MEning Kari Engesvik

(English further down)

Vi var egentlig på vei for å ta en drosje tilbake til leiligheten da en hasjrøykende fyr på gata tok kontakt og lurte på om vi var på utkikk etter et bra utested. Denne italieneren anbefalte et sted med live-musikk, og viste Bjørn på google maps hvor det lå. Det lå høyere opp i Arroyo de la Miel og utenfor turistløypa. Vi tok en spontan avgjørelse, og en kort drosjetur etterpå stod vi utenfor Vinilo café og pub. Det skal innrømmes at vi var meget skeptiske da drosjen stoppet utenfor noe som så ut som et provisorisk gatekjøkken. Vi ble imidlertid hilst velkommen av hyggelige spanjoler, som åpnet ei dør og slapp oss inn.

Der åpenbarte deg seg et trivelig sted med bar, spillerom, vinylplater på veggene, sittegrupper og et live band. Vi ble raskt vinket bort til et bord av et ungt par for å sitte sammen med dem med god utsikt mot bandet. Spanjoler er visst mer spontane og åpne enn oss nordmenn. Vi hadde havnet på en jam session, og det var dyktige musikere som stod for underholdningen. Bordkompisen vår dro etter hvert frem saksofonen sin og hoppet opp på scenen også. Stilig! Fire ulike vokalister var oppe for å synge. En av dem så ut som han bare hadde pause i drosjekjøringa. Dama med blått hår var desidert mest dyktig!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før vi endte opp på denne baren, var vi ute for å spise. Bjørn hadde sjekket TripAdvisor, og funnet en anbefalt marokkansk restaurant. Der lærte vi at TripAdvisor ikke nødvendigvis gir gode råd, for denne avgjørelsen førte til en sjeldent dårlig restaurantopplevelse! Anbefalingen om å bestille bord på forhånd var helt meningsløs, siden vi var de eneste gjestene der. Vi måtte tenne lysene på bordet selv, og be om vin to ganger før servitøren kom med den. Han syntes sikkert at vi var masete og satte den kalde rødvinen fra seg på bordet og gikk. Skjenkinga fikk vi stå for selv. Servitøren hadde ingen anbefalinger om hva vi kunne spise og virket passe uinteressert. Maten kom usynkront. Bjørn fikk sin forrett lenge før meg, jeg fikk hovedretten lenge før han. Brødet var tørt og seigt, men hovedrettene heldigvis gode. Kjøttet mørt og godt, cuscus smakte deilig med saus på. Dessverre fikk jeg skikkelige magesmerter i etterkant, så noe var nok ikke helt som det skulle. Da vi ba om regninga, fikk vi beskjed om at bankterminalen deres ikke virket, noe de burde ha sagt fra om på forhånd kanskje?

Vi tar mange tusen avgjørelser i løpet av en dag, store og små. Alt fra “hva vil jeg studere?” og “skal jeg stå opp i dag?” til “skal jeg drikke kaffe eller te?”. Noen avgjørelser kan få store konsekvenser både for oss selv og for andre, noen avgjørelser betyr ingenting i det store og hele. Noen av de valgene vi tar får betydning for hvordan dagen blir. Noen valg for resten av livet.

For en person med ME kan tilsynelatende ubetydelige avgjørelser få større konsekvenser enn for en frisk person. Om man velger å gå en liten tur en dag, kan dette innebære at man ikke klarer å dra på butikken den dagen. Dagens tilmålte energi ble brukt opp på spaserturen, og siden man ikke klarer å dra på butikken blir det kanskje ikke middag heller. En frisk person som er ute på byen, kan lett dra fra pub til pub, og ta alt på sparket. En person med ME vet at han/hun må gi seg etter f.eks. en eller to timer for å unngå bli sykere de neste dagene. En ME-syk må tenke og planlegge mye mer, for han/hun vet at energien ikke varer like lenge. Det betyr mindre rom for spontanitet. Dessuten kommer gjerne utmattelsen forsinket etter at man har vært med på en aktivitet. Men merker ikke at man er sliten før man nesten segner om. Eller man får straffen dagen etter, evt. to dager etterpå.

Restaurantbesøket og jam-konserten var på torsdag. Fredag morgen var formen grei nok, men utover kvelden ble jeg dårligere, og jeg ble febervarm. Lørdag og søndag slet jeg fortsatt med formen etter den spontane og artige kvelden. I dag er det mandag, og kroppen har kommet seg litt. Nok til å blogge igjen! Den verste “ME-bakrusen” er over for denne gangen. Noen flere dager med lading i sola, vil nok gjøre meg godt, før jeg må hjem til “byggeplassen” i Trondheim igjen.

Forøvrig synes jeg vi fikk mye ut av Valentinsuka vår, som jeg begynte å skrive om HER. Vi fikk mange late dager i sola på terrassen, og en fin Valentinstur til stranda vår. Jeg har sovet mye, og gått glipp av alle soloppgangene, men vi tok til oss all energien i solnedgangene. Det ble dessuten et par kjørerunder for å få tak i nye møbler til terrassen. Ingen spontane innkjøp her, men veloverveide avgjørelser! Lette møbler er lette å flytte på, og nå blir det enklere å holde det rent ute.

English:

Actually, we were on our way to take a taxi back home when a guy in the street smoking hashish came up to us and asked us if we were looking for a nice place to hang out. This Italian bloke recommended a place with live music and showed Bjørn the location on google maps. It was higher up in Arroyo de la Miel and not in a typical touristic area. We made a spontaneous decision and a short taxi ride later we found ourselves outside Vinilo café and pub. I must admit that we were both rather sceptical as the cab driver stopped outside something that looked more like a makeshift snack bar. Nevertheless, we were welcomed by friendly Spaniards who opened a door to let us in.

A nice place revealed itself. There was a bar, a room for snooker and hockey, vinyl records on the walls, sitting areas, and a live band playing. A young couple waved at us and invited us to sit with them so that we could have a good view of the band. Spaniards are definitely more open-minded and spontaneous than people from Norway. We had ended up in a jam session and the musicians who provided the music were talented. The friendly guy at our table was a saxophone player and eventually he went to join the band with his sax. So cool! All in all four different vocalists went up to sing with the band, of which one looked like he was just having a break in his cab driving job. The lady with blue hair was by far the most skilful.

Prior to the jam session we went out for a meal. Bjørn had checked TripAdvisor and decided for a recommended Moroccan restaurant. We soon discovered that TripAdvisor does not necessarily provide the best piece of advice, because this decision led to a really bad restaurant experience! Their recommendation to book a table in advance was meaningless, as we were the only guests there. We had to light the candle on the table ourselves, and needed to ask twice before the waiter brought us the wine. He probably found us nagging and just put the cold red wine on the table to help ourselves. We asked him to recommend something to eat as this was our first visit to a Moroccan restaurant. He had non, and seemed pretty uninterested. Our servings were not synchronised. Bjørn got his starter long before me, and I got the main course long before him. The bread was dry and chewy, but the main courses very nice. The meat was tender and the cuscus had a nice taste when the sauce was mixed into it. Unfortunately, I got terrible stomach pains later, so something was not quite right. When we asked for the bill we were told that their bank terminal was not working, which I would have preferred them to inform us about beforehand!

During a day we make thousands of decisions, big ones and small ones. Like “what study shall I choose?”, “do I want to get out of bed today” and “will I have coffee or tea?”. Some decisions can have major consequences for ourselves as well as for others, some decisions do not really matter. Some of the choices we make will have an impact on the day. Some choices for the rest of our lives.

For a person who has ME/CFS decisions that seem insignificant can have bigger consequenses than for a healthy person. If I choose to go for a walk this may result in me not being able to go to the store that day. If the limited energy supply has already been used during the walk I may not be able to cook dinner either. A healthy person who is out one night can go from pub to pub and be spontaneous. A person with ME/CFS knows that he or she will have to go home after one or two hours, to avoid getting sicker the following few days. When you are sick with ME you need to do a lot of thinking and make plans for what you are going to do because you know that the energy does not last that long. That means less room for spontaneity. In addition, the fatigue is often delayed after taking part in an activity. You may not feel the fatigue until you almost faint. And very often you get punished with extreme fatigue for days to come.

The visit at the restaurant and the jamming session were last Thursday. Friday morning I felt okay, but during the evening I got worse and I felt feverish. On Saturday and Sunday I was in pretty bad shape, after the spontaneous and funny night out. Today it’s Monday and I’m feeling better. And blogging again. The worst part of the “ME hangover” is over for now. Another few days of energizing in the sun will probably do me good, before I have to return to the “construction site” in Trondheim again.

Bye the way, I think we had a very good time during our Valentine’s Week, which I wrote about HERE. We spent many lazy days in the sun on the terrace, and had a nice Valentine’s trip down to the beach. I have slept a lot and I never saw the sunrises. However, we did see the sunsets. Besides, we went out to buy new furniture for the terrace. No spontaneous purchases, but thought-through decisions! Weighing little means the furniture is easy to move around and then it’s easier to keep the place clean as well.

Norsk //
English

14. februar er kjent som den dagen da mange i hele verden gir ekstra oppmerksomhet, gaver og omtanke til sine kjære. Valentinsdagen har sine røtter i romersk historie og er dagen da kjærligheten feires. Men hvorfor feire hverandre bare denne ene dagen? Hvorfor ikke alle dager hele året? //
February 14th is the day of the year when a lot of people all around the world give their loved ones extra attention, care and gifts. Valentine’s Day has its roots in Roman history and is a day of celebration of love and affection. But why celebrate each other just on this particular day? Make love last all year long!

Jeg stiftet bekjentskap med Valentinsdagen da jeg som ung bodde et år i England. En slik dag hadde vi ikke i Norge, den gangen. Jeg syntes det var en artig skikk, og kjøpte like godt Valentinskort til alle mine guttevenner. Nå har jeg imidlertid skjønt at det er nok å gi oppmerksomhet til én spesiell. //
I learnt about Valentine’s Day when I was young and living in England for a year. We did not have such a day in Norway at that time. I thought it was a nice custom and decided to buy Valentine’s cards for all my boyfriends. Now, however, I have realized that it is enough to give attention to one special man.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I år har vi bestemt oss for en Valentinsuke, og denne uka starter i dag. Bjørn kommer til Spania på vinterferie, og jeg skal om noen få strakser avgårde for å hente han på flyplassen her i Malaga. Han har hatt mye styr hjemme pga vannskaden, stress på jobb, og kan nok trenge ekstra oppmerksomhet og omsorg. I tillegg brakk han ei tå i går. Muligens går han like sakte som meg nå, i ME-tempo. Aldri så galt at det ikke er godt for noe… //
This year we have decided on a Valentine’s Week, starting today. Bjørn is coming to Spain for a winter holidays and I will soon be on my way to the airport here in Malaga to pick him up. There’s been a lot of hazzle at home due to the water damage, he’s had stressful days at work, and I feel he needs a little extra attention and care. In addition, he broke a toe yesterday. Perhaps he will walk just as slowly as me now, at ME speed. Every cloud has a silver lining!

Kanskje drar vi ned til stranda for å se på soloppgangen. Sammen. //
Maybe we’ll go down to the beach to watch the sunrise. Together.

Kanskje ser vi soloppgangen fra terrassen. Sammen. Hvis jeg er våken så tidlig, og hvis tåa ikke tillater strandtur. //
Maybe we will watch the sunrise from the terrace. Together. If I’m awake by then and if the toe does not allow a trip down to the beach.

Vi skal helt sikkert se mange solnedganger fra terrassen. Sammen. //
We will definitely watch the sunsets from the terrace. Together.

Jeg har investert i en massasjehanske, for å overraske Bjørn. Han skal få litt snill juling av denne. //
I got hold of this massage glove, as a surprise for Bjørn. I will use it to give him gentle (not!) massage.

Velkommen til en Valentinsuke i Spania, Bjørn! Du kommer en dag for sent, siden Valentinsdagen var i går, men da feirer vi hele uka i stedet! 😀 //
Welcome to a Valentine’s Week in Spain, Bjørn! Valentine’s Day was yesterday, so you will arrive one day too late. Anyway, we will celebrate all week instead! 😀

(English further down)

Livet handler kanskje ikke bare om å ha det moro, men det er i alle fall en viktig del av livet. Hvorfor grave seg ned i problemer når man kan velge å fokusere på muligheter og mening i tilværelsen? Det handler mye om hva man velger å ha fokus på, og jeg tenker at det er viktig å ha det moro og gøy så ofte som mulig.

Mange med ME kan virke sure og sinte. Man kan lett blir frustrert og lei seg når helsa svikter, og mange slåss i tillegg for å bli forstått av både venner og familie og av NAV og samfunnet forøvrig. Jeg vet at det er lett å si det, men man velger faktisk selv hva man vil fokusere på, og man velger tankene sine. Noen ganger velger jeg å gruble og bekymre meg, noe som er veldig situasjonsbestemt. Andre ganger, og så ofte som mulig, velger jeg å ha det moro, artig, trivelig, hyggelig og koselig! Jeg velger løsningsorientert fremfor problemfokusert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da Beate var på besøk hos meg her i Spania, valgte jeg å ha det så moro, hyggelig og trivelig som mulig. Beate er støpt i samme form som meg, og vi hadde mange fine og meningsfulle samtaler. I tillegg satt latteren løst.

Dagen før min koselige gjest skulle dra hjem, kom vi på at vi skulle ta oss et par drinker ute i sola. Jeg tok den siste supen fem på seks, siden jeg skulle kjøre henne til flyplassen kl. seks neste morgen. Været hadde ikke vært så bra som meteorologene hadde lovt oss denne uka. Det var imidlertid meldt knallsol og strandvær i dagene fremover. Vi var skjønt enige om at hun burde vært her et par dager til. Da mannen til Beate ringte og meldte om dårlig flyvær til hjemturen hennes, ble det tatt et par hastebeslutninger. Fly ble booket om, noen avtaler ble flyttet frem i tid, og jeg fikk beholde min selskapsdame og husmorvikar et par ekstra dager. Lucky me!

Det å ta en pubrunde hjemme, kan innebære å ta noen drinker både på stua, kjøkkenet og på badet, og har sine fordeler. Men trenger ikke å pynte seg eller sminke seg og kan bruke energien på kosen. Man slipper å bli sliten av lange gåavstander, og veien til senga er kort.

Vi som har ME, går glipp av mye som friske kan unne seg, bl. a. utfordrende jobbmuligheter, lange fjellturer, reiser til spennende reisemål, mm. Da synes jeg det bare er rett og rimelig at vi har noen fordeler for å veie opp for dette. Man kan f. eks. ta pub-turen på tirsdag, siden man likevel skal sove lenge dagen etter. Og om man ikke er i form til uteliv fredag eller lørdag, kan man ta en forsinket tur til nærmeste bar søndag ettermiddag, når formen er til stede. Å være i besittelse av litt galgenhumor gjør selvsagt livet litt artigere! 😀

English:

Life might not be all about having fun, but it sure is an important part of life. Why be buried in problems when you can choose to focus on opportunities and meaning in life instead? It’s all about what you choose to focus on, and in my opinion it is important to have as much fun and joy as often as possible.

A lot of people who have ME/CFS may seem grumpy and angry. You may easily get frustrated and upset when your health fails you, and many fight for understanding among friends and family as well as in society in general. I know that it’s easier said than done but you yourself can actually choose what to focus on, and you can choose your own thoughts. Sometimes I choose to ponder and worry, which depends a lot on the current situation. On other occasions, and preferably as often as possible, I choose to have fun, enjoy myself and have a nice time! I choose solution-oriented rather than problem-focused.

When Beate paid me a visit here in Spain I chose to have as much fun as possible, enjoy myself and have a good time. Beate and I get on well together and we had lots of nice and meaningful conversations. In addition, we both think laughter is good for the soul.

The day before my nice guest was leaving for Norway we decided for a couple of drinks outside on the sunny terrace. At five to six I took the last sip of my drink as I was going to take Beate to the airport at six the following morning. Unfortunately, the weather had not been as nice at the weather forecast had predicted for this week. However, they reported that it would be warm and sunny with beach weather in the days to come. The two of us agreed that it would have been nice if she could have stayed on for another couple of days. When Beate’s husband called and told her that there would be strong winds for her return a few hasty decisions were made. Flights were re-booked, some appointments rescheduled, and I got to keep my lady companion and home help two more days. Lucky me! 😀

Going pubbing at home may involve taking some drinks in the living room, in the kitchen and in the bathroom, and has a few advantages. You do not need to dress up and you do not need to put on any makeup, so you can use all the energy on enjoying yourself. You will not get tired from walking very long distances and the bed is close by.

People like me, who have ME/CFS, miss out on a lot of things that healthy people can do, like challenging job opportunities, long mountain walks, trips to exciting destinations, etc. So I think it’s just fair that we have some benefits to compensate for this. For example we can go to a pub on a Tuesday, as we don’t need to get up early the following day anyway. And if we don’t feel well on Friday or Saturday we can go to a bar on Sunday afternoon instead, if we feel up to it. Besides, possessing a little gallows humour makes life a lot more amusing 😀

English (and more photos) further down

Går det an å låne energi, og betale tilbake senere? Slik man låner penger i banken og betaler tilbake i etterkant? Om man låner i banken, må man betale tilbake lånebeløpet og i tillegg betale renter. På en måte gjør jeg det samme når jeg bruker energi som jeg ikke har, og må betale for “forbruket” med renter etterpå.

Det er ofte jeg ikke føler meg i form til å gjøre det jeg må eller har lyst til. Da går jeg i min egen private bank (kroppen min) og låner energi (som jeg ikke har). Jeg vet at det ikke er lurt på lang sikt, men man skal jo leve i nuet også. Det blir omtrent som å bruke kredittkortet. Du har ikke penger til det du vil kjøpe der og da, men bruker kortet og satser på at du kan betale tilbake det du har brukt senere, og da må du selvsagt betale renter i tillegg. Når jeg bruker energi som jeg ikke har, må jeg bruke lang tid for å betale tilbake “gjelden” etterpå, siden det var energi jeg i utgangspunktet ikke hadde.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har hatt fantastiske dager i Spania sammen med min flotte venninne Beate. I kortere perioder klarer jeg ofte å mobilisere og gjøre en del som jeg normalt ikke klarer. Da er det adrenalinet som driver meg, og jeg kan virke frisk og rask. Men så tar kreftene slutt og jeg må betale for utskeielsene. Jeg sa fra til Beate at vi kan planlegge bare én ting per dag, for da “varer jeg lenger”. Om vi skulle på shopping en kveld, passet jeg på å hvile hele dagen. Da vi var på utflukt til landsbyen Mijas Pueblo en ettermiddag, var det hvile i leiligheten før og etter. Restaurantbesøk ble lagt til en kveld vi hadde ladet hjemme i leiligheten hele dagen, og en dag på stranda krevde en ettermiddagsdupp og en kveld uten planer.

Jeg ble ikke med på Beates spreke trimturer på formiddagene. Var imidlertid veldig fornøyd med å sove lenge og bruke oppladet energi til venninnetid utover dagen. Beate var forresten ikke helt i form de første par dagene her. Det hun ikke vet, var at jeg tyvlånte energi av henne, og at det var derfor hun følte seg i dårlig form. Jeg tenkte at det var lurt, for da kunne vi være på likt i energinivå, og da ville hun ikke løpe fra meg. Hihi 😀

Men i løpet av få dager, med formiddagsturer langs havet, kunne Beate snart strutte med overskudd av energi. Med litt påfyll fra Karis kokkeskole i tillegg, kunne gjesten min i dag tidlig dra hjem til familien, Hembre Gård og egne gjester igjen, full av energi, og brun og fin! 🙂

Selv kjenner jeg at jeg har begynt å betale ned på gjelda mi. Formen er dalende, feberen stigende, og jeg må nok betale med renter. Men jeg tenker at det er verdt det! For jeg samler på gode minner! Det skal jeg skrive litt mer om i neste blogginnlegg, for nå er det hviletid! 🙂

English:

Is it possible to borrow energy? And pay it back later? Like when you borrow money in the bank and pay it back later? If you borrow money in the bank you have to repay the loan and pay interest as well. In a way I do the same when I use energy that I don’t have and then I need to pay a high price for my “consumption” and add “interest” to that.

Very often I feel I don’t have the energy to do what I need to do or want to do. Then I sometimes go to my private bank (my body) to borrow energy (which I do not have). I know it’s not a smart thing to do on the long run, but you need to live for the moment every now and again. It’s a bit like using a credit card. You don’t have enough money to buy the things you want and yet you use the credit card, intending to pay it back later. And then you need to pay interest for that amount. When I use energy that I don’t really have I need to spend a long time paying back that debt afterwards, basically because it is energy that I didn’t possess.

I have had wonderful days in Spain together with my fantastic girlfriend Beate. For a short period of time, sometimes for days, I am able to do quite a lot that I normally could not manage. It’s the adrenaline that drives me, and I may seem to be in perfect health. In the end, however, the power fails me, it’s payback time and I need to recharge again. I said to Beate that I can only plan to do one thing per day, as this will make my energy last longer. If we were planning to go shopping in the evening I rested during daytime. When we went to the village Mijas Pueblo one afternoon I made sure to get lots of rest in the apartment beforehand and afterwards. We visited an Indian restaurant a night after having energized at home all day long, and a after a day at the beach I needed an afternoon nap and a quiet night in the couch without plans.

I didn’t join Beate for her morning walks. However, I felt really happy about being able to sleep long in the mornings to energize which made me able to spend time with my friend during the days. By the way, Beate didn’t feel so fit the first couple of days here. The thing is that I borrowed some of her energy, without telling her, and that’s the reason why she didn’t feel tip-top. I thought it was a good idea as we then would be on the same level and she would not run away from me. Hihi 😀

Anyway, in a matter of days with morning walks along the ocean Beate soon had excess energy. In addition she took advantage of Kari’s cooking classes, and this morning she was ready to go back home to Norway to her family and to Hembre Farm and her own guests again, energized, tanned and healthy-looking! 🙂

I myself feel I have started repaying my debt. My energy is declining and I’m feeling feverish. I guess I have to pay the “interest” as well. However, it’s all worth it! Because I collect good memories! I will write more about that in my next blog post. Now it’s time to rest! 🙂

(English further down)

Det fine huset vårt er rasert. De har revet opp parketten på gulv både oppe og nede og kledd gulvene med papp. I gangene er det mørkt, siden de har fjernet takspottene. Taket er revet på badet, og sannsynligvis må de rive flere tak.

I går ble badet vårt stengt av. På døra står det et skilt om at vi ikke får gå inn. Dusjen min, toalettet mitt, såper og kremer, alle tingene mine er utilgjengelige. Her skal støvet fra takraseringen få legge seg i fred og ro.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vann på avveie i et hus kan føre til store skader. Heldigvis dekker husforsikringen riving og oppussing. Vi får nye gulv og tak, og da må også listverk skiftes ut. Men jeg skulle gjerne vært alt foruten. Hatt gulvet vi har, med de stripene og skadene som har kommet i løpet av ti år. Vært alt styret foruten. Og hatt muligheten til å bo der!

Slik det er nå, kan jeg ikke bo i huset vårt i Norge. Jeg er avhengig av å sove lenge og hvile mye på dagtid. Håndverkere i hus medfører mye bråk, rot, støv og styr, og det ville ikke vært bra for helsa mi. Jeg er redd jeg ville blitt totalt utmattet og kanskje sykere over lenger tid.

Jeg har rømt til “hytta” i Spania. Jeg føler meg heldig som har denne muligheten. Her har jeg det bra. Og som en bonus fikk jeg med meg ei venninne, Beate. Vi var begge kjempeslitne etter flyreisen hit, med mellomlanding i London. På Gatwick møtte vi forresten Dronning Elizabeth.

Det har ikke blitt de store utskeielsene disse første dagene i Spania. Men vi har kjøleskapet fullt av mat, fine dager ute på terrassen og hver vår dobbeltseng. I går kjørte vi ned til havna i Benalmádena for en rusletur. Beate plukket ut en bluse til meg, og jeg fant en fin hatt til henne. 🙂

English:

Our nice house has been ruined. They have torn up the floors upstairs and downstairs and the floors are covered with cardboard. The hallways are dark, as they have taken down the spot lights. The bathroom ceiling has been torn down and they will probably have to tear down more ceilings.

Yesterday they closed off our bathroom. There is a sign on the door that says “do not enter”. My shower, my toilet, my soaps and creams, everything is now inaccessible. The dust from the ceiling (that was once there) needs to lay flat.

Water gone astray can cause major damage in a house. Luckily, our home insurance covers the demolition and renovation. We will have new floors ansd ceilings and the mouldings need to be replaced because of this. I would have preferred to keep the house as it is, not getting it refurbished. I like our old floor, with the stripes and damage from the past ten years. I would have been better off without all the fuss and commotion. And had the opportunity to live there!

The way things are now I can not live in our house in Norway. Because I need to sleep long in the mornings and rest a lot during daytime. Craftsmen in the house cause a lot of noise, mess, dust and fuss and it would not have been good for my health condition. I fear I could get totally exhausted and fatigued and probably sicker for a long time.

I have run off to the “cottage” in Spain. I think I’m lucky to have this opportunity. I am okay here. My girl friend Beate came with me, which was really nice. We had a stopover in London and we were both very tired after the trip. By the way, at London Gatwick we met Queen Elizabeth.

During these first three days since we came to Spain we haven’t done much. Anyway, our fridge is filled with lots of food, we are having nice days out on the terrace and we have a nice and comfy double bed each. Yesterday we drove down to the harbour in Benalmádena for a walk. Beate selected a nice shirt for me and I found a nice hat for her. 🙂

(English further down)

Da har vi en vinner! Og en i tillegg en bonusvinner! Jeg tenkte først at vi måtte foreta en trekning, siden det var så mange som hadde svart nesten rett på spørsmålene i konkurransen, og ingen helt riktig. Det var tre spørsmål som skulle besvares, og muligens ble de litt vanskelige. Men plutselig kom fasitsvaret, og da var det ingen tvil om hvem som hadde gjort leksene sine best. Så kom jeg på at det må jo gå an å kåre en bonusvinner også, foreta en trekning blant de andre gode og kreative svarene. Var ikke det lurt?

Den soleklare vinneren er: Olav! Han jobber som journalist i Spania og er nok vant til å gjøre grundig research og nøye med å få med alle detaljer. Her er svaret hans: “Det er bilde av pipa du ser fra leiligheten. Du skrev om at du hadde hatt besøk av Eminem. (Men jeg tror ikke på at han var der selv før jeg får se bilde) Musikken ga deg energipåfyll.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var to vitner under bonustrekningen, i tillegg til meg selv; Min datter Stine og samboeren min Bjørn. Og vinneren er: Eva! Mykgjørende oppmerksomheter er snart på vei i posten til dere! Gratulerer! Og tusen takk til alle som engasjerte seg og deltok!

Jeg publiserte gjettekonkurransen torsdag 30. januar, og svarene kan du lese i meldinger på blogginnlegget, som du finner HER. Fristen for å svare på de tre spørsmålene gikk ut ved midnatt. Bloggeren Gry hadde forresten et suverent bra svar. Dessverre kom kommentaren hennes inn etter at fristen hadde gått ut, og jeg må jo holde meg til de reglene jeg selv har satt opp. Gry er dyktig med ord, og du finner bloggen hennes HER.

Det var faktisk veldig artig å lage i stand denne gjettekonkurransen. Min lillesøster Tove syntes også at det var en morsom idé, og foreslo at jeg burde lage flere konkurranser. Hva tenker dere om en gang i måneden fremover, ved månedsslutt? Følg med på bloggen fremover, så gjetter dere svarene lett når neste gjettekonkurranse legges ut!

English:

We have a winner! And in addition we have a bonus winner! In the beginning I thought I would have to make a draw in the quiz because a lot of people had written answers that were almost correct, but not all correct. There were three questions to be answered and they were perhaps too difficult… Anyway, all of a sudden someone wrote the key answers, and then I knew who had done their homework properly. A little later I came up with the idea that I could also appoint a bonus winner, among the really good and creative answers I got from the rest. Clever, isn’t it?

And the evident winner is: Olav! He works as a journalist in Spain and is probably used to doing thorough research and cautious about getting all the details right. This is his answer: ” It’s a picture of the chimney seen from your apartment. You wrote that Eminem paid you a visit. (However, I don’t believe you until you can show me a picture) His music got you energized.”

There were two witnesses present at the bonus draw in addition to myself; My daughter Stine and my partner Bjørn. And the winner is: Eva! Softening presents on their way by mail to both winners! Congratulations! And thank you so much to everyone who took part in the quiz!

I published this quiz Thursday 30th in a blog post and you can see the answers everyone wrote in the comments, which you can find HERE . The deadline for responding to the three questions was midnight last night. The blogger Gry had a superb response. unfortunately, her comment came after the deadline, and I should stick to the rules I have made myself. Gry is a clever writer, and you can find her blog HERE.

Actually, it was good fun to create this quiz. My little sister Tove thought it was amusing as well and suggested that I could create more competitions. How about I make a quiz once a month, at the end of the month? Keep reading my blog and you will find it easy to join in the quiz next time!

(English further down)

La oss ha det litt morsomt! Klarer du å gjette hva dette er? Bildet viser et utsnitt av et bilde jeg har brukt i et av blogginnleggene mine i januar måned i år. Bildet er i svart-hvitt, men opprinnelig i farger i innlegget. Du må svare på disse tre spørsmålene:

1. Hva er dette?
2. Hva skrev jeg om i dette blogginnlegget?
3. Hva ga meg energipåfyll?

Konkurranseregler:
Alle kan delta, både bloggere og bloggløse.
Svar må avgis i kommentar på dette blogginnlegget.
Bare ett forsøk per person.
Svarfrist kl. 23.59 31. januar (GMT+1).
Om flere gjetter riktig, vil jeg foreta en trekning blant de som har de beste og mest riktig svarene.
Vinneren får en mykgjørende oppmerksomhet i posten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Del gjerne innlegget, så får flere muligheten til å delta.

Lykke til ♥

English:

Let’s have fun! Can you guess what this is? The picture above shows a section of a picture that I used in one of my blog posts in January this year. The picture is in black-and-white, but in colours in the blog post. Please answer these three questions:

1. What is this?
2. What did I write about in this blog post?
3. What gave me refill of energy?

Rules for the quiz:
Everyone can participate, bloggers and non-bloggers.
You must reply in a comment to this blog post.
Only one attempt per person.
Deadline at 23.59 Januray 31st (GMT+1)
If several people give the correct answers I will decide by drawing among those who have the best and most correct answers.
The winner will get a softening gift sent by mail.

Feel free to share this blog post with your friends so that more people can participate.

Good luck ♥

Norsk:
(English further down)

“Bakrusen” kom ikke, slik jeg hadde forventet. Ikke i så stor grad som til vanlig i alle fall. Normalt ville jeg vært helt utslått etter en fest som denne, men der fikk jeg meg altså en positiv overraskelse. Vi lå mest i senga eller på sofaen dagen etter, både samboeren min og jeg. Vi var slitne men glade for at det hadde blitt en så fantastisk fin fest kvelden før.

Anledningen for festen var at jeg hadde hatt bursdag, og ville invitere gode venner til å feire livet. Av erfaring vet jeg at mange som blir invitert, ikke har anledning til å komme. Ofte kommer bare halvparten. Så for sikkerhets skyld inviterte jeg 40 personer, selv om vi ikke hadde plass til så mange. Jeg fikk rett i mine antakelser, for det var bare halvparten som kom! For å spisse bursdagen, inviterte jeg til en noe forsinket 50-årsdag. Nærmere bestemt fire år forsinket. Men hvorfor ikke? Feiret jo aldri 50-årsdagen da jeg fylte 50, fordi jeg var for syk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble en fantabulastisk fest både for oss og de 20 gjestene, fra ende til annen. Jeg hadde vært litt streng og satt begrensning på varighet, slik man gjør ved barnebursdager. Og gjestene kom presis kl. åtte, og brøt opp ved midnatt. Bare noen få hørte etter da jeg utpå kvelden forsikret dem om at formen min var fin, og at de gjerne måtte bli lenger. De få som ikke lystret den strenge invitasjonen, ble igjen for å spille gitar og bass og og synge irske og norske sanger. Veldig koselig!

Tusen hjertelig takk til alle dere som kom og feiret livet sammen med meg! Det var mange som ikke kjente hverandre, men alle bidro til å gjøre kvelden fantastisk trivelig og artig. Dere lo litt da jeg sa at jeg var på grensen til lykkelig for å ha dere der, men det er helt sant! Kan ikke huske å ha sett så mange flotte og feststemte mennesker på et kjøkkengulv før, og da dere inntok stua, løftet taket seg! Håper presentasjonen min av hver og en av dere var tilfredsstillende!? Beklager at jeg under “praktisk info” lurte dere med at dere måtte ut for å tisse i en latrine pga vannskaden. Da ble det helt stille ei stund, og mange rare ansiktsuttrykk rundt om på bordene. Men desto større lettelse i forsamlingen da dere skjønte at det bare var tull. Hihi. Kokken Bjørn og jeg er forresten veldig fornøyde med at dere spiste og drakk godt!

Bursdagsfesten var altså på lørdag, og utrolig nok var jeg i god form på søndag. Jeg gjorde ikke så mye, det ble en lat dag i senga og på sofaen. Men kroppen kjentes ok ut, og vi fikk ryddet ut festen. Mandag følte jeg meg egentlig i dårligere form. Dette er vanlig ved ME. At man får “straffen” én, to eller tre dager etter at man har “gjort for mye”. Også kalt PEM. Men jeg dro på tai chi på mandag, siden det er halvannen måned siden jeg har vært der sist, ryggen hadde blitt stiv og vond, og jeg trengte noen mykgjørende bevegelser. Jeg hadde også savnet miljøet og de flotte folkene som trener der. Tirsdag ble jeg straffet med utmattet kropp og behov for ekstra mye hvile. Men i dag – onsdag – kjennes det greit ut igjen. Heldigvis, for jeg kunne risikert flere dager til sengs etter slike anstrengelser/overdrivelser. ME er en uforutsigbar sykdom.

I neste blogginnlegg får du en overraskelse. Følg med i morgen! Da kommer det en gjettekonkurranse, og kanskje blir du den heldige vinner av en mykgjørende oppmerksomhet i posten. Konkurransen avsluttes ved midnatt 31. januar (GMT+1).

English:

I had expected to get a “hangover” but I didn’t. Not to the same extent that I usually do anyway. Normally I would have been knocked out after a party like this, but I was in for a positive surprise. My boyfriend and I spent most of the following day resting in bed or on the couch. We were both very tired but happy because we had hosted such a fantastic party the night before.

The occasion for the party was that my birthday was a few days beforehand and I wanted to invite some good friends to celebrate life. I know from experience that a lot of people who are invited are not able to make it. Very often only half of the invited people turn up. So to be “on the safe side” I invited 40 friends, even though we don’t really have room for this many people in our house. And I was right about my assumptions because only half of them came. To spice things up I invited them to a belated 50th birthday. Four years behind schedule, actually. But why not? I never celebrated my 50th birthday when I turned 50 because I was too sick.

It turned out to be a great party, for us as well as for our 20 guests. I had been a bit strict when inviting people as I had set a time limit for the party to last for four hours, like we do when inviting to children’s birthday parties. And the guests arrived at eight o’clock sharp and left at midnight. Only a few of them listened to me when I late at night told them I felt fine and said that they were welcome to stay for longer. A few of them didn’t obey the strict invitation I had handed out beforehand and stayed on to play the guitar, the bass guitar and sing some Irish and Norwegian songs. So nice !

Thank you so much to all of you who came to celebrate life together with me at my party! Many of you had never met before, but you all contributed to a perfect, nice and funny night. You laughed when I said I felt on top of the world for having you here, but it’s absolutely true! I can’t recall ever seeing so many fantastic and party-tuned people on a kitchen floor and when you entered the living room you raised the roof! I do hope that my little presentation to each of you was to your satisfaction? I’m sorry that while talking about “practical information” fooled you into believing that you had to go outside in the cold weather to pee in the latrine due to the water damage we recently had in our house. There was a complete silence for a while and I spotted many weird facial expressions. However, you seemed pretty relieved and amused when you realized I was mocking you. Haha. Bjørn, who was in charge of the food, and I were really happy to see that you were eating well and enjoying your drinks!

The birthday party was last Saturday and funny enough I felt quite okay the following day. I didn’t do much that Sunday. I was lazy and remained in bed or on the couch most of the day. My body felt okay and we tidied and cleaned after the party. On Monday I felt worse. That’s quite usual with ME-sick people. That you get “punished” one, two or three days after having “done too much”. This is called PEM. However, I went to tai chi that day. It had been more than a month since I was last at tai chi training. My back was getting more painful and I needed to do some softening movements. Besides, I had been missing the bunch of people that do tai chi in the club. On Tuesday I got my “punishment”. I felt very fatigued and exhausted and needed a lot of rest. Today (Wednesday), however, I feel better again. Luckily! I risked getting bedbound for several days after those efforts. ME is a very unpredictable disease.

In my next blog post you will get a surpise. Stay tuned tomorrow! There will be a quiz and maybe you will be the lucky winner of a softening gift. The competition will end at 23.59 January 31st (GMT+1).

BLOGGENS FØRSTE GJESTEINNLEGG, V/BJØRN

En ulykke kommer sjelden alene, heter det visstnok…. Etter en fantastisk juleferie i solfylte Spania, var det på tide for meg å vende nesa hjemover for å møte hverdagen. Jeg liker å møte nye folk, og jeg møter alltid en ny dag med glede og forventning. Møtet med denne såkalte hverdagen, skulle vise seg å bli i overkant utfordrende.

Det hele startet da jeg gikk av toget etter en lang reisedag. Da jeg skulle sette mine gule joggesko-ikledde ben på Heimdalsk jord, hørte jeg bare en merkelig surklelyd, og jeg stod som plantet i hvit, våt slush. “Back to reality”, tenkte jeg mens jeg kneppet igjen jakka, dro hetta godt over hodet og startet min vandring på veg hjem i snøbyger og vind, med et særdeles dårlig fotfeste.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det første som møtte meg da jeg låste meg inn, var ikke spesielt oppløftende. Hadde sett fram til å komme meg inn i et godt og varmt hus etter den strabasiøse turen, men dengang ei. Den jordbårne gulvvarmen hadde tydeligvis funnet ut at den ville krype tilbake dit den kom i fra. Iskaldt på alle gulv, og derfor kaldt ellers i huset også. I tillegg syntes nok ventilasjonsanlegget at jeg hadde fått mer enn nok friskluft i Spania, siden det også hadde funnet ut at det ikke skulle fungere.

Det hele toppet seg da jeg våknet tidlig søndagen etter av at regnet hølja ned. Trodde jeg. Merkelig at det kan plaskregne tidlig i januar, tenkte jeg i det jeg stod opp for å se. Tørt og fint ute, oversvømmelse inne…. Katastrofen var et faktum! Slike opplevelser, samt alt det medfører av tankevirksomhet og ekstraarbeid i etterkant, er krevende, men det kan vi snakke om en annen gang, for nå skal det jaggu meg bli fest !!

Kari har lenge planlagt å feire en litt forsinka 50års-dag. Vi hadde gleda oss i lang tid til dette. Gjester var invitert, og masse folk hadde takket ja. En stakket stund så vi hele bursdagsfesten forsvinne ut sammen med vannet fra oversvømmelsen. Nå har det seg heldigvis slik at Kari er en ekspert på å snu det negative til noe positivt, og vi trengte ikke mange minuttene på å bestemme oss. Denne festen skal gjennomføres! På grunn av vertinnens begrensede kapasitet, har hun bestemt at selskapet har en tidsramme på fire timer. Så får vi se hvordan kvelden utarter seg…

I skrivende stund er vi godt i gang med forberedelser. Bordet er pynta, maten er på gang, og til og med tårnkaka har blitt levert på døra av et blidspent bud. Takk, Hilde og Even!

Nå gleder vi oss til noe vi regner med blir en VANNvittig morsom fest. En porsjon galgenhumor i ny og ned kan være påkrevd, så vi hadde det utrolig gøy da vi drodla rundt kveldens meny. Det hadde sikkert vært på sin plass med ristede VANNkastanjer til forrett, etterfulgt av VANNbøffelbiff til hovedrett. Til dessert stod valget mellom VANNmelon eller VANiljeis. Nå blir menyen ganske annerledes, og forhåpentligvis mer velsmakende. Vi ser fram til et trivelig lag med mange flotte mennesker. Huset skal fylles med varme, latter, gode samtaler og kanskje til og med litt gitarspill og sang. Kari skal endelig få feira sin litt forsinka 50års-dag! Hjertelig til lykke med vel overstått bursdag, kjære Kari!

Norsk: (English furter down)

Hender det at du skjermer deg for inntrykk? For lyder og synsinntrykk? At du avstår fra å snakke med andre for ikke å bli sliten eller utmattet i lang tid etterpå?

For et par dager siden hadde jeg bursdag. Jeg hadde tenkt på hvordan jeg skulle skjerme meg, ikke hvordan jeg skulle feire. Jeg skulle nemlig reise hjem fra Spania til Norge den dagen. Jeg visste at det kom til å bli krevende og at jeg kom til å bli utmattet. Jeg avstod derfor fra å invitere gjester til den ettermiddagen/kvelden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så langt henger du sikkert med? Du skjønner at jeg må tenke sånn, siden jeg har ME. Men alle andre “hensyn” som jeg må ta underveis på reisen og resten av den dagen, er sikkert tankegang som du er ukjent med. Vi med ME bruker mye energi på å finne ut hvordan vi skal klare å bruke minst mulig energi. Jeg vil beskrive denne dagen litt, for å gi deg en idé om hvordan jeg tilpasser meg.

Jeg var oppe tidlig for å dra ut til flyplassen i Malaga. Bestilte drosje, siden det er mest energisparende. Buss eller tog krever mye mer, og jeg ville da blitt utmattet allerede før flyturen. Det er ikke alltid man kan ta de billigste valgene når man sliter med helsa. Jeg lot drosjesjåføren slenge inn kofferten i bagasjerommet, og tenkte at “der sparte jeg meg en kalori”, satte meg i baksetet på drosjen, for da gir jeg tegn på at jeg vil sitte i fred og ikke bruke energi på å snakke.

Denne sjåføren, som het Carlo, var imidlertid veldig snakkesalig, og trivelig. Jeg fikk nesten hele livshistorien hans på den 15 minutter lange kjøreturen. Om familien som kom fra Venezuela og var spredt i Spania, Italia og Bergen i Norge (av alle ting). Jeg fikk høre om leiligheten han hadde arvet av faren, senere solgt, og at det var så mye mer praktisk og flott å bo på hotell med ukentlig rengjøring, samt happy hour hver kveld klokka sju. Hadde jeg ikke vært nødt til å tenke på aktivitetsavpassing pga ME, hadde jeg sikkert avtalt en happy hour med han der neste gang jeg skulle til Spania.

På flyplassen i Malaga satte jeg meg på et rolig sted. Jeg hadde allerede fått litt “overload” av inntrykk og det var ikke aktuelt å ta sjansen på besøk i kafeer og butikker, for energien skulle vare helt hjem til Norge!

Før jeg gikk ombord i flyet, tok jeg på headset med lyddemping. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer sliten og utmattet av mye støy. Men den viktigste grunnen til at jeg tok på hodetelefonene, var at jeg ikke ville bruke energi på å lytte til eller snakke med folk. En fire timer lang flytur er utmattende nok i seg selv, om jeg ikke skulle føre en samtale med sidedamen i tillegg. Så da var jeg utstyrt for å skjerme meg fra flydur og fra hyggelig samtale med damen ved siden av. Litt trist å tenke på, for jeg elsker jo å møte og bli kjent med nye mennesker. Noe man har muligheten til på lange flyturer. Damen ved siden av var virkelig blid og virket utrolig koselig, men jeg måtte prioritere bort denne muligheten.

Mot slutten av flyturen var nabodamen på flyet så taletrengt, at hun prøvde å snakke gjennom headsettet mitt, så da måtte jeg nesten ta det av. Og slå av en prat. Hun trodde sikkert at jeg hadde hørt på musikk, og det var like greit, for da fikk jeg være i fred. En stund. Mari, som nabodamen het, var kjent i området hvor jeg holder til i Spania, og hun hadde mange spennende tanker og ideer, som jeg gjerne skulle hatt mer påfyll av. Men siden vi gikk inn for landing, og jeg hadde “avist” henne stort sett hele flyturen, fikk jeg ikke den muligheten.

Jeg hadde mellomlanding i Oslo. Noe jeg gruet for, siden det blir en del gåing med lange avstander fra utgang til utgang. Og med sikkerhetskontroll, passkontroll, tax free, nipsbutikker og kafeer/restauranter mellom flyvingene, er det ganske mye spennende å få med seg på veien. Normalt ville jeg syntes at dette var spennende. Og det gjøre jeg jo, for det er alltid artig å møte folk, eller sitte på en kafé og kikke på folk som går forbi. Derfor er det så utrolig kjedelig at jeg bare blir sliten av det!

På neste fly, fra Oslo til Trondheim, satt det allerede en person på min “rad” da jeg fant setet mitt. Det var en hyggelig dame, ca i pensjonsalder, som bl. a. gjerne ville snakke om været i Trondheim. Hun var opprinnelig fra Ukraina, men hadde bodd i Trondheim i hele sitt voksne liv. Da hun fortalte at hun skulle ta buss fra Værnes inn til Trondheim, fikk jeg det travelt med å lukke øynene og late som jeg sov, slik at hun ikke skulle spørre om hvordan jeg tenkte å komme meg inn til byen. For i det jeg hadde fortalt det, hadde jeg jo vært nødt til å tilby henne skyss, siden samboeren min skulle hente meg med bil.

Da jeg etter landing reiste meg for å ta ned reisekofferten min fra bagasjehylla, var den liksom litt for langt unna til at jeg fikk tak i den. Jeg så meg derfor litt over skuldra, for å se om det var en mann i nærheten som ville redde meg, slik at jeg kunne spare litt krefter. Og det var det. En ung og blid mann, sikkert så sterk at han ikke hadde noe imot å redde en “jomfru i nød”, løftet ned kofferten min med lillefingeren. Det var ganske heldig for meg, siden ei flaske Cognac hadde havnet oppi kofferten på Gardermoen. Ei flaske som en hyggelig ansatt på tax free hadde tatt med til kassa der for meg. Og siden det for meg kan oppleves tungt (eller egentlig mest utmattende) å bære en liter drikke i pose, havnet flaska i trillekofferten. Det er mye å tenke på…

Siden dette jo var bursdagen min, fikk jeg fantastisk mye oppmerksomhet i form av meldinger og telefoner. Veldig hyggelig at så mange tenker på meg! Jeg er evig takknemlig for at jeg har så mange gode, snille, oppmerksomme, empatiske og artige mennesker i livet mitt! Dessverre har jeg ikke fått svart på alle meldingene enda, men det blir!

Jeg var kjempeglad for at samboeren kunne hente meg på flyplassen i Trondheim og frakte meg trygt hjem til lenestolen og sofaen min, ettersom jeg var rimelig utmattet etter turen. Jeg skrudde av telefonen, for å skjerme meg, siden jeg hadde behov for hvile og ikke maktet å snakke med noen. En tankegang som ville vært helt forskrudd om jeg hadde vært frisk.

English:

Do you ever need to shield yourself from sensory overloads? From sounds and visual sensations? To the extent that you refrain from speaking with people in order not to get fatigued for a long period of time thereafter?

It was my birthday a couple of days ago. My mind was on how to shield myself, not on how to celebrate. Because I was going home from Spain to Norway that day. I knew it would be demading and that I would most certainly get very fatigued. Therefore I refrained from inviting guests that same afternoon/night.

So far you probably follow me? You realize that I need to think this way, as I am sick with ME. However, the rest of the considerations that I need to take into account are certainly thoughts that are unfamiliar to you. People with ME use a lot of energy on finding ways of using as little energy as possible. I would like to describe this particular day, to give you an idea of how I adapt.

I was up early to go to the airport in Malaga. I ordered a cab, as that saves me from using too much energy. Going by bus or train demands a lot more from me and I would probably feel exhausted long before the flight even. You cannot always choose the cheapest options when you have health challenges. I left it to the driver to put my small suitcase into the trunk thinking “there I saved a calorie”. Then I got into the back seat, as I then give the driver a sign that I want to be left alone and not talk during the trip.

Anyway, this cab driver, whose name was Carlo, was very talkative, and nice. I more or less got his life history during that 15 minutes’ long ride. He told me about his family who originates from Venezuela, and now live in Spain, Italy and Bergen in Norway (to my surprise). I got to know about the apartment he had inhereted from his father and later sold, that he finds it much more comfortable and nice to live in a hotel. where they clean his place once a week and they have “happy hour” every night at seven o’clock. Had I not had to limit activites because of ME all the time I could have appointed to meet him for happy hour the next time I’m going to Spain.

I found a quiet place to sit down at in the airport in Malaga. I had already got an “overload” of sensations and didn’t take the chance on visiting cafes and shops, as I knew my energy would have to last me all the way back home to Norway.

Before boardering the plane I put on my headset with noise reduction. I know from experience that I tend to get more tired and fatigued when there is a lot of noise. The most important reason why I put on the headset, however, is that I didn’t want to use energy on listening to or talking to people. A four hours’ flight is tireing in itself and I decided I was not having a conversation with the people next to me to add more fatigue to the trip. With the headset on I was equipped to shield myself from airplane noise as well as talking to people seated beside me. It’s a bit sad though, because I love talking to interesting people and getting to know new people. Which is possible on a long flight like this. The lady next to me smiled a lot and seemed very nice but I could not prioritize this opportunity, if you know what I mean.

Towards the end of the flight the lady sitting next to me was so chatty that she tried to talk through my headset, so I decided I had to take it off. And chat with her. She probably thought I was listening to music, which was just as well, because she left me alone. For a while. Her name was Mari. She knew the area in Spain in which I stay, and she had a lot of exciting ideas and thoughts that I would have liked to hear more about. However, as we were about to land and I had “rejected” her the whole trip I never got this opportunity.

I had a transfer in Oslo. Which I dreaded, as there was going to be a long walking distance from gate to gate. I had to pass another security site, a passport control, the tax free area and many other shops and cafes/restaurants between the two flights. Normally I would have found this very exciting. And I do. I like meeting people or just sitting down at a cafe watching people passing by. Therefore it makes me sad that I so easily feel fatigued and get so tired from it all!

When I came onboard the plane to Trondheim and arrived at my seat there was already a person sitting in my row. It was a nice elderly lady who seemed to be keen on talking about the weather in Trondheim. She was originally from Ukraine but had lived her entire adult life in Trondheim. When she explained that she would take the airport bus to the city of Trondheim I all of a sudden “got busy” closing my eyes and pretended to sleep. So that she would not ask me how I was travelling from the airport to the city. If I had told her I would have had to offer her a lift as well, as my partner was coming to pick me up in my car.

After landing I got up to get my suitcase down from the shelf above me. It had moved a little and I could not very easily get hold of it. So I looked over my shoulder to see if there was a man close by who could save me from using strength and energy on getting it down. I spotted a young smiling man, probably so strong he didn’t mind helping a lady in need, and he lifted my suitcase down using his little finger only. Lucky me! A bottle of Cognac had ended up in my suitcase at the airport in Oslo. A bottle carried to the cashier by a polite employee at the tax free shop. Carrying a liter of liquid may feel like a lot of weight (actually more fatiguing), so the bottle ended up in my wheeled suitcase. Always so many things to consider…

As it was my birthday I got a lot of attention this day. Hundreds of messages and phone calls as well. I feel very privileged because so many people thought about me. I’m truly grateful to have so many good, kind, attentive, emphatetic and funny people in my life! Unfortunately, I have not been able to respond to all the messages yet, but I will!

I was really happy that my boyfriend came to pick me up at the airport in Trondheim! I was pretty exhausted from travelling and he brought me safely back home to my comfortable chair and couch. I turned the mobile phone off, to shield myself, as I needed to rest and was not able to talk to anyone for the rest of the day. This kind of thinking would have been totally insane if I had been well.