Det var en stor, svart edderkopp i senga vår. Glinsende i fargen. Selve kroppen var mer enn to cm lang, og inkludert de åtte beina målte den kanskje sju eller åtte cm til sammen. At den var glinsende svart, var kanskje det mest skremmende. Kunne dette være en svart enke? Var den giftig? Jeg husket den store kakerlakken som landet på terrassen hos oss da vi var i Spania i sommer, som Bjørn gikk løs på med colaboksen før jeg rakk å ta bilde av den, og tenkte at jeg ville ha bilde av denne store edderkoppen før jeg drepte den.

Kameraet lå rett ved senga. Jeg holdt øye med edderkoppen, som hadde beveget seg til midten av senga, mens jeg gjorde klart kameraet. Så satte jeg meg forsiktig ned i enden av senga og begynte å fotografere den, i alle mulige vinkler. Bjørn stod engstelig litt lenger bort, og ville helst at jeg bare skulle avlive den tvert. Men det var rotete i senga, og jeg ville ha med færrest mulig distraksjoner og forstyrrelser i bakgrunnen av edderkoppen, så jeg måtte ta flere bilder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Edderkoppen kravlet med ett over den sammenkrøllede dyna og bort til enden av senga. På et blunk var den ved hodeenden min på senga. Det gikk et støkk gjennom meg da jeg innså at den like godt kunne ha kravlet i motsatt retning og videre opp i fanget mitt. Da fikk jeg det travelt, akte meg bakover, satte fra meg kameraet på en benk bak meg og fant frem fluesmekkeren. Edderkoppen løp plutselig på raske bein under senga, og Bjørn skrek “drep den nå, du har fått bildene dine!” Han flyttet seg til motsatt side av rommet, mot døra. Hadde vel ikke lyst til å bli bitt i tærne av den store, svartglinsende edderkoppen. Men da jeg kikket under senga, omtrent der den var forsvunnet, var den ikke der. Jeg kikket nøye etter, la meg forsiktig ned på kne for å se nærmere etter. Førte deretter fluesmekkeren under senga og dunket den litt mot sengekanten, deretter bak sengebenet, oppunder madrassen, og på veggen. Håpet den skulle falle ned fra der den hadde gjemt seg. Men edderkoppen var sporløst borte.

Det var da jeg våknet. Fordi jeg måtte tisse. Så jeg kravlet ut av senga, inn på do, og lurte fortsatt litt på hvor det var blitt av den store, svarte edderkoppen mens jeg satt på doskåla. Men den hadde jo forsvunnet i det jeg våknet, fordi den lå igjen i drømmen. 😀

Jeg hadde dermed ikke noe bilde av den heller, som jeg kunne bruke i dette blogginnlegget. Derfor fisket jeg frem en gammelt fotoalbum fra Brasil fra bokhylla. Der hadde jeg bilder av edderkopper. Én svart tarantella som overnattet i nabohytta mi i Amazonas. Han som leide nabohytta, turte naturlig nok ikke å sove der den natta. Om morgenen ble tarantellaen sprayet ned og lagt på et fat for de som ville studere den. Og en annen tarantella, brun i fargen, som jeg fikk stifte bekjentskap med da jeg var på jungelvandring. Guiden vår fisket den frem med en pinne fra et hull i bakken, og i det den kravlet frem, bøyde jeg meg ned for å ta bilde og deretter filme den. Det som jeg ikke visste på det tidspunktet, var at slike tarantellaer kan hoppe to meter høyt… I ettertid er jeg glad for at den ikke viste sine hoppeegenskaper! Denne siste tarantellaen lever videre på bildet du ser øverst i dette innlegget. En slik tarantella kan bli opp til 25 år.

Her er linker til to tidligere drømmer:
Våknet av et rop fra dypet
Jeg drømte om Frodith

Her er link til Bjørns kamp med kakkerlakken Karl:
Et skrekkelig besøk

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂