Jeg sliter med å få opp energien i kroppen. Har vel vært optimistisk når jeg har lagt opp til bare to dagers hvile og ro etter at mine to døtre og den eldstes kjæreste reiste. Jeg vet det så godt, at jeg må påregne mye tid til restitusjon og lading etter flere dager hvor jeg har vært mer aktiv enn normalt. “Normalt” for meg er altså betydelig mindre enn for friske, men det vet jo dere som er innom og leser i bloggen nå og da.
Jeg lå på lading hele formiddagen for å orke å ha favorittnaboen min på te i tolvtida i dag, og deretter var det rett på lading igjen. Mest i senga, droppet alt som krevde bevegelse og hadde på ørepropper for å stenge ute lyd fra bassengområdet lenger ned. Polakkene som ferierer i naboblokka innimellom, er på plass igjen, og de prater høyt og skråler og skratter av sine egne morsomheter tidlig og sent. Jeg synes det er hyggelig med liv i området, men dette blir så massivt at jeg må skjerme meg litt.
Planen er å dra ut og spise kinesisk med mine britiske venner i kveld. Det er noe jeg har gledet meg til lenge, og det skal jeg! Men å stå opp tidlig for å bade i soloppgangen i morgen tror jeg må gå ut. Derfor har jeg spurt Linda om litt utsettelse, sånn at jeg får ladet batteriene på kroppsmaskineriet før jeg kommer meg ned til stranda. Forhåpentligvis vil imidlertid et godt, avkjølende bad, gi påfyll av energi! 😀
Jeg har forresten begynt på et innlegg om avskjedsmiddagen med mine fine i Mijas Pueblo, og satser på å bli ferdig med det i morgen 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Det ble en uforglemmelig kveld i Mijas Pueblo med mine fine. ❤️ Jeg strålte om kapp med sola fordi jeg koste meg sånn sammen med døtrene mine og gemalen til den eldste av de to. Kvelden bestod av spasertur i den koselige landsbyen og et hyggelig måltid på Secret Garden.
Ungdommene delte seg litt, da Thea ville shoppe og Stine og Skage gikk på tur etter skatter til minnekontoen. Da fikk alle full uttelling. Jeg gikk litt sammen med Stine og Skage, som baktropp, men droppet siste “innspurt”, og sendte dem på en lengre sightseeing.
Det ble noen bilder underveis. Her kommer en aldri så liten bildekavalkade, så har du muligheten til å være med oss på turen i Mijas Pueblo. Bildene fra Secret Garden kommer i neste innlegg. 🤗
Som vanlig var jeg heldig og fant parkering midt i Mijas PuebloEseldrosjeneI retning det gamle kapellet og panoramautsiktErmita de la Virgin de la Peña. Katolsk kirke/kapell.Kapellet sett fra sidenInne i det katolske kapellet fra 1500-talletUtsiktUtsikt fra den gamle kirka. De svartsvidde fjellene skyldes den store brannen for to år siden. Samboeren min og jeg ble intervjuet i norske medier for å fortelle vår historie.Megastore aloevera i Mijas PuebloBygd under grotteHester, esler og folk vandrer i rolig tempo i disse gateneDet bor mange gatos i Mijas PuebloTuristshoppingTurister velkommen!Handlegate og leiligheterFint å bo herBiler og folk side om sideVakre Mijas PuebloStine og Skage vandrer mot den botaniske hagenSer du skyggen min? Jeg hilste på den gamle dama i døråpningen, og hun hilste blidt tilbake.VakkertVoff!Mjau!
Her er innlegget om da mine fine dro: Så dro de, og det ble tomtOg i neste innlegg skriver jeg om den koselige avskjedsmiddagen vår i Mijas Pueblo. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Så dro de unge, de tre fine menneskene mine som jeg har tilbragt de siste dagene sammen med i Malaga. Min eldste og hennes kjæreste dro hjem til Trondheim til studier og UKA, og min yngste reiste videre i livet sitt. Hun dro til Italia i dag. Skal bo hos en italiensk familie ute på landet og jobbe på en gård i noen uker.
Jeg ville normalt ha kjørt dem til flyplassen i dag tidlig, men var ganske tom for energi etter avskjedsmiddagen i går kveld, og lot dem heller ta hver sin Uber denne gangen. Mens jeg fikk noen flere timer på øyet, gjorde vaskemaskina jobben sin, og nå er strandhåndduker og sengetøy hengt ut til tørk.
Tusen takk for koselige, herlige og fine dager her i Malaga-provinsen, Thea, Stine og Skage! Det ble tomt etter at dere dro. Jeg kommer til å savne å bli vekt av frokostlyder ute på verandaen, Stine og Skage! Og dine kreative og gode middager og drinker, Thea! ❤️
Jeg har vært på feria i Fuengirola her på Costa del Sol flere ganger, men dette var min første i Torremolinos. Og den aller første for Thea, Stine og Skage. Hva vi gjorde forut for turen til Feria de San Miguel de Torremolinos kan du lese om HER.
Denne feiringen og folkefesten i Torremolinos er kjent for å være byens største festival. Den feires til ære for helgenen Saint Michael i slutten av september hvert år. Pilegrimsferden til San Miguel er kjernebegivenheten i festlighetene og holdes til ære for erkeengelen San Miguel. Folk kommer langveisfra for å delta i dette populære arrangementet.
Vi var bare med på en liten del av feriaen, men har likevel mange gode minner innabords etter turen dit. Under kommer et bildedryss. Du kan få bli med på en liten del av turen dit, gjennom å ta en titt på bildene. 😉
Vi beveger oss inn på feriaområdetSpansk bingoRundkjøringen er innlemmet i feriaområdetHer kan man kjøpe churros!Folk i gate opp og gate nedJeg var baktroppenKjøpe seg en drink da, tro?Stine, Skage og jegLokalt politi er på plassKarusell med celler som svinger fangene rundtPilkasting og premierHer er det om å gjøre å holde seg på beina, eller holde seg fast mens karusellen snurrer rundt, og opp og ned. Ingen er spent fast.Bak oksehodene var det lange pølser å sitte på med horn å holde seg fast i. De fleste som ble kastet av oksen, klatret opp igjen.Mange har med små barn til langt på natt, og ingen synes det er rart. Denne lille jenta underholdt seg selv.Månen er også med på festenTren de la bruja = Spåkonas/heksens tog
Det var flere telt med nattklubbtilstander men køene var alt for lange, så det droppet vi. Skage, Stine og jeg tok tidlig kveld, mens Thea partyløve dro videre ut for å være med venner på nattelivet i Fuengirola.
Dagen i går ble fortryllende fin med mine fine. Kvelden i forveien hadde jeg hentet den eldste av mine to døtre og kjæresten hennes på flyplassen i Malaga, så nå har jeg begge prinsessene mine hos meg her i Spania. 😍 Min yngste laget fredagstaco til oss fire som velkomstmiddag til søstera si og typen. I tre utgaver, pga. intoleranser osv. Det var fantastisk koselig å bare være og nyte selskapet av disse flotte ungdommene!
Så kom lørdag. Hverken Thea eller jeg hadde sovet spesielt godt, siden vi måtte sove i samme seng nå som hun måtte overlate gjesterommet til de nylig ankomne. Thea tilbragte dagen med et maleprosjekt hun startet på nede på stranda tidligere, jeg latet meg i sola, mens Stine og Skage var badenymfer både nede ved bassenget og på stranda i løpet av dagen.
Vi hadde bestilt bord på restauranten Lime & Lemon til halv ni. Litt rart at de ikke hadde kalt stedet Lemon & Lime i stedet, men da hadde de i alle fall gjort seg bemerket fra starten. Kvelden bød ikke på noen skuffelser. Hyggelig velkomst, super service, god mat og drikke, koselig sted… Og nå tør jeg ikke skryte mer, annet enn at jeg må nevne at selskapet ved bordet var eksepsjonelt bra!
Stine og Skage er to finingerStilig tak! Alt grønt henger. Alle lampene er forskjellige, men i samme fargetone.Skilt ved inngangen. Legg merke til avstanden til “wife”!Min thailandske salat med bl.a. biff, spinat og bønnespirer.
Mye godt på bordet! Og det kom mer!
Mye godt på bestillingen vår hos Lime & LemonOk, så snudde jeg bildet da. Skål for et godt måltid!
Etter dette flotte dame og -herremåltidet, dro vi på “feria” i Torremolinos. Spanjolens feria er store folkefester med mye liv og røre. Vel verdt å få med seg! Mer om dette og bilder fra feriaen i Torremolinos kommer i neste blogginnlegg.
De unge er naturlig nok ute og nyter sola i dag. Jeg ligger og sitter for det meste inne i senga. Må restituere etter og “betale for” den herlige kvelden i går med mine fine. Jeg vet jo at det blir slik når jeg overskrider min tålegrense, men hodepine og utmattelsen hadde garantert vært enda verre om ikke senga var så god! 🤗
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg tok med strikketøyet ut på verandaen. Ikke fordi jeg egentlig trengte det, for det var fortsatt godt og varmt. Men tvert sola går ned blir det et merkbart kjøligere drag i lufta, og det uferdige pleddet varmer godt i fanget. Det ble imidlertid ikke så mye strikking, for øynene mine var opptatt med å se på den magiske fullmånen.
Den steg sakte opp fra et sted bak Middelhavet. Det slo meg at alle mennesker kan sitte og se på den samme fullmånen samtidig som meg. Også de hjemme i Norge. For meg så det ut som den steg opp fra et sted mellom Spania og Afrika. Merksnodig, egentlig! Ser du at månen på det øverste bildet har solbriller på og måper av forundring over et eller annet? 🤗
Når jeg har lyst, men ikke klarer… Klarer jeg kanskje litt. Eller noe annet, som ikke er like energikrevende. Som da min yngste datter ville rusle rundt på butikker på kjøpesenteret Miramar. Jeg ble med som sjåfør og satte meg ned på en kafé for å se på folk som passerte. Jeg liker å sitte slik og se på folk. Tenke på hvordan livet deres er.
Da Thea var fornøyd med runden sin, kom hun innom meg og tekoppen. Vi avtalte at hun skulle begynne mathandelen, og at jeg skulle komme ti minutter senere. Det ble bra for oss begge. Hun har alltid lyst til å se mer og kjøpe mer enn meg, mens jeg sparte meg ti minutters tråkking inne på Carrefour. 🤗
De har en del spesialprodukter der som vi ikke finner på dagligvarebutikkene i nabolaget vårt. Samtidig kjøpte vi med litt vegetarianermat, for i kveld kommer min eldste datter og kjæresten ned til Spania også. Da blir det fullt hus og stormende jubel!
Her på vår lille plass på jorda akkurat nå har vi mange bortskjemte kvelder. Hjemmelaget middag i solnedgangen, mens vi nyter forestillingen oppe på himmelens lerret og sola takker for seg selv. Mange like kvelder er helt greit når de er så flotte som dette. Vi opplever alltid nyanser av kveldsshowet, og det er omtrent umulig å ikke ta bilder av forestillingen. 🤩
Selv potetene blir solgule i solnedgangen. Skyggen av tørkestativet passer fint inn med skyggen av hvitvinsglasset, synes du ikke?. Alt blir fint i lyset fra sola som sakte daler ned bak fjellene i vest. Og når sola har takket for seg, kommer lilla, rosa, oransje og rød og tar over himmelshowet. Månen er nesten hel, og i kveld blir det fullmåne. 🌝
Utsikt mot østUtsikt mot sør
I soloppgangen flyr horder av disse vakre fuglene som du ser på bildet over, vestover. I solnedgangen flyr de østover. Vi ser det flotte skuet fra verandaen. Beklager uklare fugler, men de flyr for fort for mobilkameraet mitt. Jeg skulle likt å vite hva som er årsaken til at de flyr vestover om morgenen og østover i kveldinga. Sannsynligvis har det med mat å gjøre.
Utsikt mot vest
Dagen i dag består av hvile, sol og lading for min del. Min datter Thea skal ut og gå tur, og målet er havna. Det blir nok en fin tur langs strandpromenaden. Hun skal gå inn nye joggesko til bruk i olivenlunden fra neste uke. Gårdsarbeid og innhøsting av oliven i Italia venter på henne.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Hyggelig ansatt hos Endesa (Tillatelse til å bruke bildet)
I løpet av de siste ukene har jeg fått flere eposter fra Endesa, som er det spanske strømleverandøren jeg bruker i Spania. Epostene er selvsagt på spansk. Jeg prøvde å oversette, og fant ut at det handlet om at de ikke kunne sende faktura til meg. Jeg begynte å bli litt bekymret for at det også innebar at regninger ikke kunne trekkes fra konto og at jeg dermed ville bli strømløs.
Jeg bestemte meg derfor for å ta affære neste gang jeg skulle til Spania. Og “neste gang” er jo nå! Litt av problemet mitt er at strømkontrakten står i forrige eiers navn, mens betaler står i mitt navn. Jeg prøvde å endre navn på kontraktnummeret for noen år siden ved å sende dem epost, men det ville de ikke godta uten en hel haug med dokumentasjon. Jeg ga da opp hele prosjektet der og da, og utsatte det. Til nå.
Jeg fant ut at de har kontor i byen min, og kjørte av gårde. GPS-en viste ikke helt riktig beliggenhet, så det ble litt kjøring i området før jeg fant frem. Endte opp med å gå inn i en pub og spørre etter Endesa. Servitøren pekte furtent på bygget over gata, hvor det faktisk stod Endesa øverst i et hjørne. 🤗 Så ble det nye runder rundt kvartalet for å finne parkering, hvor det befant seg lastebiler og pickuper overalt. Jeg tok sjansen på en ulovlig parkering. Det gikk bra, og jeg var uansett ikke lenge inne hos strømleverandøren. Når man kom etter lunsjtid måtte man nemlig ha avtale, så jeg fikk beskjed om å komme tilbake neste dag, på formiddagen.
Etter å ha parkert lovlig den følgende dagen, altså i går, spankulerte jeg inn på Endesa og fant en gjeng ventende kunder. En eldre herremann som kom samtidig med meg, stavret seg bort til stolen ved siden av meg. Han begynte straks å prate på spansk, men slo raskt over på engelsk da jeg sa jeg var norsk. Han fortalte at han hadde jobbet i Det Norske Veritas i Oslo før han ble pensjonist. Pleide å ta jobbturer dit, til ei øy, som han kalte det, og jobbet innen sikkerhet. Før det ble vår tur, hadde jeg fått store deler av livshistorien hans. Om kona som var død, om den vonde hofta hans, kreften på armene og ørene, at han var fra the city of York i Storbritannia, og mye mer. Ellers hadde han nettopp vært i et stort møte i banken, hvor han måtte avlutte sin gamle konto og åpne en ny, siden han hadde vært i England siden før pandemien, for slik fungerer det i Spania. Han satt med en stor bunke papirer han hadde fått tilsendt fra strømselskapet, som han viste meg. Pekte også på summen han nå skylder dem, og fortalte at det var dette han nå skulle ordne opp i.
Hodet mitt var fullt av denne gamle mannens liv da det endelig ble min tur. Den ansatte jeg fikk snakke med, snakket dessverre ikke engelsk, og jeg så for meg at dette kom til å bli vanskelig. Jeg ble da også sittende ved kontorpulten hennes i godt over en time. Har jeg nevnt tidligere at det ofte kan ta tid på offentlige kontorer i Spania? Og at papirmølle bare er fornavnet på hvor omstendig og grundig alt foregår? Men jeg var godt forberedt. Hadde med pass, skjøte på leiligheten (siste utgave), adresse, dokumentasjon på mitt personnummer i Spania (NIE-nummer), kontoopplysninger (her måtte jeg logge inn på nettbanken, slik at hun så nødventig info ang. betaling), kontraktnummer hos Endesa, mm.
Når alt skulle foregå på mitt beskjedne spanske ordforråd, ble det nødvendigvis en del knoting og misforståelser. Det var ganske frustrende å ikke forstå hva hun sa, og det var nok en påminnelse til meg om at jeg må lære meg mer spansk. Den ansatte fra Endesa var imidlertid veldig tålmodig med meg, rolig og hyggelig. Etter hvert fant hun frem i de papirene jeg la frem og tok kopier av det hun trengte. Hvorpå jeg skrev under på diverse skriv. Jeg antar at hun fikk endret på strømkontrakten slik at den nå bare står på meg. Hun sa hun sendte meg en epost, som jeg skulle svare “bekreft” på. Jeg tror det hadde med utsending av faktura å gjøre.
Siden jeg fortsatt ikke har fått denne eposten fra henne et døgn etterpå, sjekket jeg nå skjemaet jeg fikk med meg etter møtet. Der står epostadressen min oppgitt med “engesvile” i stedet for “engesvik”. Så det at jeg ikke har fått eposten skyldes selvsagt at jeg har slurvet og skrev utydelig da hun ba meg skrive den, for jeg noterte den bare på en lapp. Så da er jeg altså ikke helt i mål med å få navneregistreringen korrekt likevel. Phew! Men det må sikkert kunne ordnes via epost. Tror jeg!
Utsikt fra venteområdet
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
I Spania selges og serveres det for det meste spansk vin. Jeg har ved et par anledninger kommet i skade for å etterspørre italiensk vin, og fått forvirrede blikk i retur. Når det kommer til type restauranter er det derimot et hav å velge blant, og man får mat fra alle verdenshjørner.
I går hadde dattera mi bestemt seg for pizza, og da ville hun på en skikkelig italiensk restaurant. Thea søkte på det store nettet og fant en italiensk restaurant med gode anmeldelser. Denne befant seg bare 3 – 4 km unna, og vi var heldige og fikk parkert rett utenfor restauranten. Supert, tenkte jeg, for da sparte jeg meg mange skritt. Et par blide kelnere møtte oss i døra og beklaget at pizzaovnen var “out of order”. Åååh, så dumt! Og Thea var ikke interessert i noe annet fra menyen. Bare pizza er pizza!
Det ble en ny søkerunde på nettet, før Thea fant en annen italiensk restaurant. Denne gangen i Arroyo de la Miel, bare to kilometer unna den første, og vi måtte inn i en parkeringsgarasje. På restauranten ble vi ønsket velkommen og spurt om vi ville sitte ute eller inne. Inne, svarte vi, og ble plassert ute. For ute var ute på fortauet, mens inne var innenfor ei ramme av ei markise under åpen himmel og uten vegger, på fortauet. Dvs. fortsatt ute. 😅
Og der, på italienske SUD social pizza, fikk Thea endelig pizza med burrata og parmaskinke. Pizzaen fikk høy score hos Thea (9 av 10), og den var visst så god at hun spiste absolutt hele, smitt og smule. Jeg endte opp med en carbonara. Nam! Den var skikkelig god også! Og min skjøre mage tålte denne godt. Happy mage betyr happy Kari. Det ble en fin opplevelse for oss begge, og vi avsluttet kvelden med litt serietitting (The boys) hjemme på stua. Ikke en serie jeg ville valgt, men av og til må man utfordre seg selv litt.
Italiensk restaurant i Arroyo de la Miel
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
