Jeg hadde dusjet og kremert meg i ansiktet før jeg troppet opp hos tannlegen. Det var egentlig helt unødvendig, siden tannlegen hadde planlagt en dusj for meg under oppholdet der. Jeg hadde glemt at han har den rutinen når han får plassert meg i tannlegestolen. Det er forsåvidt greit at tannlegen dusjer tennene mine, men er det virkelig nødvendig å sprute hele ansiktet vått? Dette gjør han hver gang jeg er der for å få sjekket “gebisset”. Noen som opplever det samme? Denne gangen fikk jeg en serviett i handa, med beskjed om at jeg kunne bruke den i stedet for smekken “hans”. 

I tillegg utøver han vold mot både tenner og tannkjøtt. Påstår at han sjekker og pusser bare. Men jeg vet bedre. Det ligger i navnet egentlig. Tannlege Vold. Du skjønner tegningen? Etter tannlegevolden ble jeg temmelig sår i tannkjøttet, og det føltes til og med sårt å drikke varm te. Nesten som en ufrivillig slankekur dette. Men tennene stod fortsatt støtt. Heldigvis.

Jeg er faktisk litt forundret over at herr Vold ikke fant noen påståtte hull å bore i, men han hadde kanskje ikke tid. Imidlertid fikk jeg gjennomgå med pussemaskinen som en heftig avslutning. Det ble during og kraftig dirring i topplokket, og hadde jeg ikke gapt høyt, hadde nok tennene klirret i takt med tannlegens inn- og utpust. Jeg måtte holde godt fast i tannlegestolen for ikke å skli nedover mot de skumle boreredskapene. Den såkalte pussinga kjentes forresten mer ut som boring.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tannlegen klaget som vanlig på at jeg har så mange tenner. Det er visst ikke en fordel for tannlegen at jeg fortsatt har mine fire visdomstenner. Han påstår at det er trangt å komme til, og jeg har forstått at han helst hadde hatt lyst til å røske ut noen tenner. I tillegg våget han seg på å klage på tannpussinga mi. “Du pusser fortsatt veldig bra” ymtet han frempå, med en undertone henvist til at det ikke ble færre nakne tannhalser. Men misfarging nede på tannhalsene skyldtes rett og slett at dette er fargen på tannrøttene, kunne han fortelle. Og skulle jeg våge å gjøre noe med dette, fikk jeg være så god å finne meg en annen tannlege. For det ville ikke han ta ansvar for. 

Ja, så får det være som det er, da. Og så lenge jeg ikke har vondt eller hull i tennene, skal jeg egentlig være lykkelig og fornøyd. Jeg er tross alt i reparasjonsalderen. 😀

Siden jeg hadde litt tid før tannlegetimen min, gikk jeg en liten runde i strøket ved klinikken. Det er mange gamle og flotte hus her. Hvis du ikke fikk med deg innlegget med Trondheimsbildene for et par dager siden, finner du det her: Blir du med på byvandring i Trondheim?

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Blir du med på byvandring i Trondheim? Vi skal ikke så langt, og du trenger ikke en gang ta på sko. Vi skal bare en liten runde. Opp ei gate, gjennom noen smug, og deretter ned ei gate. Er du klar?

Disse bygatene ligger i Trondheim sentrum mellom Leutenhaven og Sandgata, ikke langt fra bryggerekka mot utløpet til Trondheimsfjorden. På ett av bildene ser du litt av meg i et vindu, og jeg har på både jakke og sko. Siden du sikkert sitter varmt og godt innendørs og kanskje til og med slapper av på en sofa, kan du bare fortsette å holde øynene åpne og scrolle nedover i dette blogginnlegget for å være med på byvandringen. 🤗 

Da jeg bøyde meg ned og tok dette bildet av sølepytten, tenkte jeg på Mettejosteinsdatter. Noen som skjønner hvorfor? Man må nok ha vært innom bloggen hennes for å skjønne det. 😀 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tenk å bo nede i en kjeller med slike små vindu med jerngitter foran… Jeg lurer på hva som skjuler seg av historie bak disse vinduene.

Hyggelig at du ble med på byvandringen! Ha en fin dag videre! 🙂  

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Den bittelille turen jeg skrev om i går i innlegget Tålte jeg en bitteliten tur? gikk som planlagt. Det ble en bitteliten tur ned til sjøen sammen med Bjørn, en flott søndagstur i supert høstvær. Men ettermiddagen og kvelden gikk derimot ikke helt som planlagt.

Jeg gikk ikke et eneste skritt, satt bare godt og behagelig i varmeposen min på el-scooteren under turen, også da jeg tok bilder. Likevel ble jeg temmelig utslått. Sofaen ble min venn, og jeg bestemte meg for at søndagsturer ikke er så lurt. At jeg for fremtiden heller må spare den lille energien jeg innehar til å klare å jobbe mandag formiddag. 

Men jeg kom meg uansett på jobb i dag, og det ble en veldig fin økt sammen med de andre lærerne og de voksne fremmedspråklige elevene i “Vårres butikk”. Jeg prøver å gi litt til alle, stiller spørsmål og snakker med dem for å gi dem norsktrening, og øver og trener med dem på lydene, ordene og uttrykkene de trenger. De fleste har med seg triste opplevelser i bagasjen, men alle er positive og lærevillige. Elevene i gruppa er også svært hjelpsomme ovenfor hverandre, noe som er godt for læringsmiljøet. Jeg stortrives med å få gjøre litt nytte for meg, og gleder meg allerede til neste mandag! 😀

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Bildene i dette innlegget  er forresten fra den bittelille turen i går. 

Her er blogginnlegget jeg skrev etter første jobbdag denne høsten: Første jobbdag denne høsten.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Planen var å sitte og ligge mest mulig i dag. Hvile, lade batterier og være i ro, slik at jeg  klarer halvannen time med jobbing på voksenopplæringen i tillegg til tai chi til uka. Men været var så fint, og jeg kikket misunnelig ut stuevinduet på alle som var ute og gikk søndagstur. Ung og gammel, alene eller i flokk, med hunder og barnevogner. Tålte jeg en bitteliten tur? Det var bare én måte å finne ut det på!

Samboeren min Bjørn har hatt en prolaps el.l. i ryggen etter forrige helgs tur til Plantasjen for å kjøpe juletre. Ryggen hans kollapset da han skulle løfte den nye shoppingstolen min inn i bagasjerommet på bilen. Etter dette har han hatt store smerter og knapt klart å forflytte seg. Bjørn kunne også trenge en bitteliten tur, for å sjekke ryggen. Slik ble det til at jeg trillet ned til Hansbakkfjæra på Elvira, mens Bjørn gikk i mye roligere tempo enn til vanlig nedover.

Link til innlegget om turen til Plantasjen: Julegaven fra NAV.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tålte jeg den bittelille turen? Det er aldri godt å vite, siden utmattelse og andre ME-symptomer kommer forsinket. Noen ganger flere timer etter at jeg har vært sosial eller i aktivitet, andre ganger merker jeg ikke forverringen før dagen etter. Derfor er det så vanskelig å vite hvor grensen går, når jeg bør avslutte aktivitet og gå over i hvile. Man må bare gjøre det man tenker er lurt ut fra erfaring.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Hva tenker du på når du hører “høyt under taket”? At det er lang avstand mellom gulv og tak? Eller uttrykket “høyt under taket” i overført betydning?

I mitt hode betyr det at man er åpen for mye og aksepterer at man er forskjellig. Jeg tenker på hjem, steder og settinger hvor folk er åpne og lite fordomsfulle overfor hverandre. At man blir godtatt for den man er. Kanskje kan uttrykket forklares med romslighet og vidsyn. I motsatt fall, altså om det ikke er god takhøyde, vil forståelse og stemning være preget av intoleranse, sneversyn, og kanskje fordommer. 

Det å ha det “høyt under taket” trenger ikke bety at det må være himmelhøyt, slik det er ute, for man skal ikke finne seg i alt og godta alt. Men jeg tenker at det må være rom for at man er ueninge. Noen ganger kan man slå seg til ro med å være enige om å være uenige, om man ikke kommer til en felles forståelse. Vi trenger ikke alltid å være enige med hverandre, men det er viktig at vi lærer å respektere hverandre. Gjensidig respekt er en forutsetning. 

Dette var bare noen lørdagstanker fra meg. Håper dagen din er fin! 😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Dette er virkelig et hefte til glede. “Julestemning” lå i postkassen min for to dager siden, og jeg skal innrømme at jeg allerede har kikket inni og lest noen overskrifter. Men nå har jeg gjemt det for meg selv, siden det er lenge til både advent og julestemning.

Det hendte at jeg kjøpte slike hefter til døtrene mine da de var små, men dette heftet er til meg, fra min medblogger Natheless. Jeg skal finne det frem igjen når jeg er klar for julemagien.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Bildene i dette innlegget er naturligvis fra heftet. Jeg skal ikke røpe for mye, men her finner du oppskrifter på mye som er godt å spise, forslag til ting du kan lage og gjøre, illustrasjoner, fortellinger og andre koselige tekster. I det hele tatt mye spennende! Også for oss som til vanlig ikke er så kreative med slike ting. 🤗

Jeg betalte bare 200 kroner for heftet, inkludert porto. Natheless har sikkert flere liggende, og jeg regner med at det går an å kontakte henne på Facebook/Messenger for interesserte. Link: Randi Lind 😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Nå er det like før jeg gir opp pillene, som jeg har brukt siden i fjor høst. Vi er flere med ME som prøver ut høydose B1 sammen med en del andre kosttilskudd. En del sier at de opplever å ha fått et nytt liv, at de har blitt betydelig friskere, har mer overskudd og klarer mer i hverdagen. Jeg har vært motivert av fremgangen og den positive effekten mange har hatt, og det siste året selv prøvd ut ulike B1-typer og økt disse dosene, samt kombinasjoner og doseringer av de ulike andre tilskuddene som er anbefalt.

Etter å ha gått på pillecocktailen i noen uker, syntes jeg at jeg merket at jeg var mer utholdende mentalt. For eksempel kunne jeg sitte med pc-en lenger enn tidligere før jeg ble utmattet. Jeg syntes også at det lettet litt i tåkehodet og jeg følte jeg konsentrerte meg bedre. Fysisk har jeg ikke hatt noen merkbar effekt av dette pilleregimet. Dessverre.

På samme måte som jeg innførte ett og ett av kosttilskuddene for et år siden, kommer jeg nå til å “seponere” eller fase ut det ene etter det andre. Glutation, d-ribose, acetyl-l-karnitin og kreatin har jeg allerede sluttet med. De neste pilleglassene som får stå igjen uåpnet i skuffa fremover blir lecitin, B1, B12, folat, kalium, NAC og glycin. Jeg satser på å trappe ned trinn for trinn, for å unngå at overgangen evt. blir unødvendig stor for kroppsmaskineriet.

Men det er noen jeg vil fortsette med også. Balanseoljen (omega 3 og D3) er fortsatt prioritert. Den er bl.a. betennelsesdempende. Dessuten trenger jeg tilskudd av vitaminer og mineraler som vi ikke får nok påfyll av gjennom et normalt kosthold, og der har jeg et multitilskudd som heter X-tend. Kalsium og magnesium skal jeg fortsette å tilføre kroppen også. Og i tillegg medisiner, og noe jeg kaller “sølevannet mitt”, for mage og tarm. Her finner du et tidligere innlegg om sølevannet mitt: Sølevann for god helse

Nå blir det spennende å se fremover om jeg merker noen endring på kropp og hode uten alle disse tilskuddene. Jeg aner ikke om det vil få noen konsekvenser i forhold til ME-symptomer i det hele tatt. Det som er sikkert, er at jeg vil merke det på lommeboka. Jeg kommer til å spare flere tusen kroner i måneden. Om jeg får negativ “effekt” fremover, vil jeg nok vurdere å begynne med pillecocktailen igjen etter noen måneder.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Vi som får våre månedlige utbetalinger fra NAV, pleier hverken å få invitasjoner til julebord eller julegaver. Til jul i år har jeg imidlertid fått det jeg kaller en “julegave” fra NAV. Det er en elektrisk rullestol som bl.a. skal hjelpe meg med julehandel og andre juleærender.

Det har vært tøft mentalt å innrømme og innse ovenfor meg selv at jeg har bruk for en slik stol. Formen har blitt dårligere enn den har vært tidligere, og jeg prøver å realitetsorientere meg. Det hjelper litt at andre jeg kjenner i samme situasjon også har takket ja til hjelpemidler og snakker varmt om hvor mye større bevegelsesfrihet de får. Jeg prøver å snu om i mitt eget hode og tenke at jeg nå f.eks. kan velge å dra på shopping i stedet for å bli værende hjemme på sofaen. Og i stedet for å måtte gi meg pga smerter og utmattelse etter to butikker, kan jeg klare å dra innom sju. Jeg vet at jeg ikke skal gjøre det, men jeg føler på skam fordi jeg ikke er frisk nok til å klare alt slik jeg gjorde før.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg må tøffe meg opp for å våge å bli sett i en rullestol ute blant folk. Den første lufteturen ut i rullestolen skjedde i går. Samboeren min pakket stolen inn i bagasjerommet på bilen, og så dro vi avgårde til Plantasjen for å kjøpe et plastjuletre med lys. Det ble en utfordrende øvelsestur mellom butikkhyllene for å bli vant til å kjøre og styre med joystick. Jeg oppdaget raskt at jeg måtte senke farten for å unngå å krasje inn i ting, og meie ned diverse varer utilsiktet på veien, men jeg får nok dreisen på det etter hvert.

En hyggelig ekspeditør møtte oss ved inngangen og spurte om vi trengte hjelp. Jeg takker alltid ja til hjelp, siden jeg da raskere finner frem til det jeg trenger i butikkene. En av fordelene med å sitte i rullestol er faktisk at alle er så hyggelige og hjelpsomme, og det setter jeg stor pris på. Om jeg smiler, smiler alle tilbake. De har liksom ikke noe valg. 😀

Første del av turen ut bestod i å gjøre seg kjent med kjøreegenskapene til stolen, og selvsagt å spare mest mulig energi. Vanligvis hadde jeg blitt sittende i bilen mens Bjørn handlet matvarer etter et besøk på et senter, men nå orket jeg faktisk å bli med på Rema også. Det må kunne kalles en vinn-vinn-situasjon. Andre del av turen bestod i å bli sett ute i en rullestol, noe jeg syntes var veldig flaut.

Da samboeren og jeg var ferdige på Plantasjen og tok peiling på bilen, dukket det opp et par kjente ansikter på den andre siden av veien. Min første innskytelse var å skynde meg avgårde før de fikk øye på meg. Men det var lenge siden jeg hadde sett Hege og Petter, minst fem år. Derfor kunne jeg ikke la muligheten for å slå av en prat med dem gå fra meg. Dessuten skal man jo “eksponere seg” for det man frykter, så jeg valgte å ta det med stor selvtillit og humor. Hege ble ganske forferdet over å se at jeg var så dårlig at jeg hadde havnet i stol, og høre at jeg kunne bli sengeliggende i to dager etter å ha vært halvannen time på jobb. Mens Petter kommenterte at dette var stor forskjell fra den gangen jeg hadde trent kickboksing.

Etter å ha stått utenfor Plantasjen en stund og skravlet, innså jeg at det gikk bra med skravlingsen nettopp fordi jeg satt og slappet av i rullestolen. Om jeg skulle stått, hadde jeg ikke holdt ut halvparten så lenge, og måtte høyst sannsynlig gått og lagt meg da jeg kom hjem etterpå. Nå kunne jeg i stedet bli med på Rema på mathandel, og enda ha litt energi til overs til tv-kvelden.

Denne stolen har jeg fått nettopp for å spare energi, ikke så fort bli utmattet og for å klare mer. På grunnlag av at jeg har ME, men også pga bekkenløsning. Under svangereskapene gikk jeg på krykker pga bekkenløsning. Jeg er en av de “heldige” som aldri ble helt frisk etterpå, og fortsatt kan jeg få låsninger og smerter som gjør at jeg ikke er gangbar i perioder. 

Eloflex L+, som stolen heter, blir nok mest brukt som shopping-stol. Beina mine virker jo, men med denne stolen vil jeg klare å tilbakelegge mange flere meter, vare i lenger tid, og få shoppet mye mer. Det blir supert når jeg skal på juleshopping. Kanskje kan jeg ta med stolen til Spania også, sånn at jeg kan få tatt meg turer langs med strandpromenaden på gode dager. Nå har jeg flere muligheter enn begrensninger i forhold til tidligere. 🙂 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Noen ganger er det beste man kan gjøre å bare lene seg tilbake, og gjøre minst mulig. Bare koble ut alt man burde og skulle, og koble fra det som krever og stresser. For eksempel ved å leve seg inn i en annen verden, som en fantasi eller en serie. Ikke minst for å koble fra tanker som svirrer og surrer uten stopp.

Jeg fikk tips fra Vera Lynn om en britisk serie i innlegget Serietips: London Kills. Det skulle vise seg å være et godt tips til helgeaktivitet for oss, og vi er allerede godt i gang med sesong 1. Har du sett serien? Vi tar gjerne imot tips om andre gode britiske serier! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

If you fail never give up because F.A.I.L means First Attempt In Learning.

End is not the end. In fact, E.N.D. means Effort Never Dies.

If you get “no” as an answer remember N.O. means Next Opportunity.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Encourage one another!

Permit yourself to be happy!

Take advantage of today, and have an amazing weekend! 

Thanks for stopping by to read my blog, and welcome back!

Link to blog posts on Facebook.

Link to posts on Instagram (story).