Frodiths januar-moro, dag 11: Mørke

Mellomlanding på Gardermoen i går kveld.

Det lysnet av dag… og nå har dagen gått over i mørke og ettermiddag. Temaet for Frodiths lille januar-moro i dag er MØRKE. Det er nettopp det dagen min har bestått i. Jeg har ligget på et mørkt rom, i mørke. Jeg er temmelig utladet etter hjemturen fra Spania i går. Til tross for assistanse på flyplassene og støydemping på ørene, ble reisen krevende med reduserte energilagre. Siste halvdel av Spaniaoppholdet, som dessuten skulle bli dager da jeg ladet og ble i bedre form, ble i stedet fylt av ME inkludert korona.

Nå som dagen har gått over i en mørk ettermiddag, har jeg kommet meg opp av senga. Forflyttet meg til sofaen. Som du skjønner, har dette ikke vært en produktiv dag, men jeg er tross alt heldig som har muligheten til å ligge når kroppen krever det, og kan bli bedre av hvile. Mine tanker har i dag gått til de sykeste av de ME-syke. De som har “svært alvorlig grad” av ME og ligger på et mørkt rom hele tiden, alle dager, året rundt. De som blir sykere av noe så “simpelt” som berøring, at noen snakker til dem eller skrur på lyset, ikke klarer å stelle seg selv, ikke har fått vasket håret på flere år, blir utmattet av å tygge mat eller løfte et vannglass, er frarøvet å leve et verdig liv, være sammen med mennesker de er glade i, går glipp av å leve livet sitt. 💙

Jeg vet også at jeg kan bli dårligere, av å overskride mine tålegrenser. Det fins nok av eksempler på ME-syke som har blitt varig sykere fordi de har her gjort mer, trosset kroppens grenser for hvor mye den tåler. Man kan gå fra å ha “mild” grad den ene dagen til “alvorlig grad” neste dag, og et år senere lure på hva det egentlig var som skjedde, og om man noen gang blir friskere igjen. 

I en seng på et mørkt rom, hver dag, året rundt.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 10: Lys

Soloppgang i Benalmádena, januar 2024. (Foto: Kari)

Temaet for dag 10 i Frodith sin januar-utfordring er LYS. Lys er elektromagnetisk stråling, energi, lys er livgivende og gir sanseopplevelser, lys sprer glede og innbyr til aktivitet.

Lyset på stranda
Soloppgang

I dag forlater samboeren min og jeg Spania og dermed alle de fine opplevelsene vi har hatt med lys oppe på himmelen i løpet av denne ferien. Sola har gitt oss mange fine syns- og sanseopplevelser. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at vi har hatt mange fine turer ut på terrassen, av mangel på energi til å dra hit og dit. Men med den flotte utsikten fra terrassen har det heller ikke vært nødvendig. 

Lys i leilighetene på vår side av havet og lys over de afrikanske fjellene på den andre siden av Middelhavet. (Foto: Kari)
Sola etterlater seg rødt januarlys over Fuengirola etter solnedgang.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 9: Kjærlighet

I dagens utfordring fra bloggeren Frodith er temaet for dagen KJÆRLIGHET. Vi kan oppleve mye kjærlighet rundt oss. Jeg ble litt fasinert av kjærligheten dette eldre paret viste hverandre og resten av verden ved å gå hånd i hånd. De var til stede for hverandre. ❤️

Bjørn og jeg var også på en liten kjærestetur denne dagen. Tilfeldighetene ville det slik at vi havnet nede på havna i Benalmádena, på en av Costa del Sols mange strender. Det var ikke mange soltilbedere på stranda denne januardagen, men desto flere turgåere. Mange par, gamle og unge, og mange spanske familier. 

Der var det kjærlighet mellom kjærester, ektepar, foreldre og barn, venner, hunder og eiere. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg får ikke korona!

Vann med sitron er godt for såre halser og forkjølelser

Jeg får ikke korona! Dette har jeg sagt siden covid-19 oppstod og begynte å bli en del av dagliglivet i vår verden i overgangen til 2020. Jeg har vært skeptisk til vaksiner hele veien, strittet imot fordi jeg vet at det alltid er mange bivirkninger med vaksiner. Siden jeg har flere sykdommer, havnet jeg i den såkalte risikogruppen for å bli alvorlig syk av korona. 

Men jeg slapp unna. Ville ikke ha korona (selvsagt) og fikk ikke korona, til tross for at vi hadde korona i hus ved et par anledninger. Jeg kjenner vel knapt noen som ikke har hatt korona, så jeg anser meg som heldig. Litt flaks er det jo lov å ha også. Men for øvrig er immunforsvaret mitt ganske greit. 

Enn om det hadde vært så enkelt som at vi bare trenger et godt immunforsvar og dermed er fritatt for å få sykdommer! At man kunne utelukke sykdommer ved å ta noen forholdsregler! Men ingen får noen garanti. Jeg har hud som tåler mye sol, men fikk likevel hudkreft. Jeg levde et aktivt, positivt og sunt liv, og fikk ME.

Nå viser det seg at jeg ikke er immun mot korona heller. Jeg har aldri påstått at jeg er det, men tenkt at det skjer ikke meg. At jeg ikke er så utsatt. Følelsen har vært at jeg ikke vil få korona, av en eller annen merkelig grunn, men der tok jeg skikkelig feil!

Man kan ikke bestemme at man skal være frisk. Jeg kunne ikke bestemme at jeg ikke ville ha hverken ME, hudkreft eller noen av de andre diagnosene jeg har. Forebygge? Ja, det kan jeg bestemme, men vi rår ikke over helsa vår 100 %, og dessuten er det noe som heter genetiske disposisjoner/forutsetninger, uflaks og muligheter. Noen mener faktisk at det går an å tenke seg frisk av ME. All forskning viser det motsatte, men denne psykologiseringen har fått fotfeste i noen miljøer.

Etter nyttårsbadet i Middelhavsbadet, som jeg skrev om HER, begynte jeg å kjenne at jeg var sår i halsen utover natta. Tenkte da at jeg kanskje hadde vært i overkant lenge uti det kjølige vannet. Men det var varmt i lufta, og egentlig ingen grunn til å bli syk. Da jeg ikke ble bedre etter et par dager, men tvert imot dårligere, begynte tankene å svirre. På den tredje dagen ba jeg samboeren om å kjøpe med en covid-19 test da han var ute og handlet. Man er ikke lenger forpliktet til å teste seg, men siden jeg ikke har hatt korona før og følte at denne “runden” var annerledes enn tidligere forkjølelser og halsbetennelser, ville jeg ta en sjekk.

Klargjøring

Jeg leste bruksanvisningen nøye, og Bjørn – som har testet seg flere ganger – hjalp meg. Så skulle det ta 15 minutter for å få svaret, én strek for negativ test, to streker for positiv test. Men jeg rakk ikke å gjøre klar timeren en gang, før to lilla streker lyste mot meg. 

Positiv Covid-19-test

Nå har jeg selvsagt sluttet å si at jeg ikke får korona. Jeg har vært syk ei uke og temmelig utslått. Fra senga har jeg holdt liv i bloggen, men ellers har alle planer blitt kansellert. Den første delen av ferien her i Spania skulle jeg slappe av og lade mest mulig, foruten et par turer ut for å spise. I det nye året var planen å gjøre mer! – Møte venner, bade i havet minst én gang til, dra ut og kjøpe vannfilter, myggnetting og andre ting vi trenger til leiligheten… De fleste planene ble kansellert, men i dag har vi faktisk vært ute en tur og handlet litt.

Nå er planen videre å bli mest mulig frisk til vi skal reise hjem til Trondheim om to dager. Og jeg ER mye bedre nå. Er fortsatt skikkelig forkjølet, men utmattelsen er jeg jo vant med pga. ME.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 8: Blå

Middelhavet (Foto: Kari)

På dag 8 i Frodiths lille januar-moro er temaet BLÅ. Og hva er vel mer blått enn havet og himmelen? Blå himmel og blått hav er en fantabulastisk kombinasjon, synes jeg. Dette bildet over er fra stranda rett nedenfor der jeg har leilighet i Spania. Der er det fint å bade, deilig å nyte sola, og godt å bare være.

Suset fra bølgene som slår inn mot stranda, er gode å lytte til. Små og store, rytmiske, energiske bevegelser som aldri opphører, med mindre havet tar seg en hvilepause. Men så kommer de tilbake, og byr på fornyet intensitet, kraft, vitalitet, iherdige og handlekraftige, solide og pågående, spenstige og sta, utholdende og herlig energiske.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 7: Kulde

Dagens tema i den lille januar-utfordringen til Frodith, er KULDE. Hvor i all verden finner vi kulde der vi er nå, på Costa del Sol? Ikke i mils omkrets fra der vi holder til! Nå skulle jeg vært hjemme i Norge og opplevd Sibir-kulda! 

Men, joda, de har jo frysere i Spania også. Til og med i leiligheten vår fins det en mindre utgave av slaget, og der inne er det kulde! Noen ganger, når hodet dunker og er vondt, får jeg lyst til å gjemme hodet inni fryseren for å roe migrenen. Men det lindrer også litt med en pose med frosne bønner på panna mens jeg ligger på sofaen. 

Fryser = kulde

Det er fint å ha denne lille fryseren til lagring av mat. I kortere perioder er jeg alene i Spania, og på dager da kroppsmaskineriet ikke virker og jeg er helt helt tom for energi, kommer jeg meg ikke ut til nærbutikken en gang. På slike dager kan det være kjekt og veldig takknemlig å finne en middagsrest inne i rommet med kulde. 

Da må jeg herved si meg fornøyd med at jeg er i mål med de sju første av Frodiths tema i hennes lille januarutfordring! 🤗 

Dersom du ikke har fått med deg de første seks innleggene finner du dem i disse linkene:
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 6: Smak

Vi har kommet til dag 6 i Frodiths januarutfordring, og dagens tema er SMAK. Det første jeg tenkte på da jeg skulle bestemme meg for hva jeg skulle skrive om, var smaken av spanske churros. I forrige uke ble samboeren og jeg nemlig invitert med på en helt spesiell frokost. De tok oss med til den autentiske, spanske baren Cafe Antonio.

Der fikk vi servert churros slik spanjolene spiser den. Tidligere har jeg dyppet churros i Nutella, men nå har jeg lært at den riktige måten å gjøre det på er å dyppe churrosene i kakao, skikkelig tykk og kremet kakao. Churrosene som søskenbarnet til naboen vår laget, var i tillegg mye større og tykkere enn de jeg har fått servert tidligere. Nydelig gode! Men når vi snakker om SMAK, må jeg innrømme at jeg savnet Nutella-dip. Om kroppen spiller på lag med meg og formen bedrer seg, skal jeg få til en runde churros med Nutella-dip i løpet av denne Spania-turen også! 😋

Cafe Antonio. Antonio er på bildet til venstre og fremst på gruppebildet til høyre.
Sjefsansatt i baren, søskenbarnet til naboen vår, og våre to snille naboer.

Under ser du to bilder av Rocio som demonstrerer hvordan man spiser churros. Først dypper man den i kakao, deretter spiser man, så mange man klarer! Servietter må være tilgjengelig.

Først dypper man!
Så spiser man!
Det ble to runder med churros på Cafe Antonio.
Favorittnaboen min og jeg.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her kommer årets første fredagsbilde fra Kristin. La oss håpe det nye året blir like fargerikt og vakkert!

Nytt år – nye muligheter!

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 5: Snømann

Jeg har ikke sett en eneste snømann i år. Ikke snødamer heller, for den saks skyld. Det fantes ikke snømenn på Ranheim da vi pakket kofferten vår, og her i Spania har jeg ikke sett snurten av noen heller. Snømenn trives nok ikke spesielt godt under palmene eller på en varm sandstrand.

Siden Frodiths januarutfordring har SNØMANN som tema i dag, måtte jeg vri hodet mitt litt, og da nesen pekte vei mot Norge, kom jeg på noe lurt. Den lille bjellen som ringte inne fra hodet, viste vei mot huset til min lillesøster Tove, som jeg noen ganger kaller julesøster. Jeg har tidligere lagt ut en videosnutt av julelandsbyen til Tove på YouTube. Der er det minst én snømann! Se her: 

Jeg fikk også tilsendt noen snømannbilder fra henne, og tre av dem fikk plass i dette blogginnlegget. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Frodiths januar-moro, dag 4: Smil

En psykomotorisk fysioterapeut jeg gikk hos i forbindelse med utredning for ME, sa til meg at jeg smilte for mye. Videre mente han at jeg brukte for mye energi på å smile til folk. Jeg ble ganske paff, for i mitt hode er det mer naturlig å være blid og glad enn å være sur og alvorlig. Men alt har sin tid, og han hadde muligens et bittelite poeng. Denne psykomotoriske fysioterapeuten var imidlertid veldig rar på mange måter, så denne kommentaren ble kroken på døra fra meg. Da orket jeg ikke å tilbringe mer av min dyrebare tid med han. 

Smil er smittsomt og kan redde noens dag. Det skal så lite til. Denne karen på bildet over får meg ofte til å smile. Fordi han er den han er, snill og god, og fordi han byr på mye tull og fjas. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/