Det var en risikabel hjemtur vi la ut på. Med full tank på bilen, i tilfelle uforutsatte stopp og problemer underveis, forlot vi Otta i et skyll av regn. Himmelen hadde åpnet seg og spydd ut alt den hadde å by på i flere runder. Dagen i dag var intet unntak. Bilen fikk grundig vask underveis.

Det bøttet ned regnvann store deler av turen, men innimellom var det nesten oppholds, slik at vi hadde bedre sikt. Da kunne vi også se hva vannmengdene som har kommet det siste døgnet, hadde ført til. I det vi kjørte over elva på Otta, så vi hvordan voldsomme  vannmasser nå tordnet nedover i stor fart for å møte Gudbrandsdalslågen. Den normalt så grønne og rolige elva var forvandlet til brune stryk. Sikten var ikke så hyggelig som den pleier å være.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Da vi bega oss på vei nordover, var jeg skeptisk til om det var trygt å kjøre. Der var oversvømmelser, nye “elver” langs veien og fosser nedover fjellene som vi aldri hadde sett der før, elver som hadde “spist opp” trær som normalt står tørrskodd, små jordras langs veiene…. Alt dette gjorde at tankene vandret innom alt som kunne skje med oss. Men som sannsynligvis ikke kom til å skje. 

Voldsomme dypbrune vannmasser med hvite skumtopper kom buldrende nedover elvene overalt. Vi så en gjeng parkert med raftingbåter på biltakene ved en avkjørsel langs veien. Forhåpentligvis hadde de ikke planer om å kaste seg utfor i strykene. I så fall ville det bli en temmelig utfordrende og farlig ferd!

Varsler om uværet Hans sin fremferd for Trøndelag var bedre enn for Otta og resten av Innlandet, og vi skimtet faktisk noe blått der oppe da vi rullet ned fra Dovrefjell. Nedbørsvarslinger for vår vei mot Trondheim, hørtes ikke så ille ut siste halvdel av turen. Vi slappet også mer av siste del av turen, og ved avkjørselen til Budal ble jeg endelig innvilget et fotostopp. Det fosset brunt vann nedover elva der også, men ikke så buldrende, og derfor litt mindre voldsomt. Tror jeg.

Elva ble foreviget med mobilkamera, og vi tok fatt på siste etappe hjem til Trondheim. Som et siste pek ovenfra åpnet himmelen seg på nytt idet vi seilte inn på motorveien. Om vi hadde vært ute på daværende tidspunkt, ville vi nok ha fått både hodebunnsmassasje og gratis klesvask.

Nå som vi er hjemme igjen, virker ikke uværet Hans så skummelt lenger. Det er godt å slappe av i sofaen. Vaskemaskin er satt på, og den snille samboeren min er i ferd med å lage verdens beste lasagne til oss. 😍

Her er oppskrifta på Bjørns lasagne: Bjørns lasagne

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg fant denne teksten av Mark Jacobs, som jeg synes er litt til ettertanke. Ofte gjør vi ikke det vi selv vil og ønsker, men det vi tror andre forventer av oss. Altså ikke nødvendigvis det som er forventet, men det vi TROR er forventet. Jeg gjør ofte det. Gjør du?

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

I løpet av denne sommeren på solkysten av Spania kjørte jeg gjennom rundkjøringen med elefantene flere ganger. Denne siste turen kom jeg på at jeg ville stoppe og ta bilder. De står der så trofast døgnet rundt, og satte nok pris på litt oppmerksomhet. Kanskje var det akkurat det de trengte, der de stod i den brennende solsteiken.

Det er nok ikke mange av de som kjører forbi som stopper for å klatre opp på platået deres for å klappe dem. Jeg har gjort det ved et par anledninger tidligere. Du ble vel ikke overrasket over det? Siden jeg har blitt litt tung i rumpa, var jeg spent på om det holdt å ta sats og så jumpe opp. Joda, det gikk. Kanskje fordi jeg faktisk trodde på at jeg skulle klare det. Og fordi den største elefanten velvillig tok tak i meg med snabelen og trakk meg i armen for å hjelpe.

Etter at jeg fant igjen bilen på den andre siden av gata, måtte jeg ta en pustepause både for å roe ned pulsen og kjøle ned kroppsmaskineriet før jeg var klar til å kjøre videre. Det skulle vært forbudt å ofre seg for å hilse på elefanter, selv på små trimturer, når temperaturen nærmer seg 35 varmegrader! I alle fall for folk som er i så dårlig forfatning som meg (og stadig glemmer det)!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hvis du har fulgt med her i bloggen de siste dagene, har du fått med deg bilder av både blomster, fine og kule kaktuser i Parque de la Paloma, altså dueparken. Men jeg har enda ikke fått vist deg bilder av noen av duene i dueparken. I denne parken er det lagt til rette for et naturlig dyreliv, og fuglene der er i parken av egen fri vilje. Man kan noen ganger finne spankulerende haner langs bilveien utenfor parken, og papegøyer som trives vel så godt i palmene utenfor som innenfor parken.

Når jeg skriver “der” er det fordi jeg nå befinner meg ca 400 mil unna. Jeg er hjemme i Norge igjen, og har allerede rukket å beveget meg sørover til Otta, byen der Bjørn samboer vokste opp. Han har familiære anliggender å ta seg av, og da er jeg selvsagt med på turen.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Men tilbake til duene i dueparken. Jeg trodde at jeg ville bli møtt av ender ved innsjøen, men jeg burde visst bedre. Der tronet selvsagt duene ved bredden. Og jeg fant dem overalt ellers hvor jeg vandret også.

Til dere som forventet noen ord i bloggen i går, må jeg bare beklage. Jeg har nok fått et akutt angrep av sovesyken, så det var simpelthen ikke tilstrekkelig våkne timer i døgnet til at det lot seg gjøre. Jeg pleier jo trofast å skrive noen ord hver dag, men når jeg har fått ladet mer, kommer jeg nok sterkere tilbake.

For øvrig er jeg med dette blogginnlegget med på Dixierose sin fotoutfordring! 

God helg! 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Om du har lyst til å se noen kule kaktuser, kan du ta en titt på bildene i dette blogginnlegget. Akkurat som kaktusene i mitt forrige innlegg, bor disse i Parque de la Paloma i Benalmádene, altså på solkysten av Spania. Det fantes forresten både kaktuser og sukkulenter der, men jeg så ikke alltid noen tydelig forskjell, så derfor går alt som kaktuser. 

Fant du en favoritt?
Ta også en titt på dette innlegget: De 10 kuleste kaktusene

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det var kaktusene som fikk mest oppmerksomhet da jeg var i Parque de la Paloma for vel ei uke siden. Spesielt de som var i blomstring. Her får du servert de ti fineste. Jeg må bekjenne at jeg ikke har hatt noen forskriftsmessig eller grundig avstemning. Bildene er rett og slett valgt ut fra de jeg foreviget. 🌵

Det var utrolig mange fine og kule kaktuser i parken, flere enn jeg husket fra sist jeg var der, og jeg tror det må bli et innlegg til om de kule kaktusene senere! 😊

Her er et innlegg jeg skrev om kaktusparken tidligere: Jeg ble stukket/I got stabbed

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den oransje veska som Linda hadde heklet til meg, var ikke helt fornøyd med arbeidsoppgavene sine denne sommeren. Den hadde trodd at det skulle bli hektisk med mye arbeid fremover. Jeg var imidlertid ikke i shoppinghumør, og overså den da den i flere uker gjorde fremstøt og prøvde å oppmuntre meg til å bruke penger. Til slutt tok veska saken i egne hanker, og da var det ikke bare veska som dro på shopping. Jeg måtte selvsagt bli med.

Det nyttet ikke å sutre og klage på dårlig form og lite energi, for veska hadde bestemt seg. Det var nå eller aldri. Det var jo knapt to dager til hjemreise, og veska mente den hadde rett på en skikkelig shoppingtur før den skulle bli hengende igjen alene på knaggen i gangen i ukesvis. Ja, kanskje i månedsvis til og med.

Hvis du også vil ha ei slik veske, kan du gå inn på linken Lindas heklede produkter. Hun hekler gjerne ei slik superveske til de som spør. Pengene hun får inn på salget, går til fattige mennesker i Venezuela. Det kom imidlertid til et kompromiss mellom veska og meg. Jeg sa meg villig til å være sjåfør, og dessuten bære veska. Veska skulle på sin side bære det jeg kjøpte. 

Jeg fikk god hjelp av ei ung dame da jeg var på Holland & Barrett for å kjøpe stevia. Veska og jeg dro faktisk i ens ærend for å kjøpe stevia, men som du ser ble det med noen flere piller. Jeg kjøper denne typen stevia, fordi det er naturlig søtning fra steviaplanten og ikke kjemisk fremstilt. De fleste andre steviaprodukter man får kjøpt, er kjemisk fremstilt og tilsatt andre søtningsmidler oa. Mens jeg var på Holland & Barrett, kom jeg på et par andre ting. Ei jeg kjenner, Kristin, prøver ut noe som muligens kan hjelpe for oss som har ME. Jeg skriver nok mer om Taurin etter at jeg har prøvd det ei stund.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/