Godt, hjemmelaget tacokrydder

Hjemmelaget tacokrydder

 

Blir det vafler eller taco til kvelds på den store vaffeldagen?

Nylig postet bloggeren morsmiddag en oppskrift på hjemmelaget tacokrydder. Jeg har lenge tenkt å dele vår oppskrift på et godt, hjemmelaget tacokrydder også, og nå fikk jeg et hint om at det var på tide å gjøre dette. So, here we go!

Denne oppskriften, som Bjørn og jeg bruker, er uten løk og hvitløk. Ferdigmixer inneholder alltid løk, hvitløk, eller begge deler. Jeg tåler ikke løk og hvitløk, så vi bruker alltid denne hjemmelagede oppskriften til fredagstacoen. Den er selvsagt like populær for de som tåler løk og hvitløk!

 

Kari og Bjørns tacokrydder:
2 ss paprika
2 ss korianderfrø
2 ss spisskummen
1 ss oregano
1 ss salt
2 ss fennikelfrø – knuses i morter

Dette er nok tacokrydder til ca 600 gram kjøttdeig. I tillegg trenger du en hermetikkboks med hakkede tomater.

 

Fremgangsmåte:
Lag ferdig krydderblandingen. Steik kjøttdeigen, ha oppi så mye av det hjemmelagede tacokrydderet ditt som du vil, og tøm i tillegg oppi hakkede tomater. Surr og snurr en liten stund.

 

Fennikelfrø knuses i morter

 

Det er ikke alle matbutikker som selger fennikelfrø. Vi pleier å kjøpe store poser med krydderet på innvandrerbutikk. Posen på bildet over er liten.

Lykke til med fredagstacoen! Bon appétit! 🙂 

 

Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
Følg om du vil!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Bunny er inspirert av Elvis

Går det tok til Drammen, tro?

 

Både Elvis og jeg ble ganske beæret og smigret da vi oppdaget at Bunny er inspirert av Elvis, altså av elsparkesykkelen min. I innlegget Navnekonkurranse – hjelp meg skriver Bunny at han vil ha hjelp til å finne navn på “rullejenta” si. Han utlover honnør i bloggen og hyggelig overraskelse i postkassa til vinneren.

Jeg var på date med Bunny da jeg var i Drammen for litt siden. Han er en trivelig og kul fyr, og slike fyrer må jo ha et passende kult navn på sparkesykkelen sin! Jeg har kastet inn et forslag, men det er plass til mange flere alternativ. Vil du være med på å gi Bunny mulighet for komme i mål med navn før vårens første tur ut med rullejenta! Du finner mer info i Bunnys innlegg. Her er link: Navnekonkurranse – hjelp meg

Lykke til med en durabel og pyramidalsk navnefest, Bunny! 😀 

Mindre grusomme bilder

Som jeg skrev i bloggen i går, fins det noen mindre grusomme bilder fra turen med Elvis også. At det ble en grusom tur for både Elvis og meg, er det ingen tvil om. Men det ble noen fine vårøyeblikk i tillegg, og de er naturligvis også dokumentert.

Her er innlegget fra i går: Grusom tur for Elvis

Så til de litt mindre grusomme bildene og øyeblikkene. Grunnet manglende fysisk utfoldelse, sosialt samvær, og den mentale påkjenningen med å ha vært isolert ute i boden i vinter, ble det ekstra mye sprelling og svinging på Elvis. Det minte meg litt om kyr som har stått inne i et fjøs hele vinteren og endelig slippes ut på sommerbeite. Da blir det mange gledesbyks og kugalskap. Jeg ble revet med, og ivrig lot jeg Elvis bukte seg avgårde, vrikke på seg og stanse der det passet han.

Elvis poserer foran kunstverket Papirarbeideren. Ranheim kirke til venstre for kunstverket.

Etter møtet med togene på Ranheim Stasjon, dro Elvis og jeg litt videre på oppdagelsesferd i nærmiljøet. Jeg rakk knapt å sette fart på han før det var noe nytt å se på og posere ved siden av. Da vi kom til ei gammel, mosebelagt bru, la han seg demonstrativt ned i bakken. Gjørmete sti var visst enda verre en grusete vei. Jeg fikk tatt mine bilder av brua, og deretter suste vi hjemover i god batterifart.

Høy vannføring i elva (Foto: Kari)
Hvor gammel er brua, tro? (Foto: Kari)
Det kan se ut som brua en gang har vært ganske solid (Foto: Kari)
Hestehov på Ranheim (Foto: Kari)

Etter så mange mindre grusomme bilder, synes jeg det er på tide at du får servert et ganske grusomt bilde også. Mamma ville sagt at dette var grruuusomt og nektet meg å publisere det. Men heldigvis er jeg gammel nok til å bestemme selv, så da får bildet innpass i dette blogginnlegget! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

Et grusomt bilde av meg

Grusom tur for Elvis

Tog, meg, og grus

Det ble en grusom tur for Elvis. Han hadde ikke forventet at det var så mye grus på veien. Det var nemlig ganske grusløse fortau og stier da han gikk i hi for sesongen. I følgende innlegg ser du veiforholdene slik de var før vinteren gjorde sitt inntog: Siste tur for Elvis 

 

En litt for lang skrue i navlehøyde får duge som reparasjon

 

Grusvei på betongdekket utenfor hjemmet vårt

 

Både fartsdump og grus på vei ned bakken

 

Elvis ble ganske irritert på de grusomme veiene, spesielt siden det gjorde at jeg bremset en del mer enn vanlig. Det liker ikke Elvis. Han liker full fart og vind mellom hjulene. Det ble litt trasig for meg også, spesielt når Elvis ville kjøre på maxfart. Da måtte jeg holde munnen åpen, for å unngå at tennene klapret og kjakene ristet. Det blir liksom litt hompetitten med så mye grus på veien. Heldigvis er det hverken fluesesong eller humlesesong enda, for da kunne jeg fått meg en overraskelse innabords.

Hovedattraksjonen på denne turen var Ranheim stasjon. Det var temmelig mye grus der nede også. Mens vi var der, kjørte et par tog forbi. Vanligvis ser jeg disse togene fra stuevinduet mitt, og det var faktisk litt kult å se dem på nært hold og kjenne lufttrykket. Elvis ble nesten blåst overende og var helt i ekstase etter opplevelsen, så glad var han for å være så nært innpå togene. Forhåpentligvis blir han ikke så inspirert at han tar etter togene mht. fart! Det er i alle fall bra for meg at Elvis er utstyrt med bremser.

 

Spøling (spoling/spinning på bokmål) i grusen på Ranheim Stasjon

 

Elvis og jeg inspiserer grusen på Ranheim Stasjon

 

Noen er plutselig mer opptatt av tog enn grus

 

Etter en time ute på tur, travet vi lykkelig mot døra hjemme. Rakk det akkurat før det begynte å regne. Nå blir det visstnok regn i noen dager fremover, så det var bra det ble en tur på oss mens været var bra. Men hvor var husnøkkelen? Oi, den stod i døra, ja, men i den døra som tilhører leiligheten vår. Ikke i selve ytterdøra, som er felles for naboene her. Jeg ble forventningsfull da jeg så en vaktmester utenfor, men han var visstnok bare vaktmester for porten. Stod ved siden av den og kikket på. Minte meg litt om filmer fra gamledager, der ungene satt på porten og åpnet for “ferdefolk” som skulle forbi.

Denne vaktmesteren var selvsagt ganske unyttig for meg, så jeg begynte å ringe på hos naboene. Den tredje var hjemme, åpnet og slapp meg inn i gangen. Heldigvis hadde jeg glemt nøkkelknippet i døra og ikke mistet det på veien. Men Jeg måtte skjenne litt på Elvis, som absolutt ville ha et bilde av seg selv foran døra med den nye skruen i navlehøyde i det vi skulle dra. Jeg ble distrahert, og glemte derfor å låse døra og ta med nøklene.

Som du ser av bildene, var det en del grus rundt omkring, men det var uansett en fin tur. Jeg har noen mindre grusomme bilder fra turen vår også. Det kan hende at de dukker opp i bloggen i morgen. Nå er det hviletid, og dessuten kan det være greit å spare noe til i morgen også!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Elvis på grusvei med grus

Elvis vil ut

Bak denne døra har Elvis vært innelåst i hele vinter

 

Snøen er borte og elsparkesyklene suser forbi nede på veien. Elvis har vært parkert ute i boden i hele vinter, så nå er han veldig ivrig på å få komme seg ut en tur. Jeg hørte han syte og jamre seg da jeg satt inne på stua. Han var tydelig utålmodig og gretten fordi jeg ikke hadde hentet han ut enda. Kanskje ikke så rart når alle de andre i familien hans forlengst har fått en smak av våren.

Da jeg hentet han ut, oppdaget jeg at styret ikke sitter ordentlig på. Han må nok ha tilsyn av en doktor og sannsynligvis en liten operasjon (reparasjon). Litt lading kan han også ha godt av før jeg kan ta han med ut på veien. Kostebilene har ikke skjønt at våren har kommet og glimrer med sitt fravær. Men da kan vi kanskje leke litt i grusen i stedet. Bremse, skrense og lage noen piruetter og kruseduller langs fortau og veier. 

Elvis er grei å ha når jeg skal ut på små turer. Spesielt når jeg skal kjapt ned til sjøen og turen ikke krever så mye krefter og energi. Kanskje blir det en liten utflukt senere i dag eller i morgen. 

 

Elvis smyger seg ut av boden etter vinterdvalen

 

Elvis får øye på andre sykler utenfor, og blir ganske forventningsfull

 

Elvis på gårdsplassen. Inspeksjon viser at han ikke er klar for tur enda.

 

Elvis parkert inne i gangen. Han får lading, mens han venter på doktoren.

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Den lille, store forskjellen

NADH kan stimulere energiproduksjonen

For fem dager siden merket jeg en forskjell i kroppen. Det er litt vanskelig å beskrive det, men det var akkurat som om kroppen gjorde et byks i riktig retning. Jeg følte meg i bedre form. Etter tai chi på onsdager er jeg normalt temmelig utmattet torsdager, og ofte sengeliggende. Denne gangen skjedde det ikke. Jeg var selvsagt hoppende glad. Samtidig spurte jeg meg selv hva den lille, store forskjellen kunne være.

Jeg ble overmodig, og deltok på treningssamlig i tai chi i helga, med treninger både lørdag og søndag ettermiddag. Du kan lese og se bilder fra lørdagens trening i innlegget Kamper med sverd. Der var det fullt fokus, som det jo må være når det er spørsmål og liv eller død.

Jeg spekulerer og funderer på hva det er jeg har gjort riktig, som har ført til at jeg klarte dette. Og fortsatt er ganske oppegående enda i dag. Nå kan det selvsagt være at jeg får PEM med utmattelser, ME-feber osv i ettermiddag, for straffen er som regel forsinket med ca ett døgn. Men foreløpig er jeg bare normalt sliten som en godt voksen dame som ikke har trent på 10-15 år ville vært. Hah!

Den lille, store forskjellen kan faktisk være en liten pille som heter NADH. Den 28. oktober 2021 skrev jeg følgende om NADH i blogginnlegget Er tarmen din klar/Are your guts ready:  “NADH er en biologisk kraftig antioksidant som stimulerer energiproduksjonen i alle levende celler. Bl.a. er det feil i energiproduksjonen i cellene for ME-syke, og NADH er derfor brukt i behandling av ME/CFS for å redusere fatigue, visstnok ved å gjenoppbygge funksjonen i mitokondriene. NADH brukes forøvrig for å stimulere hjernefunksjon, og kan lindre eller forbedre kognitiv dysfunksjon som bl.a. er vanlig ved ME/CFS.”

Den gangen brukte jeg NADH over en lengre periode uten å merke noen forskjell. Og da lurer du sikkert på hvorfor jeg har anskaffet meg NADH igjen? Om jeg er dum som tror at det vil funke nå når det ikke gjorde det i forrige runde?

Det var faktisk bare impulsivt at jeg tok med NADH i en bestilling jeg gjorde av andre kosttilskudd. Jeg har i noen uker og måneder gått på høydose B1, og i den forbindelse tatt en hel rekke andre kosttilskudd. Det er en skikkelig pille-cocktail, og du kan lese om den i lenkene under. Dessverre har det ikke hatt den store virkningen på energien og formen, men jeg synes bl.a. jeg merker bedre konsentrasjon og utholdenhet når jeg skriver på pc. Kanskje var kropp og hjerne nå klar for å utnytte NADH, tenkte jeg.

Dagens pille-cocktail
Kosttilskudd for bedring av ME

Jeg har jo mange ganger tidligere trodd at “nå er jeg frisk” eller “nå er jeg friskere”. Det er meget mulig at jeg lurer meg selv denne gangen også, men kanskje går jeg en friskere vår i møte. Time will tell. 🙂

Del gjerne dette innlegget dersom du tenker det kan være av interesse for andre. Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

NADH – Kanskje den lille, store forskjellen?

Kamper med sverd

Det ble kamper med sverd i går. Sverdene våre var i virkeligheten stokker, små vaskeskaft. Om vi hadde hatt ordentlige sverd, hadde det nok blitt en temmelig blodig ettermiddag.

 

Min partner og jeg trener sverdteknikker

Jeg hadde ikke meldt meg på samling i helga, siden jeg ikke visste om formen kom til å være god nok for trening. Men jeg visste at jeg var velkommen til å slenge meg med på sparket. Du leste kanskje innlegget Hold dere unna, bremser i går?

Ingen av bremsene var på, og jeg kom meg avgårde. Formen var faktisk såpass bra at jeg meldte meg på tai chi for begge dagene. Juhu! Jeg var dødssliten etter gårsdagens økt, og måtte ta en betennelsesdempende pille til natta, men i dag er jeg klar for nye sprell igjen. Dette er så viktig for meg. Tai chi, miljøet og gleden ved å være sammen med mange trivelige folk, gir mye påfyll.

 

Perfeksjonering av sverdteknikker
Vi trener på angrep og forsvar

Lørdagens tai chi-økt bestod hovedsakelig av trening med stokker. Jeg følte meg litt som en kriger, hehe. Spesielt da vi fikk satt sammen enkeltteknikker til bruk i angrep og forsvar sammen med partner. Skikkelig kult! Bolaffio sa at den dagen han ikke lenger hørte stokker som falt ned i gulvet i treningsrommet, ville elevene få utdelt sverd. Jeg mistet stokken i hodet bare en gang. Men mange ganger i gulvet. 😄

 

Sifu Bolaffio og min trener Svanhild
Sifu Bolaffio og Svanhild demonstrerer sverdteknikker

 

Sifu Bolaffio har reist fra Italia for å gi oss påfyll her i Trondheim. Han er en fantastisk personlighet, utrolig dyktig kampsportutøver og stor inspirator. Jeg skulle ønske jeg kunne bli med til Gran Canaria på ukessamling i mai, slik jeg var for tre år siden. Det er jeg dessverre ikke frisk nok til, men nye muligheter kommer.

 

Maestro Bolaffio og jeg

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Hold dere unna, bremser!

Hold dere unna, migrene, mageproblemer, hoftebetennelser, ME-feber, utmattelse og andre bremser! Ikke prøv å stopp meg! I helga skal jeg være med på tai chi-samling, så hold dere unna!

Jeg har ligget på lading og kjenner at jeg er klar for dette. I alle fall skal jeg være med på noe av det. Karate la jeg på hylla for mange år siden, men lørdag er satt av til en god økt med tai chi. Hvis alle dere bremser klarer å holde dere unna, får jeg med meg søndagens økt også.

Det er lov å håpe. Sannsynligvis vil jeg bli straffet med noen dager med fullstendig blokkerte bremser i noen dager i etterkant. Men jeg velger å flytte inn i ei boble av mest mulig normalitet de timene jeg får med tai chi med Maestro Bolaffio, og så får “hverdagen” komme etterpå.

Ønsk meg lykke til, og takk for at du stakk innom bloggen! 😊

 

Her er link til et innlegg fra 2019 om ei treningssamling med bilde av tai-chi-kongen og meg: Bolaffio er tai chi-kongen.
Her er link til treningssamling med Bolaffio på Gran Canaria i 2019: Treningsfeber på Gran Canaria

 

Jeg sørger ikke

I dag ville du fylt 75 år, men denne dagen fikk du aldri oppleve. Jeg kan ikke ringe deg og gratulere deg med dagen i dag, slik jeg alltid har gjort på fødselsdagen din de siste årene. Fordi det ikke fins noen telefonlinje inn til “den andre siden”. Men jeg sørger ikke fordi du er død. 

Jeg sørger over alt jeg ikke fikk ta del i, sørger over at du ikke var i livet mitt da jeg var lita. Er trist og lei meg for det jeg gikk glipp av, det jeg ikke fikk oppleve. For menneskene jeg ikke fikk møte og ha i livet mitt.

Jeg sørger fordi du kunne valgt annerledes. Fordi jeg ikke opplever at jeg i dine øyne hadde lik verdi. Fordi jeg en siste gang ble konfrontert med at jeg ikke var likestilt, ikke er verdt like mye. Etter din død.

Jeg skal tilgi, for min egen del. Men de tunge tankene blir værende hos meg litt til. De må bearbeides. Etter hvert skal de få slippe taket i meg. Tid kommer ikke tilbake. Tid har vært. Tid er nå, og tid kommer. Jeg vil være takknemlig, jeg er god på det, men jeg kjenner at dette vil ta tid.

Bildene er stjålet

Dette bildet ble stjålet

 

 

To av bildene mine på Instagram er stjålet, kopiert og lagt ut av enn annen Instagram-bruker. Jeg oppdaget det tilfeldigvis fordi han hadde fulgt meg og jeg da gikk inn for å se hvilke bilder han poster. Ble temmelig paff da jeg oppdaget at de to siste bildene han har lagt ut faktisk er mine bilder, bilder jeg har publisert på min Instagram-konto tidligere.

Jeg har tidligere vurdert å sette en signatur på bildene mine, men ikke satt meg inn i hvordan jeg skal gjøre det. Dessuten tenkt at bildene ikke er så bra at noen skulle ha lyst til å stjele dem. Men dette ble en øyeåpner. Det skjer kanskje ofte? Kanskje noen av bildene mine kan ha vært stjålet eller brukt tidligere også, uten at jeg har oppdaget det? Noen andre som har opplevd lignende?

Etter å ha tenkt meg bittelitt om, har jeg rapportert innlegget til Instagram. Reglene er slik at man skal bare publisere autentisk innhold på Instagram, og det er ikke lov til å dele bilder eller videoer som man ikke har tatt eller spilt inn selv, evt. må man ha lov til å dele.

Da jeg gikk inn på profilen til denne fyren et par timer etter at jeg rapporterte innlegget, så jeg at bildene mine er fjernet fra profilen hans. Det nyttet altså å rapportere. Takk og pris for det. Om du vil følge meg på instagram, finner du meg forresten HER. Kikk gjerne innom, men ikke stjel bildene mine! 😀

Takk for at du svingte innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 🙂 

 

Dette bildet ble stjålet