Det ble en liten snuteluftinig i går ettermiddag etter at Bjørn kom hjem fra jobb. Jeg på elscooteren, Bjørn travet ved siden av, ned til sjøen for å kjenne på vårlufta og se etter vårtegn. Vi ble ikke skuffet. Bildene taler for seg. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Det lønner seg å fremsnakke hverandre, også i bloggverden. I går skrev jeg om et møte med en herlig type som kaller seg selv Bunny. Han er en personlighet som verden ville blitt fattig uten, og som fortjener alt godt. Senere på dagen oppdaget jeg at han hadde skrevet et blogginnlegg om meg også.
Her er blogginnlegget som medblogger Bunny skrev om meg: Et koselig blogginnlegg om et koselig møte. Les og bli overrasket, forfjetret og overveldet! Jeg ble svært rørt, fortumlet og glad. Makan til fremsnakking!
Men topplisten hos blogg.no viser at det lønner seg å fremsnakke andre. Jeg fikk mange flere treff enn jeg normalt har, og Bunnys fremsnakking og linking til bloggen min bragte meg opp på en fin-fin 30. plass. Det må ha vært lønnsomt for Bunny å fremsnakke meg også, og etter gårsdagens fire innlegg (han er en råtass til å skrive!) finner vi han på en 3. plass på topplisten i dag! Grattis, Bunny!
Siden jeg er invitert på en klem og en kopp te på balkongen hos Bunny når jeg kommer tilbake til Drammen neste gang, kan jeg nok ikke vente for lenge før jeg snur nesa sørover igjen. I dag tidlig fikk jeg dessuten en melding fra ei dame som jeg tenker på som bonussøskenbarn. På en titt innom bloggen oppdaget hun at jeg hadde vært i Drammen, og skrev at jeg måtte ta kontakt neste gang jeg var der. Det skal bli koselig å møte henne igjen! Tror ikke vi har møttes på… 25 år, kanskje?
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg er vel hjemme igjen etter fine dager i Drammen. Jeg trives i Drammen, ikke minst fordi det er så mange hyggelige folk der. Den siste tiden har jeg hatt en del bloggkontakt med toppbloggeren Bunny Trash, som er Drammens svar på Sofie Elise, bare en god porsjon mer jordnær, slik jeg ser det. Dere som leser bloggen hans, leste kanskje at han skulle på Barkaden på en date for et par dager siden. Den heldige utvalgte var…. Trommelom!!! Meg! 😀
Jeg gledet meg til å møte Bunny, som er en fargerik nordlending. Han skriver rett fra levra og ser på seg selv som rå og smågal. Jeg opplevde han akkurat slik jeg har blitt kjent med han gjennom bloggen, men en hel del mer ydmyk, mild og tilbakelent enn jeg hadde forestilt meg. Kanskje er det i virkeligheten jeg som er mest smågal, som inviterte med en fremmed mann på bar, hehe.
Barkaden viste seg å være et spennende sted. Dattera mi jobber der ved siden av studier, og jeg ville gjerne besøke henne på jobb mens jeg var i Drammen. Siden jeg også trengte noen å jabbe med mens jeg satt der, spurte jeg Bunny om han ville tilfredsstille dette behovet. I løpet av de tre timene vi satt sammen, tror jeg kanskje vi hadde sånn omtrent tre sekunders stillhet. Praten gikk lett, tida gikk fort, og plutselig var vi godt kjent.
I dag ser jeg at Bunny ligger på 8. plass på blogglista. Plasseringer på blogglista får man ut fra antall treff (lesere) på bloggen siste døgn. De to siste innleggene hans handler om den store brannen på Fjell, hvor han bor. Det er litt rart å tenke på at jeg kjørte han opp dit kvelden før brannen, etter møtet på Barkaden. Og trist å tenke på stemningen der oppe nå. Heldigvis gikk ikke liv tapt.
Da Bunny skulle sette seg inn i bilen, mumlet han noe om at det var som å sette seg inn i et romskip. Hihi 😀 Forhåpentlivis var det ikke like trangt i baksetet som det var i helikopteret jeg krøp inn i dagen før. Det skrev jeg forresten om HER.
Barkaden er et ganske nytt utested i Drammen. Det er et yrende folkeliv der i helgene, men rolig på hverdagene. Dattera mi ønsker seg flere gjester på hverdagene. Hun er sannsynligvis Drammens beste drinkmikser, så om du er på utkikk etter en god drink, kan jeg anbefale en tur innom der! 🙂
Tusen takk for lassevis med trivsel og en trivelig date, Bunny! Takk til deg som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg har hatt det travelt med å være sosial og kose meg, så bloggen har fått noen pauser. Formen har vært overraskende bra, og jeg har “gjennomført” alle planer. Er så glad og lykkelig for det. Nå gjenstår det å se om jeg kommer meg helskinnet hjem igjen. Hodet murrer, men paracet ligger på lur i veska, om jeg må ha.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Selv om jeg bor på studentbolig i Drammen for tida, er jeg ikke her for å studere. Den saken er det min yngste datter som tar seg av. Og siden hun tar seg av studeringen, har jeg tid til å være litt sosial med andre trivelige folk her i Drammen også. Det var kjempehyggelig å treffe igjen min gamle studievenninne Bente i går, og vi tilbragte et par fine timer sammen. Det ble også en liten helikoptertur, som du ser av bildene under. 😀
Vi startet på Internasjonalt Matsenter. Jeg var på utkikk etter kinesisk te, Bente så etter noe hun ikke hadde smakt før.
Siden vi likevel var i det internasjonale hjørnet, fant vi ut av vi skulle ta kaffepausen på en tai-restaurant. Kaffemaskina deres var ute av drift, så Bente måtte også nøye seg med te. Men jabbinga gikk som planlagt, og vi var bl.a. innom døtrenes studier og vei i livet i tillegg til minner fra egen studietid.
Vi kan være ganske impulsive, og selvsagt ble det helikoptertur på oss begge! Mitt helikopter var ekstra trangt. Måtte leke gummimenneske for å komme meg inn og ikke minst for å smyge meg ut igjen. Bente oppdaget at det var maksgrense på 50 kilo for å benytte seg av helikopterene, men vi er jo bare såvindt over 50, både med tanke på kilo og alder.
Etter møtet med Bente, hadde jeg “date” med studentdattera på “Pigen” restaurant. Det innebærer selvsagt at jeg må ta med den andre studentdattera på restaurant senere. Burger er super studentmat, men også fin mammamat, og denne kongeburgeren fikk jeg spesialtilpasset min skrøpelige mage. Thea hadde en tilsvarende, men med mer “stæsj”.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Det jeg ikke visste, var at det ville komme en overraskelse i posten i etterkant, en tykk konvolutt. Denne konvolutten kom til min gamle adresse, til huset der jeg bodde før. De nye eierene sendte melding, og la forsendelsen ut i postkassen sin, siden jeg skulle hente den tidlig i går, før avreise til Oslo og Drammen. Som du ser, var det et hyggelig kort og turmat i konvolutten, og det passer jo bra siden jeg skulle på tur. Både suppa kjekssjokoladen er perfekt for studentlivet, som jeg lever nå. Det er lite studier, da, men tur er det!
Tusen takk for hyggelig overraskelsen, Utifriluft!
Takk til deg som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Vi kom i mål i går, jentene og jeg. Kjøreturen fra Trondheim til Drammen var lang, men føret og været var fint og stemningen god. Dattera mi fikk ikke EU-godkjent bilen sin, og da tilbød jeg meg å kjøre henne og ei venninne tilbake til studielivet, etter en liten vinterferie for dem i Trondheim. Venninna studerer i Oslo, så da svingte jeg innom Grünerløkka med henne først, før vi satte fart mot Drammen. Og nå ligger jeg altså i ei studentseng hos Thea i Drammen og gleder meg til dagen i dag.
Jeg var for sliten til å orke tanken på å lage mat da vi kom frem til studentboligen til dattera mi. Men Thea disket opp med deilig kveldsmat. Kylling stekt i chipotle-krydder med stekte småtomater smakte fortreffelig. Studentlivet er ganske ok. 😀
Snart skal jeg ut og puste inn solfrisk vårluft her i Drammen. Jeg sliter fortsatt med vondt i hofta/bekkenet, så det er ikke snakk om å vandre gatelangs. Det er mulig jeg må hente ut krykkene fra bilen, men en bitteliten tur i nabolaget blir det nok. Deretter blir det mer lading, for i ettermiddag og kveld har jeg en kaféavtale med ei gammel venninne og en middagsavtale med dattera mi. Gledings! 🙂
Håper dagen din er fin! Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Nå har jeg vært vært på lading i to døgn for å gjøre meg klar til kjøretur sørover sammen med min yngste datter og hennes venninne. Du leste kanskje blogginnlegget som jeg skrev for to dager siden? Hvis ikke, kan du klikke på denne linken: Avlyser alt? I dag er dagen for å hente ut premien! Ut på tur, aldri sur!
Jeg var en stund alvorlig bekymret for atomnedfall og atomkrig, og at vi ikke kunne dra. Bekymringene for krigen, hensynsløsheten og grusomhetene er der fortsatt, men vi tillater oss å nyte dagen og landeveien. Den ene hofta begynte plutselig å krangle i går kveld, og det ble ganske smertefullt. Det så en stund mørkt ut for tur, men krykkene hjalp meg avgårde. I Toyotaen er vi på vei sørover, og jeg regner med å parkere der våren har kommet lenger enn hjemme i Trondheim en gang etter mørkets frembrudd.
Her er noen bilder fra turen. Kan du gjette hvor vi er på vei til?
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
I det følgende skal du få en rask innføring i hvordan du kan gå i trapper. Ikke den tekniske utførelsen, altså at du flytter den ene foten foran den andre, men et par tips til hvordan du kan spare energi og få mindre vondt i kroppen.
Jeg fikk tipset da jeg leste Merete Sparres bok “balansenøkler”. Boka handler i stor grad om å finne balanse i livet, som jeg også er opptatt av. På en tur i Himalaya hadde Merete Sparre hatt hjelp av en sherpa. Hun hadde observert at spreke og godt utstyrte fotturister måtte ta pauser underveis, mens sherpaene aldri tok pauser. De beveget seg lett og uanstrengt i bratte bakker, til tross for tung bør. Hun undret seg over dette og spurte sin sherpa hvorfor dette kunne ha seg. Til svar på hvorfor han ikke ble sliten, svarte sherpaen ” I think of the light foot”.
Det han gjorde var å skifte fokus, fra å tenke på den tunge foten han satte ned i bakken, til å tenke på den lette fotan som han løftet opp mellom stegene. Enkelt? Jeg prøver å følge denne oppskriften når jeg går i trapper. I stedet for å fokusere på det beinet som bærer vekten, flytter jeg oppmerksomheten til det beinet som jeg løfter opp fra trappetrinnet og svinger opp til neste trinn – the light foot!
Vi har et valg mht til hvor vi vil ha oppmerksomheten, også når det gjelder mye annet i livet. Der hvor vi har oppmerksomheten, vil også energien gå. Det var MYE interessant i denne boka. Aldri før har jeg opplevd å tenke at “denne boka må jeg lese en gang til” før jeg var halvveis i den.
Da jeg fikk alvorlig bekkenløsning under mitt første svangerskap og ikke klarte å gå, begynte jeg å gå til fysioterapeut. Hun lærte meg bl.a. å gå trapper på en ny måte. Hennes “oppover” fungerte bare delvis. Det gikk ut på å løfte den nederste foten litt før jeg steg opp til neste trinn, for å få mindre bevegelse på hoftene. Det ble unødvendig tungt. Men hennes “nedover” bruker jeg den i dag i dag. Har du sett hvordan katter beveger seg ned trapper? Sånn! Litt som å snike seg ned ei trapp lett, raskt og uten å bevege hoftene.
Det fins sikkert andre lure måter å gå trapper på også. Har du noen triks?
Trappebildene i dette innlegget tok jeg i sommer da jeg var i Spania. Der hadde jeg rikelig med muligheter for å øve på “the light foot”-teknikken, siden det er trapper overalt, også hvis man skal på stranda. Hvis jeg hadde vært rik, skulle jeg ansatt en spansk sherpa til å bære meg opp trappene fra stranda!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg avlyser alt de neste to dagene. Jeg liker det ikke, fordi jeg kommer til å gå glipp av så mye hyggelig. Skulle dra for å besøke mora mi sammen med døtrene mine, besøke ei venninne jeg ikke har sett på to år, og i morgen er det egentlig bading i sjøen sammen med badegjengen igjen. Det er trist å være nødt til å forsake alt, men jeg innstiller meg på det. Sånn er det når man har ME. Man går glipp av mye, må prioritere bort, og håpe at det dukker opp nye muligheter.
Denne gangen er det en gulrot der fremme. Jeg velger å holde meg i sofakroken min for å lade fordi jeg trenger ekstra mye energi til en lengre kjøretur på søndag. Kjøreoppdraget kommer til å ta sju timer, og det kommer til å bli slitsomt. Men det blir koselig også, siden jeg har selskap av to flotte ungdommer, min yngste datter og ei venninne. Planen er å ha litt energi igjen til de neste par dagene også. Da må jeg nok legge inn en ladedag etter kjøreturen, men forhåpentligvis vil jeg ha litt overskudd til å lufte snuten før kjøreturen hjem igjen til uka.
Det hadde vært koselig å hatt en katt sammen med meg her i sofaen når jeg ligger på lading. Jeg er veldig glad i katter. Har vokst opp med katt, og vi hadde katt da jentene mine var små. De har fortsatt katt hjemme hos faren sin, og noen ganger får jeg låne Iris. Skulle gjerne hatt katt selv, men da ville det blitt problemer når jeg reiser bort i lengre perioder. Kanskje jeg kunne vært besøkshjem for en katt, på samme måte som noen er besøkshjem for barn/ungdom? 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
