Det var den store hjemreisedagen, og jeg hadde pakket meg ut fra feriehuset vårt. Mammas bil ventet på at jeg skulle kjøre den hjem, mens mamma og gubben skulle nyte påskedager videre ute i havgapet. Da kom mamma på at jeg hadde jo ikke vært nede i kjelleren enda, hvor hun hadde laget seg et lite museum.

Dermed ble første stopp på veien hjem der, i mammas museum, før jeg fikk satt meg ved rattet. Det luktet deilig av potetkjeller i det lille kjellerrommet, selv om det er mange år siden potetene bodde der. Lukten gjorde at gamle minner fra barndommen dukket opp. Museumsvertinnen pekte og forklarte, og hver gjenstand hadde sin egen historie. Som eneste besøkende fikk jeg grundig innføring i hvem som hadde eid og brukt hva, og hva slags funksjon de ulike museumsgjenstandene hadde hatt. Dere som har levd i noen år, kjenner kanskje igjen noen av gjenstandene?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Snøen som gjorde veien vanskelig kjørbar da vi kom, var borte. Hullene i grusveien ikke, og noen av dem traff jeg. Da det ble asfaltveier, gikk det raskere. Forbi gårder og hus, og gjennom Austafjord og over Langsundbrua. Men der, etter bare sju kilometers kjøring, overtalte jeg bilen til å ta en stopp. Der var det nemlig påkrevt med noen bilder. Du ser vel av gliset mitt på det første av bildene under at jeg var temmelig fornøyd med utsikten og dagen. 🙂

Det ble tre stopp til, før jeg var i mål og kunne parkere bilen i garasjen der mamma bor. Flosand, Høylandet og Snåsa bød også på gode lufteturer. Nå må jeg imidlertid finne ladestasjonen min i senga, så det skal du får høre om i neste innlegg her i bloggen.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Nå lukker jeg døra

for denne gang.

Mange inntrykk, nye tanker,

fine samtaler og nye bekjentskaper

blir med meg på veien.

Mye skal fordøyes,

noe bearbeides.

Senere vil døra åpnes igjen,

av meg

eller noen andre.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Det er påskeslutt i stua vår, dvs. siste kveld  for meg på Vikna denne påsketuren. I morgen snur jeg nesen i retning hjem igjen. Påska er imidlertid ikke slutt, og sånn sett får jeg ei todelt påske. Nesten som to påsker. Siste del skal tilbringes hjemme i Trondheim. Helt uten fjellturer og skiturer! 

Skal du på fjellet? Er skiene smurt? Eller blir det kanskje byferie eller strandturer? Ønsker deg ei riktig god påske der du er! 🐣

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Er mamma eller jeg den gamle dama? Noen ganger føles det som det er jeg som er eldst av oss to. 

Det handler ikke om livserfaring og klokskap, men skrøpelighet. Disse dagene hvor vi har tilbragt tid sammen på tur, har jeg virkelig fått merke det. Hun fyller straks 75 og er ei dame full av futt.

Når jeg står opp om morgenen – eller formiddagen – har hun allerede fyrt opp i ovnen og varmet opp nede, ryddet og vasket, snakket med et par venninner på telefonen og den røde leppestiften er på plass. Så må hun tålmodig vente på at kroppen min begynner å virke, sånn at vi kanskje kan ta en tur til butikken eller dra på kaffebesøk.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Når vi kommer tilbake til feriehuset vårt, er det hun som fyrer opp i ovnen, mens jeg krasjer på sofaen. Der blir jeg liggende ganske lenge på lading, men hun baker, henter inn ved, henger opp klær, og pusler med ting ute.

Rollene er snudd. Det skulle vært jeg som tok meg av alt som skal gjøres mens hun hvilte. Hun sier at hun føler seg gammel og ikke klarer så mye, men det er ikke det jeg ser og opplever. Håper jeg har like mye energi som henne når jeg blir 75! 😊

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Stopp her! Vi var på vei tilbake til feriehuset etter å ha vært på besøk hos trivelige folk. Mamma stoppet straks bilen og jeg hoppet ut med mobilen i hånda.

Grusveien var smal, men det var lite sannsynlig at det ville komme andre biler og forstyrre midt-i-veien-parkeringen i løpet av de to minuttene det tok å forevige denne vakre solnedgangen ved Damskarvatnet. Det fins sannelig mange naturperler på Vikna, i mitt barndoms rike. Denne delen av øya var intet unntak.

Det er godt mulig at jeg finner veien tilbake hit senere igjen. Nå vet jeg hva som befinner seg rundt svingene, og en ny te-invitasjon i en god sofa forplikter! 😊

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Det føltes nesten som om alle kom for å møte meg, men slik var det selvsagt ikke. Det var bare en ganske vanlig fredag før påske, hvor mange tok turen innom butikken på Austafjord for å handle litt og slå av en prat med kjentfolk. Mamma og jeg skulle også handle litt. Dette var dagens eneste plan og vi hadde derfor god tid til å sitte ved kafébordet og hilse på folk.

På nærbutikken på Austafjord serveres det gratis kaffe til de som kommer innom. Da er de gjerne innom butikken og kjøper seg “kaffebrød” før de trykker på knappene på kaffemaskina.

I innlegget Han er min onkel også skrev jeg at jeg satte meg til ved et kafébord inne på butikken sammen med et par andre kunder. Trond var en av disse, og jeg har en mistanke om at denne trivelige karen, som jeg dessuten er i slekt med, har har fast plass der. 🤗

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Jeg fant meg en stol helt bakerst, hvor jeg hadde fri utsikt til både butikken, kaffemaskina og inngangen. Det var spennende å sitte der som gjest og lure på hvem av disse menneskene jeg var i slekt med, eller i alle fall kjente noen jeg kjente.

En av skolens lærere, Heidi, kom innom for en liten helgehandel, og det passet fint, for da kunne vi avtale å møtes senere i helga. Heidi og jeg er også i slekt, og har litt kontakt innimellom.

Fra vinduet så jeg at den yngste broren min parkerte skolebussen og kom inn på butikken. Han slo selvsagt av en prat. Ellers svinset onkelen min rundt, og flere andre fra lokalmiljøet.

De to siste karene som satte seg ned, hadde jeg aldri møtt. Det skulle vise seg at Knut og Helge hadde mange jern i ilden. Blant annet er de forfattere i ei avis som gis ut gratis. Knut har jobbet som lærer på Austafjord skole, mens Helge har jobbet med sikkerhetsopplæring, i videregående, og dessuten som skipper/los i mange år.

Jeg skulle gjerne ha blitt sittende og skravle i all evighet, men da hjernetåka begynte å sige inn og ME-feberen inntok kroppen, ble det retur til feriehuset vårt, hvor sofaen ventet.

Mamma tok med et eksemplar hjem, som vi leste og etterpå la i bunken med alle de tidligere utgavene mamma hadde tatt vare på.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Kjøpmannen på Austafjord har drevet nærbutikken i bygda jeg kommer fra siden tidenes morgen. Jeg har lenge visst at han er onkelen til de tre søsknene mine som vokste opp her. Men det som er litt rart, er at han er min onkel også. Jeg har aldri blitt introdusert for han som onkel, og ikke tenkt over at han er det. Det har gått opp for meg mer og mer i det siste. Og det er først de siste to årene at jeg faktisk har vekslet noen ord med han. Veldig merkelig, egentlig, for han er en supertrivelig mann! Og onkelen min! 

Jeg satt visstnok barnevakt for de tre barna til onkelen min og kona hans sammen med et jevnaldrende søskenbarn, da vi to var i tenårene. Disse tre barna er jo faktisk også søskenbarna mine. Det visste jeg altså ikke den gangen. Det er litt trist å tenke på at jeg ikke fikk vite det før i godt voksen alder og bare såvidt har begynt å bli kjent med dem.

Onkelen min fikk bygd opp et flott uteområde rett ovenfor butikken i fjor sommer, med både grillplass og gapahuker. Jeg kan se for meg at det både har vært og kommer til å bli mange hyggelige sammenkomster her i tida som kommer. Du ser bilde av plassen nedenfor.

Dagen etter at mamma ble sjekket opp, dro vi en tur til butikken på Austafjord. Dette er også bygdas naturlige møtepunkt. Straks jeg kom inn døra, så jeg to kjente ansikter ved det bakerste kafébordet, og satte meg ned sammen med dem. Den ene er tremenning av faren min, den andre min tremenning, fant jeg ut. Det dukket opp flere kjente og ukjente, noe som fortjener et eget blogginnlegg. Følg med i morgen! 😊

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Jepp, nå er jeg på en liten påsketur med mora mi. Etter en lengre kjøretur ankom vi feriehuset vårt på Vikna i går kveld. Siden Rørvik var siste mulighet for åpne butikker, stoppet vi der for å handle. Vi skulle fylle opp kjøleskapet med mat for noen dager. Rema på Rørvik har dessuten noen spesialprodukter jeg og min skjøre mage trenger, som de ikke har på nærbutikken her ute. Mens jeg var opptatt med å sondere butikkhyllene, ble mamma sjekket opp av en innfødt. 

Denne eldre sjarmøren brukte en kjent taktikk. “Har jeg ikke sett deg før?” Mamma gikk selvsagt på limpinnen. Hun ble stående for å snakke med den eldre mannen, som var både hyggelig og trivelig. Han fant etter hvert ut hvor han en gang i fortiden hadde møtt henne. Mamma var usikker, men ble uansett sjarmert, og jeg tror jeg må passe på henne litt de neste dagene.

Herremannen mente at det var tomt for “kaffebrød” i butikkhyllene, så jeg tipset han om sjokoladekake på nederste hylle da jeg svinset bortom dem. Han plukket opp ei eplekake. Det sier vel litt om hvor han hadde fokus. 🤣

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Da en annen mann også begynte å snakke med oss nede ved kassa, ble vi begge overrasket over hvor mange hyggelige folk som handlet på Rema på Rørvik denne kvelden. Denne fyren fortalte at han hadde kjøpt seg hus på Rørvik og flyttet hit med sin familie på ti. Nå gjenstår det å se hvor mange trivelige folk som kommer på besøk til oss her ute. Mamma har vokst opp her og kjenner mange. Og jeg prater uansett med folk, bare de er hyggelige 😃

De to siste bildene er fra turen utover. Det øverste tok jeg da vi suste over Foldabrua. Den går over et vakkert sund og rett inn i en tunnel. Det siste er fra Snåsa, hvor det var veiarbeid og sikring etter raset som stengte veien der for et par uker siden. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Folk baksnakker deg av tre grunner:

1. Når de ikke kan nå ditt nivå.
2. Når de ikke har det du har.
3. Når de prøver å kopiere livsstilen din, men ikke klarer det.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link

Blir du med på en joggings? Jeg har kjøpt meg nye joggebukser. Tre stykker faktisk, ei svart og to grå. Den svarte har jeg på meg, de grå skal plutselig også tas i bruk. 

I gamle dager jogget vi i slike joggebukser. Jeg husker enda min første joggedress. Den var rød. Og fordi jeg fikk denne joggedressen, begynte jeg å jogge. Jeg gikk på turn fire ganger i uka, noe som inkluderte lange gåturer til og fra, men kunne alltids jogge litt i tillegg. Dette var mens jeg bodde i Bodø og gikk på ungdomsskolen. Min venninne Ragnhild hadde en tilsvarende joggedress som var grå. Sammen jogget vi lett bortover landeveien langs sjøen, en rød og en grå smurf. 

Men nå blir vel joggebukser mest brukt til kosebukser, tror jeg. Eller slaraffenbukser,  hyttebukser, fritidsbukser, husarbeidsbukser, mekkebukser, hjemme-og-syk-bukser, osv. Hva bruker du joggebukser til? Siden jeg stort sett er hjemme og oppholder meg mesteparten av tiden på sofaen, blir min type joggings av den rolige typen. Dvs. ha på komfortable joggebukser mens jeg mosjonerer ligge- eller sittemusklene minst mulig og taster litt på en pc eller mobil innimellom.

Det er ikke ofte jeg valser rundt i butikker, siden det er ganske utmattende og jeg normalt ikke har overskudd av energi. Egentlig dro jeg på sportsbutikken fordi Utifriluft hadde kjøpt seg nye joggesko. Jeg så et bilde av disse kule, oransje skoene i et blogginnlegg hun hadde skrevet, og tenkte at en svipptur til Sport Outlet var overkommelig til tross for laber form. Men der hadde de kun elefantstørrelser i disse smekre, oransje skoene, noe som ikke fungerer på mine dukkeføtter. Siden jeg likevel var der, kom jeg på at jeg trengte ny joggebukse. Når jeg først kom meg på en butikk var det dessuten praktisk å kjøpe tre par joggebukser. 

Ettersom jeg ikke driver med jogging lenger, kjøpte jeg ikke andre joggesko. Det svarte paret jeg har, duger til det lille jeg foretar meg av gåing ute. Inntil det dukker opp et par oransje sko som påkaller min oppmerksomhet et eller annet sted! 😄 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 

Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link