Jeg prøver alltid å få en mest mulig rett horisontlinje når jeg tar bilder. Gjør du? I mitt hode blir det feil om horisontlinja (grenselinje mellom himmel og jord) heller mot venstre eller høyre. Jeg legger merke til det både på egne og andres bilder.
Dattera mi og jeg hadde en diskusjon om dette da vi satte oss ned på verandaen for å spise middag i går kveld. Jeg synes det er interessant hvor ulikt vi tenker.
De to nederste bildene er det dattera mi som har tatt. Det siste etter at jeg klaget på horisontlinja. Ifølge henne er det ikke lenger slik at det må være rett linjer. Bildene kan bli bedre uten. Hva mener du? Jeg ser jo også at det øverste av de to er finere og får frem stemningen bedre.
Kanskje tar vi også bilder ut fra hvilken personlighetstype vi er? Både Thea og jeg har en ordenstype i oss i tillegg til en kreativ type, på ulike områder. Thea er imidlertid mye mer kreativ enn meg, mens det for meg er viktigere å ha orden i og på ting og tang.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
I går kveld fikk jeg en streng beskjed fra aktivitetsklokka som måler energinivået i kroppen min: “Du er tappet for energi! Se etter måter du kan få ekstra hvile og søvn på”. En så streng beskjed har jeg aldri fått fra klokka tidligere, så nå er det nok alvor. Om dette stemmer, spør du? Ja, det gjør nok det.
Jeg startet dagen i går med bare 12 i Body Battery (12 av 100 poeng eller 12 % energi i kroppen) Tidlig på ettermiddagen var jeg helt tom, og nede på 5 i Body Battery (det laveste man kan ha). Dette til tross for at det eneste jeg hadde gjort var å ta en dusj, spise lunsj, blogge og hvile. Resten av dagen prøvde jeg å ta dette på alvor, men uansett hvor mye jeg lå og hvilte, for jeg orket ikke annet likevel, hjalp det ingenting. Klokka gjorde ingen forsøk på å øke verdien på Body Battery.
Casa de la CulturaVi stusset på det hvite som hang på appelsinene. Kan det være fra sprøytemidler?
Foruten en time i sola ute på verandaen, lå jeg i senga eller på sofaen resten av ettermiddagen og kvelden. Til og med dattera mi begynte å bli streng med meg. Sa at jeg bare kunne legge meg igjen da jeg stod opp fra en dupp, for hun hadde snart laget ferdig middag til oss. Har jeg blitt satt ut av drift?
Ja vel, jeg får bare godta at dagen i dag også må bli uvirksom og satt av til lading, så blir kanskje alt bedre i morgen. Jeg angrer uansett ikke på den fine dagen Thea og jeg hadde i Arroyo de la Miel i forigårs. Etter kaféturen der, gikk vi tilbake i retning av der bilen stod parkert. Vi svinset innom noen sidegater hvor vi ikke hadde vært tidligere. Det startet med at Thea så noen appelsintrær, og så gikk vi bare dit, og fulgte nesen og retningssansen videre. Bildene ser du i dette innlegget.
Innom bakhagen hos noen
Det blir ofte bilder av dører og innganger når jeg har med kamera på vandringer. 🤗 Her er forresten innlegget fra første del av denne turen: Nytt favorittsted i Benalmádena
Det var fint å ha deg med på turen gjennom disse koselige sidegatene i Arroyo de la Miel. Ha en fin søndag videre! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Vi var egentlig på vei til en annen kafé, min datter Thea og jeg. Hadde trålet oss gjennom markedet i Benalmádena. Og vært innom butikken Primor, hvor Thea viste sitt talent som shopping girl. Hun hjalp meg dessuten med å finne riktig farge på en foundation, slik at jeg også fikk kjøpt en ting. Jeg kunne selvsagt ikke måle meg med hennes lyn-shopping. Selv om jeg er en generasjon eldre enn henne, har hun mye mer erfaring enn meg på slike steder. Hihi 🤗
Den nyoppdagede kaféen het Ayres Café og hadde mye godt må menyen. Jeg hadde bare lyst til å hvile beina etter gåing på markedet, så vel som i Arroyo de la Miel, sentrum av Benalmádena. Og lyst på en kopp te. Det ble vietnamesisk, grønn te på meg og matcha latte på Thea. Thea slo i tillegg til med en liten “snack”, siden hun ikke hadde spist frokost. Det var spennende kaker på Ayres også, så vi må nok tilbake til dette koselige stedet, som herved har blitt et nytt favorittsted. 😊
Første side av menyenEn matcha latte og en vietnamesisk grønn te… og en “snack”
Dattera mi fant seg ei fin lita veske på markedet. Den gullfargede veska kommer sikkert til å bli med på mange byturer fremover. Hun var først i tvil om hun skulle kjøpe den, siden hun mente reima var for lang. Men da markedsmannen kunne korte den inn, var handelen i boks.
I en stråproduktbod på markedet fant Thea noen fine kurver som hun syntes var egnet til å ha sminke i på badet her i Spania. Hun har kjøpt diverse ting og tang til kjøkkenet og badet de siste par årene. Bygger seg et rede her i tillegg til det hun har hjemme I Norge. Etter f. eks. å ha klaget på lyset på badet i lengre tid, tok hun affære og kjøpte et godt lys for å bruke i sminkeøyemed.
Jeg er litt tregere til å anskaffe nødvendige ting. Det dukker stadig opp opp noen behov, men stort sett har vi alt vi trenger for å bo noen uker i Spania nå og da. Neste prosjekt blir å anskaffe slike rammer med netting for å ha foran vinduer og terrassedør på kveld og natt. Det er lite insekter her, men jeg vil helst unngå at det flyr inn diverse kryp som kakerlakker og møll uanmeldt.
Rød fløyelskake
Det ble ganske mange skritt på denne lille utflukten. Det er sikkert fint for de som samler på skritt, men for min del resulterte det i tomme batterier på kroppsmaskineriet resten av dagen og kvelden. Men Thea hadde fått ekstra energi av shoppingen, og tok seg av kokking og oppvask, så jeg led ingen nød.
Jeg våknet med 12 (av 100 mulige) i Body Battery (BB) i dag. Aktivitetsklokka, som bl.a. ut fra puls og aktivitet måler mitt energinivå, ga meg beskjed om “en periode med hvile og rolig avslappig” i dag. Jeg fikk også streng beskjed om “hviledag pålagt” hjemmefra, så jeg må vel være flink og lystre! Siden jeg våknet for litt over tre timer siden, har BB sunket til 9 bare ved å sitte i senga og skrive, så sannsynligvis er jeg på null uten å gjøre noe lenge før dagen er omme.
Her oppe i høyden har vi fin utsikt mot Middelhavet, og noen ganger skimter vi de afrikanske fjellene på den andre siden av havet. Du ser det kanskje på et par av bildene om du zoomer inn. Spesielt flott og fagert er det når kveldshimmelen gir oss slike forestillinger som i går kveld.
Middag og kveldsmat 😊Fagert fargespill i horisonten
Bildene er tatt fra terrassen vår, hvor Thea og jeg inntok en smaksrik middag. Jeg ble stående lenge og se på fargespillet på kveldshimmelen etterpå, og mobilkameraet adlød villig mine zoominger og trykk på utløserknappen. Resultatet ser du altså i dette innlegget. Med et bedre kamera hadde nok bildene blitt mye bedre også.
De afrikanske fjelleneSpennende brannfakkel/skyformasjon på himmelen mot vestDet blir raskt mørkereTil slutt står hele himmelen i brann
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg er på plass i Spania. Turen ned i går gikk som smurt, men sannelig var det godt å finne senga inne i stedet for solingsplassen ute. Der ble jeg liggende i noen timer og slumre. Men ikke før jeg hadde sprettet en green cola og kjent litt på sola. Det var 30 varmegrader ute og varm vind da jeg ankom mitt lille paradis halv fem. Jentene, altså min yngste datter og venninna, hadde allerede vært her i ei uke og var på stranda da jeg kom. Jeg fant leiligheten ren og ryddig og skapene fulle av mat. Lucky me, som ikke trengte å dra på butikken første dagen her! 😀
Nærmere sju dukket to brune og blide jenter opp, og etter at all sanda var vasket bort i dusjen, satte de i gang med middagen. Jeg følte meg rimelig privilegert som kunne ligge i senga og hvile mens de kokket og styrte på. Og deretter sette meg rett til bords i et sprudlende og trivelig selskap.
På grunn av diverse matintoleranser, fikk jeg middag tilpasset min skjøre mage. Thea og Krissa fråtset i nydelige enchiladas med biff. Min rett var heller ikke beskjeden. To godt stekte og godt krydrede biffer, slik jeg liker dem, og med masse salat, ble godt mottatt av smakssansene og tarmtottene mine.
Theas middag (Foto: Thea)
I dag tidlig kjørte vi Krissa til flyplassen. Hun skulle hjem til Norge og jobb. Deretter ble det en tur innom supermarkedet for å hamstre grønnsaker, bær og mye annet godt. Thea har lyst til å dra på marked i morgen. Jeg blir med, om formen tillater det.
I skrivende øyeblikk sitter Thea og jeg i hver vår sofa. Thea leser om italienske gårder i Toscana som gjennom en organisasjon ønsker å ansette folk fra andre land i lengre eller kortere perioder på gårdene sine. Fra ei uke til flere uker. Man får bo gratis på gården og mat er inkludert, mot at de deltar i gårdsarbeidet. Noen tilbyr også litt betaling. Det høres ut som et spennende opplegg. Minner meg litt om slik det var da jeg var au pair i England på åttitallet, eller å jobbe på en kubbitz i Israel i samme periode.🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Ikke kast bort ordene dine på mennesker som fortjener din stillhet. Noen ganger er det mest virkningsfulle, og kraftfulle du kan gjøre å si ingenting i det hele tatt.
Høsten er her, og i disse dager har trekkfuglene begynt sin ferd sørover til varmere strøk. I morgen flyr jeg med de fuglene som skal til Spania. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir der, må se det an, og kjøpe returbillett senere. Det skal bli fint å tilbringe tid med døtrene mine i Spania igjen. Min yngste datter har allerede vært der ei uke nå, sammen med ei venninne, og min eldste datter kommer ned sammen med kjæresten ei uke etter meg. Jeg gleder meg virkelig til kvalitetstid med prinsessene mine! 😍
Været her hjemme i Trondheim har vært fint i høst, og jeg er egentlig ikke helt klar for å forlate den deilige, skarpe høstlufta og finne frem bikinien igjen. Det har jo nettopp vært sommer, føler jeg, så det er litt rart å dra tilbake til en ny sommer…
I dag pakker jeg den lille kofferten min. PC og mobil er selvfølgelig med. Sammen med hodet er dette mine viktigste arbeidsredskaper når jeg blogger. Det blir nok tilbragt noen timer i bloggmodus mens jeg er i Spania også. Sannsynligvis i en avslappende stilling i sofaen. Ute på verandaen er det for skarpt lys til skjermen. Verandaen er for soling. Ellers er planen å gi masse påfyll av energi til ME-kroppen. Det er hvile som gir best restitusjon, og jeg lader best når jeg ligger på ryggen i senga, med lukkede øyne og uten noen form for stimuli. Kjedelig? Ja! Men det er det eneste som hjelper når batteriene i kroppen er tomme.
Det ligger altså an til en varm høst for min del. I morgen ettermiddag vil jeg ha tilbakelagt en biltur + en flyreise + en biltur til på til sammen 400 mil. Der skal jeg sprette en green coke og innta horisontalen, mens jeg venter på at jentene skal komme tilbake fra stranda og lage middag til meg. Lucky me! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Denne helga har jeg fått rikelig med påfyll på trivselskontoen. Det var godt å unne seg det. Jeg tok også sjansen på besøk med venninnetid både lørdag og søndag, og håpet at formen skulle holde. Det gjorde den, sånn passe i alle fall, og jeg er takknemlig for at jeg unngikk de verste ME-symptomene etter “utskeielsene”.
Det første påfyllet på trivselskontoen var det Grethe som stod for da hun kom på besøk lørdag formiddag. En slik god skravlemaraton er det lenge siden jeg har hatt. Midtveis i besøket foreslo Grethe at vi skulle legge oss og slappe av, sånn at vi hadde litt å gå på til vi skulle lage oss mat. Genialt! Hun slappet av på sofaen mens jeg sov en god dupp i senga. Da var vi klare for del to av lørdagens skravlemaraton, hihi.
Den andre delen av helgas påfyll til trivselskontoen gikk av stabelen søndag ettermiddag. Da var det Hilde som fikk besøk av meg. Det luktet nybakt sjokoladekake da jeg kom inn døra, men den glemte hun å servere. Haha, sånn kan det gå når man har så mye på hjertet som må ut gjennom munnen. Vi skravlet hele veien ut til gangen også, og mens jeg kledte på meg jakke og sko. I tillegg ble jeg stående lenge ved ytterdøra mens vi fortsatt lettet våre hjerter, og deretter i døråpningen en god stund. Hehe, noen ganger er det vanskelig å si “ha det”.
I dag ligger jeg på sofaen og smiler helt rundt. Slapper av og tenker tilbake på helgas gode samtaler. Jeg er heldig som har slike herlige folk i livet mitt! Og som vil bruke av sin tid sammen med meg.
Er du flink til å fylle på trivselskontoen din?
Fargerike blomster kan også få frem smil
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Etter at jeg skrev innlegget Elvis ble sjalu på journalisten, har jeg fått spørsmål fra flere om jeg kommer i avisa og om når det blir. Ja, jeg har blitt intervjuet av Adressa, og det var også de som tok bilder til bruk i saken. Jeg aner imidlertid ikke noe om når reportasjen blir publisert. Dette er jo ikke noen nyhetssak, og dermed ikke prioritert. Så det blir når det blir. 🙂
Reportasjen kommer til å handle mye om MEning i livet. Mer vil jeg ikke røpe, så dere får følge med i Adresseavisen.
Tiden etterpå kommer ganske sikkert til å bli en overgang. Jeg er usikker på hvordan jeg vil takle kjendisstatusen. Jeg er jo blitt ganske vant til at folk snur seg etter meg på gata. Noe helt annet blir det om folk begynner å komme med blomster og gaver hjem på døra til meg. Jeg må kanskje advare postbudet også, om at det vil bli voldsomt mange fanbrev i postkassen vår fremover. Eller bruker fans heller sosiale media til slikt i våre dager? Bør jeg kanskje opprette hemmelig telefonnummer?
Det kan hende jeg trenger noen gode råd etter at reportasjen har “gått i trykken”. Jeg er lite bevandret i miljøer for høyprofilerte mennesker, og vil sikkert trenge noen gode råd om hvordan jeg skal kle meg og te meg. Jeg håper ikke det blir så ille at jeg må sminke meg og ha på parykk for å kunne gå ut med søpla, i frykt for at det lurer massevis av paparazzier bak buskene. Man vet jo aldri hva som kan skje når man får status som influenser. Med 20. plass på Topplisten over bloggere i dag, ser jeg en viss fare for at det kan bli hett fremover, og jeg vurderer å dra utenlands for en periode.
😁
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Det folk husker er ikke hvor fin og kul du er eller hvor pent du kler deg. Det som blir værende igjen i folks hjerter for ettertid, er hvordan du fikk dem til å føle deg. 🙂
