Mitt nye leketøy

Min nye smartklokke

Mitt nye leketøy kommer kanskje til å bli et nyttig verktøy, bare jeg lærer meg funksjonene og hvordan jeg kan bruke dem. Leketøyet er en bursdagsgave fra samboeren min. Han hadde nok ikke regnet med at jeg tidvis kunne komme til å bli mer opptatt av leketøyet enn av han, men slik må det bli i innlæringsfasen. Dessuten synes han den er ganske spennende selv også, leser på nett og videreformidler til meg hvordan jeg kan bruke klokka. 😊

Mange anskaffer seg slike smartklokker med den hensikt å bli mer aktive, sprekere, sunnere, loggføre søvnmønster, sjekke puls og treningsutbytte, gå mange nok skritt i løpet av dagen, mm. Jeg ønsket meg denne vivosmartklokka for å klare å gjøre minst mulig. For å unngå å få de store nedturene med utmattelse, feber, hodepine osv. som gjør at jeg blir sengeliggende og husbunden i lange perioder.

Jeg har hatt ME i mange år. De første månedene i alvorlig grad, og har deretter variert mellom moderat og mild grad. Dagsformen er veldig avhengig av hvor mye eller lite aktiv jeg er, hvor mye hvile jeg legger inn, og faktorer som jeg ikke skjønner eller klarer å kontrollere. Jeg har et håp om at klokka kan være et verktøy for å regulere aktivitet ved at jeg kan lese av målinger for å se hvordan det ligger an i kroppsmaskineriet mitt.

onsdag denne uka kom jeg meg endelig på tai chi-trening igjen, etter nesten sju ukers pause. Jeg hadde gjort minst mulig dagen før og samme dag, for å lade. Klokka kom på handa et par dager tidligere, og jeg hadde lest av tall og prøvd å skjønne litt av finessene. Var veldig spent på hvordan treningsøkta kom til å gi utslag på de ulike målingene. Det  overrasket meg at jeg ikke brukte så mye mer “Body Battery” på tai chi enn jeg hadde brukt på en dusj inkludert hårvask samme dag. Klokka indikerte 10 poeng forbruk på dusjen og 13 poeng på tai chi. – Av antall poeng man starter med ved dagens begynnelse.

For det første skjønner jeg bedre at jeg føler meg sliten og må gå og legge meg etter en dusj, og for det andre er det et bevis på at tai chi er en aktivitet som ikke er veldig fysisk krevende. Imidlertid kan tai chi være mentalt krevende i tillegg. Videre la jeg merke til at det mht “stress” på klokka stod indikert “kan ikke måles” under tida jeg var på tai chi, mens det før og etter stod “middels” eller “hvile” for måling av “stress”. Jeg aner ikke hva dette betyr. Annet enn at det hverken var stress eller hvile… 

Dagen etter, altså torsdag var “Body Battery” nede i 34 (av 100). Da jeg la meg med bare 10, hadde jeg fått flere beskjeder på klokka utover kvelden om at jeg måtte hvile. Jeg sov og halvsov i 11,5 timer, og regnet da med at “Body Battery” var tilnærmet fulladet da jeg våknet, dvs. 100 poeng. Men den gang ei. Klokka viste bare 34 da jeg våknet på torsdag. Det er ikke mye å gå på i løpet av en lang dag, og jeg fikk da også strenge beskjeder på klokka om at jeg måtte hvile mye, for å lade Body Battary igjen. Søvnen hadde dessuten vært “dårlig” ifølge klokka. Selv da jeg satte meg for å skrive på pc-en fikk jeg påminnelser om at jeg måtte hvile. Kanskje det viser seg at dette er en skikkelig intelligent klokke som vil meg vel?

Klokka ga meg stadige beskjeder som “draining” og “take a break” når jeg gjorde den minste lille ting, som å gå på do eller lage meg en kopp te. Den vet nok ikke HVA jeg gjør, tar ikke hensyn til om gjøremål er viktig eller ikke, så noe må jeg nok vurdere selv. 😀

Jeg mistet 2 poeng på Body Battery allerede før jeg stod opp i dag (fredag), bare på å drikke te på senga mens jeg scrollet på mobilen. Etter en dusj og ti minutters skriving på pc-en, hadde jeg mistet i alt 10 av de 52 poengene jeg våknet med. Da hadde jeg fått 9 timers søvn på natta, som fikk karakteren “ok” på klokka. Med meldingen “Body Battery-verdien din økte med 44 poeng mens du sov. Hvis du kan, prøv å finne tid til å slappe av i dag for å hindre at energinivået tappes helt.” fra klokka i dag tidlig, har jeg nok fortsatt lite å gå på.

Det er mange flere funksjoner på det nye leketøyet mitt enn Body Battery, men jeg velger å ha fokus på dette nå i starten. Allerede etter å ha vært våken i fire timer, og ha gjort minst mulig her hjemme i dag, er Body Battery nede på 25 poeng. Det sier vel noe om hvor lite aktivitet jeg tåler før kroppen tappes for energi. Her må det lades!

Har du smartklokke? I så fall tar jeg gjerne imot råd og tips ut fra dine erfaringer!

Bare 7 av 100 poeng/energi igjen ved leggetid i går
Kroppn har ladet til 52 poeng i løpet av 10 timers søvn

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Verden har kommet inn i stua

Verden inn i stua

Endelig klarte vi å bestemme oss for hva vi skulle ha på den tomme, hvite veggen over sofaen. Etter å ha bodd i denne leiligheten i ganske nøyaktig to år, er vi i mål. Verden har kommet inn i stua, med dette såkalte “lyddempende” bildet på canvas som du ser i dette innlegget.

Jeg tenkte først at jeg ville ha noe fargerikt og friskt på denne veggen, for å sprite opp og fyre opp med glade farger. Etter å tenkt vel og lenge (to år!) og vurdert ulike bilder, malerier og farger, ble det altså mørke, litt varme fargenyanser i stedet. Det passer godt siden jeg mesteparten av tiden ønsker meg en rolig stemning hvor jeg kan slappe av og hvile.

Straks jeg så bildet med verdenskartet, kjente jeg at jeg likte det. Det blir på en måte symbolsk med dette bildet på veggen. Når jeg pga. ME mesteparten av tiden er husbunden og ikke kan dra ut i verden for å oppleve og gjøre alt jeg gjorde tidligere, blir det et uttrykk for å bringe verden inn på stua. Jeg må også ta med at Bjørn var enig i at dette bildet kunne passe, og det er ingen selvfølge siden vi har litt forskjellig smak.

Bjørn henger opp bildet
Slik ble stua med bildet på veggen

Vi har hatt et annet bilde hengende på denne veggen en god stund, som et foreløpig forsøk på å unngå ekko i stua. Og det fargerike maleriet som jeg opprinnelig hadde planlagt å henge på veggen over sofaen, har havnet rundt hjørnet, ut mot gangen. Du kan lese om dette flotte maleriet og starten på planene for denne veggen i dette innlegget: Christinas maleri. Nå mangler det bare å få malt veggen i en litt varmere farge. Muligens “washed linen”, etter forslag fra Christina. Det blir et prosjekt en annen gang.

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Dagens tekst kan være nyttig

Over brua til Dovregubbens Hall (Foto: Kari)

Hver morgen får jeg en mail med dagens tekst fra Enneagrammet. Dette er en liten tekst som er spesialtilpasset min personlighetstype. Jeg gikk kurs for å lære om Ennagrammet for et noen år siden, lærte om de ni personlighetstypene, hva som kjennetegner dem, og hvordan dette kan være nyttig. Men med tiden har mye av lærdommen gått i glemmeboken. Disse små daglige tekstene leser jeg imidlertid fortsatt. Noen ganger skjønner jeg dem ikke helt, eller jeg velger dem bort fordi jeg ikke orker å tenke på innholdet. I dag fikk jeg denne du ser i avsnittet under, og det har resultert i at jeg stadig tenker på akkurat det jeg gjør i øyeblikket, her og nå, hvordan jeg gjør ting, ofte i minste detalj. Det er både nyttig og unyttig, etter som… Men også en øvelse i å være i øyeblikket!

EnneaThought®for the day: Ponder this universal teaching: When we are able to notice what we are doing now, to experience our current state completely and without judgment, the old patterns will begin to fall away. (The Wisdom of the Enneagram, 37)
Teaching:The mechanism of the personality is set in motion by what we call the Basic Fear of the type. The Basic Fear arises because of the inevitable loss of contact with our Essential natures in early childhood.

Å observere det som skjer akkurat NÅ, kan bevisstgjøre og gjøre oss oppmerksomme på små detaljer som vi ikke legger merke til ellers. Kanskje også noe vi ikke visste vi har for vane å gjøre. Vaner kan være gode, og gjøre at ting går av seg selv, uten at vi må anstrenge oss. Men vaner kan bli til uvaner også. I dag har jeg flere ganger i minuttet – gjennom hele dagen – både prøvd og øvd på å bli kvitt uvanen med å stramme kjeven og presse tunga opp mot ganen. Jeg gjør det hele tiden, spenner kjeven helt unødvendig, har gjort det i mange år. Selv når jeg ligger og slapper av. Når jeg tar meg selv i å gjøre det, slipper jeg ned tunga og slapper av i kjeven. Men det går ikke mange sekundene før tunga ligger klistret oppi ganen igjen. Det hadde nok vært mer effektivt å satt på strøm på kjeven min hver gang jeg gjør det, slik de gjør med dyr som skal dresseres og avlære uønsket adferd. Du synes du ser meg sitte her i sofaen og skrive mens jeg hopper opp i eksentriske sprell med jevne mellomrom?

Jeg synes det er spennende og interessant å observere andre mennesker, men det kan sannelig være interessant å observere seg selv også. Mens man gjør små ting helt ned på mikronivå. Å observere hvordan man holder hånda, bruker fingrene, flytter på beina, plasserer hodet mens man lager seg frokost, kan bli en hel vitenskap. Og kanskje kan observasjonene føre til at man ser at man burde endre på noe. Jeg merket bl.a. at jeg flyttet fokus fra agurken og eggene til handa, fingrene, sittestillingen. Er det mest praktisk og energibespareende å løfte kanna med tre fingre på hanken eller alle fingrene på hanken? Ganske interessant, eller kanskje ikke?

Du tror kanskje at jeg er i ferd med å “tørne tulling”, bare pga. dagens tekst? Studerer og analyserer meningsløse småting… Neida, ikke enda. Jeg har imidlertid erfart at det kan være nyttig å flytte fokus fra hva jeg gjør til hvordan jeg gjør ting. Kanskje kan innlærte mønstre avlæres, slik at man kan endre på hvordan man holder gaffelen og hvordan kroppsholdningen er når man sitter og spiser, dersom det er hensiktsmessig. Hva tenker du om dette? Er jeg helt på vidda? Aktuelt for deg å gjøre et slikt eksperiment?

“Helt på vidda” (Dovrefjell) Foto: Kari

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Pillarguri fra Otta

Pillarguri en kald ettermiddag i januar

Pillarguri tar imot deg når du kommer til Otta. Om du holder øynene åpne, ser du henne og luren trone øverst på skiltet som ønsker deg velkommen. Det befinner seg en statue av denne kjente karakteren fra Otta rett ved jernbanestasjonen, en kafé har fått navnet Pillarguri Cafe, og hun er til og med avbildet på våpenskjoldet for Sel kommune hvor Otta befinner seg.

Pillarguri, eller Prillar-Gudrid, er en velkjent karakter fra Otta i Gudbrandsdalen. Hun er egentlig en sagnfigur, siden det ikke fins noen dokumentasjon på at hun levde, men lokalhistorikere anerkjenner henne som en reell person. Prillarguri er kjent fra “skotteslaget” ved Kringen i Otta i år 1612. Ifølge historien var 300 skotske leiesoldater på vei gjennom dalen for å delta i Kalmarkrigen i Sverige. Pillarguris oppgave var å stå på en høyde og gi den norske bondehæren beskjed når hun så dem ved å blåse i en lur (prillehorn), slik at de kunne starte angrepet på skottene. Det er denne høyden (852 moh.) som kalles Pillarguritoppen.

Om du vil lese mer om slaget ved Kringen, finner du det bl.a. HER.

Jeg har vært på Otta flere ganger, men enda ikke vært oppe på Pillarguri-toppen. På den nylige turen dit, var det for kaldt og dessuten mye snø. Men på en solrik tur på våren eller høsten, og med bil nesten helt opp til utsiktsstedet, skal det være gjennomførbart! Jeg gleder meg til å få hilse på Pillarguri, eller i alle fall støtta som er reist til ære for henne der oppe. Utsikten derfra skal dessuten være imponerende, både mot Rondane og Otta. 

Pillarguri, ved Otta Skysstasjon

Når man kommer kjørende langs hovedveien og ankommer Otta, står altså Pillarguri der og ønsker alle velkommen til Otta, byen ved Rondane. På bildet under ser du skiltet med Pillarguri og luren hennes, knipset i forbifarten i går. Har du vært på Pillarguritoppen? Eller på Otta?

Otta, byen ved Rondane, en kald januardag

 

Her er flere blogginnlegg fra Otta-turen: 

Blir du med og hilser på Dovregubben? 
Bursdag på Otta
Dovredans

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dovredans

Superkule Frodith har utfordret til å vinterdanse, og hva passet vel bedre da enn å ta en dans på Dovrefjell! Siden vi likevel skulle kjøre fra Otta til Trondheim i dag, passet det jo fint med en luftetur og en svingom på fjellet i ganske mange minusgrader. Her kommer min Dovredans! 😊

Du finner link til Frodiths utfordring HER.

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Bursdag på Otta

Otta – byen ved Rondane

Vi har vært på Otta i noen dager. Det har vært triste stunder, fine stunder og morsomme stunder. Siden jeg tilfeldigvis har bursdag i dag, bestemte himmelen seg for å gi meg et skikkelig fargerikt og flott skue på ettermiddagen. Bildene er tatt fra terrassen hjemme hos min svoger. Ingen filter er brukt, det er ganske enkelt mobilkameraet som har fanget opp disse flotte fargene.

Utsikt mot Otta
Otta i ettermiddagslys en kald januardag
Vinter på Otta

Ellers har jeg fått mye av det jeg liker aller best, sjokolade og te! Nå nettopp fikk jeg en tropp bursdagssyngende, kule mennesker inn på senga accompagnert av Eminem, som leverte en koselig bursdagsgave til meg. Ellers har det strømmet inn mange bursdagshilninger via mobilen, som jeg enda ikke har rukket å svare på. Og i kveld blir det god mat og trivsel.

Overraskende bursdagsgave
Herlige tekrus

Det faktum at vi våknet til 24 minusgrader, og at spyttet nesten fryser til is før det når bakken utendørs, legger ingen demper på god stemning innendørs. Her er det godt og varmt, og livet smiler 😍

Ha en fin kveld! 😊

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Blir du med og hilser på Dovregubben?

Dovregubben

Blir du med og hilser på Dovregubben? Han bor på Dovrefjell, og står ute i all slags vær og vind ved Dovregubbens hall. Det har snødd, og Dovregubben ser litt gretten ut. Det er fordi han har fått et tynt dekke av snø kledd nedover toppen av hodet. Han er ganske stiv i skuldrene og i kroppen ellers også, så han har ikke så lett for å få børstet snøen av hodet og beina. Det er oppholdsvær nå, i det sola akkurat har gått ned bak fjellene. Blåtimen og minus 18 grader skremmer vel ikke deg? Jeg la igjen vottene i bilen, siden jeg må ha fingrene ledig til å trykke på bildeknappen. Det er på denne måten jeg kan ta deg med på tur i dag. 🙂 

Bjørn, Dovregubbeen og jeg i 18 minusgrader (Dovregubben i midten).
Dovregubbens turvenn
Ved Trollstugu

For den som vil overnatte eller tilbringe litt tid på dette eventyrlige stedet, fins det både rom, leiligheter, hytte og stabbur til leie. Selskapslokale har de også, og det fins mat å få kjøpt. Jeg synes “Gubbens Burger” ser ganske fristende ut. Dessverre holder de bare åpent på lørdager på denne tiden av året, så jeg håper du har med deg matpakke og noe varmt å drikke. 

Småtrollene på Trollveggen
Dovregubbens Hall
Fjellro. Samme navn som hytta til Bjørn!
Frosne trær på Dovrefjell
Stilig gammel eventyrbro.

Merket du den trolske stemningen i fjellet? Hyggelig at du ble med på den lille turen! Rakk du å bli kald? Samboeren min var raskt ut og like raskt inn i bilen igjen. Jeg glemte helt at det var så kaldt mens jeg ruslet rundt. Fikk neggelbit først i det jeg satte meg tilbake i bilen, eller kanskje det var først da jeg merket det… Det var i alle fall godt og varmt i bilen. Har du med egen bil, eller trenger du skyss?

Trolsk stemning i trollfjellene

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Noen ganger må man

Noen ganger må man gjøre
det som man ikke har lyst til,
ting man gruer seg til,
noe man kvier seg for,
selv om alt inni sjelen gjør vondt,
magen slør krøll på seg
og hodet verker.
Alt inni kroppen stritter imot,
mens tårene brenner
bak øyenlokkene.
Men når fornuften seirer,
man gjennomfører
og tåken gradvis letter
slik at man påny
ser gjennom sløret,
føles hjertet mindre tungt
og man aner
at livet går sakte videre likevel,
til tross for det som skjedde.
Gode dager vil komme
og man er en erfaring rikere.

🖤

                               – Kari

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Kjolene var borte

Kjolene

De var ikke der. Jeg stirret måpende på den tomme posen på gulvet foran postkassestativet. Hadde fått melding fra retthjem om at pakken min med kjolene ville bli levert ved ytterdøra eller under postkassa tidlig neste morgen. Men pakken med kjolene var borte. Tilbake lå bare denne tomme posen. Jeg hadde riktignok sovet lenge, og noen kunne ha tatt pakken i løpet av de timene som hadde gått siden leveransen skulle skje, men jeg forventet at den ville ligge der som avtalt. 

At noen av naboene kunne ha stjålet pakken, tvilte jeg på. Jeg tok meg likevel en runde for å spørre de nærmeste naboene i tilfelle noen kunne ha sett noe. Jeg følte meg litt som en detektiv som gikk fra dør til dør for å finne ledetråder. Alle som var hjemme og åpnet døra, var utrolig hjelpsomme og forskrekket over det som kunne se ut som et frekt tyveri. Ingen hadde imidlertid sett eller hørt noe som kunne løse mysteriet. 

Rundturen var uansett ikke forgjeves, for jeg fikk i alle fall hilst på mange av naboene. Hyggelige folk som hadde bodd i samme oppgang som oss i to år, og som jeg aldri hadde snakket med. Etterpå slo jeg meg til ro med at det var ikke stort jeg kunne gjøre. Hadde brukt mer enn nok energi på spørrerunden og ville se an en eventuell leteaksjon. En av naboene, en ung nybakt far, sa han ville se seg godt om langs veiene når han skulle ut og gå tur med babyen om litt. En annen nabo kom og ringte på sammen med en søt hund litt senere for å spørre om jeg hadde funnet pakken. Veldig omtenktomst og snilt.

Posen lå igjen

 

Kjolene dukket opp etter tre dager. Da hadde jeg hatt kontakt med retthjem via nettet, og fått beskjed om at kjolene ikke var levert. Og så kom det endelig en melding om at jeg kunne hente pakken min på et postutleveringssted. Ikke det vanlige, men på en butikk et lenger stykke unna. Jeg var uansett lykkelig for å få pakken i handa, og tenker ikke mer på hvor kjolene kan ha gjemt seg de tre dagene de ikke kom hjem til meg. Da samboeren min og jeg på den samme turen kjørte innom Rema for å handle, ble jeg sittende i bilen og passe på pakken. Kunne jo ikke ta sjansen på at kjolene forsvant en gang til!

Det var da jeg leste innlegget Ny kjole til jul hos Heidisverden at jeg fikk tips om nettstedet som solgte slike kjoler. De hadde mange fine, som er både praktiske og behagelige. Før i tida brukte jeg aldri kjoler, men de siste årene har jeg virkelig tatt igjen det forsømte. Jeg liker kjoler med mykt og tøyelig stoff som går nedenfor knærne, har halvkorte ermer og som har litt åpning i halsen. Disse to som du ser på bildet over, ble straks litt mer mine da jeg fikk brettet opp ermene.

Man trenger jo ikke å gå med sjuskete joggebukser og slamsete klær selv om man stort sett bare er hjemme. Jeg liker ikke å spare på det som er “finest”. Det gjelder både klær, krystallglass og fint bestikk. Slikt gjør ingen nytte for seg bortgjemt i skuffer og skap. Pga. diverse helseutfordringer er jeg mye hjemme, og drar sjelden steder hvor det er naturlig å pynte seg. Så da er det bedre å bruke klærne, ikke spare på dem. Plutselig en dag er man ikke mer, og man kjøper jo ikke ting man liker for å IKKE bruke det. Hva tenker du om dette?

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Jeg var ikke i tvil

Jeg var ikke i tvil om at han kom til å gå videre i The Voice. Alle mentorene snudde seg for Dag Erik på blind audition i går. Det var ikke overraskende. Men hvem kom Dag Erik til å velge? Jeg burde vel ikke vært overrasket over det heller. Der har Espen gjort et varp, og jeg kan se for meg at disse to blir et godt team. Etter mange år som trommis, og noen år som eiendomsmegler – tusen takk for en super meglerjobb og salg av huset vårt, Dag Erik – har han i det siste satset på sangkarriere. Bl.a. har Dag Erik hatt et lengre opphold i Nashville i satsingen på country-musikk.

Jeg måtte vente i to timer før Dag Erik endelig kom på scenen i går. Siden jeg satt i sofaen med god kveldsmat og stadig påfyll av te, og det var flere andre interessante sangere på scenen før Dag Erik, gikk tida fort før den blide helten dukket opp. Da krøp jeg nærmere scenen (altså TV-en) og fikk tatt noen bilder av denne siste deltakeren og mentorenes reaksjoner i sangtalentkonkurransen. Espen snudde seg etter få sekunder. De tre andre ikke lenge etter. Artigst var det å se Inas reaksjon og sjarmoffensiv da hun innså hvem som stod på scenen! 

Det haglet med positiv feedback fra mentorene til Dag Erik. Kommentarer om hans vakre og særegne røst, mye sjel i stemmen, og at han synger klokkereint og dødsfint, er det vel ingen som er uenige i. Når mentorene i tillegg roste hans formidlingsevne, innlevelse og solide fremføring samtidig som de ser at han kan gjøre mye annet enn denne sjangeren, skjønner vi at Dag Erik er verdt sin vekt i gull.

Ser du på The Voice? Litt rart er det å tenke på at Dag Erik og de andre deltakerene satt hjemme i sofaen og kikket på opptak av seg selv i går kveld, siden sendingen ikke er live.

Her er noen bilder fra Dag Eriks performance. Kvaliteten er ikke den beste, men hva kan man forvente når folk ikke står pent og pyntelig oppstilt for fotografen? Lenger ned har jeg limt inn låta (YouTube).

 

Her er Dag Eriks performance av låta “I’m not supposed to love you anymore” (Bryan White) på Youtube:

 

Etter å ha vært på konsert med Dag Erik for litt over et år siden, kjøpte jeg CD-en hans. Jeg lånte den bort til mora mi, og så den aldri igjen. Hun har gjemt den på loftet, hvor hun spiller den når hun er for seg selv. Jeg mistenker at hun spiller ganske høyt og tar noen lette dansetrinn bortover gulvet når ingen ser det.

Her er et tidligere blogginnlegg om denne konserten med Dag Erik: Fantastisk releasekonsert

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på
Instagram (story)