Norsk/English

I kveld er det visning på huset vårt. Den første. Kanskje blir det den eneste, kanskje blir det mange flere. Vi har det ikke travelt med å selge og er forberedt på at det kan ta tid. Men det kan også gå veldig fort, og vi kan faktisk bli husløse over natta. Spennende! 😀
Tonight there is a house viewing for our house. The first one. It may be the only one, and there may be many more. We are not in a hurry to sell and we are prepared for the fact that it may take some time to sell. Nevertheless, the house could get sold very fast and we could actually become homeless overnight. Exciting! 😀

Ifølge statistikken har det vært en enorm interesse for å se på huset vårt. Flere tusen har vært innom husannonsen på nettet. Mange er bare nysgjerrige og ikke relevante kjøpere. Derfor ser jeg litt på antallet som har vært inne og sett på annonsen mer enn fem ganger. Dette er de som er mer enn nysgjerrige, og som kanskje kan være aktuelle for å komme på visning. Til nå har 40 personer klikket på FINN-annonsen mer enn fem ganger.
According to the statistics there has been a major interest in our house. Several thousand people have seen the house ad online. Many of those are just curious and not actually potential buyers. Therefore I have looked at the number of people who have clicked on the ad more than five times. These are the ones who are not only curious but may in fact potentially come to a house viewing. So far 40 people have clicked on the FINN ad more than five times.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

I tillegg til FINN-annonsen har vi noe som heter “Smart Solgt”. Det er digital markedsføring som er målrettet mot relevante boligkjøpere. Kanskje har boligannonsen vår dukket opp når du har vært inne på Facebook eller Instagram? Eller hvis du har lest aviser på nett?
In addition to the usual FINN ad we have something called “Smart Sold”. This is digital marketing that is targeted towards relevant house buyers. Perhaps our house ad has popped up if you have been on Facebook or Instagram? Or if you’ve read Norwegian newspapers online?

Sist jeg snakket med megleren vår, informerte han meg om at det er tre som har meldt seg på visning, og at det muligens kan bli fem. Pga korona er det jo slik nå at man må melde seg på visning. Man kan ikke bare dukke opp uten å ha avtalt med megleren. Men da vet jo man også at det som kommer er reelt interessert, og det er fint.
When I last spoke to our real estate agent he informed me about three people who have signed up for a viewing tonight. Possibly five. Because of the corona crisis you can not just show up at a viewing without having an appointment with the real estate agent. Anyway, at least we will know that those who come are actually very interested this way, which is good.

De siste dagene har vi ryddet og vasket i skuffer og skap. På kjøkken, soverom og bad. Phew! Har til og med pyntet litt i hyllene inni skap, og det er tellekanter over hele linja. Det skal være trygt for folk som stikker innom å åpne våre skuffer og skap hos oss nå.
The last few days we’ve been tidying and cleaning in all drawers, cupboards and wardrobes. In the kitchen, bedrooms and bathrooms. Phew! I have even decorated on the shelves inside some of the cupboards. And you can easily count the units in each drawer. You just need a quick look at the tidy edges. It should be safe for anyone who drop by to open the drawers and wardrobes in our house now.

Men jeg visste ikke at det går an å få så vondt i kroppen av en slik forholdsmessig rolig og koselig aktivitet. Hadde seriøse problemer med å komme meg opp av senga i dag, og går som en skrøpelig, gammel dame. Det verker i alle muskler og ledd. Men jeg er storfornøyd med egeninnsats med rydding og klargjøring for salg. Og i morgen skal jeg hvile, og sove helt til megleren ringer og melder fra om første budet på huset vårt. 😀
However, I didn’t know it would be possible to get such pains all over my body from such a relatively easy, cozy and effortless activity. I seriously had trouble getting out of bed today and I walk like a fragile old lady. All my joints and muscles hurt. Nevertheless, I’m really pleased with my own effort when it comes to preparation and styling. Tomorrow I can rest, and sleep all day until the real estate agent calls to let us know someone has made an offer for our house. 😀

HER er blogginnlegget om at huset vårt er til salgs, om du vil lese mer eller se bilder. 🙂
By the way, HERE is my first blog post about our house being for sale, if you want to see pictures and read more. 🙂

Norsk / English

Da jeg var 16 år og på landsturnstevne i Drammen, sa vi at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Det var et “uttrykk” vi hadde lært, og vi syntes det hørtes artig ut. Vi hadde ikke lært å drikke dram enda, og vi syntes slettes ikke Drammen var en stygg by. For sola og fellesskapet med de andre turnerne gjorde av vi fikk gode opplevelser i Drammen by.
When I was 16 years old I took part in a national gymnastics tournament in Drammen. We had learnt the expression “one drink (=”dram” in Norwegian) every hour is better than one hour in Drammen” and found it funny. We had not yet learnt to drink alcoholic drinks and we did not at all think Drammen was an ugly city. As the sun was shining and we enjoyed the togetherness with the other gymnastics clubs we had very nice experiences in the city of Drammen.

Imidlertid har ordtaket “bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen” blitt en frase som har hengt ved byen i mange år. Visstnok er “en dram til” den første setningen små barn i Drammen lærer seg. Første gang Ole Bull (norsk musiker og komponist som levde på 1800-tallet) var i Drammen skal han ha sagt “Hit med vodkaen”. Drammen er den mest kjente harrybyen i Norge, og en myte sier at hvis du befinner deg i Drammen, vil du plutselig bli harry.
However, the phrase “better with one drink every hour than one hour in Drammen” has been attached to the city for many years. “One more drink” is reportedly the first sentence small children in Drammen learn to say. It is said that the very first time Ole Bull (Norwegian musician and composer in the 19th century) was in Drammen he said “Hand me the vodka!” Drammen is the best known tacky city in Norway, and according to a myth you might all of a sudden become tacky yourself if you stay in the city.

Ikke alt som er sagt og skrevet om Drammen er så flatterende. Men Drammen har fornyet seg de siste årene og blitt en fin by. Drammenserne har bevist at de er glad i byen sin, og gangveier og gangbroer langs elvestrendene er et hyggelig bidrag i byfornyelsen.
Things that have been said and written about Drammen are not necessarily very flattering. Nevertheless, Drammen has renewed itself in recent years and become a nice city. The people in Drammen have proved that they are fond of their city. Footpaths and pedestrian bridges along the riverbanks are a nice contribution to urban renewal.

Den yngste dattera mi har begynt på universitetet i Drammen. Hun og faren kjørte ned et flyttelass dit i forrige uke, og denne uka var det min tur til å få flyttet ned det siste lasset hennes. Thea og jeg kjørte fra Trondheim til Drammen rett etter at hun hadde kjørt opp. Ca to minutter etter at hun hadde fått “lappen” faktisk! Vi byttet på å kjøre, og hadde en trivelig tur. Noen stopp underveis, litt køkjøring i Oslo-området, og så fikk jeg se den koselige hybelleiligheten hennes. Fikk også testet senga, og prøvd å spise ved det nye kjøkkenbordet. 😀
My youngest daughter has started her studies at the university in Drammen. She and her dad drove down to Drammen with har first vanful of furniture last week. This week it was my turn to go, and take her last things to her new flat. Thea and I drove from Trondheim to Drammen straight after her taking her driving test. Approximately two minutes after passing her test, actually! We took turns when driving and it was a pleasant trip. We had a few stops along the way, there was heavy traffic and queuing in the Oslo area, and in the end I got to see her cozy student flat. I tested the bed and we enjoyed the first meal by her new kitchen table. 😀

Etter at dattera mi var vel installert i sin nye bolig, dro jeg for å besøke og overnatte hos ei gammel venninne fra min studietid, Bente. Bente kom for å hente meg, slik at jeg kunne kjøre bak henne og slapp å tenke. Det var lurt, for på dette tidspunktet var jeg så tom for energi at hjernen min hadde sluttet å virke.
When my daughter had made herself comfortable in her new flat I went off to visit an old friend from my time as a student, Bente. Bente came to pick me up, so that I could follow her in my car and didn’t need to do any thinking. Quite clever, as I by then was so drained of energy that my brain had stopped working.

Både bilen min og jeg fikk hvile hjemme hos Bente. Mens hun var på jobb, sov jeg vel og lenge. Frokost klokka to var helt perfekt. Planen var å ha en hviledag, lade batterier og restituere mest mulig, og så kjøre hjem neste dag.
My car as well as I myself had a good rest at Bente’s house. I had a good sleep during the day while she was at work. Breakfast at two o’clock was absolutely perfect for me. My plan was to have a day off, recharge my batteries and recover as much as possible. Then drive home to Trondheim the following day.

Etter frokost tok jeg en liten vandretur i hagen hos Bente og mannen hennes. Sammen med fotoapparatet mitt. Der var det mye grønt, og mye spiselig! 🙂
Bente and her husband have a nice garden. After breakfast I went for a walk in their garden. Along with my camera. There were lots of greens there, of which a lot was edible! 🙂

Det ble forresten en time i Drammen, og ingen dram i timen, mens jeg var der. Min venninne tok meg med på sightseeing langs elva, og kjøreturen og spaserturen varte faktisk i ca en time i alt.
By the way, I spent an hour in Drammen, and there was not a drink every hour during my stay there. My friend took me sightseeing along the river, and the drive and the walk along the riverbanks actually lasted around one hour in total.

Vi fant noen svinaktige gode sitteplasser ved Drammenselva. Bente tok utfordringen da jeg lurte på om hun ville pynte opp litt i bildet av disse skulpturene av hengebuksvinene. 😀
We found some bloody good seats by the river Drammenselva. Bente was in for a challenge and said yes when I asked her if she would be willing to smarten up in this picture with the pot-bellied pigs. 😀

Jeg er så lykkelig for at det ble en så flott Drammens-tur! 😀 Jeg gjennomførte, og har mange fine minner fra turen. Bilturen hjem ble ganske slitsom. Bestemte meg for å kjøre Gudbrandsdalen nordover, og hadde lyst til å se Hønefoss på veien. Men Google Maps var ikke til å stole på. Den ville stadig at jeg skulle kjøre til Oslo, så det endte med noen omveier og sideveier, og Hønefoss så jeg aldri. Da jeg skiftet om til appen Waze, kjørte Hondaen meg villig hjem til Trondheim. Hurra!
I’m really pleased and happy about my nice trip to Drammen! 🙂 I went through with it and I have many nice memories of the trip. The drive home was pretty exhausting. I had decided to take the route via Gudbrandsdalen going north and I wanted to see the city Hønefoss along the way. However, Google Maps was unreliable. It constantly wanted me to drive to Oslo, so I ended up taking detours and side roads, and I never saw Hønefoss. When I switched to use the app Waze instead my Honda willingly took me home to Trondheim. Cheers!

Da jeg kom til Dovrefjell, føltes det neste som “hjemme igjen”. Denne kule bilen på bildet over, kjørte foran meg i et par timer. Underveis diktet jeg opp mange morsomme historier i hodet mitt om disse to menneskene som satt i bilen. Klarer du å zoome inn bilen?
When I reached the mountains called Dovrefjell it almost felt like “home again”. This cool car on the picture above was driving in front of me for a couple of hours. It made me make up a lot of crazy stories about those two people sitting in the car. Are you able to zoom in on the picture and see the car?

Etter at jeg parkerte hjemme i garasjen, har jeg hatt to hviledager, med mange timer fordelt på senga og sofaen. ME-feberen begynner å slippe taket litt nå, og jeg har ikke så vondt i kroppen lenger. Kanskje klarer jeg å gjøre en innsats for å få det “strøkent” i huset til visning om tre dager. Spennende! 🙂
Since I parked in the garage at home I have had two resting days, with many hours in bed and on the couch. The ME-fever is starting to drop a little now, however, and the pains in my body are not too bad any more. Maybe I will be ready to make an effort and get things nice and tidy for the house viewing in three days. Exciting! 😀

Norsk / English

Jeg er egentlig en “flyttesame”. Bor aldri lenge på ett sted. Vi flyttet flere ganger da jeg var lita og bodde sammen med mine foreldre og søsken. Det har også blitt mange flyttinger for meg i voksen alder. Tilsammen har jeg vært med på 15 flyttelass. Noen som kan skilte med flere enn meg?
I am like a Sami nomad, very used to moving from one place to another. Never live in one place for a very long time. When I was young and still living with my parents and siblings we moved several times. I have also moved many times since I became an adult. All in all I have been through 15 processes of moving. Anyone who beats me?

Og nå skal jeg altså flytte igjen. Fra det fineste og flotteste huset jeg noen gang har bodd i, og kommer til å bo i. Huset vårt er til salgs. Boligannonsen ble lagt ut for to dager siden, så nå begynner det å bli både virkelig og skummelt, og litt vemodig. Du kan se boligannonsen HER.
And now I am about to move again. Away from the nicest and most beautiful house I have ever lived in, and will ever live in in the future. Our house is for sale. The housing ad was posted two days ago. I’m starting to feel that it’s becoming real and a bit scary, and also quite wistful. You can see the house ad HERE.

Jeg har faktisk aldri bodd noe sted så lenge noen gang som i dette huset. Jeg var med i planleggingen av huset, deltok i utformingen av plantegninger og valgte ut materialer. Alt fra vegger, tak og dører til kjøkken- og baderomsinnredninger, garderobeskap, flis, parkett, belysning, dørhåndtak og våtromsarmatur, for å nevne noe. Dette huset er faktisk ganske perfekt for meg, designet for meg og blitt til pga meg.
In fact, I have never ever lived anywhere for as long as in this house. I was involved in the planning of building the house, participated in designing and drawing of floor plans, selecting materials, etc. Everything from walls, ceilings and doors to kitchen- and bathroom fittings, wardrobes, tiles, parquet, lighting, door handles and armature in wetrooms, to name a few. This house is actually perfect for me, designed for me and even came into being because of me.

Det er et godt hus å bo i, med en god atmosfære, varme i alle gulv og alle bekvemmeligheter vi kan ønske oss. Huset er også svært praktisk med tanke på at jeg har ME og lite energi. Vi har alt vi trenger på ett plan, og med garasjen rett utenfor, trenger jeg f. eks. aldri å bære varer fra handleturen langt.
It’a nice house to live in, with a good atmosphere, heating in all the floors and all possible comfort we could ever wish for. The house is also very practical considering that I have ME/CFS and little energy. We have everything we need on the ground floor, and because the garage is right outside I never need to carry the groceries far.

Men – som jeg var inne på i forrige blogginnlegg – det er en tid for alt. Mine to jenter har blitt 21 og 22 år gamle og har flyttet ut. Samboerens sønn på 15 er hos oss annenhver helg bare. Vi trenger ikke lenger all denne plassen, og det er dyrt å bo her. Nå ønsker vi oss et billigere og enklere bosted. Gjerne ei leilighet nærmere byen. Jeg har også en drøm om å kunne se sjøen og solnedgangen fra en terrasse, med ei seng eller en sofa hvor jeg kan ligge og lade.
Anyway, as I mentioned in my previous blog post, there is a time for everything. My two daughters have turned 21 and 22 years old and moved out. My partner’s son at 15 is only here every other weekend. We no longer need all this space and besides, it’s expensive to live here. We would like to live somewhere cheaper and simpler. Preferably an apartment closer to town. My dream is to live somewhere where I can see the sea and the sunset from a terrace, with a couch or a bed to rest and recharge in.

Vi har brukt hele sommeren på å gjøre klart huset til fotografering og visning. Det har vært morsomt å få det fint, ryddig og flott. Men det har kostet. Jeg har blitt i dårligere form og ikke hatt overskudd til andre ting. Det har vært ekstra mange runder på sofaen innimellom rydding og styling. Noen ganger timer, noen ganger hele dager.
We have spent all summer getting the house ready for photographing and public viewing. I have enjoyed doing it, making the house look nice, tidy and magnificent. However, it has cost me dearly. My health is worse, I have less energy to do other things. The periods on the couch have been a far more frequent, in between tidying and styling. Sometimes for a few hours, sometimes whole days.

Jeg visste på forhånd at det ville bli slik. Jeg har hatt ME i mange år og begynner å skjønne at effekten av å gjøre mer enn ingenting er mer slitenhet, energiløshet og verk i kroppen. Jeg betaler med renter i ettertid, og renten er skyhøy. Mange ganger så høy som for en person som er frisk.
I knew beforehand that it was going to be like this. I have had ME/CFS for many years and I’m starting to realize the effect of doing a little more than nothing… That it causes more fatigue, energy loss and pains in my entire body. I pay with interest afterwards and the interest rate is sky high. Many times as high as for a person who is healthy.

Samboeren min har ikke hatt fri i ferieukene sine denne sommeren. Han har tatt seg av all vasking, de tunge løftene og alt hagearbeidet. Han innrømmer at ryggen har hatt bedre kår. Har vært mye stiv og støl og hatt ryggsmerter. Jeg tror nok at det kan passe fint med en lettstelt leilighet for han også.
My partner has not had any time off during his holidays this summer. He has been in charge of all the cleaning, the gardening and the heavy work in the house. He admits that his back has had better conditions… His back feels stiff and the pains are quite bad. I think he will benefit from living in an apartment which is easy cared for as well.

Nå som huset ligger ute for salg, kan alt skje. Det kan ta lang tid før huset blir solgt, og vi har det ikke travelt. Men vi kan også risikere å være husløse om et par uker. Kanskje kommer det en styrtrik fotballspiller på døra og byr oss en sinnsyk sum for å flytte ut på dagen? Kanskje vil ingen kjøpe et hus med ripsbærbusker i hagen eller mangel på sterke vindkast? Tiden får vise. 😀
Anything can happen now that the house is for sale. It may take a long time for it to be sold and we are not in a hurry. However, we also risk being homeless in a couple of weeks. Maybe a wealthy football player suddenly knocks on our door and offers us an insane amount of money if we move out immediately, if not sooner? Perhaps noone wants to buy a house with red currant bushes in the garden or lack of strong winds? Time will show. 😀

Foto/photos: Frode Vigtil

Norsk / English

Ville du valgt eiendomsmegler ut fra hvilke sko hun eller han brukte? Vi hadde invitert tre meglere fra ulike eiendomsfirma for å komme og gjøre en befaring av huset vår. Jeg lurte veldig på hva slags sko de ville ha på seg. Spisse og elegante? Flate? Svarte eller brune? Nye eller slitte sko?
Would you choose your real estate agent based on what shoes he or she wore? We had invited three real estate agents from three different companies to do an inspection of our house. I was very curious to see what kind of shoes they would wear. Pointed and elegant? Flat? Black or brown? New or worn shoes?

Jeg var faktisk minst like spent på skotøyet deres som på pristilbudet de kom til å gi oss. Faktisk sier sko mye om hvem vi er eller hvem vi ønsker å fremstå som. Og dette tenkte jeg kunne si noe om hvor dyktige meglerene er, om de er grundige og til å stole på.
In fact, I was just as excited about their footwear as the price and offer they were going to give us. Actually, shoes say a lot about who we are or who we want to appear as. In my opinion this could also tell us how skilled and thorough the real estate agents are, and if they are trustworthy.

Vi hadde tre meglerbesøk i løpet av uka, og tenkte at vi skulle bestemme oss for en av dem etter disse tre møtene. Men siden alle tre ønsket et andre møte med oss, ble det tre nye møter uka etter. Som du skjønner fikk jeg ikke gjort mye annet enn å servere kaffe og studere sko disse to ukene, i tillegg til hvilepauser og tenkepauser på sofaen.
All in all we had three visits of real estate agents during the week, and our intention was to decide for one of them after these three meetings. It turned out that they all wanted yet another meeting with us, so the following week we had three new meetings. As you can imagine there wasn’t much time for anything except serving coffee and studying shoes these two weeks, in addition to resting on the couch and considering which one to sign a contract with.

Mens mennene var andre steder i huset på befaring, listet jeg meg ut i gangen for å studere skoene deres. For kanskje kunne jeg velge megler ut fra hvilke sko de hadde og hvordan de hadde “parkert” dem i gangen. Jeg tok bilder for å dokumentere og se tilbake på, men det skulle vise seg at dette ikke ble en enkel avgjørelse.
While the guys were busy with the inspection around the house I slipped out into the hall to study their shoes. I imagined I could pick an estate agent if I saw his shoes and noticed how he had “parked” his shoes. I took pictures for documentary proof and to look back at, but it turned out that the decision could not be based on this only.

Vi måtte se an både sjarmen, gnisten og pristilbudet deres i tillegg til skoene. Alle eiendomsmeglerne ga et godt inntrykk og var svært dyktige, og jeg kan anbefale alle tre til andre som skal selge bolig. Vi hadde vært grundige i valget av hvem vi inviterte inn for å gi oss et tilbud i utgangspunktet. Først bestemte vi oss for tre seriøse firma, og unngikk de vi hadde dårlig erfaring med fra tidligere. Deretter kikket vi på bilder og omtale av dem, og gikk for de som hadde en del erfaring og et tillitvekkende ansikt. 🙂
We had to consider their charm, enthusiasm and price offer in addition to the shoes. All the three real estate agents gave a good impression and were very skilled so I have no hesitation in recommending them to others selling their apartment or house. For a start we had been careful when choosing who to invite to give us an offer. Firstly, we decided on three serious companies and we avoided those we previously had a bad experience with. Secondly, we looked at pictures and how they presented themselves online. And finally, we chose three candidates who seemed to have the right age and experience as well as a trustworthy face. 🙂

Jeg ble forresten temmelig overrasket over skovalget deres på andre runde, der de kom med oppsummeringen av hvordan de ville jobbe med salg av boligen vår. To av meglerne hadde byttet ut de typiske meglerskoene med sneakers. Og den megleren som hadde parkert sine svarte meglersko så ryddig i gangen på første besøk, hadde plutselig ikke plassert skoene sine like ryddig som sist.
By the way, I was quite surprised by their choice of shoes on their second visit. This was when they came to sum up how they intended to work with the sale of our house. Two of the real estate agents had replaced the typical real estate agent shoes with sneakers. And suddenly I could see that the estate agent who had parked his black real estate agent shoes so neatly in the hall on his first visit had not parked them equally tidily as last time.

Til syvende og sist valgte vi uansett den megleren vi følte hadde mest troen på huset vårt og at vi kom til å få en god pris, og som ga oss salgsgaranti på høyest salgssum. Nå gjenstår det å se om vi har valgt riktig. 😀
In the end, we chose the real estate agent that we felt had the most faith in our house and that we would get a good price. He also gave us a sales guarantee on the highest sales price. Now it remains to be seen if we did the right choice. 😀

Det er flere grunner til at vi har bestemt oss for å selge huset vårt. Det er et flott, stort og godt hus å bo i, men det er en tid for alt… Pga mine helseutfordringer tenker jeg på muligheter for hvordan jeg og vi kan tilpasse hverdagen annerledes. For fremtiden ønsker vi å ha det enklere og bo billigere. Vi er klare for et nytt kapittel i livet vårt.
There are several reasons why we have decided to sell our house. It is a fantastic, big and nice house to live in, but there’s a time for everything… Because of my health challenges I’ve started thinking more about possibilities for how I and we can adapt to everyday life differently. For the future we would like to live some place cheaper and simpler. We are ready for a new chapter in our life.

Megleren med de svarte “finskoene” med røde såler på første besøk fikk forresten oppdraget. Han hadde også det største smilet. Om hans singelstatus betyr at han har god tid til å jobbe med salget av huset vårt eller om han er mye opptatt med jakt på damer, vet vi derimot ikke. 😀
By the way, we gave the commission to the real estate agent who had the classy black shoes with red insoles. He had the biggest smile, too. However, whether his status as single means that he will have ample time to work with the sales of our house or if he will be too busy chasing females instead we do not know. 😀

Norsk / English further down

Det føles litt merkelig å stå på badet og klemme ut kviser, som jo egentlig er et pubertetsproblem, og samtidig få en durabel hetetokt, som et av overgangsalderens fenomener. Kan det være at det er hormoner på avveie? At hormonene har det litt travelt inni meg?

Det hjelper å stille seg i fryseren, dvs mellom fryserdøra og fryseskuffene. Men jeg er ikke sikker på at det er så bra for fisken og rabarbraen som ligger i fryseskapet. Man skal jo ikke legge kokende ting i fryseren.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Den siste tiden har travle og skruppelløse hormoner romstert i kroppen min. De har forstyrret nattesøvnen, og dagene er ikke så fredelige som før. Det spiller ingen rolle om jeg er midt i en samtale eller det skjer noe spennende på TV-skjermen. Jeg må ha umiddelbar nedkjøling når det skjer, og akutt avbryte det jeg holder på med. Mest slitsomt er det når jeg er utmattet og sengeliggende. Da kan det være tungt å slite seg opp av sofaen og finne et sted for nedkjøling.

Jeg har hørt fra flere som har ME at de får plagene med overgangsalderen ekstra hardt. Og det kan bli spesielt ille med hetetokter. Det har jeg også merket. Faktisk føler jeg at tropetokter er et mer passende navn, slik det er nå. Og dette til tross for en god trøndersk sommer, hvor gradestokken bare unntaksvis lister seg over 10-12 grader.

Jeg er generelt skeptisk til medisiner, siden det alltid kan forekomme bivirkninger. Men nå har jeg vært desperat i over ett år, med hetetokter og svettetokter, i tillegg til frostrier. Termostaten er skikkelig i ulage. Derfor ringte jeg fastlegen min og ba om nødhjelp. Hun sa at noen merker bedring etter to dager med disse medisinene. Jeg har brukt de i to uker nå, og kan ikke si at jeg merker så stor endring. Kanskje 10-20 % kortere hetetokter sammenlignet med tidligere, om jeg legger godviljen til. Men fremdeles har jeg det veldig travelt med å løpe ut i frisk luft eller inn i fryseren for å få ned temperaturen. Minst hver halvtime. Så det blir ganske travelt, og jeg rekker ikke så mye annet.

Jeg synes at jeg har vært i dårligere form den siste tiden, og lurer på om dette har med hormonene å gjøre. I alle fall blir jeg ekstra sliten og utmattet av å ikke kunne slappe av sammenhengende, slik jeg kunne før. Rett før hver hetebølge får jeg dessuten et utbrudd av kraftløshet. Om jeg står, føles det som jeg skal til å segne om.

Om noen har kloke råd eller vet om en tryllekur som kan hjelpe mot disse travle hormonene, vil jeg være glad for tips! Kanskje noen til og med vet om noe som samtidig er sunt og uskadelig også? Noe man kan roe ned hormonene med uten å sette kroppen i fare for å få kreft, blodpropp og hjerneslag?

English:

It feels a bit strange standing in the bathroom squeezing pimples, which is actually a puberty problem, and at the same time getting a tremendous hot flush, which is one of the phenomena of menopause. Could it be that the hormones have gone astray? That the hormones inside my body are too busy?

Standing inside the freezer helps a little, i.e. between the freezer door and the drawers in the freezer. However, it may not be so good for the fish and the rhubarb that are inside the freezer cabinet. After all, you are not supposed to put boiling stuff in a freezer.

Lately busy and unscrupulous hormones have rummaged around inside my body. They have been a nuisance when I wanted to sleep and my days are not as peaceful as they used to be. It doesn’t matter if I’m in the middle of a conversation or if something very exciting happens on the TV-screen. I need immediate cooling when it happens and urgently interrupt whatever I’m doing. This is even more tiring when I feel fatigued and I am resting on the couch. Then it can be hard to get up and go somewhere to cool off.

I have heard from several people who have ME/CFS that the menopause torments hit them really hard, more than for an average woman. Especially the hot flushes can be really bad. I have noticed that myself. Actually, the way it is right now I feel tropic flushes is a more appropriate name for it. Despite the cold summer we are having this year, temperatures outside only exceptionally rising above 10-12 centigrades.

In general I’m very sceptical of medicines because of the fact that they always have side effects. However, now I have been desperate for more than a year with hot flushes and sweat waves in addition to frost chills. My inner thermostat is really in trouble. Therefore I decided to give my family doctor a ring and ask for relief. She told me that some women notice a change for the better after two days only with the medication she prescribed for me. I’ve taken them for two weeks now and I’m sorry to say that there is not much improvement in my condition. Maybe a 10-20 per cent decrease in permanency of the hot flushes compared to earlier, if I think really positive. Nevertheless, I’m still busy running outside to get fresh air or into the freezer to lower my body temperature. At least every 30 minutes. Which means I’m pretty busy and there isn’t really much time to do anything else.

I think I have been worse lately, more fatigued, and I wonder if this has to do with the hormones. At least I feel that I become more fatigued and tired from not being able to rest continuously, like I used to be able to before. Right before getting a hot flush I get a kind of outbreak of weakness. If I’m standing upright I feel powerless and it’s as if I’m going to faint.

If anyone has a piece of advice or know of a magic cure for these busy hormones I would love to read your tips! Maybe someone know of something that is healthy as well as not harmful even? Something that would calm down the hormones without putting the body at risk of getting cancer, blot clots or a stroke?

Norsk / (English further down)

Rett etter at jeg hadde lagt meg, begynte det å romstere voldsomt i magen min. Innenfra. På ny ble mistanken om at jeg er gravid vekket. Jeg dultet borti samboeren min, som er minst like skrukkete og gammel som meg, og delte min bekymring med han. Straks etterpå snorket han tungt, mens jeg ble liggende våken lenge og kjenne på sparkene inni magen.

Det ble en urolig natt. Pga romstering og rørelse i magen, og pga tankespinn. Og så innså jeg det. Jeg er gravid! Jeg har delt min bekymring med dere tidligere, som du kan lese om HER. Men denne gangen var jeg ikke i tvil. Jeg var minst 90 % sikker på at det var en baby som sparket meg fra innsiden. Jeg måtte få tak i en pinne som jeg kunne tisse på!

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Vi kjørte til apoteket sammen, og nå begynte Bjørn også å bli smånervøs. Han synes vi er for gamle til å begynne på nytt med småbarn. Siden jeg i tillegg har ME, ser jeg ikke for meg at jeg har nok energi til å ta vare på et lite barn. Fordi det sparket på to steder i magen, lurte dessuten Bjørn på om det kunne være tvillinger…

Graviditetstest ble kjøpt inn, og jeg passet på å ikke ha noe planlagt de følgende timene etter tissing og testing. I tilfelle vi fikk en beskjed vi måtte fordøye litt…

Straks etter tisseprøven, kom resultatet på graviditetstesten. Jeg hadde lest bruksanvisningen grundig på forhånd, så jeg visste hva de blå strekene på pinnen betydde. Ser du bildet? Der er pinnen min og forklaringen på strekene? Jeg er ikke gravid! Så nå kan du tørke svetten av pannen og senke skuldrene på mine vegne! 😀

English:

Right after I had gone to bed my stomach began to rumble violently. From within. Once again the suspicion that I might be pregnant was aroused. I poked my partner, who is just as wrinkled and old as me, and shared my concern with him. Immediately afterwards I could hear him snoring beside me. I stayed awake for a long time while observing where the small kicks inside my stomach appeared.

It was a restless night. Due to the rumbling and movements inside my stomach, and because of brainwork. And then I realized that I am pregnant! I have shared my concern with you earlier, which you can read HERE. Only this time there was no doubt about it. It was at least 90 % for sure that the kicking inside me was a little baby. I had to get hold of one of those sticks that you pee on!

We drove off to the pharmacy together and at this stage Bjørn was getting a bit nervous as well. He thinks we are too old to start a family again. Besides, as I have ME/CFS I doubt very much that I would have the energy and strength to take care of a little child. Moreover, as I can feel the kicking at two places inside the stomach Bjørn is wondering if I am pregnant with twins…

I bought a pregnancy test and made sure not to have anything planned for the next few hours after peeing and testing. In case we got a message that took us some time to “digest”…

The result of the pregnancy test appeared right after putting the stick into the pee. I had read the instructions carefully beforehand so I knew what the blue lines on the stick meant. Can you see them on the picture? I took a picture of my stick together with the explanation for the test. I am not pregnant! Which means that you can wipe the sweat off your forehead and lower your shoulders on my behalf! 😀

Norsk / English

I går var jeg på date med tre menn i hjembyen min Trondheim. Samtidig. En italiener, en spanjol og en nordmann. De tre var i henholdsvis 30-årene, 40-årene og 50-årene. Det ble en fin og minnerik dag. 🙂
Yesterday I was on a date with three men in my home town Trondheim. Simultaneously. An Italian guy, a Spaniard and a Norwegian man. The three of them were in their 30s, 40s and 50s, respectively. It turned out to be a nice and memorable day. 🙂

Samboeren min Bjørn og jeg hadde besøk av italieneren og spanjolen et par dager, og de ville gjerne oppleve Trondheim sammen med oss. Jeg ble utpekt til å være sjefen for turen, en oppgave som passet meg bra. Da kunne jeg legge opp ruta, avpasse tempoet, og legge inn pauser når jeg følte det var nødvendig.
My partner Bjørn and I had guests from Italy and Spain for a couple of days and they wanted us to show them around in Trondheim. I was appointed to be the “boss” of the tour, a task that suited me perfectly. Then I was in charge of planning the route, adjusting the speed, and decided when to have breaks whenever I felt it was necessary.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Sightseeingturen bestod mest i kjøring fra det ene stedet til det andre, med Jorge bak rattet. Men fra Nidarosdomen ble det en liten spasertur. Og mange bilder!
The sightseeing tour mainly consisted of driving from one place to another, and Jorge was the driver. From the Nidaros Cathedral onwards, however, we went for a walk. And I took many pictures!

På Bakklandet ble det omsider en pause, på Antikvariatet.
At the pub Antikvariatet we finally had a break.

Fem minutter etter påfyll på Antikvariatet, ble det en ny pause for Jorge, Carlo, Bjørn og meg. Ved Nidelva. Og til slutt enda en pause, på Baklandet Skydsstation, før vi snudde nesen hjemover. Til siesta.
Five minutes later Jorge, Carlo, Bjørn and I had another break. Down by the river Nidelven. And finally one more break, at Baklandet Skydsstation, and afterwards we went back home. For a siesta.

Jeg forsøkte meg på å skrive noen setninger om ME på spansk, og benyttet anledningen til å få de korrigert av vår spanske venn Jorge. Han var ganske imponert, men ikke fornøyd med at jeg hadde brukt google translate så mye. 😀
I tried to write some sentences about ME in Spanish, and took the opportunity to have them corrected by our Spanish friend Jorge. He was quite impressed but not too pleased that I had made use of google translate that much. 😀

Norsk / English

Vi kom oss avgårde fra Trondheim sånn midt på dagen, streifet innom svigerforeldre på Otta, og fant deretter veien opp til hytta ved Rondane. Kvelden før var jeg var usikker på om jeg var i form nok til å kunne dra, men det viste seg at både kroppen og viljen ville ha meg med på tur! 😀
We left from Trondheim in the middle of the day, stopped by in Otta to say hello to my in-laws, and then went up to the cottage by the Rondane mountains. The night beforehand I was not sure if I was well enough to be able to go, but it turned out that my body as well as my willpower wanted me to go on this trip! 😀

Hytta ved Smukksjøen lå og ventet på oss. Den hadde savnet besøk, ventet tålmodig, og ble glad da den så oss parkere på den andre siden av innsjøen. En kort spasertur senere var vi på plass i hytta.
The cottage by Smukksjøen lake was waiting for us. It had been missing us, but waiting patiently, and was happy to see us parking and stepping out of the car on the other side of the lake. A short walk later we were at the cottage.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Bjørn og sønnen Isak langet ut i en forrykende fart og var først fremme ved hytta, mens jeg “sparte på kruttet” og ruslet i et langt mer rolig tempo. Jeg fikk selskap av denne vakre fuglen på veien. Den kvitret og sang og ønsket meg velkommen til fjells.
Bjørn and his son Isak strode along and were the first ones to arrive at the cottage. Myself I economized on the energy and strolled at a far more calm speed. A beautiful yellow bird kept me company along the path. It chirped and sang and welcomed me to the mountain.

På utedo kan man sitte i egne tanker, til en annen på døra banker 🙂
At the privy/outhouse you can sit in your own thoughts, until someone else knocks on the door 🙂

Når sola skinner og myggen ikke er for nærgående, er det fantastisk å sitte utenfor hytta og nyte roen og naturen!
When the sun is shining and the mosquitoes are not bothering us it is fantastic to sit outside the cottage and enjoy the scenery and tranquility.

Når Bjørn ikke har “maur i buksa”, løper rundt og gjør diverse hyttearbeid, kan han sitte i ro noen minutter for å nyte fjellroen ute på bålplassen sin.
Whenever Bjørn does not act as though he has ants in his pants and works like a beaver around the cottage he is well able to sit still for a few minutes to enjoy the tranquility of the mountains by his outside fireplace.

Vi kunne både høre og se fjellørreten ute på innsjøen, der den lekte og muligens hoppet opp etter insekter. Men den var ikke så lysten på å bli middag på fatene våre.
We could see and hear the mountain trout out on the lake, jumping and playing and perhaps catching insects. But not willing to become a nice meal on our plates.

Skyer, vind og sol ga oss mange spennende skyformasjoner denne helga.
The clouds, wind and sun presented us with many exciting cloud formations during the weekend.

Jeg gikk også ned til Smukksjøen et par ganger. Veien ned til vannet var kort, ca 30 meter. Veien opp til hytta kjentes litt lenger ut, og da kunne jeg ligge lenge i senga etterpå og nyte denne utsikten.
I went down to the lake a couple of times. The distance from the cottage to the lake is around 30 meters. It was easy for me to walk down there but walking back to the cottage it felt much longer, so I ended up resting in bed afterwards. Anyway, the view to the lake from the bed is quite good, too.

Det går fint an å ta bilder fra hyttevinduet også. Det dukket opp mange fine motiver denne lørdagskvelden.
It is nice to take pictures from the windows of the cottage as well. Quite a few motives appeared that Saturday night.

Søndag morgen kom regnet, og da jeg våknet utpå formiddagen, var det fint å starte dagen med en god kopp te foran peisen.
It started raining Sunday morning. I woke up late that morning and started the day with a nice cup of tea by the fireplace.

Siden jeg ikke fikk lov til å bære vann eller bagasje, rydde eller vaske, tok jeg jobben med å skrive i hytteboka. 😀
As I was not allowed to carry any water or luggage, tidy or do the dishes, I took on the job writing in the cottage guest book.

English further down

Lading er en del av hverdagen min. Jeg må lade kroppen mye og ofte. Det er noe man må lære seg når man har ME. “Batteriene” i kroppen fungerer ikke optimalt. Det er som et gammelt bilbatteri som ikke tar til seg lading skikkelig. Det lader sent, og det blir fort utladet. Bilbatterier kan byttes ut, men kroppens ladesystem kan vi ikke bytte ut.

Men jeg er tilpasningsdyktig og har lært meg å takle denne kroppen ganske bra. Nå prøver jeg å gjøre minst mulig, og lader mest mulig. Fordi vi har planlagt tur til hytta ved Rondane. Jeg var fullstendig utladet i går kveld, og bestemte meg da for å “gjøre ingenting” de neste to dagene, slik at jeg klarer å bli med på fjellet til helga. Der er forresten lademulighetene optimale! Hytta fikk navnet “Fjellro” av samboerens morfar, som bygde hytta. Det er et perfekt navn! 🙂

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Så nå ligger jeg her i sola og lader, omkranset av thuja-hekken min. Sola skinner, fuglene kvitrer, og det er ingen naboer i sikte. Jeg kjenner at det gjør godt for kroppen, at batteriene fylles opp.

Jeg skulle absolutt vært en tur på IKEA, siden det er et par småting jeg trenger. Men er det lurt? Jeg prøver å minne meg selv på hvor sliten og utmattet jeg var etter hagearbeidet en søndag tidligere denne måneden. Jeg klipte gress og ryddet rundt noen av thujabuskene. Delte opp arbeidet i to omganger, og tilsammen ble det kanskje to timer med aktivitet den dagen. Det resulterte i glade thuja, men tomme batterier i kroppen min. Begynte faktisk ikke å kjenne litt fornyet energi igjen før torsdag, altså fire dager senere.

Så – klok av skade – blir jeg kanskje bare liggende og lade, og nyte sol og finvær. Om jeg må velge mellom IKEA og tur til hytta i fjellet, er det nok fjellet som vinner. Noen ganger må man prioritere, og jeg har skjønt at jeg ikke alltid får i pose og sekk, slik jeg gjorde før jeg ble syk.

Hvis du titter inn der thujaen ikke er helt tett, ser du kanskje at jeg ligger på lading på terrassen min. 😀

English:

Charging is part of my everyday life. I need to charge my body quite a lot and ever so often. This is something you learn when you have ME. The “batteries” inside the body do not work optimally. It’s like an old car battery which doesn’t charge properly. It takes a long time to charge and it is also quickly discharged. Car batteries can be replaced, but the body’s charging system can not be replaced.

However, I am good at adapting and I have learnt to handle this body pretty well. Right now I’m doing my best to do as little as possible and charging as much as I can. Because we are planning to go to the cottage by the Rondane mountains. I was completely run down last night, and then decided to “do nothing” the following two days, so that I will be able to join the guys for the weekend trip to the mountain. By the way, the opportunity to recharge there is fantastic! The cottage was named “Fjellro” by my partner’s grandfather, who built this cottage. Translated into English this would be “Mountain peace”, which is a perfect name! 🙂

So now I am making myself comfortable on the sunbed, charging my batteries and surrounded by my thuja hedge. The sun is shining, the birds are singing and there are no neighbours in sight. I can feel that this does wonders for my body, that the batteries are recharging.

I really should be going to IKEA as I need to buy a few items there. Anyway, is it wise to go there? I try to remind myself of how exhausted and fatigued I was after doing some gardening on a Sunday earlier this month. I cut the grass and tidied around some of the thuja bushes. I divided the work in two rounds and all in all this was perhaps two hours of activity. It resulted in very happy thuja bushes, but my energy was down to zero. In fact, it took me four days to start feeling that I was recovering enough to be able to do something again.

Therefore, maybe I will be sensible, and better safe than sorry, and stay here on the sunbed resting and continue enjoying the nice and sunny weather. If I am to choose between IKEA and the cottage in the mountain I will of course choose the cottage. Sometimes one needs to make the priorities right and I realize that you can not always have your cake and eat it too, like I used to be able to before I became sick.

If you have a look between the thuja bushes in the area where they are not so dense yet you may be able to spot me resting and charging on my terrace. 😀

English further down

Jeg fikk tilbud om økonomisk hjelp til behandling for ME av en snill slektning. Hun hadde hørt om ei som ble helt frisk av ME etter å ha vært på et spesielt behandlingsopplegg i Bergen som var litt “hysj-hysj”. Hvis jeg ville, kunne jeg få snakke med damen som visste mer om tilbudet. Min slektning ville gjerne betale hele turen og behandlingen for meg med sparepengene sine.

Da jeg fikk høre at det dreide seg om tre-dagers behandling, ante det meg hva slags behandling det var snakk om. Lightning Process (LP) er svært omstridt og omdiskutert. Den siste tiden har det dessuten vært mye skriverier om metoden både i media og blant ME-syke pga en planlagt studie på LP ved universitetet i Trondheim.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Både ME-foreningen og flere leger har uttalt at dette kurset er potensielt farlig for ME-syke. Mange ME-pasienter har bekreftet at de har tatt skade av og er blitt sykere etter LP-kurs. I en nylig gjennomført undersøkelse i regi av ME-foreningen i Norge (ennå ikke publisert) rapporterer ca 90 ME-syke om forverring i sykdommen etter LP-kurs. Siden man på kurset lærer at man er skyld i sin egen sykdom, er det dessuten noen som utvikler depresjon.

I Norge kaller vi om sykdommen som jeg har, ME, mens man bl.a. i USA kaller sykdommen ME/CFS. ME er en forkortelse for Myalgisk Encefalopati. CFS er en forkortelse for Chronic Fatigue Syndrome (kronisk utmattelsessyndrom). Forskjellen på disse to er kardinalsymptomet Post Exertional Malaise (PEM), som på norsk kan oversettes med “anstrengelsesutløst sykdomsforverring”. Det skilles altså mellom de som “bare” er kronisk utmattede og ikke har PEM, og de som har ME. Pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har ikke PEM.

Hovedanbefalingen internasjonalt ved ME/CFS er aktivitetsavpasning. Man skal unngå å pushe seg selv, noe som vil føre til at man opplever “crash”. Dette er i sterk motsetning til instruksjonene ved LP, hvor oppfordringen er å velge aktiviteter og overse symptomer når de kommer. LP er en metode som baserer seg på at pasientene ikke HAR ME, men at de GJØR ME. For meg høres dette ut som beskyldninger om at ME-pasientene lider av aktivitetsfobi.

De som har deltatt på LP-kurs kan fortelle om metoden. De lærer at når symptomene kommer, skal man tråkke på et ark hvor det står STOPP. Deretter skal man flytte seg over på et ark hvor det står NÅ/VALG, og så velge mellom et ark med GRØFTA og et ark med ET LIV DU ØNSKER. Man blir lært opp til å tenke at man GJØR ME, og at man ikke HAR ME. Det er videre viktig å TRO på metoden for at den skal virke.

Man skal lære å bli frisk. Late som man er frisk, for å tro at man er frisk… Man må skrive under på at man selv er ansvarlig for utfallet av kurset, og instruktørene er dermed fritatt fra følgene av forverring. Den siste dagen av tredagerskurset svarer man på en del spørsmål. Siden man har lært at man GJØR ME og ikke HAR ME, svarer man nei på spørsmålet om man HAR ME.

Er dette manipulering? Hjernevasking? Virker det? Vi vet jo at det fysiske henger sammen med det psykiske. Hjernen mottar signaler fra omverden, som tolkes, og nervesystemet reagerer på disse signalene. Jeg tror nok at signalene kan overtolkes og at kroppen dermed kommer i en konstant alarmberedskap. Som oppleves som stress. Og “kronisk” stress kan gjøre oss syke. Jeg kjenner imidlertid ikke igjen dette som en årsak til ME. Her har jeg noen “private” teorier, men overlater til forskere å komme med svarene en gang i fremtiden. Forskning er bedre enn synsing.

Lightning Process er definert som alternativ behandling, fordi kurslederne ikke er helsefaglig utdannet. Det er en metode basert på kognitiv adferdsterapi, mentale teknikker og en forståelse av at det er en interaksjon mellom hjerne og kropp. Man skal visualisere seg selv full av energi og fylle opp kroppen med energi. Deltakerne presenteres for strategier som skal endre kroppens reaksjonsmønstre gjennom å endre på tanke- og handlingsmønstre.

Noen sier at de mer eller mindre mirakuløst har blitt friske av LP. Noen opplever å bli friskere i en periode, men deretter sykere igjen. Mens noen opplever at de ikke blir friske av ME, uansett hvor mye de forteller seg selv at de er friske… Og noen opplever forverring av sykdommen.

Forutsetningen for å få delta på LP-kurs er at man ønsker å bli frisk, og egen vilje og innsats er viktig. Dette høres fornuftig ut, og de fleste som blir rammet av sykdom, gjør hva de kan for å bli friske igjen. Tidligere deltakere sier de får beskjed om at dersom de ikke bruker metoden riktig, er det deres egen skyld at de lider av en alvorlig sykdom. Dette synes jeg høres litt brutalt ut… De må også skrive under på en taushetserklæring som skal hindre dem i å dele/bruke konseptet videre.

Det forundrer meg at det fremdeles er mange leger og høyt utdannede folk som tror på “trolldom”, at sykdommen kan behandles psykologisk. Ledende forskere, professorer og leger har funnet fysiske indikasjoner på forskjeller mellom ME-syke og friske mennesker, og i fremtiden vil de kunne finne behandling for ME-syke. Men kanskje kan LP lette symptomer for noen? Kanskje spesielt for de som har CFS? Jeg tror ikke det er bra å overse symptomene, for jeg tror at signaler kroppen gir til hjernen er reelle. Derimot kan kunnskap og forståelse for symptomene være nyttig, og muligens kan man tolke symptomene annerledes.

Hvis du hadde vært i mine sko, og hadde hatt ME i 11 år, ville du sagt ja til et behandlingstilbud som dette? Selv om du visste at sjansen for å bli frisk bare var ørliten? Utsatt deg selv for å kanskje bli sykere, i alle fall for en periode? Betalt 17 000 kroner og håpet at du ville blitt frisk av ME for resten av livet? Med muligheter for å delta i ditt eget liv igjen?

Jeg må innrømme at det er fristende, selv om jeg er skeptisk til metoden. Jeg er flink på kognitive tenkemåter selv. Jeg liker å tenke positivt, og er den første til å se muligheter og løsninger i stedet for begrensninger. Jeg har gjentatte ganger trodd at jeg var frisk, eller friskere, oversett utmattelsen og gått på med krum hals. For deretter å ende opp sengeliggende i lang tid etterpå. Så min erfaring er at det ikke er nok å si “stopp”. Men likevel kommer den lille forlokkende tanken “enn om det hadde hjulpet meg?” snikende.

English:

A kind relative offered to give me financial help so that I could get treatment for ME/CFS. She had heard from a friend about a girl who had recovered after undergoing a special kind of treatment in Bergen, which was a bit “hush-hush”. She said I could get more information about the treatment from her friend if I was interested. My relative was willing to pay for the whole trip as well as the treatment with her savings.

When I was told that the treatment lasted only three days I knew right away what kind of treatment it was. Lightning Process (LP) is very controversial and disputed. Recently, there has also been much written about this method in the media as well as among the ME-sufferers because of a planned study on LP at the University of Trondheim (NTNU).

The ME association as well as several doctors have stated that this course is potentially dangerous for people who are sick with ME. Many ME patients have confirmed that their condition has worsened after taking part in an LP course. In a recent study conducted by the ME association in Norway (not yet published) around 90 people report that they have become more sick after such a course. As you also learn that you are to blame for being sick yourself several people also develop depression.

In Norway my disease is called ME. In the USA and some other countries they use the term ME/CFS. ME is short of Myalgic Encephalopathy. CFS is an abbreviation for Chronic Fatigue Syndrome. The difference between these two is the cardinal symptom Post Exertional Malaise (PEM), meaning that you get sicker after efforts. In short, there is a difference between those who “only” are fatigued and those who have ME. Patients with CFS do not have PEM.

It is internationally recommended that ME/CFS patients limit their activity level. You are not supposed to push yourself, as this will cause you to experience “crash”. As opposed to the instructions in LP, where they urge you to choose activity and ignore the symptoms that appear. LP is a method based on that the patients don’t HAVE ME/CFS but DO ME/CFS. To me this sounds like accusations towards the ME patients for suffering from activity phobia.

People who have attended LP courses have explained what they have learnt and how it works. When the symptoms come they step on a piece of paper with the text STOP. From there they move on to another piece of paper, with the words NOW/CHOICE. Finally, they have to choose between the texts THE DITCH/RUIN and A LIFE YOU WANT. You are trained to think that you DO ME, and that you don’t HAVE ME. Furthermore, it is imperative to BELIEVE in the method for it to work.

You are supposed to learn to get well. And to pretend to get well, in order to believe that you can get well. You have to sign that you yourself are responsible for the outcome of the course. The instructors are thus exempt from the consequences of worsening in condition. On the last day of the three-day course you are asked to answer some questions. Because you have been taught that you DO ME and that you don’t HAVE ME, you will obviously answer “no” to the question whether you HAVE ME or not.

Is this manipulation? Brainwashing? Does it work? We know that our physical health is related to our mental health. Our brains receive signals from the outside world, which are interpreted, and the nervous system responds to these signals. I believe that these signals can be over-interpreted and that the body thus will come in a constant alert. Which is experienced as stress. And chronic stress can make us sick. However, I do not recognize this a a cause of ME. I do have my own theories on this matter, but I will leave it to scientists to come up with the answers some time in the future. Science is better than opinions.

Lightning Process is defined as an alternative treatment due to the fact that the leaders are not trained in health care. It’s a method much based on cognitive behavioral therapy, mental techniques and an understanding that there is interaction between brain and body. You should visualize yourself filled with energy and top up your body with energy. The participants are presented with strategies that are supposed to change the body’s response patterns through changing thinking and action patterns.

Some say that they have miraculously recovered by LP. Some experience getting better for e period of time, but then get sicker again. Some feel that they do not experience any change no matter how much they tell themselves that they are recovering… And some experience worsening of the disease.

The condition for attending in an LP course is that you want to get well, and your own determination and efforts are important. This sounds reasonable enough and naturally, most people affected by illness will do what they can to get well again. Former participants say they are told that if they don’t use the method correctly it is their own fault that they suffer from a serious illness. I think this sounds pretty brutal… Furthermore, they have to sign a declaration of secrecy that will prevent them from sharing and using the concept with others.

I find it quite unbelievable that there are still many doctors and highly educated people who believe in magic and that the disease can be treated psychologically. Leading scientists, professors and doctors have found physical evidence of differences between ME-sick and healthy people, and in the future they will be able to find treatment for ME. Nevertheless, maybe LP can ease symptoms for some? Maybe particularly for those who have CFS? I don’t think we should overlook the symptoms, because I believe the signals the body gives the brain are real. On the other hand, knowledge and understanding of the symptoms can be useful, and the symptoms may be interpreted differently.

If you had been in my shoes, and if you had been suffering from ME for 11 years, would you have accepted a treatment offer like this? Even though the chances of getting well were just tiny? Exposed yourself to getting sicker, at least for a period of time? Paid NOK 17 000 hoping that this might lead to you recovering for the rest of your life? And give you the possibility to participate in your own life again?

I must admit that it is tempting, although I’m sceptical to Lightning Process. I think I’m quite good a cognitive ways of thinking myself. I like being positive, and I’m always looking for opportunities and solutions rather than limitations. I’ve repeatedly believed that I was recovering, disregarded and ignored the fatigue and gone at it bold-headed. And ended up in bed for many days, sometimes weeks afterwards. So, in my experience it’s not enough to say “stop”. Just the same the alluring thought “what if it did help me?” comes sneaking in.