ei seng, til kremeringsovnen er klar for meg. Asken kan dere samle i ei urne med lokk, slik at restene av meg ikke flyr ut. Når tiden er inne, kan dere spre asken min på havet. Det spiller ingen rolle hvor, men ønsk meg lykke til på ferden.

Når jeg er død, vil jeg ha muligheten til å svømme på de syv verdenshavene. Jeg vil oppsøke kjente plasser med gode minner, men også dra til fremmede land og oppleve alt jeg ikke rakk i livet. Blir det en reise i en annen dimensjon?

Når jeg er død, vil jeg kanskje være i nærheten når du neste gang valser ut i sjøen eller havet og legger på svøm. Jeg kommer til å bli flink til å svømme, og kanskje flyter jeg ved siden av deg, kiler deg på skuldra eller hvisker deg noe i øret. Du trenger ikke bli redd. Jeg vil bare ønske deg alt godt fra den andre siden.

♥

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det er fantastisk deilig å kunne sitte ute til sent på kvelden med gode temperaturer. Vi spiser ikke middag før i nitida på kvelden, og da er det er fortsatt en liten time før spanjolene spiser. Etter åtte synker temperaturen til under 30, sånn at det går an for Bjørn å begynne å kokke på kjøkkenet. Da ligger jeg som regel på lading mens han sjefer for seg selv, sånn at jeg har litt energi til overs og vi kan kose oss sammen ute med Bjørns lekreste retter etterpå. 

I fjor på denne dagen skrev jeg dette innlegget: Kokken har kommet/The chef has arrived På den tiden oversatte jeg alle innleggene til engelsk også.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Det går ikke så fort fremover med pleddet jeg begynte å strikke på i april, men det er lenge til vinteren. Et par omganger per kveld holder, sånn at jeg har en kveldssyssel og litt å trimme fingrene på en stund fremover. For meg er det ikke produktet som er viktigst, men selve prosessen, det å ha noe enkelt å pusle med. I innlegget Blir det strikkeyoga kan du lese om starten på strikkeprosjektet.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg har tidligere i bloggen skrevet om fugler som svusjer forbi her oppe i høyden eller mellomlander på taket. I det siste er det en helt spesiell liten fugl som har begynt å komme på besøk, og i går kveld kom jålebukken tilbake igjen. Han liker å sitte og vippe med stjerten, virre litt frem og tilbake og vise seg frem. Den virker litt nysgjerrig på oss, og jeg tenker litt på den som “min fugl”. I fjor sommer var det en annen liten svart fugl som stadig kom innom og satt på den nærmeste pipa, en fining med oransje nebb. Tror det var en svarttrost også. Årets svarte fugl er litt mindre og har svart nebb, men er hvit på stjerten. Den snakker (kvitrer) også på et annet språk enn den som var fast innom i fjor.

Det er ikke så lett å få tatt bilder av denne jålebukken, siden den blir skremt når jeg kommer for nært. Men noen har jeg fått. Ser du hva slags fugl det er? Jeg sendte bildene til ei venninne, som mener det kan se ut som en svarttrost med leucisme, altså noe redusert pigment i fjærdrakten. Det er visstnok sjeldent å se. Men hun påberoper seg ikke å være fugleekspert, er ikke sikker. Fins det noen ornitologer eller fuglekjennere der ute som klarer å bestemme fuglearten ut fra bildene?

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Her er forrige innlegg om fuglelivet utenfor stuedøra mi: Kamikazefly og nytt besøk 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

“Fysj, for et stygt navn!” Mamma himlet med øynene, og det tok meg et par sekunder før jeg skjønte hva det var hennes skitne tanker kunne ha tenkt på. Vi kjørte forbi stranda Yucas da hun og søstera mi var på besøk i Spania i mai. Jeg forklarte også at Yucas Café & Bar på toppen er et svært populært og flott sted. Akkurat det tror jeg ikke hun fikk med seg, siden hun hadde tankene sine et helt annet sted. Jeg valgte å ikke spørre hvor.

Jeg har vært I Spania ganske lenge nå, snart en måned faktisk. Men hadde enda ikke kommet meg ned på ei strand. Joda, jeg elsker å ligge på stranda og suge til meg livgivende stråler fra sola, og har slettes ikke noe imot å duppe meg i det lunkne Middelhavet. Ikke kan jeg skylde på at stranda er langt unna heller, for strendene ligger på rekke og rad rett ned bakken. Men det krever energi og planlegging å komme seg dit. Derfor ble det altså ikke før nå.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Samboeren min og sønnen hadde vært nede på denne stranda dagen før også, mens jeg ble liggende på lading ute på terrassen hjemme. Da de senere fortalte hvor behagelige madrassene på solsengene der nede var, tenkte jeg straks at det måtte være et ME-vennlig solingssted. Som måtte prøves ut.

Dattera mi og venninna hennes var også på Playa de las Yucas da de var her i juni. Skrøt også veldig av hvor godt det var å ligge på de tykke madrassene på solsengene der. Jeg syntes det hørtes dyrt ut å skulle betale sju euro per solseng, men de syntes det var verdt det.  

Noen ganger tar det litt tid før jeg skjønner mitt eget beste. Men etter å ha vært på Yucas-stranda selv, og erfart fordelene med de behagelige solsengene, er jeg omvendt. Det var dessuten betydelig mindre energikrevende og en stor lettelse å slippe å dra med seg strandstoler, strandtepper og parasoll ned på stranda. Stråparasollene som stod der, skjermet godt for sol og varme til hodet, evt. hele kroppen om man ønsker det.

Samboeren min og sønnen hadde en plan om å spise lunsj på Yucas Café & Bar etter solings- og badeøkta, men det endte med at vi bare kjørte opp bakken og spiste hjemme i stedet. Sønnen hadde fått desidert mest farge, men hvilken farge han fikk, er vel uvesentlig? I skrivende stund er han på vei tilbake til Norge, hvor det ikke er like gode solingsmuligheter.

Ellers kan jeg melde om meget høye temperaturer (kroppstemperatur i skyggen) og mangel på regn her på Costa del Sol. Er det noen hjemme i Norge som kan sende oss noen regnbyger? I så fall skal jeg sende dere noen overdoser med varmegrader og solstråler som vi har til overs her! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg er heldig som kan nyte å være i et land hvor man blir overrasket dersom sola ikke skinner, hvor paraply og regntøy er unødvendig og dagene går med til å smile til den blå himmelen. ☀️

Jeg er heldig som har min egen lille leilighet her på solkysten, et lite paradis med utsikt mot soloppgangen i øst og solnedgangen i vest. Og med en skjermet terrasse hvor jeg kan tilbringe dager og kvelder med fuglene på taket og i lufta til selskap. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Men jeg skulle ønske at jeg ikke måtte velge mellom en tur på butikken og en tur til stranda. Skulle så veldig gjerne hatt overskudd til begge deler på samme dag. Og kanskje en tur på bar på kvelden.

Hvis energien hadde vært god, kunne jeg ha gått turer på strandpromenaden, satt meg ned på kaféer, pratet med folk, møtt venner. Dratt på spennende utflukter, og fått nye bekjentskaper og venner.

Om ikke et restaurantbesøk en kveld hadde medført behov for intensiv hvile i et døgn før og etter, kunne jeg ha dratt på shopping neste dag. Kanskje også trent litt rett før, sånn som før i tida.

Men jeg er heldig. Tross alt. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Turen til en kinesisk restaurant ble en katastrofe. Vi fikk noen uventet utrivelige opplevelser, som gjorde at vi satt igjen med en følelse av at vi aldri ville tilbake til denne restauranten. Hva skjedde? Små ting ved serveringen som vi reagerte på. Mest fordi servitørene stresset og tilsynelatende ville ha alt unnagjort i full fart.

Det startet egentlig da vi skulle bestille drosje. I stedet for å ringe og bestille en ordinær drosje, ville vi prøve Uber. Den første vi fikk tildelt, slettet turen vår, og vi fikk tildelt ny bil og sjåfør hos Uber. Det tok i alt 40 minutter før den endelig kom, og jeg angret på at jeg ikke hadde bestemt meg for å kjøre selv i stedet. Til tross for mulige vanskeligheter med å få parkert i dette området. 

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

På restauranten hastet altså kelnerene frem og tilbake i et forrykende tempo, og det var mange gjester der. Det var såvidt vi fikk bestilt det vi ville ha, for de prøvde å løpe videre før vi hadde fått bestilt all drikke og mat. Hun som tok bestillingen stod mer eller mindre på tærne for å komme seg videre. Mat og drikke kom på bordet uten “dikkedarier”, nesten som ved en tilfeldighet og i et sprang på vei mot neste oppgave. Bonussønnen satt fortsatt og spiste da en kelner kom og tok fatene hans idet hun sa “no finiss?” Han svarte nei, for han var ikke ferdig, og hun tok resten av maten. Heldigvis fikk vi avverget fadesen, slik at han kunne spise ferdig.

Bjørn var ikke helt fornøyd med brandyen, selv om han fikk “mucho” (mye) av kelneren, mente den var utvannet. Jeg bestilte sitronsorbet til dessert, siden den er vannbasert og ikke farlig til magen min. Spurte også kelneren om det var noe annet i den. Joda, whisky, sa hun. Heldigvis medførte det ikke riktighet…

Men har vi egentlig så mye å være misfornøyde med? Her er noen positive opplevelser fra dette selsomme restaurantbesøket: 

• Vi kunne sitte inne på stua og slappe av mens vi ventet på taxien, som bragte oss raskt frem til restauranten i en sval bil, til en billig penge.
• Vi ble tatt imot og fikk bord på restauranten straks vi kom.
• Vi fikk bestilt det vi ville ha å spise og drikke.
• Maten smakte meget godt. Vinen også.
• Mat og drikke var billig.
• Takket være “flittige maur” fikk vi bestilt, servert og betalt ganske raskt.
• Det var drosjeholdeplass rett utenfor restauranten.
• Vi hadde hyggelig selskap i hverandre. 

Vi har som regel noen forventninger og forestillinger om hvordan et restaurantbesøk skal forløpe og idéer om hvordan servicen skal være. Men er vi bortskjemte? Hva tenker du?

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg, skulle dagen i går vies til et frisørbesøk, på C Peluqueria. Jeg var spent og en smule skeptisk. Tenkte at jeg hadde minst tre grunner til å grue meg. Nå som besøket er overstått, kan jeg fortelle om at det ble en over all forventning hyggelig og sveisen seanse! Med argentinske frisørteknikker. 

Her er innlegget jeg skrev om Tre ting å grue for hos frisøren.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Frisøren overrasket meg med sine frisørteknikker. Jeg er vant til at man først farger håret, deretter lager noen striper på toppen for å få litt spill i fargen. Men denne mannen laget stripene først, og det til og med jevnt fordelt over hodet. Under dyp konsentrasjon fisket han ut de utvalgte hårstråene som skulle få en lysere farge, og strøk på hårfargen på sølvpapirene. Etterpå stappet han oppi en mørkere hårtone innimellom sølvpapirene med frisørkosten, over hele hodet. Jeg var spent, men merket at han var dyktig og visste hva han holdt på med. Jeg kunne bare slappe av.

Etter hårvasken, hvor den endelige fargen fikk komme frem, fikk jeg en hårklipp. Vanligvis gruer jeg for å sitte ved vasken for å få vasket håret, siden slike vasker ofte er vonde til nakken min. Denne var overraskende nok ikke vond. Klippen var kjapp og effektiv. Ikke noe dill og dall, eller oppdeling i “porsjoner”, bare svupp-svupp og bort med det som skulle bort. Her kom virkelig de argentinske frisørteknikkene til sin rett. Jeg rakk ikke en gang å ta bilde av klippeakten.

Frisøren min er opprinnelig fra Argentina, men kom til Spania for 22 år siden. Han driver denne frisørsalongen sammen med sønnen sin, som før øvrig studerer jus ved siden av frisørjobben. De to er et godt team, snakker greit engelsk og vet hvordan de skal få kundene til å ha det hyggelig og bli fornøyde. 

Hvis du går inn på nettstedet til CPeluqeros på Google HER, vil du se at de har lagt ut et bilde av meg sammen med frisørene, sammen med den hyggelige teksten “Muchas gracias por confiar en nuestro trabajo!!! Nos vemos pronto…” Oversatt til norsk blir det ” Tusen takk for tilliten til arbeidet vårt!!! Ser deg snart…”  Og jeg skal tilbake en tur før jeg snur nesen mot Norge igjen på slutten av sommeren, for en behandling av håret som visstnok skal få det til å se skinnende flott ut. Luggen vokser fort, så kanskje må den også få en stuss.

Disse frisørfingrene kan nok mer enn å klippe hår. De som har litt peiling på gitarer, vet at man har ganske god peiling på bassing og gitarspilling om man har en Fender, slik denne karen har. Og når han ikke bruker fingrene til finmotoriske oppgaver, legger han gjerne ut på en lengre svømmetur i Middelhavet. Ikke minst for å holde kroppen i form til frisørjobben.

Jeg hadde egentlig lyst til å skrive om det hyggelige besøket på frisørsalongen da jeg kom hjem i går. Følte meg ikke sliten i det hele tatt. Men det gikk over… Jeg vet utmattelsen kommer forsinket, så jeg besinnet meg, og inntok kjent hvilestilling. Smerter i leggene kom sigende på, som om jeg skulle ha løpt i fjellet en lang dag, og deretter feberen. Så jeg er ganske fornøyd med meg selv for at jeg ikke planla noe annet enn hvile resten av dagen og kvelden. Dessuten betyr det at kroppen har fått tatt seg igjen ganske greit, og jeg kan ha en bedre dag i dag. 🤗

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

For første gang skal jeg til frisør i Spania. Hjemme I Norge har jeg gått hos den samme frisøren i mer enn 25 år. Det er så trygt og greit å gå hos Gerd, som jeg kjenner godt, og som vet hva håret mitt vil ha. Nå skal jeg altså våge meg ut på ukjent territorium, og det er tre ting jeg gruer meg for.

For det første snakker de ikke norsk, og jeg er usikker på om jeg får forklart hvordan jeg vil ha håret klipt og farget. Jeg var innom for å bestille time i går,  og oppdaget at det er to menn som jobber der. Enda en ting å grue seg for… Kan de klippe damefrisyrer? Joda, de klipper alle, både damer, herrer, hunder og katter, fikk jeg forklart. Det gjorde meg faktisk ikke så veldig mye tryggere.

Da den voksne frisøren estimerte at fargingsseansen ville ta et par timer, i tillegg til klippeprosjektet, kjente jeg at jeg ble mo i knærne. Så lang tid? En tredje ting å grue seg til, og kanskje den verste. Det betyr at jeg kommer til å bli temmelig utmattet med den formen jeg er i nå. Kanskje vil nededagen med mesteparten av tida i horisontal stilling i går, gjøre at det går sånn passe greit.

Men kan hende går det veldig greit også. Dessuten er det er jo bare snakk om hår. Jeg skal ikke under kniven og de skal ikke inn i munnen min og trekke tenner eller noe. Kanskje blir det til og med en fin opplevelse! 😀 Det var min yngste datter, som var her i Spania i juni, som fant denne frisørsalongen på kartet. Hun mente at den hadde gode reviews fra kunder, og det er jo positivt. 😊

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg hadde ambisjoner om å klare det. Men det skar seg, gikk ikke. Det var rett og slett ikke plass nok i magen, og dette er den enkle grunnen til at jeg bare nesten klarte det. For jeg måtte ha litt mat også. Dermed er det fortsatt mer igjen i sjokoladelageret, noe jeg må jobbe videre med i dag. I stedet for å starte mandagen med sjokoladefri, ble det derfor en deilig Mars til morgenteen i dag. 

Jeg er allerede i gang med posen med mintsjokolader, så det er ikke lenge før jeg er i mål. Sjokoladeplatene med mørk sjokolade kan jeg spare til dessert etter middagene fremover. Det synes jeg er et greit kompromiss med meg selv. Om du ikke leste gårsdagens blogginnlegg, finner du det her: Sjokoladesøndag.

Søndag kveld bød for øvrig på en smakfull opplevelse på et annen måte for ganen. Samboeren, bonussønnen og jeg dro på en restaurant jeg hadde sett meg ut i Fuengirola. På bildet under ser du den blide gjengen før vi begynte å ta for oss av det deilige måltidet på Bahia, og jeg kan love deg at vi ble ikke mindre blide da smaksopplevelsene strømmet på. Det ble fiskeretter med breiflabb til de voksne og pizza til gutten. 😍

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Etter den lille turen var det godt å kjøre hjem til leiligheten og synke ned i sofaen igjen. Noen barrunde stod ikke på programmet, det tillot ikke energilagrene. Men det ble en fantastisk koselig tur ut. Dessuten oppvaskfri kveld. 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

I dag har jeg sjokoladesøndag. Man skulle tro at det ble sluddersøndag eller spøkesøndag etter at vi har hatt tulletorsdag, fjasefredag og lurelørdag, men neida. I dag trenger jeg en sjokoladesøndag, og da blir det slik.

Siden det er mandag i morgen, og mandager er fine å ha når man skal slutte med ting, trenger jeg å spise opp all sjokoladen som jeg har kjøpt. Sånn at jeg kan slutte å spise sjokolade etterpå. Det går ikke an å spare den til senere, siden jeg da bare kommer til å tenke på at jeg har den tilgjengelig. Kanskje får jeg ikke sove en gang. Så alt må bort i dag! Og jeg kan selvsagt ikke dele med noen, siden det vil oppleves som et stort svik mot sjokoladen.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

På apoteket nede i bakken, fikk jeg tips om et pulver som skulle virke bra på tarmfloraen. Jeg kjøpte dette, og opplevde at jeg trengte mindre medisiner som en følge av at pulveret faktisk virket. Det førte igjen til at magen ble gladere, noe som medvirket til at jeg tålte bedre å spise sjokolade. Siden jeg har vært på sjokoladekjøret i noen dager, må jeg på brå og plutselig avvenninng. Men ikke før i morgen, for i dag skal jeg kose meg ekstra mye! 😀

Da jeg på et minimarked kom over en eske med Rolo, min all time favourite, kjøpte jeg alle rullene som var igjen. Samboeren min og dama i kasse lo litt av reaksjonen min da jeg oppdaget dem, mens jeg på min side bare smilte fra øre til øre!

Klarer jeg alt dette før vi går over i en ny dag? Ville det vært overkommelig for deg?

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂