Den siste tiden har koronasmitten på nytt spredt seg her i Trondheim. Jeg har hatt en følelse av at vi kom til å bli rammet denne gangen, og så skjedde det. Vi har fått korona i hus. Det utløste selvsagt ingen jubel og gledesrus, men vi går heller ikke inn i noen depresjon.
Det er én av oss tre i husstanden som har testet positivt på Covid-19. Nå gjenstår det å se om vi to andre også får korona eller om vi “går fri”. Han som er syk, er ikke alvorlig syk. Har bare lette symptomer, og korona-kid er ikke verre enn at han vil ha lørdagsgodteri. Forhåpentligvis er han raskt oppe av sengen igjen, men uansett må han være isolert i noen dager fremover.
Siden jeg har såkalte underliggende sykdommer, er jeg mer utsatt om jeg blir koronasyk. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke kommer til å få korona, men nå føler jeg meg ikke lenger fullt så trygg. Vi tar våre forholdsregler, men sjansen for at vi allerede har blitt smittet er jo absolutt tilstede. Bør jeg være bekymret?
Vi to voksne er fullvaksinerte. Imidlertid tviler jeg sterkt på at akkurat det er noen garanti for å unngå å bli koronasyk. En stor andel av pasienter innlagt på sykehus med korona er/har vært fullvaksinerte. Vår korona-kid fikk sin første dose for noen uker siden.
Det skal bli interessant å se om immunforsvaret mitt er godt nok i denne runden.