Jeg savner dem

Jeg savner dem. Etter at jeg kjørte jentene til flyplassen i går, har det vært veldig tomt i leiligheten. Jeg savner å ha dem her, selskapet og den koselige atmosfæren. Det var så fint å høre om alt det koselige de gjorde, og å få være med på noe av det. Jeg savner til og med å tørke opp smuler og rydde etter dem. Hihi 🤗

Jeg tok på meg den oransje kjolen jeg kjøpte på markedet da jeg skulle kjøre dem. Til ære for dem, siden jeg kjøpte den da vi var sammen. Du leste kanskje om kjolekjøpet i innlegget Marked for trillingtomater. Da jeg så meg i speilet, måtte jeg le. Kjolen var mye finere på kleshenger, og jeg følte meg brått som ei seks år gammel jente i den søte kjolen. Thea smilte bare, og Ine trøstet meg med at fargen i alle fall var fin. ❤️

Nå blir det rolige dager fremover. Jeg har flere venner her nede på Costa del Sol, men  venter litt med å kontakte dem. Må lade kroppen først, flate ut ganske mye og sørge for intensiv hvile. Jeg blir ganske lat av varmen og sola, og noen av nedetimene blir nok tilbrakt ute på terrassen. Men ellers lader jeg best når jeg ligger på soverommet, hvor det er mørkt og stille. Jeg har nok mat og drikke i leiligheten til å klare meg i et par uker, så de eneste turene ut, blir når jeg skal kaste søppel. Det er ganske godt å vite at jeg ikke MÅ noe som helst.

Det var én ting jeg måtte i dag, og det var å ha vakt på ME-foreningens støttetelefon. Jeg fikk inn en telefon ganske tidlig, av ei som nylig hadde fått ME-diagnosen. Det ble en hyggelig samtale, og forhåpentligvis hadde jeg litt å bidra med som var til hjelp for henne og familien hennes.

The selfie queen

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Marked for trillingtomater

Trillingtomater

Dette er et marked for trillingtomater, smykker, vesker, sko, klær og mye annet. Noe stasj for menn fins det også, men det var spesielt mange “butikker” med klær og annet for oss damer i La Cala. Trillingtomatene var likevel det mest bemerkelsesverdige. Det så ut som tre og tre tomater hadde vokst sammen. Har du sett slike før? Jeg turte ikke å kjøpe, syntes de så litt mystiske ut. Kanskje de er genmanipulert? Som du ser på bildet, var potetene ganske mini forhold til trillingtomatene.

Jentene fant litt småtteri å bruke penger på. Artig. Thea brukt mye tid på å studere søte og kule og armbånd. Ine kikket spesielt etter klær i lin. Jeg fant meg en oransje kjole i one size. Det er litt risky å kjøpe klær uten å prøve først, synes jeg, men denne var stretchy og fin.

 

Kjøpe denne veska, kanskje?
På armbåndjakt
Happy faces
Markeds-Kari

 

Etter at vi var fornøyd med utbyttet, ruslet vi tilbake til bilen. Thea var var klar for mer shopping, og lurte på om vi kunne “stikke innom” et kjøpesenter. Som god mor adlyder jeg selvsagt. Mens Thea utførte sine ærender, satte Ine og jeg oss ned for å slappe av. Etterpå ble det også noen skritt rundt i supermarkedet. Og så, endelig, var det på tide å returnere til leiligheten og hvile! Jentene var klare for mer action til kvelden igjen, og dro ut på livet, mens jeg gjorde meg klar for senga. Skulle gjerne vært med dem ut og danset natta lang om jeg hadde hatt kapasitet til det! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Jentene på stranda

Tre jenter på stranda

Jentene har vært på stranda igjen, og de har fått mange timer med sol. De fikk farge også, en fin rød farge. Kanskje ikke den riktige fargen, men farge ble det i alle fall. De har vært på ulike strender denne uka, og denne gangen var de på den flere kilometer lange stranda i Fuengirola. De busset for å komme seg dit. Bussen var visst temmelig overfylt, så vi avtalte at jeg skulle hente dem. Bilen må jo også få luftet seg. Og jeg ville ut en tur!

Vi spiste et hyggelig måltid sammen på en av restaurantene på motsatt side av strandpromenaden, Restaurante Donizetti. Maten smakte supergodt, og servitøren sørget for at vi hadde det helt utmerket. Jeg tenkte først å bestille sålefisk, men ombestemte meg og tok havabbor. For et deilig måltid! Tror faktisk jeg gir retten terningkast seks! Jentene får også full skår, for hyggelig og koselig selskap! 😀

 

Havabbor

 

Foto: Thea


Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Qi gong og tai chi via Zoom

Gruppebilde fra treninga. Jeg er inni skjermen.

 

Det var den siste av fire treninger i qi gong og tai chi i dag. Siden jeg er i Spania, ble det litt vanskelig å troppe opp i Trondheim til klokka ett, men jeg fikk være med likevel. Instruktøren vår, Svanhild, inviterte meg til å være med via Zoom. Det var utrolig kult å få denne muligheten til å delta. Jeg foretrekker å være med på treningen ved personlig oppmøte i treningsrommet, men dette var et supert alternativ! Når man ikke har anledning til å være til stede, er det absolutt praktisk og formålstjenlig via videosendinger på Zoom, Skype el.l. 

Jeg hørte stemmene godt, men ikke den rolige og avslappende bakgrunnsmusikken som de i salen hørte. På den annen side hadde jeg spansk fuglekvitter utenfor terrassedøra, og det var også ganske balanserende. 😀

For dere sin lurer, har ikke Svanhild fått laget den videosnutten med qi gong til deling enda, men den kommer! 🙂 

 

PC-en min, som gjorde det mulig å delta på qi gong/tai chi fra Spania

Her er flere blogginnlegg fra treninger i qi gong og tai chi i regi av ME-forenigen:
Suksess med qi gong og tai chi
Første tai chi med MEning
Prøveprosjekt i tai chi 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Fortsatt munnbind i Spania

Jeg måtte ha på munnbind i drosjen


I Spania må vi fortsatt bruke munnbind. Det gjelder hovedsakelig på offentlig transport, dvs. drosje, buss og tog. Men det er også munnbindregler for fly.

Munnbindreglene for fly synes jeg er ganske merkelige og meningsløse. Før ombordstigning på Norwegians rute ned til Malaga, ble det opplyst om at de som ikke hadde med munnbind, måtte kjøpe før boarding. På flyet ble det tatt en opptelling over hvem som ikke hadde. Mange rakk opp handa, og de ble da oppfordret til å spørre medpassasjerer om å få “låne”. Norwegian hadde ikke nok til alle disse.

Vi nordmenn er jo generelt ganske lovlydige og følger påbud og forbud. Da setebelteskiltene kom på før nedstigning, satt alle med munnbind. Disse fikk være på til vi (saueflokken) hadde entret flyplasshallen, før vi tok dem av. Akkurat som instruert.

Men hva er poenget med dette? Ingen hadde på munnbind da vi reiste fra Trondheim, og ingen brukte det under den 4,5 timer lange flyturen. På vei til flyplasshallen møtte vi ingen, ikke før vi gikk inn i ankomsthallen, som er kombinert ankomst- og avgangshall. Da var det plutselig greit å kneppe av seg munnbindet, noe selvsagt alle gjorde!

Kanskje var dette bare en test på hvor lydige nordmenn er? Dattera mi og venninna reiste ned to dager før meg, og de måtte ikke ha munnbind på flyet. Det måtte ikke jeg da jeg var i Spania for bare tre uker siden heller. Forstå det den som kan…

 

Ine og Thea er klar for togtur til Malaga

Munnbindpåbud i toget


Bussjåfører overholder maskepåbudet strengt. Om du ikke har på munnbind, blir du nektet ombordstigning. I taxi kan det variere litt. Noen sjåfører er strenge på at du må ha på, andre ikke, men det er altså påbud. På togene er det vakter ansatt som sjekker at folk overholder munnbindpåbudet. 

Jeg hadde veldig lyst til å bli med jentene på shopping i Malaga i dag. Jeg kjørte dem til togstoppet, som ligger et par km unna oss. Om jeg bare hadde hatt mer energi og kroppen hadde virket, skulle jeg klart å svi av noen euro sammen med dem i dag. Det hadde vært så herlig, gøy og trivelig! 😍

 

Munnbindpåbud på apoteket


Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Men hvor skal jeg?

Utsikt mot Middelhavet


Nå som vi har sendt avgårde plantene på bondegårdsferie, er det muligheter for å kunne dra på en lengre tur uten forpliktelser hjemme. Samboeren min kjørte meg til flyplassen, og jeg var da bare en flyreise og en taxitur unna utsikten du ser på bildet øverst. Men hvor skal jeg?

 

Skjerming for flystøy og lytting til lydbok


Det er forresten litt feil å si at jeg var bare en flyreise og en taxitur unna målet. For jeg møtte selvsagt hyggelige folk underveis. På kaféen på flyplassen kom jeg i prat med et koselig par i 20-årene som skulle på ferie i Italia, og på flyet ble jeg sittende og skravle med et trivelig par som satt på setene bortenfor meg. Etter hvert viste deg seg at den trivelige damen og jeg hadde et par felles venner, bl.a. søstera hennes, som jeg hadde studert sammen med. Verden er liten. 

 

Taxitur på vei til mitt andre hjem


Det var utsikten på bildet under som møtte meg da jeg kom frem. Der ser du taket mitt og havet. Du ser kanskje skyggen min? Og på terrassen satt sannelig to blide jenter og koste seg i sola, min yngste datter og ei venninne. Gleder meg til å tilbringe tid sammen med dem her! De har ønsker om å gjøre mye morsomt og trivelig, men jeg blir nok bare med på noe av det. Et kne krangler, og jeg må som vanlig porsjonere energien. Uansett blir dette noen veldig koselig dager! 💛

 

Taket og utsikten min
Firfisle på besøk

Denne nusselige fyren på bildet over kom inn i går kveld. Jentene skulle ut med søppel. Da skvatt den inn og løp oppetter veggen. Satt lenge i taket og kikket ned på oss kjemper, før den fant veien ut igjen. Egentlig ønsker jeg firfisler velkommen inn, siden de spiser møll og andre insekter, men det er ikke så mye av slaget her hos oss nå, heldigvis!

Nå har du sikkert skjønt hvor jeg er?

Her er innlegget Plantene skal på ferie.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

 

Plantene skal på ferie

Vi har ikke så mange planter på stua. Flere har takket for seg, trivdes tydeligvis ikke hos oss. Men fire holder stand, bare de får en skvett vann på fredagene. Nå har jeg en plan om å sende plantene på ferie, til mora mi. Jeg tror det blir bra for dem å få komme seg litt bort og nyte livet på landet. Der er det både sauer og fluer som kan holde dem med selskap, og stadig folk som stikker innom på kaffeslabberas. Det vil sikkert virke oppkvikkende på dem.

Vannet er ikke like godt der som her i byen, men de vil i alle fall bli vannet. I leiligheten vår ville de stå i fare for å tørke ut, siden jeg og vi vil være mye borte i sommer. Plantene er nok spente på hva som skjer nå, etter at jeg har gjort dem klare for avreise. Jeg har ikke fortalt dem hvor de skal, for jeg tenker at det kan være en overraskelse. 😀

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Hjemmekontor på stranda

Hjemmekontor på stranda

 

Jeg hadde telefonvakt på ME-foreningens støttetelefon i dag, og det er en jobb jeg kan gjøre på stranda. Eller hvor som helst ellers, bare det er rolig rundt meg. De som ringer, kan trenge ro, oppmuntring og svar på mange spørsmål. Jeg er glad for å kunne bidra med litt støtte, og telefonen virker jo overalt. 🙂

Jeg fikk Elvira til å kjøre meg nedover til stranda. Da sparer jeg energi, som jeg kan bruke på å lytte og snakke i stedet, samtidig som jeg nyter sjøutsikten. Elvira er forresten super på den måten at hun tilbyr et godt sete å sitte på. Om det er noe jeg trenger å ha med, har hun også plass til dette i kurven foran. I dag ble filterbrillene (skjermer godt for det skarpe lyset) og en termokopp full av te med, i tillegg til støttetelefonen. Da var hjemmekontoret komplett.

 

På vei bort til dagens hjemmekontor

 

Hansbakkfjæra

 

Dagens hjemmekontor


Det kom inn en telefon like etter at jeg hadde rigget meg til. Det var ei bekymret mor. Hun fortalte om dattera som nylig har fått diagnosen ME, og hun hadde omtrent tusen bekymringer og spørsmål. 52 minutter senere hadde vi vært innom mange tema, og jeg tror hun – om mulig – hadde fått enda mer å tenke på. Hun var imidlertid strålende fornøyd med alt jeg kunne bidra med, og det føltes godt for meg.

Ettersom jeg hadde drukket litt te, måtte jeg snart bevege meg hjemover for å finne meg et do. Siden det ikke kom flere oppringninger, og hodet uansett var overladet, blir det sofa og hvile resten av dagen og kvelden.

 

Hansbakkfjæra


Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Bussen poserte

Bussen poserte

Denne bussen poserte faktisk for meg. Det at jeg hadde tatt buss, var i seg selv ganske spesielt. Fordi det er mange år siden sist jeg gjorde det. Måtte forske litt før jeg fikk til å kjøpe meg billett på den nye måten. Med app og greier. Men jeg klarte det, og det ble faktisk en fin tur hjem fra byen. Mye å se fra bussvinduet som jeg ikke ser fra bilen om jeg kjører samme vei.

Etter at jeg hadde gått av bussen, som er siste stopp på denne ruta, tenkte jeg at jeg måtte ha et bilde av bussen min. Bussen skulle ta en runde i ei rundkjøring før den snudde nesen mot byen igjen. Da bussjåføren oppdaget at jeg stod der for å ta bilde av kjøretøyet hans, stoppet han i rundkjøringen for å bli foreviget, og vinket til meg. Litt artig. 😀 

Ombord i bussen

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Torsketunger på Hopsjøbrygga

Båter ved Hopsjøbrygga

Fish’n’chips er godt, men da jeg så på menyen at fisk var byttet ut med torsketunger, ble jeg en smule skeptisk… Helt foruten grunn, selvsagt. Verten på restauranten på Hopsjøbrygga bedyret at torsketunger var enda bedre enn fisk, så jeg ble jeg beroliget og tok sjansen. Heldigvis, for det smakte himmelsk godt!

Oppvaskøkta etter grilløkta, som var del tre av triathlon i helga, fristet ikke til gjentakelse. Det gjorde derimot en båttur i finværet og en middag servert i hyggelige omgivelser ute. Det var slik vi endte opp på Hopsjøbrygga, etter en flott båttur med Peter bak rattet. 

 

Drikke til tørste ganer på Hopsjøbrygga. Øl og te. Meg, Peter, Einar og Bjørn.

 

Menyen på Traktørstedet Landstrykeren studeres

 

Mat til sultne mager på Hopsjøbrygga. Fish’n’chips og baccalao. (Peter fikk beskjed om å trekke inn tunga)

 

Cod tongues’n’chips på Hopsjøbrygga

 

Marianne, Bjørn, Peter, Frøya (og skyggen min) nyter dagen. Einar var inne for å gjøre plass til mer drikke.

 

Inngangen til Kramboden

 

Kramboden

 

Kramboden på Hopsjøbrygga

 

Mange gamle, kule bokser i Kramboden

 

Kassa og disken i Kramboden. Mye kamferdrops.

 

Tidligere innlegg fra denne turen til Hitra finner du her:
Triathlon i helga
Triathlon gjennomført

Båttur til Hopsjøbrygga og 50 Cent.

 

I bakgården av Hopsjøbrygga

 

Vi var visst de siste gjenstene for dagen

 

Etter denne fine opplevelsen og med mette mager var vi etter en kjapp båttur tilbake på hytta igjen. Hoftene mine hadde begynt å streike, så jeg kravlet meg bortover veien i sneglefart. Gårsdagens danseoppvisning i regi av 50 Cent og noen humpetihump i båten hadde satt i gang en illevarslende betennelse i min gamle bekkenløsning. Jeg inntok horisontal stilling på sofaen på magnetunderlaget mitt, og sluknet. Etter tre timer helt urørlig, kjente jeg at hoftene var bedre og jeg våget å bikke meg opp i sittende stilling. Bjørn slapp heldigvis ut i flåttskogen for å spikke krykker til meg, og dagen etter var jeg noenlunde gangbar igjen.

Tusen takk for en super, herlig, morsom, fantabulastisk tur! En spesiell takk til Peter, som stilte sitt lille paradis på Hitra til disposisjon for oss!

Takk til deg som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link