Vond mage pga. maltitol

Min tidligere favorittsjokolade

Sjokoladen på bildet over har vært min favoritt i et par år, pga. at den inneholder stevia i stedet for sukker, og dessuten smaker godt. Jeg hadde en anelse om at det kunne være maltitol i denne gode sjokoladen jeg pleier å kjøpe når jeg er i Spania, og gjerne tar med noen plater hjem til Norge av også. Jeg prøver å unngå sukker, men stevia tenker jeg på som en trygg sukkererstatning. Imidlertid har jeg hatt så mye vond mage i det siste, at jeg tenkte jeg måtte overtale meg selv til å sjekke innholdslista. Kunne den inneholde maltitol?

Forstørrelsesglass ble funnet frem (app på mobilen) og jeg begynte å lese. Joda, der fant jeg maltitol, på tredjeplass over innhold. Det betyr at det faktisk er mer maltitol enn stevia i denne sjokoladen. Da er det kanskje ikke så rart at jeg har gått rundt med diarre og vond mage i lang tid. 

Det var min yngste datter som først gjorde meg oppmerksom på at jeg kanskje ikke tåler maltitol. Hun tåler det ikke selv, og heller ikke andre tilsetningsstoffer som ender på -ol i mat og drikke.

De fleste tåler sikkert slike tilsetningsstoffer, i små mengder, men noen av oss har en mer sensitiv mage og bør unngå dem. Jeg har ulcerøs colitt, som er en kronisk betennelse i tykktarmen, og har slitt med mage og tarm i mange år. Det at jeg i tillegg har ME, kan også være en medvirkende årsak til at magen og tarmen min reagerer på det jeg putter i munnen. Når jeg har dårligere ME-dager er jeg mer sensitiv for både lys, lyd, berøring og matintoleranser.

Jeg unnlot å sjekke innholdet i denne sjokoladen lenge fordi jeg visste at jeg kunne bli nødt til å kutte den ut når jeg fant ut av det. Det blir nok samboeren min som får æren av å småspise på de to siste spanske sjokoladeplatene i kjøleskapet. Det er i grunnen ganske bortkastet, siden han ikke en gang er glad i sjokolade! 🤗

Jeg har funnet maltitol i sjokolade og annet godteri, energibarer, kokosboller, is, bakevarer, frokostblandinger, tyggegummi, og i kosttilskudd og medisiner (ofte i sugetabletter). Maltitol brukes som sukkererstatning. Det advares mot inntak i større mengder, siden det kan virke lakserende. Mange kan oppleve bivirkninger som diarre, oppblåst mage, fising, smerter og annet ubehag i magen. For øvrig kan inntak av maltitol føre til forverring av IBS, ulcerøs colitt og Krohns. 

Det er nå to – tre dager siden jeg nedla veto ovenfor meg selv når det gjelder denne sjokoladen. Og magen begynner å komme ei balanse. Hurra! For fremtiden skal jeg være ekstra oppmerksom på maltitol. Det er nesten 20 år siden sist jeg spiste eller drakk noe med aspartam. Nå er maltitol definitivt på nei-lista mi også. 

Del gjerne blogginnlegget med de du tenker kan kan ha interesse av å lese om maltitol.🙂

 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegg på Facebook.

Link til innlegg på Instagram (story).

Fuglene våre krangler

Herr og fru spurv

Samboeren min ville nok ikke vært helt enig i at det er fuglene “våre”, siden han helst hadde sett at de ikke bodde rett utenfor stuedøra vår. De sitter ofte oppe i takrenna og speider utover riket sitt, og da hender det at de dropper litt fuglebæsj ned på terrassegulvet, eller på sofaen ute. Noen ganger krangler de dessuten så fjærene fyker.

Men de er jo skikkelig søte, og jeg synes det er koselig at de har lyst til å bo hos oss. Det er ikke alle bymennesker forunt å ha fugler rett utenfor stuevinduet. Kanskje de liker solsikkefrø? Jeg har lurt litt på hvordan jeg skal klare å smugle mat ut til dem uten at Bjørn merker det. Når vinteren kommer, blir det vanskeligere for fuglene å finne mat, og jeg vil jo så gjerne at de skal ha det bra. Men samtidig må jeg passe meg så ikke Bjørn blir sur og jager dem ut av huset sitt. Inntil videre har jeg overtalt han til å ikke tette igjen hullet opp mot taket der de holder til.

 

 

I går var det tydeligvis en krangel på gang oppi takrenna. Vi hørte krafsing, og med ett kom det små, hvite fjær dalende ned foran vinduet. Kanskje ble det trangt om plassen for de to småtassene, for plutselig fløy de ned til gelenderet, den ene etter den andre. Snart fløy den ene videre, mens den første ble sittende på gelenderet ganske lenge, kanskje for å slikke sine sår. Det så ut som den hadde blitt tusket litt, og hadde bl.a. fått nappet ut fjær ved et øye. Men kanskje bitt fra seg også, for den hadde fortsatt fjær i nebbet.

 

I dag har jeg vært på fugletitting. Tok med en gardintrapp ut på terrassen, og klatret opp for å kikke i hullet der de bor. De har bodd seg inn litt mer siden i vår, så jeg. Samlet sammen mer gress og strå for å gjøre det lunt der oppe. Den ene fuglen fløy ut idet jeg åpnet terrassedøra, mens den andre satt igjen i huset sitt og skulte tilbake på meg. Om du zoomer inn på midten av det nederste bildet, ser du den kanskje?

Her er et innlegg jeg skrev i vår da jeg oppdaget av vi hadde fått småfugler som leieboere: Nye leieboere 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Bloggen min har 1-årsdag

Ett år på blogg.no

I dag har bloggen min 1-årsdag. Jeg har produsert mange blogginnlegg siden jeg flyttet over bloggskrivinga til blogg.no for et år siden. Innleggene har blitt kortere men hyppigere siden jeg hadde åpenbaringen om at jeg skulle starte en blogg, og jeg har droppet oversettelsene til engelsk. Dette siste har gjort det mulig å produsere flere innlegg, og lesere fra andre land har uansett muligheten til å oversette via Google.

Du tenker kanskje at 1-årsdagen burde feires? Med høye hælspark og tennene i tapeten? Neida, her har markeringen foregått i stille former, med kroppen i sofatjeneste, mens blikket har hvilt på blogginnlegg fra mange av mine medbloggere i bloggblokka. Fingrene har løpt over tastaturet innimellom. Det var nettopp kommunikasjonen med de andre i bloggosfæren som ble avgjørende for at jeg flyttet hjemmefra og gikk inn i et bloggfellesskap.

Her er innlegget fra 1. november i fjor, som beskriver historien om hvordan jeg havnet her: Gjenoppstått på blogg.no

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Jeg måtte hoppe i sjøen fra ferga

Jeg skulle ikke være med på fergturen, bare følge noen i familien min ombord. De var usikre på hvor de skulle gå, så jeg ble med inn i byssa for å vise dem rundt og påse at de hadde det bra. Så skulle jeg gå i land igjen, og de skulle reise. Men ferga la fra kai før jeg hadde kommet meg i land, og jeg kjente stresset vokse inni meg. Skulle jo ikke være med på denne turen, så jeg måtte komme meg i land. Jeg løp ut på dekk og kikket ned på sjøen. Vi var allerede kommet et godt stykke fra kaia. Men jeg kunne simpelthen ikke bli med ferga, så da måtte jeg tøffe meg opp, satse, hoppe i sjøen og svømme inn til land.

Jeg tenkte det var best å hoppe ut bak ferga. Et hopp i sjøen fra en av sidene kunne føre til at jeg ble dratt med i suget og havnet under ferga. Men det kunne være farlig å hoppe ut bak også, der sjøvannet bølget og bruste. Jeg var redd for å bli dratt inn i motorene. Bestemte meg derfor for å hoppe mot babord side bakfra, for der var det ikke så langt inn mot land heller. Jeg hadde ikke tid til å tenke og vurdere mer, måtte inn til land før ferga kom for langt avgårde.

Plask! Der lå jeg i sjøen. Adrenalinet var nok aktivert, for jeg merket knapt det kalde sjøvannet før jeg var inne ved land. Jeg hadde klart det. Egentlig overraskende lett, for jeg er ingen god svømmer. Hadde trodd at det kom til å bli mye tyngre å svømme avstanden med klær på. Nå måtte jeg stable meg på beina og komme meg inn til byen. Klærne var våte, men det fikk jeg ordne ut i senere. Jeg begynte å gå langs den smale veien med bestemte skritt. En bil kom kjørende mot meg, og de som satt i bilen slakket ned farten for å hilse, men kjørte så videre. De skulle i motsatt retning av det jeg skulle, og jeg kjente dem ikke godt nok til å spørre om hjelp. Jeg klarte meg uansett selv.

Jeg er usikker på hva jeg skulle, hva som var så viktig, siden jeg våknet før jeg kom frem. Men følelsen av at jeg gjorde det riktige satt i meg. Jeg ble liggende lenge og tenke på hva drømmen kunne bety. Etter hvert som jeg klarte å se sammenhengen, fikk analysert hva drømmen handlet om, falt jeg til ro. Jeg har begitt meg ut i ukjent farvann, hoppet i det, møter noen hinder, men kommer meg i land. Og jeg kommer i mål. 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).