Jeg vil leve evig i vann, fortsette å oppleve der det egentlig skulle ta slutt. Når jeg er død, vil jeg at asken min skal spres utover havet. Ikke i en innsjø eller elv, men sjø og hav som binder alle land sammen uten stengsler. Da kan jeg svømme rundt uten å kjenne kulde, smerte, eller utmattelse, og være usynlig for hai og fisk. Jeg vil besøke hittil ukjente havner, og fra toppen av en bølge se etter om du fortsatt vandrer på jorda.
Bildene over tok jeg i Spania i fjor sommer. Dette diktet er mitt bidrag til Frodiths lille januarmoro, og den finner du mer om HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dagens tema for Frodiths utfordring 16. januar er TULL OG FJAS. Til tross for mye dårlig form og liten mulighet for å komme meg ut og bedrive nok tull og fjas, dukker det alltid opp noen anledninger. Enten hjemme sammen med Bjørn, andre steder hvor jeg møter folk jeg kan utsette for fjas og tull, eller rett og slett via tastaturet. Akkurat i dag har jeg ikke så mye fjas inni meg, men her er noen tulleinnlegg som jeg skrev i fjor:
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Her skal du få en repetisjon av min Dovredans fra januar i fjor, og grunnen til det er at temaet på dag 15 i Frodiths januarutfordring er DANS. Jeg elsker å danse! Skulle ønske jeg hadde all energien jeg hadde før, da jeg kunne danse sammenhengende i timesvis! Det blir noen dansetrinn her og der, nå også. Bakgrunnen for min kreative Dovredans, kan du lese om her: Dovredans.
Litt senere i dag skal jeg ta en liten dans på stua for den eldste dattera mi og feire henne. Hun har bursdag i dag, og da tenker jeg det vil være fint å feire henne med en dans. Jeg danset mye med henne i armene mine hjemme på stua da hun var lita. Nå danser hun selv, på livets landevei. ❤️
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Når jeg møter et menneske, tar jeg alltid en titt inn i øynene deres. Det faller seg helt naturlig, for øynene er på en måte speilet til sjelen deres. I våre medmenneskers øyne kan vi se tristhet, glede, usikkerhet, frustrasjon, gode og dårlige hensikter. Øyne kan lyve og øyne kan fortelle sannheten. Øyne kan være uttrykksfulle, og i de fleste tilfeller forteller de mye. Øyne kan også røpe deres personlighet, og noen ganger fortelle noe om deres historie.
Jeg fikk lyst til å ta med noen karikaturer som godeste Per Olav Ervik har tegnet, og fått tillatelse til å gjøre det. Øynene i tegningene er alltid viktig, og Per Olav er god på dette. Du hadde sikkert klart å gjette hvem de er, men Per Olav har gjort det lett for deg og skrevet navnene deres på tegningene. Legger du merke til øynene på karikaturene? De er levende, sjelfulle, snakker til oss, og gjør at vi lettere gjenkjenner karikaturene.
Sist, men ikke minst, her kommer karikaturen av samboeren min, Bjørn! Karikaturen av Bjørn henger hjemme i gangen hos oss.
.Bjørn
Hvis du vil se flere av Per Olavs karikaturer kan jeg anbefale at du tar en titt på Instagram-kontoen hans her: Per Olavs Instagram-konto.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
På bildet over ser du hendene til Bjørn og meg som er klare for en god porsjon churros med Nutella-dip. Jeg må minst én gang på churreria i løpet av en Spaniatur, og da er denne frokosten himmelsk god!
På dag 13 i Frodiths januarutfordring er temaet HENDER. Hva bruker vi hender til? Det er vårt viktigste arbeidsredskap, og kanskje den delen av kroppen vi ville savne mest om den skulle forsvinne. Jeg kan godt skjønne at det å få hånden kappet av, ses på som en av de verste straffene…
Hendene er viktig for veldig mange av de tingene vi gjør hver dag, som for eksempel lage mat og spise, kle på oss og stelle kroppen. Hendenes fleksibilitet gir oss også mulighet til å spille instrumenter, lage kunstneriske fremstillinger, skrive og delta i ulike idretter. Videre kan vi med hendene snakke, gripe, holde, takke, hilse, klappe, hjelpe andre, føle, kjæle og stryke, gi lovnader, beskytte noen, være voldelig, avverge vold, skjule andre kroppsdeler, vise vei, vise hva vi tenker og mener, utøve yrker, og mye mer.
Tidligere hadde jeg sterke hender. Nå kan de være ganske kraftløse, spesielt når formen er dårlig og energireservene er lave. Jeg kan kjenne at det er tungt å løfte hendene opp til hodet for å vaske håret. Jeg må ta ned hendene for å hvile underveis, før jeg fortsetter hårvasken, og kanskje droppe runden med balsam. Det kan også føles tungt å løfte en kopp med te, og jeg må velge en kopp som ikke veier så mye.
Én fugl i hånden er bedre enn ti på taket!
Én pakke rolo i hver hånd?
Julekortet og rolo-godteriet lå og ventet i postkassa da vi kom hjem fra Spania denne uka. Jeg skal si hendene fikk fart på seg, med å fjerne papir og løfte karameller opp til munnen. Plutselig var alle tre rullene “borte”! Mary hadde sendt konvolutten fra Irland i starten på desember, men den rakk ikke frem til jul før vi skulle dra til Spania. Posten er ikke like kjapp som i gamle dager. På 90-tallet kunne et brev ta to eller tre dager fra Irland til Norge, en pakke noen dager lenger.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her kommer denne ukas fredagsbilde fra Kristin, bestående av lys, mørke og farger. Tekst under bildet.
Moder Jord… Takk for de vakre øyeblikk du gir, som lagres i vår hjerter ❤️
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hva er egentlig flaks? Når man vinner en stor pengepremie? Eller noe annet positivt overraskende skjer? Noe som ingen kunne forutsett, kanskje? Dagens tema i Frodiths lille januarutfordring er FLAKS.
Jeg tror at mye av det vi tenker på som flaks ikke egentlig er flaks, men noe som handler om hva som skjedde og hva vi gjorde før “flaks” skjedde. Altså at det handler om de valgene vi tar eller ikke tar.
Var det flaks at jeg ble sammen med Bjørn, at jeg fikk han som min kjæreste? Eller handler det om at vi møttes allerede på lærerhøgskolen og at vi allerede der la et grunnlag for at vi skulle bli et par senere i livet? Og kanskje var det ikke tilfeldig at vi møttes der?
Var det flaks at jeg fikk en god, snill og omsorgsfull mamma? Eller valgte jeg ut henne allerede mens jeg var “på den andre siden”, altså før jeg ble født, fordi det var henne jeg ville ha til mamma?
Er det flaks at jeg alltid har fått de jobbene jeg ville ha? Eller har jeg faktisk spilt kortene mine riktig og gjort det som skulle til for at jeg har blitt ansatt?
Jeg tror det er mye i livet som ikke er så tilfeldig som vi først kan tenke, og at det ikke nødvendigvis handler om flaks eller uflaks. Ikke alt som skjer er til vår fordel, men kanskje er det meningen at vi skal lære noe av det. Om ikke nå, så kanskje senere. Om det virker meningsløst, kan det gi mening for andre, på andre måter.
I Irland har de mange proverbs/sayings/blessings, som handler om flaks eller lykke i livet. Denne snøkula under fikk jeg av mora til min gode venninne Mary fra Irland. Den har en enkel og sann tekst. Slike irske ordspråk handler mye om hvordan irene takler problemer. Denne er fin: May luck be your friend in whatever you do, and may trouble always be a stranger to you. Og denne: Life is like a cup of tea, it’s all in how you make it.
Her kan du lese om Frodiths utfordring, som handler om å skrive om 31 ulike tema i løpet av januar måned: Frodiths lille januar-moro
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det lysnet av dag… og nå har dagen gått over i mørke og ettermiddag. Temaet for Frodiths lille januar-moro i dag er MØRKE. Det er nettopp det dagen min har bestått i. Jeg har ligget på et mørkt rom, i mørke. Jeg er temmelig utladet etter hjemturen fra Spania i går. Til tross for assistanse på flyplassene og støydemping på ørene, ble reisen krevende med reduserte energilagre. Siste halvdel av Spaniaoppholdet, som dessuten skulle bli dager da jeg ladet og ble i bedre form, ble i stedet fylt av ME inkludert korona.
Nå som dagen har gått over i en mørk ettermiddag, har jeg kommet meg opp av senga. Forflyttet meg til sofaen. Som du skjønner, har dette ikke vært en produktiv dag, men jeg er tross alt heldig som har muligheten til å ligge når kroppen krever det, og kan bli bedre av hvile. Mine tanker har i dag gått til de sykeste av de ME-syke. De som har “svært alvorlig grad” av ME og ligger på et mørkt rom hele tiden, alle dager, året rundt. De som blir sykere av noe så “simpelt” som berøring, at noen snakker til dem eller skrur på lyset, ikke klarer å stelle seg selv, ikke har fått vasket håret på flere år, blir utmattet av å tygge mat eller løfte et vannglass, er frarøvet å leve et verdig liv, være sammen med mennesker de er glade i, går glipp av å leve livet sitt. 💙
Jeg vet også at jeg kan bli dårligere, av å overskride mine tålegrenser. Det fins nok av eksempler på ME-syke som har blitt varig sykere fordi de har her gjort mer, trosset kroppens grenser for hvor mye den tåler. Man kan gå fra å ha “mild” grad den ene dagen til “alvorlig grad” neste dag, og et år senere lure på hva det egentlig var som skjedde, og om man noen gang blir friskere igjen.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Soloppgang i Benalmádena, januar 2024. (Foto: Kari)
Temaet for dag 10 i Frodith sin januar-utfordring er LYS. Lys er elektromagnetisk stråling, energi, lys er livgivende og gir sanseopplevelser, lys sprer glede og innbyr til aktivitet.
Lyset på strandaSoloppgang
I dag forlater samboeren min og jeg Spania og dermed alle de fine opplevelsene vi har hatt med lys oppe på himmelen i løpet av denne ferien. Sola har gitt oss mange fine syns- og sanseopplevelser. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at vi har hatt mange fine turer ut på terrassen, av mangel på energi til å dra hit og dit. Men med den flotte utsikten fra terrassen har det heller ikke vært nødvendig.
Lys i leilighetene på vår side av havet og lys over de afrikanske fjellene på den andre siden av Middelhavet. (Foto: Kari)Sola etterlater seg rødt januarlys over Fuengirola etter solnedgang.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I dagens utfordring fra bloggeren Frodith er temaet for dagen KJÆRLIGHET. Vi kan oppleve mye kjærlighet rundt oss. Jeg ble litt fasinert av kjærligheten dette eldre paret viste hverandre og resten av verden ved å gå hånd i hånd. De var til stede for hverandre. ❤️
Bjørn og jeg var også på en liten kjærestetur denne dagen. Tilfeldighetene ville det slik at vi havnet nede på havna i Benalmádena, på en av Costa del Sols mange strender. Det var ikke mange soltilbedere på stranda denne januardagen, men desto flere turgåere. Mange par, gamle og unge, og mange spanske familier.
Der var det kjærlighet mellom kjærester, ektepar, foreldre og barn, venner, hunder og eiere.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
