| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er fredagsbildet fra Kristin. En vakker avslutning på høsten. 🧡 Dikt under bildet.
Måtte du finne lykke hvor
du enn vender deg.
I kjærlighet og vennskap.
I musikk. Teater. Kunst.
I fjellene, sjøen, ørkenen.
I skogen og i elvene.
I smak og lukt og lyder.
(Charlotte Gray)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg lå i senga, hadde ikke stått opp enda. Med ett hørte jeg lyder utenfor utgangsdøra. Lyder som blandet seg med det trommende regnet. Kostelyder? Jeg måtte bort til kikkehullet for å smugtitte. Joda, der var vaktmesteren iført en stor regnjakke i gang med å kose bort vann og ørkensand fra Sahara. Kanskje jeg skulle følge hans eksempel ute på terrassen. Rett og slett ta en morgendusj i regnet mens jeg kostet?
Som tenkt, så gjort. Jeg har ikke regnjakke her i Spania, og paraplyen er det jo Buddha Sid (oppkalt etter Siddharta Gautama) som låner. Om du ikke fikk med deg innlegget om Buddha som var redd for å bli klissvåt, kan du forresten lese det HER.
Det hadde regnet hele natta, altså natt til i går, og med regnet kommer det alltid rød ørkensand ned fra taket. Mesteparten samles opp ved avløpet. Jeg har oppdaget at det er lettere å koste vannet og sanda ned avløpsrøret ute på terrassen enn å vaske. Og med mindre bruk av energi, blir jeg mindre utmattet. Siden det i tillegg var klissvått på gulvet, og fortsatt regnet, slapp jeg også å bære ut vannbøtter. Mer energi spart. Med bikini som bekledning, slapp jeg i tillegg våte klær, samt fikk meg en dusj attpåtil.
Dessuten slapp jeg å ha dårlig samvittighet overfor meg selv for at jeg ikke har vært nede ved havet og badet, slik planen var. Energinivået har ganske enkelt ikke tillatt det. Men en regndusj på terrassen er ikke et dårlig alternativ. Det hender jeg avslutter med et par avkjølende minutter etter dusj inne også, for å restarte kroppen.
Uheldigvis førte den flittige kostinga ute på terrassen i går til en begynnende betennelse i hofta. Det skjer av og til, pga. bekkenløsning. Det kjennes imidlertid ut som det går seg til. Tror faktisk det hjalp med en plutselig healing fra vestlandet også! Ellers pleier jeg å sitte mest mulig i ro og gjøre minst mulig, sånn at betennelse går raskere over. Med healing og nok hvile kunne jeg gjennomføre dagens plan om å dra til butikken, og etterpå ble det avslapping på en ren og pen, solrik terrasse.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Nå er alt vel overstått. Det som jeg skulle ordne i løpet av denne turen til Spania, er i boks. Det har vært noen forberedelser til langtidsutleie, men i tillegg har jeg hvilt mye og kost meg i sol og varme. Formen her ikke vært like bra som da jeg var i Spania i sommer, men jeg er i alle fall i mål med mesteparten av det som står på gjøre-lista.
Blant annet har jeg fått installert et bedre internett enn det jeg hadde tidligere, så nå kan den supre leietakeren min ha kontakt med resten av verden mens hun er her. Det ble som vanlig masse styr for å få ting i orden. Mailer, underskrifter, chat, misforståelser, telefoner, automatiske tilbakemeldinger i stedet for svar på spørsmål, tillatelser frem og tilbake mellom internettselskapet og borettslaget, feil opplysninger fra vaktmester om hvor internett-forbindelsen kunne hentes fra, og til slutt en lykkelig avslutning fordi montøren var velvillig og gode naboer ordnet ut for meg.
Jeg har også vært på Ayuntamienta Benalmádena (rådhuset) og fått ordnet noe som heter Certificado Digital. Det var advokatkontoret mitt som ordnet med koder jeg trengte. Deretter måtte jeg til rådhuset for å fylle ut papirer og identifisere meg, og til slutt ble det ny tur til advokatkontoret for å få instrukser på hvordan dette fungerer. Med dette sertifikatet kan jeg gjøre mye hjemmefra heretter. Blant annet kan jeg sjekke at jeg har betalt de lovpålagte skattene, avfallsavgifter osv, som må være i orden til jeg skal leie ut.
Denne siste uka før retur til Trondheim, skal jeg rydde bort private ting og tang, og gjøre plass for Monica og hunden hennes. Kaffe til leietakeren min har jeg forlengst handlet inn, for favorittypen hadde de på en butikk i nærheten. Og i forrige uke fant jeg mat- og drikkeskåler til hunden på en såkalt Kinabutikk i nabolaget. Det neste blir å foreta en megastor handletur på Mercadona. Både menneske og hund må ha mat for noen dager fremover, før Monica etter hvert våger å gå fra bestevennen sin alene.
Bildene under er fra turen til advokatkontoret i Fuengirola. Det er et koselig strøk. På vei tilbake til bilen min, tok jeg ei sidegate jeg ikke hadde spankulert i tidligere, og der dukket det opp en spennende bruktbutikk. Kjøpte imidlertid ingenting. Jeg blir på en måte forsynt når det er så utrolig mye å se på. 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg kan få Alzheimers sykdom
som gjør at livet gradvis blir snudd,
endret,
og til slutt ikke gir mening.
Minner kan viskes ut,
evnen til å forstå svikte.
Så jeg skal leve livet mitt,
her og nå,
og fullføre historien min.
Jeg skal fortsette å skinne
for de som er viktige
i livet sitt.
Ikke vente,
med være til stede for mine.
Jeg vil prioritere
for om kort tid,
10 eller 15 år,
kan det være demensen som snakker,
ikke meg.
Da er det for sent.
♥
Jeg våknet av ei dundrende hodepine klokka fem i dag tidlig. Ble liggende å lytte på regnet som trommet ned. Så hørte jeg med ett min nye venn utenfor inngangsdøra rope. “Jeg blir klissvåt!” Det er første gang Buddha opplever regn etter at han fikk bli med meg hjem fra butikken i Benalmádena Pueblo. Derfor var han nok ganske forundret over virkningen regnet hadde på han. Sannsynligvis har Buddha aldri blitt angrepet av regndråper tidligere. Han liker nok sol bedre, akkurat som meg.
Jeg gikk ut til Buddha for å se hvordan det stod til, og måtte le av synet som møtte meg. Han lo litt selv også, mens han sjenert gjemte seg bak hendene sine. Jeg satte igjen paraplyen min over han til skjerming, noe han var svært takknemlig for.
Alle spanjoler jubler nok når de våkner i dag, både pga. gårsdagens vellykkede feiring av nasjonaldagen og regnet som kommer i strie strømmer. Det er tørt og vannmangelen er stor.
Det er straks soloppgang, men den får jeg nok ikke se i dag. Det skal regne ei stund til, og etter hvert temmelig mye. I tillegg kan jeg grue meg til rengjøring av terrassen senere i dag, for med regnet skylles det ned mye ørkensand som ligger lagret oppe på taket.
Her finner du link til Utifrilufts helgeutfordring Klissvåt.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Noen ganger må man gi slipp,
forlate det som er kjent,
kanskje gå seg bort,
for å kunne finne
det som en trenger
på veien videre
i sitt eget liv.
En slutt
er begynnelsen
på noe nytt.
💚💛💚
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Kan det være noe positivt med å ha ME? Klart det! Og mye av dette har du kanskje ikke tenkt på.
Jeg regner med du skjønte at dette er en blanding av humor og alvor? Kanskje er det andre med kroniske sykdommer som har noe å føye til?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er fredagsbildet fra Kristin. Du finner tekst under bildet. 🙂
Lykken er en reise
der ingenting går galt.
Forbindelsene er enkle.
Og noen venter på deg.
Med et smil.
(Pam Brown)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg skal være med på en studie om styrketrening for ME-syke i regi av NTNU. De ønsker å undersøke gjennomførbarheten av et hjemmebasert, tilpasset styrketreningsprogram for personer med diagnosen ME/CFS etter Canada-kriteriene. Forsøkspersonene er kvinner mellom 18 og 60 år, bor i Trondheim og har mild (50% redusert funksjonsnivå) eller moderat funksjonsnedsettelse (for det meste bundet til huset), ikke alvorlig eller svært alvorlig grad.
Jeg har fylt ut to nettbaserte spørreskjema om min helse, PEM og funksjonskapasitet. I det siste brukte de bl.a spørsmål fra FUNCAP, et nytt skjema som kan brukes til å vurdere funksjonsevne for ME-syke. Du finner info om dette skjemaet HER. I tillegg har jeg blitt intervjuet. Jeg møtte egnethetskriteriene for å delta i studien “Hjemmebasert styrketrening for personer med ME/CFS”, og er dermed med som forsøkskanin. Dette blir spennende, og forhåpentligvis vil studien bidra til bedre forståelse for om man som ME-syk kan utføre noe tilrettelagt styrketrening uten å bli sykere.
Det er nettopp dette som er målet for forskningsprosjektet, altså undersøke om det er gjennomførbart å trene lavdosert styrketrening. Jeg har hørt fra andre med ME at de kan trene noe styrketrening, selv om de blir dårligere av utholdenhetstrening. Derfor er jeg spent på hva studien vil komme frem til.
Selve programmet varer i åtte uker. Dette gjelder både for de som skal gjennomføre styrketreningsprogrammet tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå og for kontrollgruppa. Mastergradsstudenten som leder studien, er fysioterapeut/treningsfysiolog og ansvarlig for å følge opp med fokus på å unngå sykdomsforverring. Deltakerne fra begge gruppene skal skrive dagbok. I et par perioder vil man også ha på sensorer på lår, rygg og bryst som måler aktivitetsnivå og puls.
De som er trukket ut til å være med i treningsgruppa skal gjennomføre et styrketreningsprogram individuelt tilpasset behov og funksjonsnivå. Intensiteten skal være lav. Øvelser, sett og repetisjoner skal være få, med tilstrekkelige hvileperioder mellom settene. Det er meningen at man starter på et lavt nivå, med gradvis økning i intensitet og volum, alltid innenfor sin energigrense. Det skal bli interessant å se om dette kan skje i løpet av så kort tid som 8 uker uten anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). Én økt i uka blir gjennomført under veiledning, én økt i uka på egen hånd.
De som er trukket ut til å delta i kontrollgruppa, vil ikke gjennomføre treningsopplegget, men leve livet slik de ellers ville gjort. De skal også fylle ut spørreskjema og symptom- og anstrengelsesdagbok, samt ha sensorer festet til kroppen i to perioder. Dataene vil bli benyttet som en del av sammenligningsgrunnlaget når gjennomførbarheten av styrketreningsopplegget skal vurderes. For forskningen er det like betydningsfullt å delta i kontrollgruppa. Blant annet vil sensordata bli benyttet for å kartlegge vanlig aktivitetsnivå, nivå på symptombildet og automatisk nervesystemsaktivering gjennom målinger av hjerteratevariabilitet.
I går fikk jeg beskjed om hvilken av disse to gruppene jeg har blitt trukket ut til å være med i, men tenker at jeg ikke skal skrive det her i bloggen før etter gjennomføringen. For ordens skyld er det greit å vente til etter at studien er ferdig. Dette for å unngå unødvendige feilkilder. Jeg har ikke fått munnkurv, men vil ikke bidra til at det blir noe krøll, så kan heller skrive mer om studien og egne opplevelser senere. 🙂
Her er link til et innlegg jeg nylig skrev om PEM: Hva er PEM?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Denne ukas helgeutfordring fra Utifriluft er TO LIKE. På bildet øverst er det to like blomster. Vel, ikke helt like, siden de ikke er kopier av hverandre, men veldig like uansett. Jeg besøkte disse to og resten av slekta for et par uker siden. De bor ved siden av hverandre blant mange andre like blomster på en kirkegård i Trondheim.
Bildene under er begge fra i vår. Den øverste drinken er fra restauranten Leo’s i Trondheim, mens den under er fra restauranten Zila Govs i Riga. Ganske like Aperol Spritz, synes du ikke? Og de smakte også likt! 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
