MEning Kari Engesvik

English further down

Endelig ble det en liten luftetur på meg igjen. Etter å ha vært i temmelig dårlig form og bare hjemme i fem dager, var det fint å oppleve noe utenfor husets fire vegger. Jeg har det kjempefint hjemme, på alle mulige måter, men etter hvert savner man å “oppleve” litt annen luft.

Jeg liker egentlig helst å kjøre selv, men lot Bjørn (samboeren) ta førersetet, sånn at jeg kunne spare energien til det viktigste. Første stopp var på kafeen der eldste dattera mi jobber. Der ble det en tekopp og en skravlings med dattera. Hun var full av futt, hadde jevnt tilsig av kunder, og gledet seg til hyttetur. 😍 Bjørn og jeg gjorde et par innkjøp på ting-og-tang-butikker, og deretter dro vi på restauranten der yngste dattera mi jobber. Der ble det en ny tekopp på meg, og litt skravling med dattera, når hun ikke var for opptatt i baren. Artig å se hvor godt hun trives i nyjobben, og herlig å høre om venninneplaner i helga! 😍

Siden jeg nå hadde tilbakelagt over 1000 skritt og kroppen begynte å føles som 200 kilo, til tross for fortsatt krymping (Jeg har fått krymper’n), måtte jeg hjem. Jeg overlot da ansvaret for Bjørn til Einar. Man må kjenne sin begrensning og vite når det er på tide å overlate stafettpinnen til noen andre. Einar hadde ikke noe i mot å ta med min kjære samboer på en ølrunde i byen. Det har han forøvrig lang erfaring med. 👏😇

Fint for meg også det, når jeg hverken liker øl eller makter en kveld på byen. Jeg må porsjonere ut fra mine forutsetninger, og jeg regner med at de lyshårede “gutta” porsjonerer sine øl utover kvelden. 🍺🍺🍺

English:

Finally, there was time for an “airing” for me again. As I had been in pretty bad shape and just stayed indoors for five days it was nice to be able to go outside the house again. I enjoy being at home in every possible way, but after a while I miss having the opportunity to get fresh air or experience something different.

I prefer driving myself, but this time I trusted Bjørn (my partner) to do the driving, so that I could save my energy for the most important things.Our first stop was at the cafe where my eldest daughter works. I had my usual tea and there was time for a chat with my daughter. She was full of energy and there were quite a few customers for her. She was looking forward to a weekend trip with some friends. 😍 Bjørn and I did some shopping, for necessities, and then we headed for the restaurant where my youngest daughter works. There was more tea for me, beer for Bjørn, and chatting with Thea, when she was not too occupied in the bar. It was very nice to see how well she did in her new job, and nice to hear about her plans with friends for the weekend! 😍

By then I had walked more than 1000 steps and my body felt as if it were 200 kilos, despite the fact that I have got the shrinks (I’ve got the shrinks), and I needed to head back home. So I handed over responsibility for Bjørn to Einar. It is important to know one’s own limitations and know when to entrust the baton to someone else. Einar didn’t mind taking my partner to a few pubs in town. As a matter of fact, he has extensive experience and competence in doing so. 👏😇

It felt good for me to know that Bjørn was going to have a nice night out. I don’t like beer anyway and I didn’t have the energy to join them. I need to ration my energy and I felt confident that the “blond” guys would ration the beers during the night as well. 🍺🍺🍺

English further down

Det hadde vært noe det! Å fått ferie fra ME! Jeg ser for meg tre fine uker helt uten begrensninger i energinivå. Juhu! Da skulle jeg rukket mye da! Gått lange turer i fjellet, besøkt storbyer og trasket rundt i timesvis på sightseeing og shopping, dratt på konserter, danset hele natta, trent karate, syklet til byen, vært høyt og lavt hele tida. Den ultimate drømmeferien ville vært å tatt med mine to døtre på en opplevelsesferie, kanskje til Machu Picchu!

Hva tenker du på når du hører ordet ferie? Fri fra jobb? Muligheter for å dra på spennende turer? Jobben min er ikke så kul, men krevende nok. Jobben min går ut på å ta best mulig vare på meg selv, med de helseutfordringene jeg har. Det er ikke en jobb jeg kan ta ferie fra. Jeg føler meg likevel heldig som får med meg noen turer, til tross for at jeg ikke kan ta fri fra “jobben”.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Vi har nettopp hatt et par fantastiske dager på hytta til samboeren min. Det var bestefaren hans som bygde hytta, og den ligger idyllisk til ved et fiskevann ved Rondane. Som hyttenavnet “Fjellro” tilsier, er det stille og fredelig der oppe på 1000 meters høyde. Dessuten hadde vi supert sommervær.

Det eneste skår i gleden var formen min, som var ekstra dårlig på denne turen. Bjørn måtte gjøre alt det praktiske, fra bæring av bagasje, vann og ved til matlaging og oppvask, under enkle forhold. Jeg var mer sengeliggende enn oppegående. Men nøt små turer til bålplassen utenfor hytta, og fotorunder 10-20 meter unna hytta.

Når jeg ser på bildene fra hytta, ser jeg at vi har hatt det helt fantabulastisk! Det ligger ro og fjellenergi i bildene, og det er fint å ha å se tilbake på. Den eneste fjellvandringen min ble å gå de ti minuttene fra bilen til hytta, men utsikten var upåklagelig. Og opplevelsen kanskje like flott som om det hadde vært en tur til Mount Everest eller Machu Picchu!

English:

That would have been fantastic! To have a holiday from ME! I can very well picture three nice weeks without limitations in energy level. Yay! Then I would have been able to do a lot of things! Long hiking trips in the mountains, visits to cities walking for hours doing sightseeing and shopping, gone to concerts, danced all night long, taken up karate training, gone by bike to town, been all over the place all the time. The ultimate dream holiday would have been to take my two daughters on an adventure holiday, maybe to Machu Picchu!

What comes to your mind when you hear the word holiday? Time off from your job? Opportunities to go for exciting trips? My job is not very cool but still demanding. My job is to take care of myself, to do the best I can with the health limitations I have. This is not a job which I can take a vacation from. Still, I feel lucky because sometimes I do get to go for trips, despite the fact that I can not take a vacation from my “job”.

We have just had a couple of fantastic days at my partner’s mountain cabin. It was his grandfather who built the cabin and it is situated in a scenic area by a fishing lake close to the Rondane mountains. The name of the mountain cabin is “Fjellro” which means “mountain peace”. And it is very quiet and peaceful up there, at 1000 meters above sea level. Besides, we had lovely summer weather.

The only fly in the oinment was that I didn’t feel well. Not very well at all during our stay there. Bjørn had to take care of all the practical things, like carrying the luggage, wood from the shed to the cabin, water from the well, and cook as well as do the washing up, under simple circumstances. I was more bedridden than on my feet. However, I enjoyed moments by the open fire outside the cabin and little photo walks only 10 -20 meters away from the cabin.

Now when I look at the pictures from the cabin I can see that we had a fantastic trip! There is calmness and mountain tranquility in those pictures, which I find nice to look back at. Walking the ten minutes from the car to the mountain cabin was the only hiking I did, but the view was magnificent. And the experience perhaps just as great as if I had been on a trip to Mount Everest or Machu Piccu!

English further down

Jeg har fått krymper’n! Det er helt sant. Jeg har krympet nesten 20 %. Som belønning fant jeg frem favorittsjokoladene mine fra skuffen, hvor de har ligget gjemt, og jeg spiste alle sammen i løpet av en liten time. Jeg hadde ikke glemt mine gamle sjokoladespisekunster, skulle det vise seg.

Har du lest boka “Dustene” av Roald Dahl? I fortellingen limer herr Dust daglig en ny liten trebit under stokken til fru Dust, og gjør samtidig det samme med stolen hennes. Da hun oppdager at stokken er blitt for lang og stolen for høy, freser han “Du har fått krymper’n” til henne, som jo er en fryktelig krympesykdom. De groteske og ufyselige dustene lar det gå sport i å være slemme og ekle med hverandre. Heldigvis vet samboeren min bedre enn å binde meg fast til bakken og feste ballonger til meg, slik herr Dust gjorde for å strekke ut fru Dust. Dessuten tror jeg at jeg bare har krympet i bredden.

Grunnen til at jeg begynte å krympe, er at jeg la om kostholdet. Og grunnen til at jeg la om kostholdet, er at jeg hadde et lite håp om at det ville gi meg mer energi, at jeg ville bli i bedre form. Dessuten tålte jeg å krympe, så det fikk jeg ta som en bonus.

Dietten og vektnedgangen har dessverre ikke fått meg friskere av ME. Jeg håpet at det kunne ha effekt, men visste jo at det var liten sjanse for det. Det er imidlertid lettere å flytte rundt på kroppen nå, og blodsukkeret er mer stabilt. Dessuten har jeg blitt friskere i mage og tarm, og det er godt.

Noen dager har jeg masse “magelyder, noe som tyder på økt aktivitet i mageregionen/tarmsystemet. Men det er kanskje bare dårligere isolasjon som følge av redusert fettlager på utsiden. Pga noen nye smerter og ubehag på høyre side av magen, mener legen at jeg har et galleproblem. Mindre fett på kroppen kan visstnok føre til problemer med gallen. Blodprøver er tatt, og jeg skal på ultralyd. Forhåpentligvis er det bare et par småsteiner som forsvinner av seg selv, og operasjon ikke nødvendig. Vil jeg krympe enda mer om de tar bort galleblæra? Kanskje tryggest å spise mer sjokolade fremover?!

English:

I’ve got the shrinks! It is absolutely true. I have shrunk almost 20 %. As a reward for myself I took out my favorite chocolates from the drawer, where they had been hidden, and I ate them all within one hour. It turned out I had not forgotten my chocolate eating habits.

Have you read the book “The Twits” by Roald Dahl? In this story Mr Twit stuck a tiny piece of wood under Mrs Twit’s walking stick every night and the walking stick was getting longer day by day. He did the same to her chair. When she finds out that her stick is too long and sitting on the chair she can’t touch the ground with her feet any more Mr Twit shouts “You’ve got the shrinks” to her. And this is a dangerous shrinking disease. The nasty and repulsive Twits find it amusing to be mean to each other. Luckily, my partner would not tie me to the ground and attach balloons to me, like Mr Twit did to Mrs Twit to stretch her. Besides, I think I have only shrunk in “width”.

The reason why I started shrinking is that I changed my diet. And the reason for changing my diet is that I had hopes that it would eventually give me more energy, that I would feel better. Besides, I could take it, to shrink, so that would just be an extra bonus.

Unfortunately, the diet and loss of weight has not made me any better from ME. I had hoped it would have an effect on me, but knew the chances were not great. However, it is now easier to move around and the blood sugar has stabilized a bit. Besides, my stomach and gut is healthier, which is good.

Some days there is a lot of noises in my stomach, which indicates increased activity in the stomach/guts. However, it may just be less isolation as a result of reduced fat on the outside. Due to new and another kind of pains than previously on the right side of my stomach the doctor says I have a gall bladder problem. Seemingly, less fat in the body can lead to problems with the gall. Blood tests have been taken and soon I will have an ultrasound taken as well. Hopefully it’s just a couple of gallstones that will disappear by themselves and an operation not be necessary. Will I shrink even more if they need to remove the gall bladder? Is it perhaps “better safe than sorry” if I eat more chocolate from now on?

(English further down)

Nå har det skjedd. Jeg har fått min første blogg-nedtur. Jeg ble advart mot dette da jeg begynte å blogge. At det kom til å bli reakjoner på det jeg skrev, som ville gå innpå meg og at jeg måtte tåle å stå i det. Sånn er det når man stikker seg frem.

Jeg har rettet opp ytringer i et tidligere innlegg, som ble skrevet i beste mening. Det var ikke ment å såre i det hele tatt, heller som en hjelp, men noen har følt seg tråkket på. De som har reagert, har gjort dette ut fra sitt ståsted. Mine tanker ble skrevet ut fra mitt perspektiv.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

Ytringer og meninger kan misoppfattes. Man får ikke med den store sammenhengen. Tonefall og kroppsspråk vil heller ikke bli med i en skrevet tekst. Det som sies, tolkes. Det som skrives, tolkes. Humor og ironi kan være vanskelig. I skriftlig sammenheng er det er lettere å misforstå det som er ment å være humoristisk og morsomt. I tillegg har vi ulik bakgrunn og forskjellig forståelsesverden, noe som gjør at vi tolker og forstår ut fra tidligere erfaringer og bakgrunn. Kommunikasjon er interessant.

Jeg tenker at kanskje kan det komme noe godt ut av dette uansett. De som har reagert, har anledning til å tenke muligheter. Jeg har lært at det kan lønne seg å være mer generell i noen sammenhenger og at ikke alle liker åpenhet. I tillegg har jeg fått nye tanker om min vei videre. Sånn sett er det en MEning med dette også.

I fremtiden vil jeg sette pris på at de som har tilbakemeldinger til blogginnlegg, tar kontakt med meg direkte. I stedet for å gå via andre. Da er det lettere for meg å forstå hva det er de reagerer på, og jeg får mulighet for å gi direkte tilbakemeldinger.

English:

It has happened! I have got my first blog downturn. I was warned against this when I started blogging. That there would be reactions to what I wrote, which would affect me and that I would have to deal with it. That’s what it’s like when you stand out.

I have corrected and improved a couple of statements in a former blog post, which were written with the very best intentions. I didn’t mean to hurt anyone and my intention was actually to help out, but someone felt I stepped on their toes. The people who reacted have done so from their perspective. My thoughts were written from my viewpoint.

Statements and opinions can be misinterpreted. One may not get the complete context. A written text will not include tone of voice and body language. What is said will be interpreted. What is written will be interpreted. Humour and irony is difficult. In a written context it is easier to misunderstand what is meant to be humorous and funny. Furthermore, we have different backgrounds and not necessarily the same understanding of the world, which will lead to different interpretations depending on previous experiences and background. Communication is interesting.

Yet, I think something good may come out of this, anyway. The people who responded in a nagative way to what I wrote still have the opportunity to think about possibilities. I have learnt that it pays off to look at some things in a more general way and that not everyone likes receptiveness. It has also given me new thoughts about my path of life. Thus, there is a MEaning in this as well.

In the future I would appreciate that those who have feedback to blog posts get in touch with me directly. Instead of doing it through others. Thus it is easier for me to understand what they take action against, and it will make it possible for me to give a direct response.

English further down

“Ikke ta med deg kattunge hjem, da!” Dette var beskjeden jeg fikk da jeg sa at jeg skulle besøke ei venninne som har kattunger. Jeg hadde faktisk ikke intensjoner om det, men da min kjære samboer sa dette, så jeg mitt snitt til å terge og sjekke ut han litt. Jeg spurte med så sjarmerende stemme jeg kunne om han ikke mente det måtte være fint for meg å ha en kattunge å kose med, siden jeg er mye alene, syk og sengeliggende. Men han lot seg ikke lure.

Jeg har forresten min egen teori om katter og menn. De snilleste mennene er de som liker katter. Tror du det stemmer? Du kan jo ta et “søk” blant de du kjenner, tenke etter om de som liker katter, er snille… Jeg har til og med anbefalt døtrene mine å finne seg en kjæreste som liker katter, for da er det sannsynligvis en snill gutt/mann.

Jeg hadde spurt Grete om “kosetid” med de søte nøstene, og fått innvilget besøkstid. Grete har flere voksne katter i rasen britisk korthår, og nå har den ene seks nydelige, søte kattunger. Kattungene var seks uker, og begynt å bli ganske lekne.

Det var en kjempefin opplevelse å få se og kose med de nusselige og morsomme kattungene. De var nesten litt dukkeaktige, og myke og deilige å kose med. Men kattemamma måtte også få oppmerksomhet selvsagt, og det fikk hun. Hun var tydeligvis veldig stolt av de søte, små pelsdottene sine.

Det ble mye katteprat, og litt ME-prat, siden Grete også har ME. Etter halvannen time, så jeg at hun begynte å bli sliten, og jeg sa at jeg skulle begynne å dra hjem. Grete lurte da på om jeg kanskje var sliten. Hahaha, ingen tvil om at vi forstår hverandre, vi som kjenner det på samme måte i kroppen!

Jeg hadde faktisk ikke tenkt over at jeg begynte å gå tom for energi, bare merket at jeg var varm i panna. Da jeg kom hjem, vaklet jeg bort til sofaen, sank ned på ladestasjonen min og sluknet. ME-feberen slo til igjen, og det tok et par dager før jeg begynte å kjenne at jeg tok lading igjen.

Du trodde kanskje at jeg ble smittet av feber fra kattungene? Neida, dette er bare “vanlig” reaksjon når jeg har gjort “litt for mye”. Jeg hadde nemlig vært hos frisøren tidligere på dagen, og to ting på én dag, er ofte én for mye.

Om du vil se flere bilder av kattene til Grete, finner du dem her!

English:

“Don’t bring a kitten home!” This was the message I got when I said that I was going to visit a friend who has kittens. Actually, I had no intention to do so, but when my beloved partner said this, I felt like teasing him a bit and checking him out. I asked him in my most charming voice whether he perhaps felt it might be nice for me to have a little kitten to cuddle with, as I am alone most of the time, sick and in bed. But he wasn’t easily fooled!

By the way, I have my own theory about cats and men. The kindest men are the ones who like cats. Do you think I’m right? You can do a “search” among the ones you know to think it over if the ones who are kind in fact like cats… I have even recommended my daughters to find boyfriends who like cats as this will probably be boys/men who are kind.

I had asked my friend Grete about “snuggling time” with the cute little “balls of yarn” and was granted visiting hours. Grete has several adult cats in the breed British shorthair and now one of them has six gorgeous little kittens. The kittens are six weeks old and quite playful already.

It was such a nice experience to see and cuddle with the adorable and funny kittens. They were almost doll-like, and soft and nice to snuggle with. But the cat mom was also eager to get attention, so of course she got some as well. She was obviously very proud of her cute and small furballs.

There was a lot of cat talk, and some ME talk as well, as Grete also has ME. After an hour and a half I noticed that Grete was getting tired so I said to her that I should be getting on my way home. Grete then asked me if I was getting tired. Hahaha, no doubt that we understand each other, as we both feel the same way when our batteries need charging!

As a matter of fact, I had not noticed that I was running out of energy, except feeling my forehead getting warm. When I came home I staggered to the coach, sank into my “charging station” and fell asleep. The ME fever had struck again, and it took a couple of days until I felt I had started to charge again.

Did you think that I got infected by a fever from the kittens? No indeed! This is just a common reaction in my body when I’ve done a bit “too much”. In fact, I had been to the hairdresser earlier in the day, and two things in one and the same day is usually one too much.

If you want to see more pictures of Grete’s cats you will find them here!

#katter #cats #kattunger #kittens #britishshorthair #britiskkorthår #me #blogg #blog #blogger

Dagen i dag har for min del ikke bestått av så mange aktiviteter. Foruten litt skrivearbeid og “oppfølging” på facebook og messenger, har jeg ikke gjort så mye. Om man da ikke regner med jevnlige turer til sofaen for å slappe av. Min kjære samboer derimot, har gjort mye fornuftig, til glede for meg. /
I have not been very active today. Besides doing a bit of writing and follow up on facebook and messenger I have not done much. Unless I can include frequent periods on the couch as “doing” things. My dear partner, however, has done a lot of sensible and useful things, to my great joy.

Innimellom brød- og rundstykkebaking og regnskurer ble plena klipt. Uten at jeg trengte å løfte en finger. /
Inbetween baking bread and rolls and a few rain showers he managed to cut the lawn. And I didn’t need to lift a hand.

Heldigvis er jeg ikke så sensitiv for lyd at jeg ikke tåler Bjørns konserter. Han byr ofte på gitarspill, sang og show. /
Luckily I’m not too sensitive to sound and I can tolerate Bjørn’s concerts. He provides guitar playing, singing and shows.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

Jeg foreslo at jeg kunne dra ut og handle i dag. Men neida, jeg fikk beskjed om at jeg hadde ME, så det var hans jobb. Og etterpå laget han middag til meg, som vanlig. Er jeg ikke heldig, tross alt?
I suggested that I could do the grocery shopping today. But no, I was told that I have ME, and that was his job. And afterwards he cooked for me, as usual. Am I not lucky, after all?

(English further down)

Når jeg er i mitt lille ferieparadis i Spania, kan det noen ganger være fint å være der helt alene, mens det noen ganger kan være fint å være der sammen med noen. For å få det til å gå rundt økonomisk, leier jeg også ut til venner og kjente innimellom. I tillegg til at det er økonomiske fordeler med utleie, er det også fint å kunne dele denne muligheten med flere.

Her en lørdags formiddag, mens vi lå i senga og drakk kaffe og te, fikk jeg en kjempegod idé. Når man ikke er frisk og kan håve inn masse penger, må man enten klare seg med mindre penger enn før, eller være kreativ. Jeg er ikke spesielt kreativ kunstnerisk, kan jeg være kreativ mht tanker og ideer. Og denne morgenen fikk jeg en brilliant idé til et smart konsept!

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Jeg tenkte at jeg kunne legge ut på nett til venner og kjente at de skulle få gratis opphold i leiligheten i Spania mot at de betalte for flybillettene mine og kosten under oppholdet. Tenk så lurt! Jeg ville få gratis flybilletter og all maten betalt, og du kunne bo der gratis sammen med meg.

Min kjære samboer syntes ikke det var noen god plan. “Det er jo prostitusjon”, sa han, og “tenk på alle de mannfolkene som ville slå til på det”! Ups, det hadde jeg slettes ikke tenkt på…

Tidligere har jeg hatt med bare de nærmeste på tur. Det har vært veldig koselig. I tillegg har de betalt for maten, siden jeg har alle utgiftene på leiligheten og stiller som sjåfør og guide. Mora mi betalte til og med for flybilletten min da vi dro nedover sammen. Men jeg kan vel kanskje ikke prostituere meg for å få gratisturer ned til solkysten!

English:

I like being on my own when I’m at my little holiday paradise in Spain. But sometimes it’s nice to be there in the company of someone as well. To manage financially I occasionally also rent out the apartment to friends and people I know. In addition to the economic advantages with renting out it is also nice to share this opportunity with more people.

One Saturday morning while we were still resting in bed drinking coffee and tea I got a very good idea. When you are not well and therefore not able to work and earn lots of money you either have to manage with less money or you have to be creative. I am not very artistic creative. However, I can be creative when it comes to thoughts and ideas. And that morning I got a brilliant idea for a concept!

The plan was to post on the internett – to friends and people I know – that they could stay for free in my apartment in Spain if they would pay for tickets and diet during our stay together there. What I great plan! I would get free plane tickets and free food and drinks, and you would get to stay there for free with me.

My dear partner, however, didn’t think much of the plan. “That’s prostitution, he said, and “think of all the men who will jump at that chance!”. Oops, I hadn’t thought of that…

Earlier I have had guests among my closest family and friends. It has always been very nice. They have also paid for much of the food as I have the expenses with the apartment and I am also available for them as a chauffeur and guide. My mum even paid for my plane tickets when we went there together. But I guess I can not prostitute myself to get free trips to Costa del Sol!

Vi ble invitert på besøk til Kong Harald. Min svoger Tommy er kaptein ombord på denne Hurtigruta, og derfor tenker jeg på han som kongen ombord. Vi fikk en koselig invitasjon til å spise lunsj ombord med han. Dronningen hans Anita hadde vært på trivelig søsterbesøk hos meg, og nå var det på tide å sende henne hjem med Kong Harald. / We were invited to visit Kong Harald (Kong = King). My brother-in-law Tommy is the captain onboard the Costal Express, so I regard him to be the king on board. We got a nice invitation to have lunch with him on board. The queen, ie. my sister Anita, had been visiting me, and now it was time to send her back home with Kong Harald.

I buffeten fant vi de lekreste retter. Her var det mat og drikke for enhver smak, og hjelpsomme og trivelige servitører. Du ser vel at vi koser oss? / In the buffet we found the most delicious dishes. There was food and drinks for every taste and very friendly waiters as well. No doubt we are enjoying ourselves!

En dag trenger ikke være fylt opp med gjøremål og aktiviteter, faktisk bør den ikke være det. Men det er fint å ha noe å glede seg til. En liten happening som f.eks. et uhøytidelig besøk hos “Kongen” sammen med familien, er noe man kan glede seg over i lang tid etterpå. / It is not necessary to fill one’s time with things to do all day long. Actually, I need to do the opposite. But it’s nice to have something to look forward to. And a little happening like a visit at Kong Harald with the family is something nice to enjoy in retrospect, too.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

English further down

I går var jeg på mitt andre ME-treff. Det var ikke de samme menneskene som dukket opp som for to uker siden, men vi er jo som kjent en upålitelig gruppe. Mange vil, men de fleste skriver seg på “kanskje-lista”. Bare noen få får det til. Dagsformen bestemmer. Siden jeg var der for andre gang, følte jeg meg nesten som “fast inventar” da jeg skulle hilse på de nye, som var nesten alle fremmøtte. Jeg så for meg at vi måtte bli en vanskelig gruppe å arrangere julebord med påmeldingsfrist for. 😇

Siden stedet for treffene er rett ved Vår Frue kirke, hadde jeg lagt ut et bilde av Vår Frue kirke i blogginnlegget om forrige treff. Mange – som sikkert bare så overskriften og bildet – hadde trodd at det var der treffet var. Dette var imidlertid bare utsikten fra inngangen til ME-treffet. For ordens skyld legger jeg ut et bilde av gata og inngangsdøra, sånn at flere finner frem til riktig møte neste gang. Det kan jo hende at noen forvillet seg inn i Vår Frue kirke pga av dette, og siden det var åpen kirke og martna i byen. 😁

Med kaffe- og te-servering, og medbragte matpakker hadde vi en trivelig formiddagsstund på “Batteriet”. Vi var innom mange tema, etter innfallsmetoden og etter som spørsmål og ideer dukket opp. Bl.a. snakket vi om feriemuligheter for ME-syke, mangel på besøkstjeneste, frivillig arbeid, skoleungdom som faller utenfor, mm.

Det var også plass for latter og humor underveis. Jeg har lurt på om det er slik at alkohol virker annerledes på en kropp som er ME-syk. Jeg kan merke at jeg får mer energi når jeg drikker alkohol, og merker dessuten tidlig at jeg tilfører kroppen alkohol. Noen andre hadde også merket dette, mens noen bare blir dårlige (uvel/svimmel). Felles for oss er uansett at “dagen derpå” blir desto verre. Jeg foreslo at noen burde foreta en studie på dette med hvordan alkohol virker inn på kropp og hjerne for ME-syke. Kanskje forskerne kan finne noen biomarkører her også? Noen som tar utfordringen? 😎

Jeg har tidligere tenkt at jeg ikke ønsker så mye kontakt med andre ME-syke, men etter disse to treffene, skjønner jeg at det er mange trivelige folk i denne gruppa. Tusen takk til de to damene som tok initiativet til disse uformelle ME-treffene! Håper flere finner veien til treff, og at dette får mange positive ringvirkninger! 

English:

Yesterday I was at my second ME meeting. The people who showed up were not the same as last time, but like I mentioned earlier we are an unreliable group of people. Many will reply “maybe” to the invitation. Only a few will be able to make it to the meetin, depending on how they feel that specific day. As this was my second time there I almost felt like a permanent fixture there when saying hello to the others present. I pictured it would be difficult to arrange a Christmas party for our group with a deadline for signing up. 😇

As the location for the meetings is next to Vår Frue church I had posted a picture of this church in my blog post from the previous meeting. A few people – who had maybe just seen the headline and the picture – had believed that the meetings were held in the church. However, this was just the view from the front door of where the meetings take place. So for the record I’m posting a picture of the street and entrance door, to make sure more people find the right meeting next time. It may very well be that some got strayed because of this, and because there is a street market in town and the church is open to the public. 😁

There was coffee and tea and people brought packed lunches to make it simple. We had a nice morning at “Batteriet” and talked about various topics, depending on what questions and ideas that popped up. Among other things we talked about holiday possibilities for people who are ill with ME, lack of visitation service, volunteering, youth who fall out, and a lot more.

There was room for laughter and humour along the way as well. I have for a long time been wondering if alcoholic drinks influence the body of a person with ME differently than that of a person who is not sick. I have noticed that alcohol affects me very early now, and besides I seem to get more energy when I consume alcohol. Others had noticed this as well, while some just feel very dizzy and unwell. Naturally, it was quite recognizeable that the hungover got even worse. This we had in common. I suggested that someone should do a study on how consuming alcohol affects the bodies and brains of people who are sick with ME. Maybe the scientists would even find biomarkers in this field? Anyone out there who is up for this challenge? 😎

Previously my attitude has been not to be so much in touch with other people who have ME. After these two meetings, however, I have realised that there are a lot of nice people in this group. Thank you so much to the two ladies who took the initiative to these informal ME meetings! I do hope that more people find their way to the meetings and that it all will have positive and extended effects!

(English further down)

Hvorfor skriver jeg om ME og MEning i livet? Du har kanskje lurt på hvorfor jeg bruker så mye tid og energi på å skrive blogginnlegg når jeg har begrenset med overskudd? Tenkt at jeg kunne lagt ned et par timer med arbeid som kunne gitt penger inn på konto?

Hovedgrunnen til at jeg blogger er at jeg vil at du skal forstå! Jeg vil at du skal få en innsikt i hva denne mystiske sykdommen er, skjønne hvordan den snur opp ned på alt i livet, at det fins gode og dårlige dager, og ulike grader av ME. Ikke fordi du må skjønne hvordan akkurat jeg har det, men fordi du kanskje kjenner noen som har ME, og det kan hjelpe dem at du skjønner litt. Kunnskap og innsikt er viktig. Det er bl.a. mangel på forståelse fra familie og venner som gjør at mange med ME blir frustrerte eller sliter mentalt.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til julebordsesongen: Finn din favoritt

“Jeg er også sliten”, sier ei venninne. Og jeg forstår det, for jeg kunne også bli “sliten” innimellom, før jeg ble ME-syk. Men du har sannsynligvis ikke kjent på kroppen hvordan det er å gå rundt å være kronisk utmattet i mange år, nesten som å ha en evigvarende influensa light? Ei god venninne av meg, som jeg har kjent i 30 år, skjønte ikke at jeg kunne være “sliten” enda, når det var tre dager siden vi hadde vært på fest hos henne. “Det går da ikke an”, sa hun. Det er nettopp derfor jeg skriver, fordi det går an, men det er utrolig vanskelig å akseptere det, forsone seg med det, godta det, og å slå seg til ro med det.

Du kan lese om åpenbaringen som gjorde at jeg begynte å blogge her: Link. Etter hvert har jeg også kjent på at det gjør godt for meg selv å skrive ned tanker om hverdagen med ME. Det blir litt egenterapi, og jeg merker at jeg har blitt mer åpen om min egen situasjon.

Dessuten vil jeg videre. Jeg har tatt noen kontakter med mennesker og organisasjoner i forhold til hva jeg kan bidra med, men er veldig usikker på hva jeg kan gjøre, og hvor mye jeg kan gjøre. Jeg har dyrekjøpt erfaring, som jeg tenker kan hjelpe andre til innsikt. Kanskje i samtaler? Kanskje i forelesningssammenheng? Har du noen tips? Jeg blir veldig glad for råd og forslag!

English:

Why do I write about ME and MEaning in life? You may have wondered why I spend so much time and energy on writing blog posts when I don’t have surplus capacity. Have you been thinking that I should have spent a couple of hours on a job that would have resulted in pay on my account instead?

The main reason why I blog is that I want you to understand! My wish is that you will get an insight into what this mystery illness is like, comprehend how it turns everything in life upside down, that there are good and bad days, and different levels of ME. Not because you need to understand how I am, but because you may know someone who has ME, and it may benefit them if you have an understanding of what it’s like. Knowledge and insight is important. It is lack of understanding among family and friends that make a lot of people with ME frustrated and struggle mentally, among other things.

“I am also tired”, a friend says. I understand that she is, because I have occasionally been tired as well, before I was diagnosed with ME. However, you have probably not felt what it’s like to be cronically exhausted for many years, almost like having an everlasting flu light? A good friend of mine, which I have known for 30 years, could not comprehend why I was still “tired” after a party at her house three days earlier. “That’s not possible”, she exclaimed. This is the reason why I write, because it is in fact possible, but very hard to accept, reconcile with, acknowledge, and come to terms with.

You can read about the revelation I had that made me start blogging here: Link (only in Norwegian). As time has passed I have also felt that it’s good for myself to jot down thoughts on my everyday life with ME. It’s a kind of self therapy and I have noticed that I’m more open about my own situation now.

Furthermore, I want to continue, move on… I have been in touch with some people and organizations in connection with what I can contribute with. However, I’m not sure what I can do and how much I can do. My experiences are hard-earned, and my idea is that this can help others to insight… Maybe in conversations? Maybe I could give lectures on the topic? What do you think? I’d be very grateful for pieces of advice and suggestions!