Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min på fredager med ett eller flere bilder. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her er fredagsbildet fra Kristin denne uka, som viser solnedgangen i Nærøysund.
Lyspunkt i ei mørketid
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det ble som en liten minijulaften da julesøster kom innom med pippikjoler til meg. Hun hadde ryddet i klesskapene sine og plukket ut en del klær som ikke passet henne, men som hun mente kunne passe meg. I tillegg hadde hun for mange vesker, sa hun, og deriblant ei Desigual-veske som var nesten ubrukt. Denne mente hun kunne kle meg.
Julesøster entret gangen med et stort smil. Det er ikke noe å si på givergleden. Før ytterdøra var lukket, hadde jeg fått Desigualveska i hånda, og smilet hennes ble om mulig enda større da jeg åpnet hovedrommet i veska for å sjekke for andre lommer. Oppi der befant det seg nemlig en julegave. Pent innpakket i julepapir og med merkelappen “til storesøster Kari fra lillesøster Tove”. Godt opplært hjemmefra som jeg er, la jeg pakken til sides. Det er jo lenge til jul enda.
Men julesøster ble utålmodig. Hun ville at jeg straks skulle pakke opp, og jeg skjønte at hun ville se reaksjonen min på hva hun hadde kjøpt til meg. For å tilfredsstille henne, og fordi nysgjerrigheten hennes smittet over på meg, pakket jeg opp. Der befant det seg en sydennisse, som julesøster hadde planlagt skulle være med til Spania neste gang vi reiste dit. Hahaha! 😀 Klart den skal få bli med til Spania, og muligens får den bli med ned til stranda for å prøve baderingen sin i Middelhavet også!
Sydennisse
Så var det pippikjolene. Jeg er veldig glad i kjoler som jeg kan ha utenpå både strømpebukser, tights og bukser. Praktisk, komfortabelt og kan tilpasses både inne- og utetemperaturer. Jeg fikk plukke ut de kjolene og toppene jeg ville ha fra posen hun hadde med, og de fleste gikk gjennom “kontrollen”. Kontrollen foregikk ved at jeg tømte posen med klær på senga, og deretter spradet inn på stua med en og en kjole over en imaginær catwalk for at søster og samboer Bjørn kunne vurdere outfiten. Jeg høstet mange nikk og smil da jeg på modellvis tok noen runder på catwalken. Jeg har jo tross alt vært ordentlig modell en gang, da jeg var ung, med Knut Bjørnsen som konferansier, og ville vise frem mine gamle kunster.
I alt åtte av de flotte klesplaggene fikk stempelet “godkjent”. Fem av toppene og kjolene har flyttet inn i klesskapet mitt. Derav er to allerede blitt tatt i bruk og rukket å bli favoritter. De tre siste har jeg pakket ned i kofferten, for de skal få bli med til klesskapet i Spania neste gang jeg drar dit.
For meg var det utrolig fint å få arve disse klærne fra lillesøster. Jeg har vokst ut av en del av mine egne klær, og jeg har ikke energi til å løpe rundt i butikker for å fornye garderoben. På denne måten ble utvalget begrenset av noen som kjenner meg og vet hva jeg liker, og jeg fikk prøvd klærne hjemme. Tusen takk for fine klær, kyndig veiledning og at du sparte meg for å bli utmattet av shoppingturer, Tove! 😍
Julesøster og jeg i 2018
HER er et innlegg jeg skrev på denne dagen for to år siden. Der ser du den Desigual-veska jeg bruker mest, og som kommer til å bli liggende i skapet nå som jeg fikk denne nye av Tove. Desigual betyr forresten forskjellig, ulik, ikke lik, variabel. Det er litt sånn som jeg er. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg hadde time klokka 11 på plastikkirurgisk poliklinikk
Det var ikke til å unngå at jeg ble dårligere, med mer utmattelse, hodepine og andre ME-symptomer etter operasjonen på mandag. Selve sykehusturen til plastikkirurgisk poliklinikk med venting, operasjon og møtene med helsepersonell gikk fint. Alt var unnagjort på en time, og etterpå kjørte samboeren meg hjem. Vi unnet oss en svipptur innom en butikk for å kjøpe lunsj og ei avis (pga. avisartikkelen om meg), og deretter slo jeg meg til ro på sofaen.
Med kreften fjernet fra kroppen, var det på tide å forebygge med hvile for å unngå verre ME-symptomer. Jeg vet at ME er lumsk og uberegnelig, men jeg har lært den litt å kjenne gjennom de siste 15 årene. Vet at mye hvile før og etter aktivitet er avgjørende, for å unngå å bli sykere.
Ut fra erfaring vet jeg også at jeg ikke bare kan bli energiløs underveis eller etter at jeg har gjort noe, men også lenge etterpå. Noen kan få en slik reaksjon (PEM) opp til tre døgn etter selve aktiviteten. For min del kommer ofte denne nedturen 20 – 24 timer etterpå. Ganske oppskriftsmessig kom den også utover ettermiddagen i går. Det kan føles litt som om kroppen tappes totalt for energi, jeg får hodepine, litt feber, blir uvel, svimmel, mm. Som en miniinfluensa.
Heldigvis går det over. Noen ganger etter noen timer eller et par dager, andre ganger kan det ta lenger tid. Jeg føler meg allerede bedre i dag. “Anstrengelsen” og “påkjenningen” på mandag var ikke så stor, så om ikke lenge begynner sikkert kroppen og hodet å “virke” igjen”. Juhu! Jeg har allerede mye på lista over “things to do” for de neste dagene, men prøver å ikke ha for hårete mål!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
To-siders artikkel i Adresseavisen 6. november 2023
I juli ble jeg kontaktet av en journalist fra Adresseavisen som ville skrive en artikkel om meg med bakgrunn i bloggen. Etter intervjuet gikk det lang tid før jeg hørte mer fra henne. Men så, i september, kontaktet hun meg på nytt, og denne gangen møttes vi fordi hun ville ha noen bilder av meg. Jeg foreslo Hansbakkfjæra, siden det er bare to minutter unna meg når jeg suser ned dit på elsparkesykkelen, så hun kom dit. Opprinnelig skulle hun ha med fotograf, men det ble til at hun tok bildene selv i stedet.
Deretter gikk det lang tid før jeg hørte noe mer igjen. Jeg var innforstått med at artikkelen om meg ikke var noen “prioritert sak”, og smurte meg med tålmodighet. Det har jeg for øvrig lang erfaring med. Nå i november ble det fart på sakene, og Adressa hadde satt av plass til artikkelen laget av journalisten “min”, Malin Von Düring.
Her er link til artikkelen om meg i Adresseavisen: Jeg setter pris på det jeg klarer. Siden dette er en pluss-sak, er det mange som ikke får lest intervjuet. Derfor har jeg kopiert inn teksten for de som er interessert i å lese. Journalisten foretok også et intervju med assisterende generalsekretær i Norges ME-forening Trude Schei, for flere faktaopplysninger om ME. Dette er flettet inn i artikkelen.
Rart å se seg selv som “førstesidepiken” i avishylla
Klarer du å lese teksten i intervjuet i de to bildene fra side 10 og 11 i Adresseavisen? Bildene under tok jeg av papirutgaven av avisa. Øverst i dette innlegget ser du de to sidene sammenhengende. Kanskje er det litt lettere å lese i bildene under, med litt zooming?
Under er noen bilder av meg tatt av Adressa.
Tusen takk til journalisten Malin Von Düring for en flott artikkel. Du lyttet til meg og gjorde en god jobb med å belyse livet med ME på en innsiktsfull måte. Stor takk også til Adresseavisen som bruker nesten hele forsiden samt to hele sider inne i avisen på artikkelen! 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Kreften er borte og jeg håper den holder seg borte for alltid! Legen som opererte meg i dag, fortalte at operasjonen var for å sikre at det ikke var igjen noe kreftvev rundt det området føflekken på overarmen med malignt melanom hadde befunnet seg. Han skulle skjære en cm på hver side av arret, dvs. ca. 2,5 cm i diameter, og i tillegg dypere ned enn sist. Etter at alt som skulle bort, var skjært bort, ble jeg sydd igjen etter alle kunstens regler. Sykepleieren fikk beskjed om å finne frem trådtyper og redskaper etter behov, og jeg kjente at kirurgen dro og trakk hit og dit. Han fortalte at han sydde i flere lag. Etterpå ble jeg behørig stripset og tapet sammen. Det blir nok et vakkert arr.
På slutten av operasjonen kom det dettende en liten rød-oransje bit av noe slag mot brystet mitt. Her måtte de frem med et nytt redskap for å ta den opp. Jeg spurte halvveis for spøk om det var “en bit av meg”, og det var det visst. 😂
Pga. avisartikkelen om meg i Adresseavisen i dag, ble det en prat om ME mens jeg lå på operasjonsbordet. Både sykepleieren og kirurgen hadde noen spørsmål og innspill. Det var nesten litt synd at jeg bare skulle være inne på operasjonsstua i litt over en halv time, for sykepleieren var koselig og kirurgen hyggelig. Og jeg passer jo på å skravle litt med fine mennesker.
Mens samboeren og jeg satt i gangen og ventet på min tur, kom sykepleieren som skulle bistå i operasjonen, valsende fra en annen korridor og gikk først inn på rom 8. Derfra kom hun like raskt ut igjen, smilte til oss som satt der og sa at hun hadde gått feil. Burde jeg blitt bekymret da hun gikk inn på rom 7, hvor jeg skulle bli operert? Distré helsepersonell er vel igjen tjent med? Hihi, men det skulle vise seg at jeg var ekstra heldig med sykepleieren på rom 7. Hun var både trivelig og dyktig, og fjernet kyndig stingene fra føflekkene jeg hadde tatt bort fra ryggen tidligere også.
I fortsettelsen vil jeg få oppfølging fra hudavdeling. Jeg vil få innkalling til hudlege om ca tre måneder, og der skal de visstnok sjekke kroppen min for føflekker mtp. evt. oppfølging. De kommer til å få en liten jobb, for med årene har det blitt flere og flere. Resultatene fra biopsien av dagens Kari-hud vil jeg få svar på om ca. fire uker. Jeg kan ikke skjønne annet enn at den er frisk! 😊
Jeg ble operert på rom 7Inngangen til bl.a. plastikkirurgisk avdeling
HER er link til nettutgaven av Adresseavisen fra i går kveld. I dagens papirutgave er jeg forresten førstesidepike! Jeg ble temmelig forbløffet over å finne seg selv på førstesiden, og ikke så jeg ut til å ha kledt på meg skikkelig i anledning bildet heller. 😀 Men saken ble fin, og jeg er fornøyd med at den viser et nyansert bilde av det å ha ME.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I morgen har jeg avtale på plastikkirurgisk poliklinikk på St. Olavs Hospital. Nå skal resten av kreften bort! I brevet fra sykehuset stod det en del instruksjoner om hvordan jeg skulle møte opp, og det viktigste var i grove trekk å være nydusjet, uten sminke, smykker, ringer o.l. Siden jeg har en ring som jeg ikke får av meg, ringte jeg før helga for å spørre om jeg evt. kunne beholde den på eller måtte få den klipt av. Som jeg antok, kunne jeg bare beholde den på fingeren. Samtidig fikk jeg spurt om de kunne ta stingene fra to føflekker på ryggen som jeg egentlig skulle få tatt på legekontoret i morgen. Jada, det skulle ordne seg, sa sekretæren fra plastikkirurgisk avdeling. Da blir det to fluer i en smekk, eller i alle fall to føflekkjobber unnagjort i en fei.
Den hadde sikkert ikke rent mel i posen den føflekken som det ble oppdaget malignt melanom i, for restene av det maligne melanomet vil bli fjernet bare seks dager etter diagnosen. Jeg er glad for at de tar det så fort. Det er jo ikke akkurat noe å samle på, og raskere behandling kan bety bedre prognoser.
I dag må jeg tilrettelegge litt ekstra for meg selv. ME går ikke over selv om man får en ny diagnose, og jeg må prøve å unngå PEM etter sykehusturen. Derfor skal jeg gjøre klart mest mulig på forhånd, slik at det ikke blir så mange forberedelser på selve operasjonsdagen. Inngrepet blir klokka 11, og det er ganske tidlig for min del. Formen er som regel ikke god så tidlig på dagen, siden jeg trenger noen timer for å få kroppen til å “virke”. Klær og andre ting må legges frem og smoothie (frokost) gjøres klar, sånn at det blir minst mulig å gjøre i morgen. Jeg skal også hvile så mye som mulig i dag, sånn at jeg får fyllt opp litt ekstra på energitanken og har litt ekstra å gå på i morgen.
Jeg hadde opprinnelig tenkt å kjøre til sykehuset, for det er jo ikke langt unna og sikkert fort gjort også. Samboer Bjørn var imidlertid skeptisk til dette, og måtte realitetsorientere meg litt. Med bedøvelse i den overarmen som skal opereres, vil jeg kanskje ikke ha full følelse etter operasjonen og dermed ikke være kjørbar. Hm, det hadde han sannelig rett i. Han fikk omsorgspermisjon fra jobb og blir da både sjåfør og moralsk støtte i morgen. Kanskje påkleder også, om det trengs.
Når kreften er borte og såret har grodd, skal jeg ned til Tømmerstranda for å bade. Det er viktig å ha noe å se frem mot. 🩵
Tømmerstranda
For mer info om hvorfor jeg skal ha denne lille operasjonen, kan du lese torsdagens innlegg Jeg har fått kreft.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg fikk en melding om at det ville komme en leveranse fra Mester Grønn på kvelden i går. Men hvem er det fra, lurte jeg på. Om morgenen samme dag hadde jeg fått roser og brød (skulle være muffins) på døra, og nå skulle det komme enda mer? Skulle det fortsette slik, kunne jeg kanskje ønske meg en gul hjørnesofa på døra også 😀
Budet fra Mester Grønn var en blid mann med fremmedspråklig bakgrunn. Vi forstod hverandre godt, jeg har jo tross alt utdannelse i å snakke med fremmedspråklige, bortsett fra at han ikke så problemet med at han hadde levert pakken min til en annen kunde. Hun het også Kari, og nå stod han der med en pakke til meg som skulle ha vært levert til den andre Kari-kunden. Vi hadde jo samme fornavn, og blomstene var visstnok like, mente han. Han fortalte at den andre kunden ikke hadde brydd seg om at hun hadde fått pakke med feil navn på.
Jeg ga meg ikke helt, for på denne måten visste jeg jo ikke hvem som hadde sendt meg blomstene. Jeg fikk åpne pakken, og der fant jeg et kort med en hilsen til mennesker jeg ikke ante hvem var. Skikkelig fine blomster smilte mot meg, men disse var ikke mine.
Det blide budet skjønte etter hvert at det var viktig for meg å vite hvem blomstene var fra, så han kjørte av gårde for å kontakte den andre Kari-kunden. Tilbake i sofaen fikk jeg en plutselig telefon fra den andre Kari-kunden, som muligens hadde vært i kontakt med kundeservice. Hun fortalte at hun hadde sett på nett at blomstene var blitt levert, og gått ut for å se etter dem, 40 minutter etter levering. De stod utenfor døra, og med mitt navn på som mottaker. Jeg fortalte at budet var på vei til henne for å bytte blomstene, og vi ønsket hverandre en god kveld.
Kort tid etterpå ankom budet med pakken min. Jeg sa spøkefullt at han sikkert kom til å få smekk på fingrene fra arbeidsgiver for fadesen, og han lo og hastet tilbake til budbilen. Han syntes sikkert at jeg var en rar kunde. Disse blomstene var enda finere enn de den andre Kari-kunden fikk, og det var roser! Magisk nydelige! Og endelig fikk jeg vite hvem blomstene var fra! Det var min nye, fine bloggvenninne Monica som hadde fikset og ordnet. Jeg ble skikkelig overrasket, glad og rørt! 🧡❤️😊
Disse karamellsjokoladekulene lå også i pakken som ble levert på døra i går kveld. De trengte ikke så mye hjelp fra tennene, før de en etter en skled temmelig problemfritt ned gjennom spiserøret og videre ned i magen. Smaksopplevelsen var magisk. Plutselig var alle borte…
Har du opplevd å få feil pakke på døra? Jeg er glad for at jeg ikke godtok pakken som skulle til Kari 2 km lenger bort i området, for mine blomster var mye finere. Dessuten ville jeg gått glipp av karamellsjokoladene, og i tillegg ikke ant noe om hvem gaven var fra.
Tusen takk, Monica, for denne nydelige overraskelsen! Og til dere andre som er innom og leser i bloggen: Jeg trenger ikke flere pakker på døra. Jeg kunne risikere å bli bortskjemt og høy på meg selv, og det er vel ingen tjent med! 😁
Angående feilleveringa i går morges, som du kanskje leste om i innlegget Hilsen fra Dronninga av Bymarka, blir denne ikke kjørt ut. Venninna mi får derimot tilbake pengene for muffinsene, noe som betyr at vi må ut og spise muffins sammen en dag snart! 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et nytt konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min på fredager med ett eller flere bilder. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Fredagsbildene fra Kristin viser holmene i den blå timen på Flosand i Nærøysund. ❤️
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg våknet grytidlig i dag. Måtte en tur på “det lille rommet”. Sjekket samtidig mobilen, hvor det lå en sms om oppmøtetidspunkt på St. Olavs Hospital og en sms om en gave fra Morgenlevering. Den siste måtte jeg straks ut og sjekke. Noe slikt har jeg aldri fått før. Det var en gave fra Dronningen av Bymarka! Hun er ei god venninne, og jeg ble straks mer våken. Artig påfunn! Og utrolig koselig! 😊
Utenpå posen stod det at den inneholdt rosa roser og fire muffins. Juhu, det lå an til muffins til frokost og pynt på bordet! Jeg rev opp posen, som nå luktet av muffins hele kjøkkenet. Stor ble derfor overraskelsen da det befant seg et brød inni posen. Jeg sjekket til og med inni brødet, for det kunne jo ha vært noen luremuffins inni der. Her er det nok ikke den snille venninna mi som har spilt meg et puss, men Morgenlevering! Kan det være at de straks sender meg fire muffins for å rette opp skaden og inntrykket om de er innom og leser bloggen min? Haha 😃
Men jeg kan godt ta meg ei brødskive til frokost, for brødet lukter virkelig av muffins! Magen min liker dessuten glutenfritt mye bedre enn glutenfullt.
Rosene har flyttet oppi en vase med lunkent vann. Tusen takk for omtanken, Dronningen av Bymarka! Mest av alt er jeg takknemlig for vennskapet med deg! ❤️
Ønsker alle der ute en fin dag! Husk å ta vare på hverandre! ❤️
Hjertelig takk for alle gode tanker og hyggelige hilsninger her i bloggen etter at jeg la ut innlegget Jeg har fått kreft i går. Tilbakemeldinger kommer! 😉
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/
På den skumleste dagen av alle, Halloween, fikk jeg den skumle beskjeden. Jeg har fått kreft. Da legen ringte, skrudde jeg av komfyren og satte meg i sofaen. Nå er det alvor, tenkte jeg, og det var det. Legen hadde fått svar på føflekkprøven (biopsi) som ble levert inn for ca. seks uker siden. Malignt melanom. Jaha, jeg visste hva det betydde. Ondartet hudkreft. Jeg har jobbet på St. Olavs Hospital som lærer i mange år, og en del medisinske ord var der en del av hverdagen.
Det har jeg ikke prøvd før, så det kan jeg vel prøve, tenkte jeg etter telefonsamtalen med fastlegen. Jeg regner med at det skal gå helt fint, og orker ikke kaste bort tid på å bekymre meg. Bekymringer fører ikke noe godt med seg, og de vil uansett ikke ta bort kreften. Det eneste som kan gjør det er en kirurg med en kniv.
Det tok bare en halv time fra fastlegen min fikk svar på føflekkprøven før hun ringte meg og informerte om prøvesvarene. Da hadde hun allerede sendt henvendelse til og gjort avtaler med St. Olavs Hospital. Den lille hudbiten min som det er funnet kreft i, er ikke stor. Likevel regnes dette som en hastesak, og jeg forstod det slik at St. Olavs vil ha meg inn i løpet av sju dager. Her skal ingen forsinkelser skje!
Legen kunne informere om at mitt maligne melanom er svært begrenset (liten). Det er oppdaget “kjempetidlig”. Noe som faktisk er takket være henne. Jeg skulle egentlig bare fryse bort ei vorte på overarmen, og hadde ikke en gang lagt merke til denne føflekken, som hun oppdaget og forsynte seg grovt av. Takk og pris for hennes oppmerksomhet!
Hun sa flere ganger at det er en fordel at føflekkreften er oppdaget så tidlig, noe som jeg antar gir bedre prognoser. Da har kreften kanskje ikke rukket å spre seg så mye enda. Jeg vet imidlertid at føflekkreft kan være en slem kreftform. Jeg husker at det i sykehusmiljøet ble sagt at det gikk greit om man fikk kreft i én føflekk, men om kreften kom tilbake, var det ingen retur til å bli frisk igjen. Jeg har selvsagt stor tro på at det blir med denne ene!
De to føflekkene jeg fikk skåret ut fra ryggen i forrige uke, ville jeg fjerne bare fordi de var litt “i veien”. De vil nok ha grodd sånn passe greit til jeg skal under kniven igjen. Men denne gangen kommer de, i følge fastlegen, til å ta ca. 3 cm frisk hud på hver side av det fjernede melanomet (og under?) har vært, så det blir betraktelig mer “grundig”. Siden det ble antydet en så pass stor fjerning av hud, antar jeg at melatonet er ganske hissig, men jeg vet egentlig ikke. Muligens er det bare en advarsel til meg. En plastisk kirurg skal få gjøre jobben, og deretter er jeg forhåpentlig kvitt kreften for all ettertid!
Malignt melanom er altså føflekkreft. Melanom er den kreftformen som øker mest i Norge, og det siste tiåret har det vært en tidobling. Denne kreftformen kan oppstå i normal hud, men hos meg har den oppstått i den føflekken jeg skrev om her i bloggen i dette blogginnlegget.
Jeg har alltid sagt at hvis jeg noen gang får kreft, må det bli hudkreft. Jeg har alltid vært glad i å sole meg, og da jeg var ung, var jeg rå til å holde ut i solsteiken! Jeg elsket å ligge på ei solseng i et varmt land. Syntes at faktor 6 var i overkant mye, så gikk gjerne ned til sololje med faktor 4 siste del av ferien. Solbrenthet var jo bare et forstadium til å bli brun, tenkte jeg da. Grøss og gru! Jeg har skjønt det slik at det kan være mer “farlig” med overdreven soling mens man er ung, enn senere i livet.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:
