Ikke før hadde Eminem forlatt bygningen, så dukket det opp en ny rapper her hos meg. Jeg hadde sett for meg en rolig dag med litt klesvask og ellers mye lading, men PunewalaYaar ville det annerledes! No sooner had Eminem left the building before another rapper popped into my home. I had pictured a quiet day doing some laundry and just relax a bit. However, PunewalaYaar decided otherwise!
Nå strømmer det indisk rappmusikk ut gjennom høyttaleren her. Mange med ME tåler ikke å høre på musikk i det hele tatt. På de aller dårligste dagene, må man ha det helt stille. Noen klarer å høre på musikk i små mengder og på lavt volum. Det er ikke uvanlig å bli fortere utslitt om man blir bombardert med inntrykk. There’s Indian rap music coming out of my speakers. Many people who are sick with ME can not stand to listen to music at all. On the worst days they need complete silence. Some are able to listen to music in small doses and with the volume turned down. It’s not unusual to get fatigued faster if you have a sensory overload.
Det er sjelden jeg lytter til musikk også. Det at jeg nå klarer å sitte og høre på over såpass lang tid, og til og med vugge med litt i rytmene, tenker jeg er fordi jeg har klart å lade såpass mye den siste tiden… 😍 I hardly ever listen to music nowadays. Anyway, the fact that I feel like listening to music now, over a period of time, and even take a few dance steps, must be because I’ve managed to energize lately. 😍
Jeg kan trygt anbefale andre å dra ned hit til Spania, for her får man besøk av mange spennende mennesker. I alle fall om man har god fantasi, er åpen for muligheter og ser mening i det som skjer. Vel, kanskje har jeg bare vært for lenge alene på helseferie… Det lurte du kanskje på da du leste om besøket av Eminem også… Du finner det HER. I think it’s quite safe to recommend other people to go to Spain, as they will meet a lot of exciting guests here. At least if you have a good imagination, and if you are open to possibilities and see meaning or purpose in what’s happening. Or maybe I have been at this “health resort” all alone for too long… You may even have got that idea when I wrote about Eminem visiting me as well… Which you can read about HERE.
Hvis du vil lytte til musikken Punewala Yaar, finner du den HER. Would you like to listen to PunewalaYaar’s music? Click HERE.
Eminem kom plutselig innom meg. Etter tips om at han hadde gitt ut nytt album, inviterte jeg han inn til meg. Og nå har han vært her helt siden i går. Og jeg har lyttet til både det nye og de gamle albumene hans.
Han dukket plutselig opp på stua her i Spania. Hadde med seg mange nye låter, hip-hop-energi, fengende rytmer og andre overraskelser, men også litt frustrasjon over urettferdighet i verden. Da jeg gikk ut på terrassen, ble han med dit. Han delte like godt et par av sine nye låter med naboene. Etterpå spilte Eminem for meg mens jeg spiste middag. Og sannelig ble ham med på badet da jeg gikk for å dusje også.
Han kom i solnedgangen i går, og jeg fant han igjen på kjøkkenet da jeg våknet i dag. Jeg hadde behov for energipåfyll nå. Det har man alltid når man har ME. I tillegg har jeg hatt smerter i øyne, bihuler, mm. Derfor var det så fint at han kom innom for å trøste meg litt.
Eminem kom ikke ned pipa, som julenissen, selv om det er mange fine piper på taket her. Du lurte kanskje på det da du så bildene i innlegget? Om han hadde kommet ned pipa… Av hensyn til privatlivet hans, har jeg forøvrig valgt å ikke legge ut bilder av besøket hans her. Skjønner godt at du kunne tenkt deg å se danseforestillingen jeg hadde for han også, men det må bli en annen gang.
Liker du hip-hop og rap? Jeg er en prominent fan av Eminems musikk. En konsert med han står høyt på min ønskeliste! 🙂
English:
Eminem dropped by. I was tipped about his new album and I thought I might as well invite him in. He has been here ever since yesterday. And I’ve listened to his new as well as his old albums.
He just popped up in my living room here in Spain. He had brought many new songs and lyrics, hip-hop energy, catching rhythms and a few other surprises, as well as a little frustration because of injustice in the world. When I went out on the terrace he came with me. He even shared some of his new songs with my neighbours. Afterwards Eminem played for me during dinner. He even came with me to the bathroom when I went to have a shower.
He came at sunset yesterday, and as I woke up this morning he was in my kitchen. I needed refill of energy. Which everyone who is sick with ME does. In addition I had pains in my eyes, sinuses, etc. Therefore it was very fortunate that he could come by and give me a little comfort.
Eminem didn’t come down the chimney, like Father Christmas, although there are many nice chimneys on the roof outside. Maybe you were wondering because of the pictures in this blog post? Whether he came via the chimney or not?… Anyway, as I wanted to show consideration for his privacy I have chosen to not post any pictures of Eminem during his visit here. I do realize that you would have loved to see the dance performance I shared with him as well. However, I would like to take a rain check on it.
Do you like hip hop and rap music? I am myself a prominent fan of Eminem’s music. An Eminem concert is very high up on my list of things I want to experience! 🙂
I gårsdagens blogginnlegg beskrev jeg universets festforestillinger i form av solnedganger. Om du ikke leste det, finner du det HER. Yesterday I described the galla performances of the universe in the shape of sunsets in my blog post. If you haven’t already read it you can find it HERE.
Det fins magi i slike øyeblikk. I øyeblikkene etter at sola har gått ned. Da viser moder jord oss at den er fylt med kjærlighet til oss. Med sine fargesprakende forestillinger. There’s magic in moments like this. Magic moments that arise all around us just after the sun has gone down. This is mother earth showing us that it is filled with love for the living beings. With its colourful performances.
Bildene viser noen av mine første magiske øyeblikk i 2020, i dette nye tiåret. Jeg forventer meg mange flere. Det er forresten litt artig å tenke på at jeg er i 20-årene igjen. Akkurat som døtrene mine. Hihi… 😉 These pictures display some of my first magical moments in 2020, of this new decade. I expect there will be many more. By the way, it’s a bit funny that I’m in the 20s again. Just like my daughters. Hihi… 😉
Det er en kunst å leve så godt man kan. Med eller uten sykdom. Det er en kunst å glede seg over det som er, her og nå. Er du flink til det? Jeg øver! It is a work of art to live the best you can. With or without illness. It is a work of art to enjoy what is, here and now. Are you good at it? I’m practicing to become better at it!
Jeg har tilbragt dagen med å sole meg, duppe og lade ute på terrassen. Nå er klokka snart seks og sola er på vei til å gå ned. Jeg er klar for kveldens festforestilling. Kom gjerne innom på en kopp kaffe eller te og del øyeblikkene sammen med meg! I have spent the day sunbathing, napping and charging outside on the terrace. It’s almost six o’clock now and the sun is setting. I’m ready for tonight’s galla performance. Feel free to come by for a cup of coffee or tea and share the moments with me!
I universets egen kinosal gir soloppgang og solnedgang oss vakre festforestillinger. Vi kan oppleve praktfulle nyanser og dramatiske fargespill. Sola gir oss lys, varme, liv, og energi. Og senere gir den oss muligheten for å roe ned og takke for dagen. Både her i Spania og der du befinner deg.
Soloppgangene får jeg sjelden eller aldri med meg. Siden sola står opp ca halv ni i Spania på denne tiden av året, har jeg sett påfallende få av slaget. Kroppen min er ikke interessert i å våkne så tidlig. Men når dramaet rundt solnedgangen utspiller seg på himmelen utenfor stuevinduet mitt i kveldinga, sitter jeg klar i sofaen eller ute på terrassen. Dette er universets kinosal, og min kinosal, og jeg blir aldri lei av opplevelsen og inntrykkene.
Kameraet blir flittig brukt under disse festforestillingene, og skyene bidrar til at ingen kvelder er like. Fargespillet er storslått, og endrer seg hele tiden. Virkeligheten er mye bedre enn etterligningen (bildene), men nedenfor ser du noen av festbildene jeg har tatt etter nyttår. I morgen kommer det flere.
Et annet flott skue her er alle fuglene som flyr i flokker vestover ved soloppgang og østover ved solnedgang. Hvorfor de har denne “rutinen”, vet jeg ikke. Kanskje har det noe med mattilgang å gjøre? Noen som vet?
Når jeg har dager da jeg ikke orker eller klarer så mye, er i alle fall disse ettermiddagsforestillingene veldig MEningsfulle for meg. Det handler om å sette pris på de små ting, og å ta vare på øyeblikkene som gir MEning. Ha en fin og meningsfull dag der du er!
English:
In the theatre of the universe sunrises and sunsets give us beautiful gala performances. We can experience magnificent shades and dramatic plays of colours. The sun provides us with light, warmth, life, and energy. And later it gives us the opportunity to calm down and be thankful for another day. Here in Spain as well as wherever you are.
I hardly ever get to see the sunrise. As the sun rises at around half past eight at this time of the year in Spain I have seen conspicuously few of them. My body is just not interested in waking up that early. However, when the drama of the sunset unfolds in the sky outside my living room window in the evening you will find me sitting on the couch or outside on the terrace. This is the theatre of the universe, and my very own cinema, and I never get tired of the experience and the impressions.
I keep my camera close during these performances and the variation in shapes of clouds contribute to the fact that no nights are alike. The play of colours is magnificent and changes over and over again. It looks even better in real life than the imitations (pictures). Anyway, above you can see some of the sunset pictures I’ve taken the last couple of weeks. Tomorrow I will post more.
Another great sight from my terrace is the flocks of birds flying westwards during sunrise and eastwards during sunet. I don’t know why they have this “routine”. Maybe it has something to do with food supply? Does anyone know?
There are days that I’m not capable of doing much. Then I can at least look forward to these afternoon performances. They become even more MEaningful to me. It’s all about seeing the value in the little things and appreciating the moments that give MEaning in life. I wish you a meaningful day wherever you are!
Før var jeg vant til å gjøre mest mulig. Og var veldig glad og fornøyd når jeg fikk gjort alt jeg skulle eller ville gjøre. Nå må jeg gjøre minst mulig. Sånn har det vært i elleve år, etter at jeg fikk ME. Når jeg gjør så lite som mulig, føler jeg meg friskere. Men ikke mer levende. Derfor må jeg gjøre noen sprell når formen tillater det!
Denne siste uka har jeg hatt mye reparasjonshvile, hvilt mye for å bli bedre. Det er kjedelig, og ei uke er ikke nok. Men det hjelper litt. “Litt” er forøvrig et ord jeg bruker mye. Det er en såkalt “demper” i språket vårt, men jeg er litt rar, for jeg bruker ordet litt om både lite og mye. Så du kan aldri sikkert vite, om jeg mener mye eller lite! 😉
Etter mange dager med hvile i mitt selvpålagte fengsel, nærmere bestemt i leiligheten og på terrassen i Spania, bestilte jeg besøk. Rocio er naboen min og et herlig menneske. Siden hun bare snakker spansk, og jeg ikke, må vi bruke google translate og kroppsspråk. Det fungerer fint, og vi har det trivelig og morsomt sammen. Dessuten plukker jeg opp noen spanske gloser underveis, som er en stor fordel når jeg oppholder meg i Spania.
Til tross for litt språkvansker, går praten aldri tom. Og vi ler mye. Men jeg opplever at det er krevende å konsentrere seg og kommunisere på denne måten, og da hun etter halvannen time gikk ned trappa til seg selv, var jeg utmattet og febervarm. Jeg må nok ha mer reparasjonshvile før vi skal møtes og drikke te sammen igjen neste uke! 😎
English:
I used to do as much as possible. And I was happy and satisfied when I had done everything that I inteded or wanted to do. Now I do as little as possible. It’s been like this the past eleven years, since I got sick with ME/CFS. When I do as little as possible I feel better and healthier. But not more alive. Therefore I need to do something crazy whenever I’m feeling better.
This past week I’ve had a lot of repair rest, that is I’ve rested to get better. It’s boring, and one week is not enough. But it does help a little. By the way, “a little” is an expression I make use of very often. It is a kind of damper in the language, but I’m a little weird, because I use the expression a little about a little as well as about a lot. So you can never be sure whether I mean a little or a lot! 😉
Having had many days with rest in my self-imposed prison, which is my apartment and terrace in Spain, I had a visitor. Rocio is my neighbour and a lovely person. As she only speaks Spanish, and I do not speak Spanish, we use google translate and body language to communicate. It works just fine and we have good fun together. Besides, I pick up a few Spanish words, which may come in handy when I’m in Spain.
Despite our language difficulties we never run out of things to talk about. We laugh a lot, too. However, I do find it demanding to concentrate when we communicate like this. After an hour and a half she walked down the stairs to her own apartment. By then I felt fatigued and I had a fever. I guess I need a lot more repair rest before we meet again next week to have tea together! 😎
Mens jeg sov lenge, var samboeren min oppe ved soloppgang og gjorde unna litt kontorarbeid. Da jeg etter hvert våknet til liv utpå formiddagen, fikk jeg servert en kopp te på senga, og han dro på butikken for å handle. Da jeg litt senere gikk i dusjen, laget han lunsj til meg, som jeg fikk servert. Og mens jeg satt ute på terrassen og ladet i den spanske sola, vasket han gulv og laget middag.
Synes du jeg er bortskjemt? Det er jeg! Men fordi han skjemte meg bort hele dagen, og jeg bare kunne hvile og lade, fikk vi oss en fin tur til Malaga på kvelden. Sånn sett fikk han belønning for innsatsen også, nemlig mitt gode selskap. Uten mye opplading i forkant, hadde jeg ikke hatt energi til å bli med på turen.
Dagen i dag er den viktigste og siste dagen i den spanske juletradisjonen. 6. januar er El Dìa de los Reyes, De hellige tre kongers dag. Feiringen foregår dagen i forveien med parader, oppvisninger og opptog, hvor de tre kongene deler ut søtsaker til barna. Tradisjonelt er det på natten at kongene Melchor, Gaspar og Baltasar reiser rundt på sine kameler og deler ut julegaver til alle snille barn, som viser sin takknemlighet ved å sette ut småkaker og vann til kongenes kameler.
Vi traff Melchor, Gaspar og Baltasar for et par dager siden, da vi var i Malaga. Jeg gikk inn i en bygning i håp om at det var et toalett jeg kunne låne der. Der ble jeg møtt av tre konger, som ble med meg ut. Som takk for at jeg åpnet døra for dem, fikk vi godteri. Den ene kongen (usikker på hvilken av dem han var) fortalte at de stilte som frivillige konger på vegne av blindeforbundet i Malaga.
Målet for Malaga-turen vår var å få med oss det verdenskjente og årlige julelysshowet i gata Calle Larios. Denne begivenheten finner sted tre ganger hver kveld i ca fem uker og består av over 600 000 ledlys, som blinker og vinker i takt med julemusikk. Som du kan se av bildene nedenfor, var det et spektakulært skue, men det var enda mer fantastisk og spesielt å oppleve det i virkeligheten! Spanjolene pynter med juledekorasjoner og lys i både rundkjøringer og gater, og i Malaga var det spesielt flott!
English:
While I was still asleep my boyfriend did some “paper work”. As usual he was up before sun rise. When I woke up – a few hours later – he got me a cup of tea in bed and then went off to the supermarket to do some shopping. A little later I went to take a shower while he made lunch for me. And while I was sunbathing and recharging my batteries on the terrace he cleaned the floors and prepared dinner for us.
Do you think I’m spoilt? I am! But because he pampered me all day long I was able to rest and energize. Which in turn meant we could go to Malaga together that night. Thus he got a reward for his effort, namely my good company. If I hadn’t rested that much in advance I never would have been able to go there.
Today is the most important day as well as the last day of the Spanish Christmas. January 6th is El Dìa de los Reyes, the day of the Magic Kings. The actual celebration takes place they day beforehand and there are parades, shows and performances where the kings hand out sweets to the children. Traditionally, it’s at night time that the kings Melchor, Gaspar and Baltasar travel on their camels and give out gifts to children who have been nice, which in turn show their gratitude by setting out cakes and water to the kings’ camels.
We met Melchor, Gaspar and Baltasar a couple of days ago, when we were in Malaga. I went into a building looking for a toilet. I was met by three kings, who came outside with me. As a “thank you” for opening the door for them we got sweets, too. One of the kings (not sure about his name) told me that they were volunteers on behalf of the blinds’ associaction in Malaga.
The destination of the trip to Malaga was the street Calle Larios where the yearly and world known Christmas lights shows occur. We wanted to see this happening that takes place three times a night for five weeks and consist of 600 000 led lights that twinkle and flash in correlation with Christmas music. As you can see on the pictures above it was a spectacular sight and show. However, the experience was even more magnificent in real life. The Spaniards decorate with ornaments and lights in roundabouts as well as in streets, and it was particularly impressive in Malaga!
Siden vi skulle feire inngangen til det nye året i Spania, måtte vi selvsagt innrette oss etter skikkene her. Med druer, cava og rødt undertøy. Må nok skuffe med at det ikke ble bilde av det røde undertøyet, men druene og cava ble fotografert, til glede for dere blogglesere.
Skikken er at man skal telle ned høyt til slagene fra kirkeklokka samtidig som man spiser tolv druer, ei drue for hvert sekund. På supermarkedet fant vi egne pakker med tolv druer i hver pakke for dette formålet. I følge spansk tradisjon kan kan ønske seg noe underveis. Klarer man å gjennomføre dette, skal ønsket gå i oppfyllelse. Dersom man ikke ønsker seg noe spesielt, blir man uansett belønnet med tolv måneders hell. Men bare om man klarer å spise de tolv druene tidsnok.
På supermarkedet fant vi også jordbærstenger. De beste som fins! Og jeg tenkte at det måtte gå an å spise tolv av dette slaget også. Sannheten er at det ble nærmere 50!…
Bjørn hadde laget en deilig nyttårsmiddag til oss i går, bestående av kalkun, mandarinsorbet og cava. Nydelig godt! Sausen ble dessverre avlyst… Med både magen og hodet fullt av alt godt, dro vi opp til Benalmádena Pueblo litt før midnatt. Der fant vi et stort telt med en lokal fest, hvor vi ble med på druespising og nedtelling til 2020 sammen med spanjoler og andre turister. Jeg hadde planlagt et viktig bli-frisk-ønske, men ble så opptatt av å putte druene i munnen at jeg glemte hele ønsket. Uansett har jeg sikret meg tolv måneders hell!
Gatene i koselige Benalmádena Pueblo oste av god atmosføre og var pyntet med lys. Det var fint å rusle en liten midnattstur der oppe.
Da det utpå ettermiddagen i dag var på tide å dra ned til havet for å ta nyttårsbadet, ble jeg angrepet av sofastreik. Jeg måtte derfor nøye meg med et bad i badekaret. Men bad er bad, ikke sant? Har du badet i år?
Godt Nytt År! – Happy New Year! – Feliz Año Nuevo!
English:
As we were going to celebrate the beginning of the new year in Spain we had to adjust to the customs here. With grapes, cava and red underwear. I’m sorry to disappoint you but there is no picure of the red underwear, but we did take pictures of the grapes and the cava, to please my dear blog readers.
The custom of eating twelve grapes as the clock hits twelve on New Year’s Eve is a tradition of Spanish origin. One grape per chime, ie per second. At the supermarket we found packets with twelve grapes for this purpose. According to Spanish tradition you can make a wish as you eat these grapes. If you are able to eat them all within these twelve seconds you may make a wish, which will be fulfilled. However, if you do not have a specific wish you will be rewarded with twelve months of luck. That is if you are able to eat the twelve grapes in time.
At the supermarket I also found strawberry sweets. The best ones available! My idea was that I could eat twelve of those as well. The truth is that I ate nearly 50!…
Bjørn had made a lovely New Year’s Eve dinner for the two of us last night, consisting of turkey, clementine sorbet and cava. Simply delicious! However, the sauce was cancelled… Anyway, with our stomachs and heads filled with all the good stuff we went up to Benalmádena Pueblo a little before midnight. There we ended up in a big tent at a local party where we joined in on the eating of grapes and counting down to 2020 together with the Spaniards and some other tourists. I had planned to make a special get-well-wish. However, I got so busy eating the grapes fast enough that I completely forgot about the wish. Yet, at least I am guaranteed twelve months of luck for the coming year!
The nice streets in Benalmádena Pueblo were filled with a cosy atmosphere and decorated with lights. It was really nice to go for a midnight walk up there.
Late afternoon today it was time to go down to the ocean for a new year’s bathe. However, I was attacked by a strike on the couch and I had to settle for the bath tub. But a dip is a dip, isnt’t it? Did you take a bathe this year?
Godt Nytt År! – Happy New Year! – Feliz Año Nuevo!
El Parque de la Paloma ligger i Benalmádena og er regnet for å være en av de 25 vakreste parkene i Europa. Her er det mange fine grønne områder og koselige stier, ender, skilpadder, galende haner, kaniner og geiter. El Parque de la Paloma is situated in Benalmádema and is considered to be one of the 25 most beautiful parks in Europe. Here you will find green areas and nice paths, ducks, turtles, cocks that crow, rabbits and goats.
Etter å ha hatt flere rolige dager i leiligheten eller ute på terrassen, var det deilig å få slippe ut en liten ettermiddagstur. Og fint å oppleve flotte Parque de la Paloma. Med kamera på slep ble det også noen bilder fra parken. Som du kan se nedenfor. After having had several quiet days in the apartment and out on the terrace it was nice finally to be allowed an afternoon walk outside. And nice to experience the beautiful Parque de la Paloma. I brought my camera and took some pictures in the park. Which you can see below.
Mimmi fikk navnet sitt da hun fikk sitt første barnebarn. Og jo flere barnebarn hun fikk, desto flere ble det som kalte henne Mimmi. Etter hvert begynte andre å kalle henne Mimmi også, ikke bare barnebarna. Samboere, svigersønner, barnebarns venner og kjærester, naboer, venner og venners venner, walisiske saueklippere, polakker, berbere, m. fl. Mimmi got her name when she got her first grandchild. And the more grandchildren she got the more children there were to call her Mimmi. As time passed others began to call her Mimmi as well, not just the grandchildren. Partners, son-in-laws, friends and girlfriends/boyfriends of her grandchildren, neighbours, friends and friends’ friends, Welsh shearers, Poles, Berbers, and more.
Mimmi heter egentlig Magnhild og er mammaen min. Da jeg ikke syntes vi trengte å “bytte julegaver” (vi har jo alt vi trenger, og det har hun også), ville hun gi meg og samboeren en bedre julemiddag mens vi var i Spania. Gaven lå ikke under juletreet, men kom inn på konto, slik de ofte gjør i våre dager. Mimmi’s real name is Magnhild and she’s my mum. As I don’t think it’s necessary to exchange gifts for Christmas (we already have everything we need and so does she), she wanted to give me and my partner a nice dinner while in Spain. The present was not to be found underneath the Christmas tree but on a bank account, which has become a normal procedure these days.
Vi fikk bestilt bord og julemeny på en av nærrestaurantene våre til 1. juledag. Det ble en fantabulastisk opplevelse. Med god mat og drikke, super service, sol som varmet kropp og sjel, frisk havluft og utsikt mot havet, og en rolig og behagelig atmosfære. Uforglemmelig! Vi kan trygt anbefale denne restauranten om dere skulle være på disse kanter. We booked a table for two at a local restaurant in Spain for December 25th. Their Christmas meny was fantastic! And we had a marvellous experience at their restaurant. Nice food and drinks, super service, the sun was warming our body as well as our mind, the fresh ocean air and the view to the ocean was calming, and the atmosphere very pleasant. Memorable! We wouldn’t hesitate to recommend this restaurant to anyone who is in the neighbourhood!
Med mye deilig påfyll, både av mat og drikke, tok vi fatt på hjemturen. Formen føltes fin, hadde jo drukket vin, og jeg bestemte at vi skulle gå opp bakken til leiligheten. Det var en skjebnesvanger avgjørelse. Man skulle tro at 350 meter ikke var all verden, men kroppen min gikk i sjokk og streikemodus før vi var halvveis. Bjørn påsto han var synsk, som forutså hva som kom til å skje da vi kom innenfor døra… Joda, jeg havnet på sofaen, og der ble jeg liggende ute av stand til å røre meg på mange timer. We got a lot of refill and fill-up and in the end we were ready to go home. I felt fine, after all I had drunk some wine, so I decided I was fit to walk up the hill to the apartment. That decision was fateful. One should think that 350 meters is not that much but my body went into shock and strike mode long before we were half way home. Bjørn claimed to be psychic and that he saw what was coming once we were inside… And he was right. I ended up on the couch and was unable to move for many hours.
De følgende to dagene ble “ikke-dager”. Når energinivået er langt under null og pari, må jeg bare ligge og vente på at kroppen kommer seg såpass at jeg kan begynne å ta til meg lading igjen. Hadde jeg bare hørt på meg selv, det jeg hadde bestemt meg for på forhånd, nemlig å ta en drosje opp bakken! Da hadde kanskje disse to siste dagene vært verdt mer! The following two days were “non-days”. When my energy level is below zero and par I need to stay in bed waiting for the body to recover (up to zero) so that I am able to start recharging again. If I had just listened to myself, done what I had decided to do beforehand and taken a taxi back home! Perhaps these two past days would have been worth a bit more if I did!
Vi var tidlig oppe på julaften for å få med oss soloppgangen nede ved havet. Vi kjørte ned til ei fin sandstrand og stod klare med kameraet da de første fargene på himmelen visket bort natta. Det var et flott skue! We got up early on Christmas Eve to see the sunrise down by the ocean. We drove down to a nice sandy beach and were ready with the camera when the play of colours erased the night. It was a wonder to behold!
Det er viktig å få seg et bad til jul. Om ikke ellers i året, så i alle fall til jul! Jeg tok et litt annerledes bad i år. I Middelhavet faktisk. Sola varmet straks den steg opp i horisonten, og jeg ble fristet til å ta av sko og ta et julebad. It is important to take a bath for Christmas. If not during the year then at least for Christmas! My Christmas bath this year was different from previous years. It actually happened in the Mediterranean. The sun was warming the minute it rose from the horizon and I was tempted to take my shoes off and have a Christmas bath.
En liten runde med Tai Chi ble det også. Bølgene slo mot stranda, og buksa ble våt. Men jeg var i min egen tai chi-verden og følte bare energien fra hav, himmel og sol. Enset ikke at vannet var kaldt. I also did a little Tai Chi. The waves hit the beach and my trousers got wet. I was in my own Tai Chi world and all I could sense was the energy from the ocean, and the sky, and the sun rising. I didn’t pay attention to the fact that the water was a bit cold.
På julaften liker jeg å se “Tre nøtter til Askepott” på TV. Det gjorde jeg også i Spania. Resten av dagen tilbragte jeg på terrassen i sola. Sovnet godt etter julebad og soloppgang på stranda. Var varm og hadde feber da jeg våknet. Eller kanskje var jeg bare solbrent. Eller muligens begge deler. On Christmas Eve I like watching “Three Wishes for Cindarella”. I did that in Spain, too. The rest of the day I spent on the terrace in the sun. I fell asleep after my Christmas bath and our nice sunrise morning at the beach. I felt warm with a fever when I woke up on the terrace. Or maybe I was just sunburnt. Or maybe both.
Jeg tålte i alle fall julebadet godt. Ble ikke forkjølet. Så hvis det er feber, er det bare den vanlige ME-feberen. Og hvis sola fortsetter å varme som nå, blir det kanskje et romjulsbad også. Må bare lade litt først. Anyway, I didn’t catch a cold. So if I have a fever it’s just he usual ME-fever. And if the sun is shining and the temperatures stay as warm as now I may have a swim in the ocean later this Christmas. I just need to recharge my batteries first.