Det kan ta litt tid når jeg har et maleprosjekt på gang. Ikke fordi det er kjedelig eller fordi jeg utsetter det til en dag jeg “har tid”, men fordi jeg må ha overskudd til jobben, og fordi jeg i tillegg må fordele malearbeidet over flere dager. Energien varer ikke lenge nok til at jeg får gjort det i en fei. Men jeg koser meg mens jeg maler. Det er veldig givende å se hvor fint det blir. When I have a painting project it may take some time. Not because I find it boring or because I’m postponing it until I have more time available, but because I need to have the energy for it. Besides, I need to divide the work up in a few days. My energy does not last for me to get it done in a jiffy. However, I enjoy the work and it’s very rewarding to see how nice it is once it’s done.
Denne veggen var terracotta-farget, eller kanskje mer oransje? I løpet av maledag to forsvant terracotta, og kjøkkenveggen ble lys grå. This wall used to be in a teracotta colour, almost orange looking. After the second day of painting the terracotta colour disappeared and the kitchen wall became light grey.
Vi oppdaget at fargen “dromedar” (lys grå) ble litt for kald, og bestemte oss for å legge på en litt varmere farge. Andrestrøket ble derfor i fargen “muskatnøtt”. We discovered that the light grey colour, called “dromedary” was too cold and decided to change to a warmer colour. Therefore I painted the second coat in the colour “nutmeg”.
Hvis det er du som skal male en vegg i et rom, gjør du det kanskje ferdig i løpet av en dag. Du tryller litt med malepenselen et par timer på formiddagen, og deretter tar du det andre strøket på ettermiddagen. If you are going to paint a wall in a room you will probably finish it within a day. You will be able to apply a coat of paint in the morning and in the afternoon you will finish the second coating.
Jeg brukte fem dager på denne kjøkkenveggen. Én dag på første halvdel av veggen, én dag på andre halvdel av veggen, og selvsagt med gode tepauser innlagt. Så ble det én dag med pause, dvs. hviledag, og deretter én dag med maling av andre strøk på første halvdel av veggen, og én dag med siste halvdel av andre strøk. Du blir sikkert sliten bare av å tenke på planleggingen av dette? 😀 Men jeg ble ferdig, og det føles godt å ha “gjort noe”. Mestringsfølelse er noe vi alle trenger. I spent five days on this kitchen wall. One day on the first half of the wall, one day on the other half of the wall. Naturally with lots of tea breaks inbetween. Then I had a proper break, ie. a day of rest. On the forth day I painted the second coat on the first half of the wall, and finally the second coat on the last part of the wall. I bet you get tired just from reading about the planning of this little project? 😀 But I finished it and if feels really good to have done something. We all need the feeling of mastering sometimes.
Jeg synes fargen ble perfekt i forhold til kjøkkeninnredningen (til venstre). Hva synes du? Men vi mangler noe på veggen over kjøkkenbordet. Har du forslag? Gulvet kommer til å bli lysere, siden det skal skiftes ut når det kommer snekkere for å skifte gulv på stua og i gangen. Det er over tre måneder siden vi hadde vannskaden, hvor gulvene på stua og i gangen ble skadet og måtte fjernes. Nå har vi imidlertid håp om at det blir en slutt på å valse rundt på plast og papp i løpet av ei uke. Da skal vi ikke bare bo på kjøkkenet, men ta i bruk resten av huset igjen i tillegg. Hurra! I think this colour matches the fitted kitchen (on the left) perfectly. What is your opinion? However, we are lacking something on the wall above the kitchen table. Do you have a suggestion? The floor is going to get slightly lighter as we will change the kitchen floor too when the carpenters come to change the floors in the hall and living room. It’s been more than three months since we had the water damage in our house and the floors in the hall and the living room had to be removed. Hopefully, there will be an end to walking on cardboard and plastic within a week. Eventually, we will be able to live in the rest of the house as well, not just the kitchen. Hurrah!
Denne påska har vært spesiell. På mange måter. Vi pyntet med litt påskepynt på kjøkkenet. Imidlertid fristet det ikke å pynte noe i resten av huset, som fortsatt ser ut som en byggeplass. Vi begynner å bli vant til å vandre rundt på betong, plast og papp, men samtidig er det deprimerende at det tar så lang tid å få huset i orden, slik at vi kan “bo” her igjen. / This Easter har been different. In many ways. We have some Easter decorations in the kitchen. There are no yellow chicken in the rest of the house though. Our house still looks like a building site. We are getting used to walking on concrete, plastic and cardboard but at the same time it’s quite depressing that it’s taking such a long time to get the house back to normal. At the moment it feels as if we don’t really live here.
Her er huset vårt, fremdeles omringet av snø. En vårlig påske hadde definitivt gjort godt for humøret! I tillegg er det litt trist å tenke på at vi snart må selge huset. Vi har ikke råd til å beholde det. Jeg tenker og grubler mye på hvordan boligsituasjonen for oss blir i fremtiden. / This is our house. As you can see we still have a lot of snow. Some spring weather definitely would have put me in a better mood. Additionally, it makes me sad to think about the fact that we soon have to sell the house. We can’t afford to keep it. I ponder and worry a lot about how our housing situation will be like in the future.
Påskerabarbra? Mye regn og et lite solgløtt gjorde at rabarbraen begynte å spire, men så kom det mer snø og gravde den ned igjen. Litt symbolsk. Det er visst ikke meningen man skal få glede seg for lenge denne våren. / Easter rhubarb? A lot of rain and a bit of sun made the rhubarb begin to grow. But then more snow came and buried it again. Kind of symbolic. It’s as if nothing is meant to be enjoyed for long this spring.
Slik skulle utsikten min vært denne påska. Vi hadde bestilt tur til Spania. Jeg hadde planlagt å være der i en måned. Skulle ha ladet i varmen, hatt mer energi og orket mer. Flere venner hadde booket leiligheten min denne våren og sommeren, men pga koronapandemien, har de avbestilt. Leit for dem, økonomisk ødeleggende for meg. / This should have been my view this Easter. We had booked tickets to go to Spain and I planned to stay there for a month. I should have been recharging my batteries in the sunny climate now, had more energy and therefore been able to do more. Some of my friends had booked my apartment for the spring and summer, too, but cancelled due to the corona pandemic. Such a pity for them! And financially devastating for me!
Nordmenn er gode på å gå turer. I disse koronatider med hytteforbud og færre muligheter for skipåske, har mange tatt beina fatt i stedet. Skulle ønske jeg også var i form til turgåing! / Norwegian people like to go hiking and skiing. Because of the corona virus and the authorities’ ban to visit holiday homes and cottages there are fewer opportunities to go skiing. A lot of people go for walks in their neighborhood instead. I wish I was feeling better and able to go for walks as well!
Men alt kunne vært verre, og jeg er heldig på mange måter. Kanskje har jeg bare litt behov for å grave meg ned akkurat nå. Tenke og gruble og bekymre meg. Kjenne litt på tyngre tanker. Farfaren til jentene mine er alvorlig koronasyk. Han er innlagt på intensivavdeling og lagt i narkose med respirator. Jeg kjenner på urettferdigheten i dette. Han skulle hjem til Norge for å unngå korona, og ble smittet på vei hjem. / Still, everything could have been a lot worse, and in many ways I’m fortunate. Maybe I just need to bury myself in feelings of misery right now. Think, ponder, worry. Get to know these thoughts and feelings. My girls’ grandfather is seriously ill with corona. He’s in an intensive care unit, anesthetized with a respirator. I’m thinking about the injustice in this. The poor man was going home to Norway to avoid corona and then he got infected on his way home.
Slik ser det ut på terrassen vår i dag. Ingen vår i sikte. Så da velger jeg å være i min lille påskedepresjon en stund til. Mens jeg venter på at alt skal løse seg og bli bra. / This is what our terrace looked like this morning. No spring “in sight”. So I will just stay in my little Easter depression a little longer. While waiting for problems to be solved and everything to get better.
Nå har jeg stukket fingrene inn i et vepsebol. Igjen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg skal gjøre det før jeg lærer… Å stikke fingeren i et vepsebol, kan være ganske skummelt. Sjansen for å bli stukket er rimelig stor! De fleste vepsene flyr bare rundt uten å stikke, men noen er sintere og benytter anledningen til å stikke når de får muligheten.
Dere som stikker, tror kanskje at jeg ikke kjenner det? At jeg er immun eller går konstant med vepsedrakt og birøkterhatt? Heldigvis er jeg ikke allergisk mot vepsestikk. Joda, det svir der og da, og jeg kan bli satt skikkelig ut av fatning. Men så går det sakte men sikkert over.
Tanken om å begynne å blogge kom til meg som en åpenbaring for halvannet år siden. Like plutselig kom tanken om å avvikle bloggen. Man stikker seg frem når man poster tanker og meninger i en blogg, utsetter seg selv for både ris og ros. Nå har jeg fått så hatten passer. Jeg har opplevd både moralprekener, fiendtlige og nedverdigende ytringer, urimelige straffetaler og “pisk på pung”. Og det selv om jeg ikke har pung!
De som bedriver personangrep og trakassering, setter jeg herved i karantene! Heldigvis tok jeg denne bestemmelsen om å avvikle bloggen på den store “luredagen”, 1. april. Så da gjelder det ikke. Aprilsnarr! Hva i all verden skulle jeg gjort med skrivekløen min om jeg ikke skulle fortsette å blogge? Til vanlig er jeg veldig avbalansert og rolig, ekstremt rolig og behersket faktisk, så det var kanskje greit å få opp tempo på blodpumpa litt ei stund.
HER kan du lese om min første bloggnedtur. Heldigvis får jeg mest smil og positiv feedback fra dere som leser skriveriene mine. Tusen takk for det! Jeg skriver for å underholde, engasjere, motivere, spre positivitet og for å bidra til bedre forståelse for hvordan det er å leve med ME. Men man lærer så lenge man lever, og det er sikkert en mening med denne lærdommen også.
Bloggen består, med et vepsebol i margen. Derimot vil jeg sannsynligvis slutte med quiz. Har kjørt tre runder med quiz i år, og pga dalende interesse, tenker jeg det er greit å droppe dette i videre blogginnlegg. Med mindre det dukker opp inspirasjon til noe som er mer spennende og fengende.
Min kjære lillesøster Tove ble vinneren av mars-quizen. Gratulerer, Tove! Du er en av mine trofaste lesere. En topptilhenger, faktisk, og jeg setter stor pris på ditt quiz-engasjement. Pakke og kort er snart på vei til deg! Jeg kjenner ingen som er mer glad i pakker enn deg, og denne har du sannelig fortjent! Håper du liker både rosa papir og innhold! 😉
Tusen takk til alle som deltok i mars-quizen. Jeg har skrevet kommentarer til dere under kommentarene/svarene deres HER. 😉
Pakke til Tove / Prize for Tove
English:
I have put myself into a hornet’s nest. Again. I wonder how many times I will have to do that before I learn… Putting your finger into a hornet’s nest can be pretty scary. The chances are you will get stung. Most of the hornets/wasps will fly aimlessly around without stinging, but some of them will be more angry and take the opportunity to sting whenever they get the chance.
Those of you who “sting” me – do you perhaps think I can’t feel it? That I’m immune or constantly wear a wasp suit and bee-keeper hat? Fortunately, I’m not allergic to wasp stings. Oh yes, I can feel it when it happens, and it can put me out of countenance. Nevertheless, slowly but surely it will pass.
The idea of starting a blog came to me as a revelation a year and a half ago. And the idea of discontinuing the blog came very suddenly as well. You stand out when you post your thoughts and opinions in a blog, expose yourself to praise as well as criticism. I got a regular scolding. I’ve had moralizing lectures, hostile and condescending utterances, unreasonable and threatening messages and “a good whipping on the balls” (I was made to pay). Even though I don’t have balls!
I will hereby put those of you who attack and harass individuals in quarantine! Luckily, I made the decision to quit blogging on April Fool’s Day, April 1st, which is the day for harmless and practical jokes and pranks! And thus, the decision to quit blogging doesn’t count. April fools! 😀 What on earth would I do with my itch to write if I was not to continue blogging? Usually, I’m quite balanced and calm, actually it’s more correct to say that I’m extremely calm and balanced. Therefore it’s perhaps just as well that they made my blood boil for a while.
You can read about my first blog downturn HERE. Fortunately, I mostly get smiles and positive feedback from all of you who read my writing. For that I’m very grateful. Thank you so much! I write because I enjoy entertaining, engaging, motivating, sharing positive vibes and contributing to better understanding of what it is like to live your life with ME/CFS. We live and learn. I’m sure I’m meant to learn from this “lesson”, too.
My blog will live on, with a hornet’s nest in the margin. However, I will probably skip the quizzes for the future. I’ve had three quizzes this year, but as the interest is declining I think I will drop them in future blog posts. Unless inspiration for something more catchy and exciting pops up.
My dear little sister Tove is the winner of the March quiz. Congratulations, Tove! You are one of my faithful readers. My top follower, actually, and I really appreciate your quiz engagement. Your present (prize) and a card will soon be on its way to you! I don’t know anyone who is more fond of gifts than you and you deserve this one indeed! I do hope you like the pink wrapping and the contents! 😉
A big thank you to everyone who took part in my quiz for March. I have written comments for you below your answers/comments in the blog HERE. 😉
Det er månedsslutt og på tide med ny quiz igjen! Juhu! Klarer du å gjette hva dette er? Bildet viser et utsnitt av et bilde jeg har brukt i et av blogginnleggene mine i mars måned i år. Finn blogginnlegget, så finner du svarene på følgende tre spørsmål:
Hva er dette?
Hva var min grunn til å slutte/”avruse” meg?
Nevn minst to ting for mye omega 6 i kroppen kan føre til.
Konkurranseregler: Alle kan delta, både bloggere og bloggløse. Svar må avgis i kommentar på dette blogginnlegget. Du må svare på alle tre spørsmålene. Bare ett forsøk per person. Svarfrist 31. mars kl. 23.59 (GMT+1). Om flere svarer/gjetter riktig, vil jeg foreta en trekning blant de som har de beste og mest riktige svarene. Vinneren får en søt, liten oppmerksomhet i posten.
Del gjerne innlegget, så får flere muligheten til å delta.
Lykke til ♥
English:
It’s the end of March. Are you ready for a new quiz? Can you guess what this is? The picture above shows a section of a picture that I used in one of my blog posts in March this year. Find this blog post, and you will find the answers to the following three questions:
What is this?
What was my reason for quitting/detoxifying?
Mention at least two things that too much omega 6 in your body can cause.
Rules for the quiz: Everyone can participate, bloggers and non-bloggers. You must reply in a comment to this blog post. You must reply to all three questions. Only one attempt per person. Deadline March 31st at 23.59(GMT+1) If several people give the correct answers I will decide by drawing among those who have the best and most correct answers. The winner will get a small, sweet gift sent by mail.
Feel free to share this blog post with your friends so that more people can participate.
Konsert med OnklP og Jaa9 / Concert with OnklP and Jaa9
(English further down)
Har du også fått med deg noen av hjemmekonsertene i det siste? Via streaming? Kulturlivet har flyttet seg inn i digitale rom og nå kan du oppleve bl.a. konserter hjemme fra egen stue, i strømmeformat på Facebook og andre plattformer. Dette er selvsagt ikke det samme som å oppleve konserter i en konsertsal, siden man mister folkelivet og stemningen på et slikt arrangement. Men det er absolutt et bra konsept! Og dessuten et godt alternativ til inntekt for artistene.
Konsertene sendes direkte, og har ubegrenset plass til publikummere. Jeg synes det er supert at man kan betale (vippse) akkurat så lite eller så mye man vil for å ha plass på første rad! Samboeren min er over middels interessert i musikk, og har logget seg på flere konserter siste uka. Noe som har medført at jeg også har fått med meg noen konserter, bl.a konserten med OnklP og Jaa9, og konserten til Charlotte Audestad.
Det er faktisk langt mindre anstrengende for meg med slike strømmekonserter, enn om jeg skulle gått på en konsert i byen. Det passer meg bra å få slike opplevelser fra godstolen hjemme på kjøkkenet, eller i sofaen mens jeg kryper ned i hjørnet mitt med et pledd på. Dessuten er det et alternativ til og litt variasjon fra de mange, fine intimkonsertene som Bjørn fortløpende leverer. ♥
Hjemmekonsert, mens snøen laver ned / Concert at home. And it’s snowing outside.
English:
Have you also had the chance to watch any of the home concerts lately? Via streaming? Cultural life has moved into digital rooms and you can now watch concerts from your own living room, streaming form Facebook or other platforms. Naturally, this will not give you the same experience as when you join a concert in a concert hall as you will not get the atmosphere and energy from the people there at such an event. Anyway, it’s absolutely a good concept, and besides, it may be a good income for the artists.
The concerts are broadcasted live and have unlimited space for an audience. I think it’s great that you can make a payment or transfer money using an app, an amount you choose yourself, and be seated in the first row! My partner is above average interested in music, and he has logged on to watch several concerts these past couple of weeks. Which has resulted in me watching a few concerts as well, including the concert of OnklP and Jaa9 and the concert of Charlotte Audestad.
The effort of watching a concert that we stream at home is considerably less demanding for me than going to a live concert in town. I find it fantastic to get these kind of experiences while seated in my comfy chair in the kitchen or as I get myself comfortable in the corner of the couch with a blanket on top of myself. Besides, it’s a great alternative and it provides some variation to the many nice small concerts that Bjørn continuously gives at home. ♥
I forrige innlegg skrev jeg litt om sjokolade og vitaminer, og at jeg er en ekte sjokoholiker. Om du ikke fikk med deg innlegget, kan du lese det HER. Nå er jeg imidlertid på avrusing. Har vært det i fire dager. Det vanskeligste var ikke å bestemme seg, men å begynne å oppføre meg som at jeg virkelig mener det, ovenfor meg selv!
Det du ser på bildet i sofaen ovenfor, er godteri og snacks for én dag. Det hadde kanskje gått bra om jeg hadde klart å begrense meg til én fråtsedag i uka, men slik fungerer det ikke. Derfor er det nå full stopp! Jeg er på avrusing! Sukker- og sjokoladeavrusing.
Jeg har hatt “craving” og fryktelig lyst på mer sjokolade siden helga. Men siden skapene i huset er tømt for fristelser, og formen ikke har tillatt meg spaserturer til butikkhyllenes fristelser, har det gått greit å “avstå” fra påfyll av sjokolade. Litt verre er det med kroppen og dens respons. Her har ikke avrusingen gått smertefritt.
Jeg har vært mye mer slapp og energiløs enn jeg pleier å være. Jeg har ikke hatt ork til noe som helst etter sjokoladeslutten. Det kan kjennes ut som kroppen min prøver å lure meg til å gjenoppta sjokoladespisingen. Jeg er overbevist om at det er tarmen min som roper til meg at den savner søtsaker, og at kroppsmaskineriet mitt derfor er satt i dvalemodus for en periode. En stund trodde jeg at det var koronaviruset som hadde tatt bolig i meg, men så kom jeg på at jeg har hatt denne reaksjonen tidligere når jeg har vært på avrusing fra sjokolade. Jeg har dessuten hatt ganske mye vondt i magen, og det tilskriver jeg tarmens endeløse masing om påfyll av sjokolade.
Det er kanskje flere enn meg som har trøstet seg med sjokolade og andre søte fristelser i disse karantenetider? Det går sikkert helt fint om du bare skal være hjemme i noen uker. Siden jeg har ME, er det imidlertid en ganske “normal” tilværelse for meg å være hjemme mesteparten av tiden. Det mest energikrevende eller slitsomme jeg har vært med på denne uka, var en kjøretur, som passasjer. Jeg var med dattera på øvelseskjøring. Hun begynner å bli en skikkelig flink sjåfør nå, og jeg slapper godt av i passasjersetet.
Jeg har hørt og lest om flere som har ME som rapporterer at de har et enormt søtsug, og at de fyller på for å få litt mer energi. Det kan nok virke der og da, men blodsukkeret og formen kan bli veldig ujevn. Jeg tenker at man kan ha mer jevn energi om man klarer å være helt sukkerfri. Kanskje blir jeg i bedre form om jeg klarer å være “avholdende” inntil kroppen min har vent seg til et kosthold uten sukker og karbohydrater. Jeg er motivert!
Før avrusingen startet, ble jeg invitert med på bar-runde/sjokolade-runde hjemme. Første spørsmål førte meg til soverommet, hvor det var én stk til hver av oss, ut fra “behov”! 😀
Én til hver av oss / One for each of us
English:
In my previous blog post I wrote about chocolate and vitamins and how I became a chocoholic. If you missed this post you can read it HERE. Now, however, I’ve come to terms with the fact that I need to “detoxify”. I’ve been off the chocolates for four days. The hardest part was not to make up my mind but to start behaving as I really meant it, to myself!
What you see in the picture on the couch above is enough chocolate and crisps for one day. I might have been okay if I had been able to limit myself to eat this much once a week, but it doesn’t work that way. Therefore it’s now full stop! I’m on detoxification. From sugar and chocolate.
I have had cravings and been missing chocolate all the time since last weekend. Anyway, as there are no more temptations left in any of the cupboards in my house, and because I’ve been too fatigued to be able to walk down to the shop to buy more it has actually been okay to refrain from eating chocolate. However, the respons from my body has been quite awkward. The detoxification has not been just as smooth.
I have been feeling fatigued and lacking energy more than usually. I haven’t been feeling up to anything at all since the end of the chocolate. If feels as if my body is trying to trick me into resume chocolate eating. I’m convinced that it is my gut calling out for me to understand that it misses the sweets and that my body has been put into a state of hibernation for a period of time. For a while I thought it was the corona virus that had decided to take advantage of my body as a dwelling, but then I remembered that I’ve had this reaction earlier when dropping chocolate from my diet. I’ve also had quite a lot of stomach ache, which I blame on my gut’s endless nagging about refill of chocolate.
Perhaps some of you have been treating yourselves to chocolate and other kinds of sweet temptations during the quarantine times as well? I think that’s perfectly okay if you are stuck at home for a few weeks. Yet, because I have ME/CFS staying at home most of the time is just an ordinary life. The most energy demanding or tiring thing I’ve done this week was to go for a car ride, as a passenger. I took my daughter for driving practice. She is a very clever driver by now and I feel quite relaxed sitting beside her.
I’ve heard several other people with ME who report that they have a sweet tooth, and that they eat sweets to gain more energy. It may work for a little while. Nevertheless, I think the blood sugar and energy level become very irregular og imbalanced. It might be easier to keep up a balanced level of energy if you are able to resist all the sugary stuff. Maybe I’ll feel more energetic or at least better balanced if I manage to stay “abstinent” until my body has grown accustomed to a diet free of sugars and carbohydrates. I’m motivated!
Before the detoxification started I was invited to a bar round/chocolate round at home. The first question led me to the bedroom, in which there was one for each of us, based on our “needs”! 😀
Da jeg var lita, fikk vi søsknene lørdagsgodteri, og ikke godteri ellers. Men da jeg var gammel nok til å ha egne penger, ble det noen turer på kiosken for å lure til meg litt ekstra. Og etter hvert ble søtsaker liksom noe “hemmelig” som jeg kunne kose meg med når jeg følte at jeg “trengte det”. I voksen alder vokste behovet for påfyll av søtsaker og snacks, og i dag er jeg en skikkelig sjokoholiker. Det er alt eller intet. Jeg klarer ikke noe midt i mellom. I perioder klarer jeg å holde meg unna, men så er jeg plutselig “på kjøret” igjen…
Godteriet på bildet øverst var en “kalkulert sprekk”. Samboeren min og jeg ble enige om at vi trengte litt trøst. Både pga den overhengende koronafaren, avlysninger av Spaniaturer, mm. Dessuten var formen min så dårlig at jeg likevel bare skulle ligge på sofaen. Han travet ned på butikken, og kom glad og lykkelig tilbake med en bærepose full av godsaker.
Siden Bjørn er mer glad i øl, fikk jeg jobben med å spise opp godteriet. Synes du det ser ut som nok sjokolade og potetgull på en mandagskveld? Det var det. Men tirsdag måtte jeg ha påfyll, og deretter ble det onsdagsgodteri, torsdagsgodteri… Og siden det nå er helg, og det bugner av sjokolade i butikkene, må vi nok en tur på butikken igjen!
Heldigvis er det snart mandag, for da blir det en kalkulert slutt på galskapen! Egentlig husker jeg ikke lenger alle de gode grunnene for å fortsette å spise sjokolade, og det er kanskje grunn nok til å slutte.
Noen spiser vitaminbjørner. Jeg tror sjokoladebjørner og Bamsemums er vel så sunt. Skal man ha vitamintilskudd som tilfører nødvendige vitaminer for kroppen, må man kjøpe noe med god kvalitet. Men minst like viktig er det å få i seg mineralene som kroppen trenger. Uten mineralene vil ikke vitaminene tas opp i kroppen.
Enda viktigere er det å ha de essensielle fettsyrene. Om man har for mye omega 6 i forhold til omega 3, vil kroppen være i ubalanse og inflammasjonsnivået blir høyt. Noe som øker risikoen for sykdommer. Dessuten vil ikke vitaminer og mineraler tas opp i kroppen, siden celleveggen vil være hard og ugjennomtrengelig. Dersom man har nok omega 3, vil celleveggen bli myk og gjennomtrengelig, og vitaminer og mineraler tas opp. Tester viser at bare 5 % av oss har balanse mellom omega 3 og omega 6 som er anbefalt av verdens helseorganisasjoner.
I disse virustider er det mye snakk om å ha et godt immunforsvar. Det er nesten umulig å gardere seg mot å bli syk, men jeg tenker at det er viktig å gi kroppen de beste forutsetningene for å klare seg mot et angrep. Derfor er jeg ekstra påpasselig med å få i meg omega 3 av god kvalitet, vitaminer og mineraler, i tillegg til et normalt og sunt kosthold. Da er det kanskje mindre farlig å dytte i seg litt av det usunne i tillegg. 😀
Mange med ME er særskilt engstelige for å få koronaviruset. Jeg tror immunforsvaret mitt er bra, men jeg er i likhet med alle andre med på all verdens tiltak for å begrense spredningen. Dersom jeg skulle bli syk, kan jeg imidlertid bli veldig syk, og det kan ta lang tid før jeg blir frisk igjen. Fordi kroppen min vanligvis trenger ekstremt lang tid på å “komme til hektene” etter anstrengelser, påkjenninger og belastninger. Det kan dreie seg om uker og måneder, og i verste fall kan jeg gå over i en mer alvorlig grad av ME igjen.
Torsdagssjokolade / Thursday chocolate
English:
The question whether to choose sweets or vitamins is a stupid one. And we do not need to decide on it. Nevertheless, it’s still a relevant question.
When I was a little girl my siblings and I used to get “Saturday sweets” and not any sweets the rest of the week. When I was older and had my own money I often went to kiosks and shops to treat myself to more sweets. As time passed sweets became something secretive, something I could enjoy on my own when I felt I “needed it”. The craving for snacks, sweets, and chocoate in particular, has just become bigger and bigger. I’m a chocoholic! It’s everything or nothing. I can not adjust to something inbetween. I sometimes manage to stay away from chocolate for longer periods of time, but all of a sudden I’m in for it again…
The chocolate on the first picture was a “calculated crack”. My partner and I agreed that we needed something to comfort ourselves. Because of the corona danger, cancellations of trips to Spain, and a few more things. Besides, I wasn’t feeling so well and I needed to rest on the couch all night anyway. He went off to the supermarket and in a jiffy he returned with a big smile on his face carrying a plastic bag filled with chocolates and some other nice stuff.
Actually, Bjørn is more fond of beer, so I got the job to finish off all the chocolate. Do you consider this to be enough chocolate and crisps for a Monday night? It was. However, I needed a refill for Tuesday, and then there was Wednesday sweets, Thursday sweets… And as it is now the weekend, and because of the fact that there’s plenty chocolate left in the shops I guess we have to go and get hold of more!
Fortunately, it’s soon Monday and then there will have to be an end to this madness. Actually, I no longer remember all the good reasons to keep eating chocolate, and in fact that might be the reason to quit.
Some people eat nutritional yummi bears. I’m inclined to think that chocolate bears are just as healthy. If you are going to take supplements that provide the necessary vitamins to the body you need to buy vitamins of good quality. Additionally, it’s just as important to supply your body with minerals. Without the minerals the vitamins will not be absorbed in the body.
Yet more important are the essential fatty acids. If you have too much omega 6 and too little omega 3 your body will be imbalanced and the level of inflammation very high. This increases the risk of getting diseases. Moreover, too much omega 6 will cause the cell membrane to get hard and impervious which prevents vitamins and minerals from entering the cells and energy will not be produced. If you have sufficient omega 3 the cell membrane will be soft and permeable and the vitamins and minerals will be absorbed in the cells. Tests show that only 5 per cent of us have a balance between omega 3 and omega 6 recommended by the worlds’ health organizations.
Nowadays there is a lot of talk about having a good immune system. You can never be quite sure not to catch anything but I think it’s imperative to give our bodies the very best conditions to resist attacks from a virus, bacteria, etc. That is why I’m very careful about getting good quality omega 3, vitamins and minerals, in addition to keeping a normal and healthy diet. If I do perhaps it’s not such a disaster to eat some of the unhealthy stuff in addition. 😀
A lot of people who have ME/CFS are particularly anxious to get the corona virus. I believe my immune system is quite good. However, like everyone else I adjust to the national regulations and efforts to limit or prevent the virus from spreading. And if I were to get sick I’m worried that I could get seriously ill and that it could take a very long time for me to get well. Because my body usually needs an extremely long time to recover from efforts and strain. It could take weeks and months, and in the worst case scenario I could go back to a more severe degree of ME.
Et hjørnespøkelse uten hode / A headless ghost in the corner
(English further down)
Vi bor i et spøkelseshus. Når vi går gjennom yttergangen, hører vi knitrelyder, og det kjennes som noe tar tak i leggene våre. Vi ser skygger idet vi går forbi speilet. Knitrelydene følger fottrinnene våre. Dette skjer selv om vi er helt alene hjemme, og uten at vi er borti noen ting. Når vi går inn på badet, får vi følelsen av at det er noen som gjemmer seg i dusjen. Nylig da jeg skulle sette meg på toalettet, opplevde jeg en lett berøring på armen.
Etter alt som har skjedd av uhell og ulykker i huset vårt den siste tiden, føler vi det som om huset prøver å bli kvitt oss. At huset ikke vil vi skal bo her lenger. Det har vært hvitevarer, varslingsanlegg og andre elektriske apparater som vi har vært nødt til å bytte ut. Varmepumpe, gulvvarmeanlegg, ventilasjonsanlegg som ikke fungerer. Nå sist var det vannskaden som gjorde huset ubeboelig…
Bildene under er fra huset vårt. Det kan se ut som vi er i ganske streng karantene her hjemme, og det er en belastning. Men forklaringen på spøkeriene er rehabiliteringsprosjektet som medfører maskering, papp og plast både på gulv og vegger. Det ser nesten litt spøkelsesaktig ut, synes du ikke?
Toalettspøkelse / Toilet ghostNoen i dusjen (til venstre i bildet)? / Anyone in the shower (to the left in the picture)?Knitrende plast og skygger i speilet / Crackling sounds of plastic and shadows in the mirror
English:
We live in a ghost house. When we pass through the hallway we hear crackling sounds and it feels like someone is grabbing hold of our legs. Passing the mirror we sometimes see shadows. And this happens even though we are all alone at home, and even thought we are not touching anything. When we enter the bathroom we get the feeling that someone is hiding in the shower. Recently, when I went to the loo, I felt a slight touch on my arm.
After everything that has happened in our house lately, all the accidents, we feel as if the house is trying to get rid of us. That the house does not want us to live here any more. There have been white goods, warning systems and other electrical appliances that we have had to replace. Heating systems and ventilation system not working. And finally the water damage that made the house uninhabitable…
The pictures above are from our house. It probably looks as if we are in a fairly strict quarantine at home, which is quite hard. Anyway, the explanation of the ghost activity is the rehabilitation project that involves covering up floors and walls with plastic and cardboard. It does look a little spooky, don’t you agree?
I går våknet jeg såpass tidlig at jeg var på matbutikken til ca halv elleve på formiddagen. Ettersom veldig mange har handlet raskt, og allerede tømt mange av butikkhyllene de siste par dagene, ville jeg sikre meg mat til helga. Det var vel overlevelsesinstinktet som slo inn…
Det er forresten sjelden jeg er ute på mathandel, siden det som regel er samboeren som tar seg av matinnkjøp. For at jeg skal spare energi. Så da jeg først kom meg på butikken, ble det til at jeg hamstret både det ene og det andre. Ser du noe godt i kurven min?
Siden formen i utgangspunktet var heller dårlig, ble den ikke så mye bedre etter handleturen. En handletur kan føre til at jeg blir helt utslått i lang tid etterpå. Det glemte jeg i farten, og ruslet rundt i butikken vel og lenge. Så nå har jeg selvpålagt karantene til jeg har fått ladet opp batteriene nok til å føle at jeg atter har hodet over vannet.
I går fant vi forresten ut at vi bor vi i et spøkelseshus. Det skal jeg skrive litt om i morgen.
English:
Yesterday I woke up early enough to be at the supermarket around 10.30 in the morning. As a lot of people have been crazy shopping lately and already emptied many of the shelves in the stores the last couple of days I wanted to make sure we too had enough food for the weekend. I guess it was the survival instinct that kicked in…
I hardly ever go shopping for groceries. It is usually my partner who does. To save me from using energy. So when I actually went to the supermarket I made sure to buy quite a few things, although not stockpiling. Can you spot anything nice in my trolley?
As I already was in pretty poor shape the shopping trip did not make things better. Shopping for one hour can make me feel completely knocked out for a long time afterwards. I just didn’t think about it, forgot to consider this fact, and spent quite some time in the supermarket. As a result I have now quarantined myself for a while until I have charged my batteries sufficient to feel that I can keep my head above water.
Last night we discovered that we live in a ghost house. I will write about that tomorrow.
Kari skuer utover sitt Trondheim / Me, with a view to Trondheim (Photo: Even)
(English further down)
Jeg er litt febervarm. Har vært ganske slakk i formen de siste dagene og hatt mye sofatjeneste. Var en tur hos legen på tirsdag, og siden har jeg vært i karantene. Jeg har lang erfaring med karanteneliv. Mange år, faktisk. Kan skryte av at jeg er topptrent i karanteneliv.
Men jeg har ikke koronavirus. Det var ikke derfor jeg dro til legen på tirsdag heller. Måtte bare utelukke et par andre diagnoser. Feberen min kommer av at jeg var på sverd-trening for tre dager siden. Du tror sikkert at jeg tuller nå, men det er helt sant. Vi trente med sverd på Tai Chi på mandag. Det var artig og kjempekult, men det ble litt for hardt for min ME-syke kropp, og da kan jeg få denne reaksjonen etterpå. Altså en “influensa light” i noen dager.
Flere jeg kjenner har de siste dagene kommentert at jeg høres “tett” ut. Og av den grunn lurt på om jeg er syk. Jeg er alltid tett i bihulene, så det er ikke unormalt. Men jeg har følt litt ansvar for å forsikre dem om at jeg ikke har koronasmitte. Kanskje jeg må pøse på med nesespray, slik at jeg ikke høres så nasal ut. Kanskje jeg skremmer folk med nasal prat, selv på telefonen.
Jeg merket godt at stemningen på legesenteret var annerledes denne gangen. Det satt flere mennesker på venterommet enn til vanlig, og jeg opplevde at de skulte på hverandre. Et par barn som hostet, fikk krasse blikk. Noen foretrakk å vente ute i gangen. Et par pasienter som hadde vært inne hos legen og skulle betale i terminalen ved utgangen, ble superstresset da maskinen ikke virket og de måtte kontakte resepsjonen for hjelp. Kanskje fordi de helst ville vært ute derfra i en fei, for å unngå å bli smittet av et evt. koronavirus. De tenkte sikkert ikke tanken at de kunne møte akkurat de samme menneskene nede på Rema etterpå.
Dette skiltet møtte meg på legekontoret / A poster at the doctor’s office
Noen har ytret bekymring for meg og mitt immunforsvar nå når koronaviruset herjer. Sannsynligvis er ikke koronaviruset mer livstruende for meg enn for gjennomsnittet av befolkningen. Men det kan selvsagt bli ganske “ubehagelig” å få dette på toppen av ME-sykdommen. ME-symptomer kan dessuten maskere koronasymptomer. Det er ikke enkelt å vite hva som er hva. Det er tenkelig at man kan få en forverring av ME-sykdom i etterkant av korona, men dette vet vi ingenting om per i dag.
Det hevdes at kraftige virusinfeksjoner kan utløse ME. Noen som blir skremt nå? Det er ikke slik at det er en bestemt mennesketype som får ME. Det er ingen dokumentasjon på at noen er mer utsatt for å få det. Like lite som noen er mer utsatt for å bli påkjørt i trafikken.
Noen snakker om at vi kan gå ut fra to typer ME-pasienter mht immunforsvar. En gruppe som har lavt immunforsvar, og dette er den minste gruppen. Flertallet av de som har ME, ser ut til å være bedre rustet mot infeksjoner. Jeg har hatt færre luftveisinfeksjoner etter at jeg fikk ME. Kanskje fordi jeg holder meg mye hjemme og ikke er like utsatt for smitte som da jeg var i jobb. Men man tenker også at når kroppen allerede er i alarmberedskap (autoimmun sykdom), er man ikke like mottakelig for andre typer infeksjoner.
Det er unntakstilstand i byen vår pga koronaviruset. Siste tall på antall smittede i Trondheim var 22. Det er ikke mange, om vi tenker på det som en influensa, men det er viktig å sette i gang tiltak som hindrer spredning. Heller det, og forhåpentligvis fører det til at viruset “brenner ut”, slik at vi kan gå tilbake til normalt liv raskere etterpå igjen. Alle skoler blir stengt i byen vår nå. Det er nok et sjakktrekk. Kanskje blir det bare to uker “ferie” på elevene, i stedet for at vi venter til mange nok er smittet og skolene må være stengt i flere måneder fremover…
Jeg er ikke redd, og har ingen planer om å bli hysterisk, men forholder meg selvsagt til myndighetenes anbefalinger. Alt som ikke er “nødvendig”, utsettes og avlyses. Tiltakene berører oss alle. Også jeg, som er mer vant til “karanteneliv” og rolige dager hjemme, merker forskjell. Frisøren min avlyste klippetimen min i morgen. Da jeg fikk beskjed om det i ettermiddag, gikk jeg straks på badet og foretok en panneluggklipp. Må ha litt utsikt. De grå får bare vente til frisøren tar imot meg på et senere tidspunkt. Vi var invitert i dobbel 50-årsdag på lørdag. Den utgår, siden vertskapet har vært kloke nok til å avlyse. Den planlagte Spania-turen om et par uker, kan vi nok kaste en lang pil etter.
Etter vannskaden for to måneder siden, har vi bodd i et hus som ser ut som en byggeplass. Og vært frustrerte over hvor lang tid det tar å rehabilitere huset. I dag kom maleren innom for å sparkle for tredje dag på rad. Hurra! Og han er skikkelig dyktig! Men han kunne informere om tiltak i forhold til koronavirus i bedriften hans også. Bl. a. får malerne nå kun ha kontakt med sjefene sine via telefon og nett. Og de er restriktive mht hvem de utfører jobber hos. Kanskje vil elektriker og snekkere bli permitterte også, slik at vi må fortsette å bo på byggeplassen vår med karantenetilstander enda en stund lenger enn vi hadde sett for oss.
Maleren pusser og flikker i taket / The painter is soon ready to start painting the ceiling
English:
I’m a little feverish. Haven’t been feeling so well the last few days and been resting on the couch ever so often. I went to see the doctor last Tuesday. Since then I have been quarantined. However, I have long experience with quarantine life. Many years, in fact. I can boast about being fully trained in quarantine life.
However, I do not have the corona virus. And that’s not the reason why I went to see the doctor last Tuesday. I just needed to rule out a couple of other diagnoses. My fever was brought on after I had been to sword training three days ago. You probably think I’m joking, but it’s absolutely true. We were doing sword training in the Tai Chi class last Monday. It’s was great fun and really cool, but unfortunately a bit too hard for my ME sick body, and sometimes I then get this reaction afterwards. – A flu light feeling the following days.
Recently several people I know have commented that it sounds like my nose is blocked. And for that reason wondered if I was sick. I always have sinus trouble, so that’s quite normal for me. Nevertheless, I’ve felt responsible for assuring them that I have no corona infection. Maybe I need to increase the amount of nasal spray. If they think my voice has a nasal ring to it I guess I might scare people when talking, even on the phone.
I felt that the atmosphere at the doctor’s office was different this time. There were more people than usual and I noticed that they were looking skeptically at each other. A couple of children who were coughing were looked keenly at. A few preferred to wait outside the entrance. A couple of patients who had already seen their doctors and queuing up by the terminal to pay became very annoyed and stressed when the terminal didn’t work and they had to contact the reception for help. I bet they were anxious to get out of there immediately if not faster, to avoid getting infected by a possible corona virus. Probably the idea that they might meet the very same people downstairs at the grocery afterwards did not cross their mind.
Dette skiltet møtte meg på legekontoret / A poster at the doctor’s office
Some people have expressed their concern for me and my immune system now that the corona virus is ravaging. Probably this virus is not more life threatening to me than it is to the average population. However, it would naturally be quite “unpleasant” to get the corona virus on top of the ME disease. Besides, symptoms og ME/CFS can conceal or hide symptoms of corona. Not so easy to know the difference. It is likely that a worsened degree of ME may occur after having had corona, but for now we don’t know that for sure.
It is suggested that severe viral infections can trigger ME/CFS. Does this scare you? It is not just a certain kind of people that gets ME. There is no evidence that some people are more exposed to getting it. No more than a certain type of human being is more prone to having traffic accidents.
It is assumed that there are two kinds of ME patients when it comes to immune systems. One group has a weak immune system, and this is the smallest group. The majority of those with ME seem to be better equipped to resist infections. Personally, I’ve had less respiratory infections since I got ME. Maybe because I stay at home a lot more now, and then I’m not susceptible to the same extent as when I was working. Moreover, it is also believed that because the ME body is already in a state of alert (autoimmune disease) it is not susceptible to other infections to the same extent.
It is a state of emergency in our city due to the corona virus. According to the last figures there are 22 infected people in Trondheim. Not so many, if we think of it as a flu, but it’s important to initiate steps to prevent it from spreading. Better late than never, and a good plan. Maybe this will cause the virus to “burn out”, so that we can go back to our normal lives faster when it’s all over. All the schools and universities in our town have been closed. As right as rain! This way it will perhaps be two weeks of “vacation” for the pupils and students instead of several months to come… which may happen if many more people catch the virus.
I am not afraid and I don’t intend to get hysterical about things, but I do adjust to the authorities’ recommendations. Anything that is not “necessary” is being postponed and cancelled. The actions affect us all. Although I’m quite used to “quarantine life” I also notice differences. E.g. my hairdresser cancelled my appointment for tomorrow. When I got her message this afternoon I went straight to the bathroom and cut my fringe. I need to have a good view. The greys will have to wait until my hairdresser is back at work at a later date. Saturday coming up we were invited to a double 50th birthday. The hosts have been wise enough to cancel it. I doubt very much that we will be able to go to sunny Spain in two weeks as planned.
After the water damage that we had in our house two months ago we have been living in a house that looks like a construction site. And been pretty frustrated because it takes such a long time to refurbish the house. The painter came by today and it was in fact the third day in a row that he did. I was so pleased. He is very clever, too! He informed me about steps taken in his painting contractor because of the corona virus. The workers are no longer allowed to go into their bosses’ offices. All contact needs to be made online or by phone. Furthermore, they have restrictions for who they can go to work for. This has made me question if the electrician and the carpenters will be laid off. Maybe we will have to live on our construction site for yet longer than we had imagined.
