Om du er på Otta og blir sulten plutselig, er ei pysje mæ alt å anbefale. Dette er en delikatesse du faktisk ikke bør gå glipp av. Gudbrandsdalen har sine tradisjoner, og denne pysja med alt har vært en favoritt i generasjoner.
Samboeren min kunne med glede fortelle at pysja mæ alt smakte akkurat slik den gjorde for 50 år siden. Da de var små, fikk gjerne han og broren en femmer hver fra mora si til å stikke innom kiosken for kjøpe ei pysje mæ alt og en cola for. I dag koster den samme pølsa ca 65 kroner.
Hver gang vi drar på besøk til svogeren min og familien på Otta, blir vi møtt av to troll. De står nede ved innkjørselen og ønsker velkommen i all slags vær og uvær. Trollene er vennligsinnede og smiler og hilser på alle.
De to trollene har, så vidt jeg vet, ikke navn. Neste gang jeg drar dit, har matmor kommet hjem fra Cuba, så jeg får spørre henne. Dersom hun ikke kommer opp med noen skikkelige trollnavn, er jeg sikker på at de to fine menneskebarna vil være behjelpelige, enten hun som skal bli standupkomiker eller hun som skal bli advokat. 😀
Ser du det gamle gårdsbruket midt på bildet?
Disse trollene har god utsikt fra dalen mot fjellene på alle kanter, også til Rondane. Kanskje savner de trollslektningene sine og mer hjemlige trakter innimellom? Det er mange troll i Gudbrandsdalen. Har du truffet noen av dem?
Der som ingen sku tru at nugun kunn bu.
Jeg har mange ganger lurt på om det bor noen på det gamle gårdsbruket høyt oppe i fjellet, hvordan det var å bo der før i tiden, og hvordan man kommer seg opp dit. Om kroppen min hadde vært mer velvillig til å traske i fjellet, ville jeg ha lagt ut på en ekspedisjon, og kanskje fått svar på noen av spørsmålene mine. Inntil videre får jeg nøye meg med å stå på verandaen til svigerfamilien min og speide opp dit og lure på dette. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Til deg som er innom og ser etter nye blogginnlegg, må jeg meddele at jeg er satt ut av spill. Kroppen nekter på alt og jeg har heller ikke energi til å la fingrene løpe over tastaturet. Inntil videre har jeg time out, frem til kroppen velvillig klarer å sitte oppreist sammenhengende i mer enn to minutter. Lading pågår, men jeg kommer tilbake om ikke lenge.
Alle hjerner har godt av litt hjernetrim innimellom. Også vi som ikke er i en situasjon hvor vi skal lære noe nytt pga. arbeidssituasjon eller fordi studier krever det. Min faste, daglige hjernetrim er å bruke 5 – 10 minutter på å lære meg spansk. I går fikk jeg gratulasjoner for at jeg hadde tatt spansk-leksjoner 400 dager på rad. 💛
Hjernen vår har stor kapasitet, og det sies at vi bare bruker en brøkdel av den. Så vidt jeg vet, er det ingen begrensninger for hvor mye vi kan lære. Det handler mer og tid og interesse. Skal man bli flink i sjakk, må man bruke mange timer ved sjakkbrettet. For å lære et nytt språk eller bli en god snekker, må man bruke tid på å bli god i denne ferdigheten. Talent hjelper selvsagt også. Men tiden, tålmodigheten og utholdenheten som man legger ned på å lære seg noe, vil uansett gi resultater på sikt.
Jeg er en del i Spania, er derfor er det nyttig å kunne litt spansk. Tidligere har jeg lært engelsk, tysk og fransk. I mine yngre dager, da både kropp og hode hadde kapasitet til mye mer, meldte jeg meg på kurs i gresk og italiensk. Tiden strakk dessverre ikke til, så jeg sluttet. Det er imidlertid ikke slik at hjernen vår setter begrensninger for hvor mange språk vi kan lære. Tvert imot kan det være lettere å lære et nytt språk desto flere språk man allerede kan fra før. Det handler bl.a. om at hjernen har lært og skjønt en del om hvordan ulike språk er bygd opp, grammatikalske systemer, og evner til å henge ny innlæring på knagger man har fra før.
Jeg bruker en app som heter Duolingo. Det er en morsom måte å lære på, og man kan velge mellom mange språk. Korte leksjoner er delt inn i tema og oppgaver med nye ord og naturlig progresjon mht. grammatikk. Allerede fra starten lærer man fraser og setninger som gjør at man kan kommunisere med spanjoler. Det fins sikkert mange andre slike apper også.
Jeg får daglig påminnelser fra Duo på mobilen om at jeg må huske å gjøre spansken min. Jeg kan gjøre maksimum fem feil per dag før jeg blir kastet ut. Derfor må jeg skjerpe meg sånn at jeg gjør færrest mulig feil. Jeg har gratisversjonen. I betalingsversjonen kan man prøve og feile så mye man vil, men det er jo ikke like spennende. 🤗
Under ser du noe eksempler fra oppgaver og respons jeg har fått.
Umiddelbar korrigering av små og store feilOppmuntring underveis
Plasseringer, sammenlignet med andre som lærer spansk i DuolingoHurra! Ett år flinkere i spansk!
Riktig oversettelse
Tilbyr du hjernen din noen form for “trim”, og hva synes du evt. er interessant eller morsomt?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Som regel får man ingen glorie utdelt når man har slitt og strevd, gitt alt og stått på, den dagen man slutter i jobben sin etter lang og tro tjeneste. Man kan tro det underveis, men det er sjelden det fungerer slik. Spesielt om man av ulike grunner er nødt til å slutte å jobbe “før tiden”.
I dette tilfellet kunne jeg kanskje fått en bitteliten glorie underveis, men det er ikke nok til at jeg tar jobben med å hjelpe ME-foreningen med å jobbe for at ME-syke skal få et bedre undervisningstilbud. For det er dette arbeidet handler om. Jeg vurderte det lenge, for jeg har veldig lyst, og jeg er kvalifisert. Imidlertid ender jeg opp med å stikke fingeren i jorda og innse at det blir for krevende.
Jeg tenkte en del på denne muligheten mens jeg var fem uker i Spania i sommer. Det gikk ikke en eneste dag hvor det ikke “feilte” meg noe. ME er på en måte grunnsykdommen min, det som setter meg mest ut av spill. Men jeg har andre utfordringer og diagnoser også, som kommer på toppen. Svimmelhet i perioder, kroniske mageproblemer pga. ulcerøs kolitt, bekkenløsning, betennelser og gangvansker, migrene, hodepine, mm. Utmattelser er det som styrer hverdagen min aller mest. Det er som å gå med en influensa light hele tiden. Enkelte dager er jeg totalt sengeliggende.
Jeg har tenkt på hva jeg får i utfordringen jeg skrev om i innlegget Et ulønnet jobbtilbud og hva det kommer til å koste meg personlig. Jeg vet ikke hvor mye arbeid det ville bli i denne jobben/vervet, men det vil uansett bli vanskelig pga. uberegnelige dager mht. helsa. Det er vanskelig å gjøre avtaler om å reise hit og dit i møter, som jo skoler og institusjoner er avhengige av å timeplanfeste. Jeg kan lade i forveien, og håpe at helsa holder, men i tillegg vet jeg av erfaring at jeg vil gjøre så godt jeg kan, og deretter kommer til å bli dårligere som en følge av at jeg har for lite energi tilgjengelig i utgangspunktet.
Jeg har allerede to frivillige jobber, som jeg ønsker å fortsette med. En tredje vil bli for mye, og jeg måtte i så fall gi opp én av disse to for å kunne klare denne nye utfordringen. Kanskje blir det aktuelt senere, i alle fall om jeg blir friskere med tiden, men per nå fortsetter jeg som før.
Hovedgrunnen er at jeg gjerne vil bruke av den tiden jeg er noenlunde i form med mine nærmeste. Bjørn er den som alltid står parat til å hjelpe meg og avlaste meg, lager mat og gjør husarbeid for at jeg skal slippe å bruke energi på det. Da er det ikke rettferdig overfor han at jeg skal bruke opp energien min på oppgaver ute for deretter å ligge halvdød på sofaen i stedet for å være sosial med han. I tillegg har jeg begge døtrene mine hjemme i Trondheim i år, for første gang på tre år, og jeg vil ha muligheten til å bruke tid sammen med dem også. Den glorien er viktigere for meg.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!🙂
Nei, vi savner ikke voldsomme nedbørsmengder, oversvømmelser og flom. Heller ikke at det begynner å dryppe ved pipa i stua når vi sitter og ser på nyheter om hva uværet Hans har forårsaket. Vi savner dette du ser på bildet under. Tørre dager fylt med sol og varme. Piper som tar til takke med en vask i form av et regnskyll av og til, for deretter å bli stående tørre og nyte utsikten mot havet.
I Spania er det imidlertid vannmangel. Noen byer har begynt med rasjonering av vann, også til husstandene. Jeg tenkte på det da jeg var der i sommer, at det kunne bli vannrasjonering etter hvert. Allerede i vår var det tørke og mangel på vann i vannmagasinene. På de fem ukene jeg var på Costa del Sol falt det ikke en eneste dråpe vann fra himmelen.
Det har dukket opp noen branner i “vårt område” i Spania den siste tiden. Jeg får varsler på mobilen. Men ut fra det jeg ser, har de blitt slukket ganske raskt, heldigvis. I Spania frykter vi mer brann enn oversvømmelser og flom, i tillegg til calima. HER finner du mer om de skumle brannene i naboområdet vårt.
Når det fine sandstøvet fra Sahara kommer flyvende fra Afrika er det først og fremst Gran Canaria som er utsatt. Men innimellom dekkes deler av Spania også med med dette røde sandstøvet som kalles calima. Vi kan se det god tid i forveien fra verandaen vår idet det komme flyvende som et massivt sandteppe. Da er det best å få inn klesvasken.
Sandstøvet fører til et voldsomt oppryddingsarbeid for spanjolene når det er en “stor” calima. Bygninger dekkes av rødt finkornet sand, og høytrykkspylere og malekoster må frem i ettertid. Det er heller ikke bra å oppholde seg utendørs når slike calima kommer. Noen får problemer med luftveiene og andre merker det som et slags sandpapir på øynene. Jeg lukker dører og vinduer for å begrense skadene. Er ikke unormalt glad i å tørke støv og vaske gulv, og ikke er jeg av den typen som imøteser all ekstra trim, så da er det best å holde det røde støvet ute.
Pipene har utsikt mot MiddelhavetPå en klar dag kan vi skimte de afrikanske fjellene
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Hva tror du dette er? Jeg kan røpe så mye som at bildet er tatt på Otta. Og handler om noe som er på alles munn for tida. Vel, kanskje ikke så mye nordpå…
Her er beviset på at det er mulig å dyrke rips på balkongen! Dette er sesongens rips. Ikke så mye kanskje, men så er det bare to år siden vi plantet de to ripsbuskene også, og de er ikke så store enda.
Bærene er heller ikke så store, og som du ser, er det omtrent like mye stilker som bær. Det ble likevel nok til å ha i to smoothieporsjoner. Forhåpentligvis blir avlingen større neste sommer.
Når man ikke har plen og hage, er det faktisk et alternativ å plante bærbusker på terrassen eller balkongen. I fjor plantet vi om buskene, slik at de fikk større potter. Men vi er litt bekymret for at de mangler noe, siden bladene er litt gule, som om det skulle vært tidlig høst. Mulig de skulle hatt næring, eller har fått for mye trønderregn. Kanskje sturer de fordi de ikke har mark og biller i jorda, som sine slektninger. Noen som har tips?
Årets avling, plukket 2. august
Jeg kunne sitte ute på sofaen på balkongen da jeg plukket inn ripsene. Det var ganske behagelig og energibesparende. Da jeg bodde i hus med egen ripshage, kunne jeg bli stående ute i flere runder, krokrygget eller på kne. Det slo meg at dette må jo være en ganske ME-vennlig innhøsting. 🤗
Ripsbuskene 8. juni i år
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Elva er større enn normalt (bildet er tatt i fart).
I dag hadde vi ikke kommet oss hjem. De to hovedfartsårene gjennom Norge er stengt både gjennom Østerdalen (R3) og Gudbrandsdalen (E6). Vi kom oss av gårde fra Otta i grevens tid da vi kjørte derfra litt etter ett i går med Trondheim som mål. Som jeg skrev i bloggen i går, var det voldsomme vannmasser langs veiene og elvene var i ferd med å gå over sine bredder.
Full stopp i Drivdalen
Bildet over er fra Drivdalen. Der ble det full stopp siden en diger steinblokk hadde kommet rullende ned fra fjellet over. NRK var på stedet for å lage reportasje. Det var nettopp denne veistrekningen Bjørn og jeg fryktet mest da vi kjørte, siden den er rasutsatt.
Før vi dro fra Otta, var jeg innom kjøpesenteret i sentrum for å kjøpe meg en paraply. Der traff jeg ei av dem som Bjørn er onkel til. Hun fortalte at bekken som renner forbi huset deres, hadde blitt faretruende stor. Vi bodde hos dem i noen dager mens vi var på Otta. Nå har bekken blitt til ei elv og flommet over. Flere husstander er evakuert.
Jeg krysser fingre og tær for at regnet avtar og vi snart får positive nyheter om at regnmengdene ikke lager flere ødeleggelser rundt om! Men det viktigste er at ikke liv går tapt, tross alt.
