Jeg savner dem. Etter at jeg kjørte jentene til flyplassen i går, har det vært veldig tomt i leiligheten. Jeg savner å ha dem her, selskapet og den koselige atmosfæren. Det var så fint å høre om alt det koselige de gjorde, og å få være med på noe av det. Jeg savner til og med å tørke opp smuler og rydde etter dem. Hihi 🤗
Jeg tok på meg den oransje kjolen jeg kjøpte på markedet da jeg skulle kjøre dem. Til ære for dem, siden jeg kjøpte den da vi var sammen. Du leste kanskje om kjolekjøpet i innlegget Marked for trillingtomater. Da jeg så meg i speilet, måtte jeg le. Kjolen var mye finere på kleshenger, og jeg følte meg brått som ei seks år gammel jente i den søte kjolen. Thea smilte bare, og Ine trøstet meg med at fargen i alle fall var fin. ❤️
Nå blir det rolige dager fremover. Jeg har flere venner her nede på Costa del Sol, men venter litt med å kontakte dem. Må lade kroppen først, flate ut ganske mye og sørge for intensiv hvile. Jeg blir ganske lat av varmen og sola, og noen av nedetimene blir nok tilbrakt ute på terrassen. Men ellers lader jeg best når jeg ligger på soverommet, hvor det er mørkt og stille. Jeg har nok mat og drikke i leiligheten til å klare meg i et par uker, så de eneste turene ut, blir når jeg skal kaste søppel. Det er ganske godt å vite at jeg ikke MÅ noe som helst.
Det var én ting jeg måtte i dag, og det var å ha vakt på ME-foreningens støttetelefon. Jeg fikk inn en telefon ganske tidlig, av ei som nylig hadde fått ME-diagnosen. Det ble en hyggelig samtale, og forhåpentligvis hadde jeg litt å bidra med som var til hjelp for henne og familien hennes.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link














































