MEning Kari Engesvik

De siste to dagene har jeg kjent på at jeg har mer energi enn til vanlig. Ikke slik at jeg er startklar i et maratonløp, men jeg har faktisk ikke vært helt utslått og blitt sengeliggende etter å ha vært sosial to dager på rad. – En ettermiddag og en kveld. Det er unormalt bra! Ellers merker jeg at jeg generelt ikke trenger å lade så mye. En del gjøremål som ellers er et tiltak å få gjort, går mer av seg selv. Det er godt! 😊

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har laget meg følgende hypotese: Hvis min pulsoksymetri blir høyere, betyr det at min ME-kropp har mer energi!? Det fins sikkert noe forskning på dette, og det er mulig andre med diagnosen ME har erfaringer som jeg ikke har plukket opp. Del gjerne i kommentarfeltet om du har påfyll til meg rundt dette! 

De siste fire dagene har pulsklokka mi målt høyere på pulsoksymetri (spO2) hos meg. Pulsoksymetri er målinger av oksygenmetningen i blodet. Det beregner oksygenmetningen i små blodkar like under hudoverflaten, samtidig som det måler pulsfrekvensen.

Som oftest sjekker jeg hvordan jeg ligger an med poeng på Body Battery på smartklokka noen ganger i løpet av dagen. Body Battery indikerer hvor mye energi jeg har tilgjengelig. Jeg kan starte dagen med 25, eller 35 om jeg har ladet mye i løpet av natta, og dette tallet synker utover dagen. Vanligvis er jeg nede i 5 på Body Battery når jeg legger meg, som er det laveste man kan ha på smartklokka. Jeg klarer visst alltid å bruke opp alle poengene. Da er det kanskje ikke så rart at jeg aldri blir friskere.

Dette med pulsoksymetri har opptatt meg en stund. Straks etter at jeg fikk smartklokka i slutten av januar, la jeg merke til at målingene er mye lavere enn det som er normalt. Det normale er at verdiene ligger på 95-99 prosent for spO2 (blodets oksygeninnhold). Noen oppgir at 97-98 er normal oksygenmetning. Hos meg har verdiene i vinter ligget på 91-93 i snitt. Jeg har på nettene ofte vært mye lavere, noen ganger så langt nede som 73.

Alle cellene i kroppen trenger oksygen for å fungere, også hjernecellene. Høres det sannsynlig ut at det da er mer energi i cellene i kroppen når oksygenmetningen blir høyere? Jeg vet at sportsutøvere ofte følger med på målinger av pulsoksymetrien under trening. 

Siden jeg kom til Spania for snart tre uker siden, har jeg fulgt med på målinger av pulsoksymetri litt ekstra over en stund. Det kan se ut som min teori om at kroppen min har det bedre når jeg er i Spania, kan stemme. Er det da klimaet som virker inn positivt? Havluft og sol?

Jeg fant denne tabellen på “Hjertevakten”:

Her følger tre screenshot fra pulsoksymetrimålinger fra smartklokka mi tatt siden jeg kom til Spania. Den første er fra 6. april, den neste fra 11. april og den siste er fra i dag, altså 14. april. Tendensen er at målingene på pulsoksymetri er økende. Det er ikke sikkert at målingene er helt riktige, og at sykehusets apparater ville gitt et mer riktig bilde. Men jeg synes det er interessant. 

Fastlegen min har henvist meg til sjekk av pusten min. Hun ble ganske i stuss når jeg tilfeldigvis fortalte om målingene på pulsoksymetri. Hun vil at jeg skal ha målinger over tid på natt via en privatklinikk når jeg er hjemme i Trondheim igjen. Jeg hadde egentlig time for å sjekke stoffskiftet, siden jeg har vært medisinert for det tidligere. Det viste seg heldigvis å være bra. Men nå skal altså pusten til sjekk. Jeg ser ikke for meg at det kan være noe problem, men det skader ikke å sjekke. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

The fabulous three detectives opererer under ulike navn, avhengig av hvor i verden de er og ofte ut fra hva som er mest hensiktsmessig. De tre tar på seg varierte oppdrag, og kan normalt kontaktes via epostadressen for denne bloggen. The fabulous three detectives har en lang rekke oppklarte saker, og det kan ellers bekreftes at de hittil ikke har noen uoppklarte. 

Kveldens oppdragsgiver Area 51 hadde over lang tid hatt mistanke om at det foregikk noe muffens på restauranten Fu rett over gata. Noe som virket forstyrrende på deres interesser, som hemmelige våpenforsøk og testbaser i forbindelse med utenomjordisk liv. Av hensyn til Area 51 sitt omdømme og beliggenhet for denne enheten i Benalmádena, lot det seg ikke gjøre å bruke egne ansatte. The fabulous three detectives ble forespurt om å ta oppdraget, som gikk ut på å observere og notere seg mistenkelig virksomhet. De tenkte at dette kunne bli en interessant sak. Og siden de likevel var i nabolaget, sa de seg villige til å ta oppdraget. En liten affære som dette, som involverte kun rapportering og tilbakemelding, var ingen sak for dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Første del av oppdraget var allerede unnagjort. De to kvinnelige detektivene i The fabulous three detectives syntes for øvrig at dette var et svært så hyggelig oppdrag. De hadde grunnet plassering dessuten hatt god utsikt til eventuelle sabotører da de gjorde sine observasjoner av påskeprosesjonen langfredag for en knapp uke siden. Den offentlige versjonen av opplevelsen med denne prosesjonen finner du beskrevet i innleggene Påskeprosesjonen og Påskeprosesjonen i mørket.

Etter å ha tatt seg god tid i restauranten Fu, spist godt og drukket mye kinate, kunne The fabulous three ved kveldens slutt gi tilbakemelding til Area 51 om at de ikke hadde sett noen “aliens” på restauranten Fu. Imidlertid var det med ujevne mellomrom innom to ulike asiatiskutseende menn med hjelmer, som de konkluderte med måtte være ansatte i jobb som mopedbringere av take away til kunder. De anså dermed oppdraget som utført, og kunne i tillegg meddele sin arbeidsgiver at maten på Fu var både billig og god. 

Ha en fin dag! 😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Gode, snille, hyggelige Linda og jeg møttes i utgangspunktet fordi vi fikk kontakt gjennom blogg.no, og fordi vi bor rett i nærheten av hverandre i Spania (hun bor mer enn meg) og begge liker pinnekjøtt. Det er imidlertid en hel del andre grunner til at vi etter hvert har blitt så godt kjent. Etter møtet der samboeren min og jeg fikk kjøpe pinnekjøtt av henne, har vi hatt flere små bloggtreff. Nå må vi kanskje heller kalle dette venninnetreff, siden vi har blitt så godt kjent. For vi snakker lite om blogging, men mye om skriving generelt og alt annet som opptar oss. I går snakket vi bl.a. om ei bok hun holder på å skrive. Jeg har fått lese det første utkastet, og syntes det var interessant å få gi henne noen tilbakemldinger.

Leste du innlegget jeg la ut 1. april? Hvis ikke, finner du det her: Vi fikk palmer oppkalt etter oss. Linda hadde også lest dette innlegget. Men ikke innlegget jeg skrev dagen etter. Derfor hadde hun gått rundt og gledet seg til å se palmene som var blitt oppkalt etter jentene og meg palmesøndagshelga.

Jeg var usikker på om hun trodde på det eller ikke, så jeg valgte å ikke si så mye, og vi hadde jo uansett mer enn nok å prate om mens vi spaserte på strandpromenaden i Fuengirola. Da jeg stoppet opp og pekte på “palmen min”, altså den palmen som ble oppkalt etter meg, begynte hun å kikke etter navneplata med Kari på… 😅

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du kan tro hun fikk seg en god latter da hun skjønte at det bare var en aprilspøk. Jeg følte meg litt slem som ikke hadde fortalt henne tidligere at det hele var en aprilspøk, men moro var det. 

Etter palmeturen langs strandpromenaden, fant vi oss en strandrestaurant for å spise middag. Jeg hadde egentlig mest lyst på chorros, men fisk var et godt alternativ. Jeg fikk spesialbestilt rosada uten hvitløk (får vondt i magen av hvitløk), men måtte drysse på masse salt for å få litt mer smak på den. Heldigvis hadde jeg lært av Lindas tabbe. Hun skulle drysse salt over chipsen sin, og tok uheldigvis feil pulverpose. Sukker er visst ikke like godt som salt på chips… 😀 Da servitøren hadde servert henne ny chips, fikk vi med en hel saltbøsse på deling. Hihi 🙂

Her er Lindas innlegg om ettermiddagen vår sammen: Grundig lurt av aprilsnarr

Apropos bloggtreff! Bloggtreffet i Trondheim første helga i Trondheim går som planlagt. Jeg er selvutnevnt primus motor og kommer selvsagt. Kommer du? Linda kommer dessverre ikke. Nå som påska er over, kommer jeg til å legge ut mer informasjon om bloggtreffet fremover. Håper flere vil hjelpe til med å spre info og promotere vårens begivenhet! 😍

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg klarte å lage ei stygg skrape i lakken og samtidig litt bulkings langs med den ene bakdøra på min “sunset orange”. Det var så totalt unødvendig. Normalt ser jeg meg godt for i den trange garasjen, men naboen kom i veien, og plutselig var det gjort. Du kan lese mer om hva som skjedde denne ulykkesdagen i innlegget En unødvendig krasj, som for øvrig er den samme dagen jeg skulle møte bloggeren Nina. 

Forsikringsbyrået som jeg har i Spania, er bra. De var veldig hjelpsomme og på tilbudssiden da jeg skrev til dem og forklarte hva som hadde skjedd. Jeg skulle få dekt alt og i tillegg få en courtesy car (gratis leiebil). Egenandel på reparasjon er på 300 euro. Jeg måtte bare si fra når jeg var i Spania igjen, så kunne de bestille time på et verksted de bruker til slike skader. Evt. kunne jeg velge et annet verksted. 

Jeg kontaktet forsikringsbyrået i god tid før jeg skulle til Spania igjen. Dessverre var det ikke ledig tid på verkstedet før påske, men mandag 10. kunne de komme og hente min bil og samtidig levere leiebilen. Mandag 2. påskedag er forresten ikke helligdag i Spania. Takk og pris for alt stresset og styret jeg slipper siden alt blir ordnet for meg. Jeg så for meg at jeg måtte kjøre hit og dit, lete, kanskje krangle litt, og helt sikkert bli helt utslitt og utslått. Er så glad for at jeg tok feil, og at verkstedmannen kom til avtalt tid.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Han var i tillegg både kjekk, forståelsesfull, hjelpsom og blid, og stilte gladelig opp på bilde. Jeg lurer på om dette er en strategi spanjolene har… Å sende slike kjekke unge menn med snille øyne, for at vi damer skal si ja og takk til alt, og bare skrive under på alle papirer de legger frem for oss. 😀

Den eneste bekymringen jeg har nå, er om bilen min blir ferdig til jeg skal reise. Jeg vil gjerne parkere den trygt inne i garasjen før avreise. Dessuten trenger jeg å koble fra batteriet, sånn at den ikke går tom for strøm til jeg skal nedover neste gang.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

I går la jeg ut blogginnlegget Påskeprosesjonen, hvor jeg fortalte litt om opplevelsen min med påskeprosesjonen på langfredag i Arroyo de la Miel sør i Spania. Samtidig la jeg også inn en del bilder i dette innlegget. I dagens innlegg kommer det enda flere bilder. Disse er tatt 15 – 20 minutter senere, og da har det i mellomtiden blitt ganske mørkt. Stemningen blir en helt annen i mørket, selv om det er den samme langfredagsprosesjonen som bare har beveget seg videre ned i Arroyo de la Miel.

Det var selvsagt tjåkfullt av folk nedover denne hovedgata, og lille meg var om mulig enda kortere enn spanjolene i denne sammenhengen. Men prosesjonen hadde stoppet opp, noe som ga meg muligheten til å tråkke ut i gata og få et par fine stemningsbilder. Langs der det var hekk, stod det ikke så fryktelig mange, så jeg tråkket bestemt forbi en familie, bøyde noen grener til side og… satte meg fast i hekken, som var full av torner. Huff, jeg gjorde retrett, og forsøkte igjen lenger nede. Bladene på hekken var seige, sikkert av noe bladglans eller insektmidler… I alle fall kom jeg meg over. Og fikk bildene mine. Da jeg imidlertid skulle ta samme rute tilbake etterpå, satte kjolen seg på ny fast, og jeg strevde litt – selvsagt uten å bry meg om hva folk rundt mente om opptrinnet – og plutselig var jeg løs! Og kunne rusle opp til venninna mi, som jeg skulle drikke te med.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Påske på spansk er forresten Semana Santa, og betyr den hellige uka. Hele uka er viet Jesu lidelse. Prosesjonene gjenspeiler dette i anger, tro og indre renselse. Det å delta i slike prosesjoner er også et tegn på hengivenhet til Gud og de deltar for å understreke troen sin. Noen bærer flåten, som kan veie opp til fire tonn, for å få tilgivelse for noe de angrer på, andre av tradisjon. De spisse hettene har ingen ting med Ku Klux Klan å gjøre. Draktene og hettene bæres opprinnelig for å unngå at deres identitet vises for alle, samtidig som de gjør bot for synder. Mange bærer disse bare som en sosial markering. De ulike “brorskapene” kan ha ulike farger på hettene og draktene.

Her kommer noen bilder fra fredagsprosesjonen som følge av at en dame med lite respekt for hekker hoppet ut i veien. 😀 

Her er innlegget fra i går med bilder fra der prosesjonen startet: Påskeprosesjonen

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Her i Spania kan man få med seg mange påskeprosesjoner, siden hvert sted har sine egne, og dessuten foregår disse prosesjonene på alle helligdagene i påska. Sånn sett kan man for eksempel se én i Fuengirola, én i Benalmádena Pueblo og en tredje i Malaga. Spania er hovedsakelig katolsk, og påska er deres helligste høytid. 

Jeg avtalte med venner at vi skulle se påskeprosesjonen i Arroyo de la Miel på langfredag. Litt før halv åtte var vi på plass rett ved kirka der prosesjonen gikk ut fra. Det var stort oppmøte av folk både gatelangs og på terrasser. Vi fikk oss en fin plass med god utsikt til prosesjonen. Den var faktisk så god at vi mer eller mindre kunne ta på de som deltok i prosesjonen, siden disse gatene var såpass trange. Nærmere sentrum av Arroyo er gatene bredere og normalt ganske traffikert.

Hver gang prosesjonen stopper opp, f.eks. når flåtebærerne må sette ned flåten og ha en hvilepause, stopper hele prosesjonen opp i noen minutter. Den første pausen kom da den bakerste mannen i dette korpset på bildet over stod rett fremfor nesa mi. Jeg måtte rygge noen cm, så langt det lot seg gjøre uten at jeg tråkket menneskene bak meg på tærne. Fyren med klubba trommet hardt og brutalt videre, slik at flere holdt seg for ørene. Jeg liker trommer, og kjente den gode rytmen i brystet, men det var ikke like morsomt å få klubba på fingeren. Klubba ble sveivet rundt rett foran ansiktet mitt i fast takt i nærmere fem minutter. Han var ikke interessert i å slutte å gjøre sveivingene mindre, og jeg var ikke interessert i å flytte meg bort fra plassen min, så da ble det en liten stillingskrig, til troppen spankulerte videre. Bildet øverst er nok grunnen til at jeg fikk smake klubba på fingeren, siden jeg rørte meg bittelitt da jeg tok dette bildet. 

Og så kom det flotteste av alt i prosesjonen, nemlig flåten med Jesus på korset plassert på toppen. Den er båret av sterke gutter og jenter. Med sine rytmiske, vuggende bevegelser frem og tilbake i takt med musikken, for å klare å bære flåten. Det er et mesterstykke å klare svingen i disse trange gatene, og noen mennesker i flotte habitter følger nøye med og veileder underveis. Noen andre går rundt med høye blå staver for å løfte opp strømkabler som går på kryss og tvers over gatene, slik at flåten ikke river av disse. 

Planen min var å legge inn noen  kveldsbilder fra hovedgata i tillegg, men jeg tror dette er mer enn nok for i dag. Så kan du heller kikke innom her og se de mest stemningsfulle bildene i morgen i stedet. 🤗 Nå blir det solingstjeneste og pleie av hodepine for min del resten av dagen.

I påska for fire år siden skrev jeg dette innlegget, om du vil lese: Påskeprosesjon i Spania/Easter parade in Spain Der skrev jeg dessuten litt mer om hva påska i Spania handler om.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Gjett om det er noen som har kost seg med Trufas og Tubos de siste to dagene! Jeg hadde kjøpt meg påskegodteri da jeg var på Mercadona for å handle mat. Måtte ha påfyll, siden jeg hadde tømt lageret for det jeg hadde investert i tidligere. Selvsagt ble det alt for lite denne gangen også. Hvordan kunne jeg tro at dette skulle vare resten av påska? Vel, jeg trodde vel egentlig ikke det, men hadde jeg kjøpt mer, hadde jeg også spist mer.

Siden nyttår har jeg klart meg uten sjokolade. Hadde inngått avtale med meg selv om avholdenhet. Men da vi dro til Irland i midten av mars, gikk jeg på en totalsprekk. Ikke med tanke på alkohol, om du trodde det, men med å pakke inn sjokolade med begge hendene… Og det har gitt resultater på vekta. Hele 5,5 kilo i pluss på tre uker. Det var ikke meningen å sette ny rekord… Det bare ble sånn. Når jeg først begynner å spise sjokolade, stopper ikke behovet. Jeg får abstinenser om jeg ikke får pakket innpå nok. 

Du husker kanskje en tiktok jeg laget om donuts i fjor høst? Her er link til the donut trick. Jeg forsvarte å spise to donuts med at jeg spiste en for meg selv og en for deg. Nå fremover blir det ingen til meg og ingen for deg!  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Det var Strikkekjerring som sa det så fint i går, at dette må være den perfekte påska for meg. Her er det ingen snø og kuldegrader, bare varm, hvit sand og sol. Fullmånen som lyste opp Middelhavet i går kveld, var prikken over i-en! Jeg hadde tenkt meg ut på terrassen for å se månen i det den dukket opp, men det var takket være Hverdagsmagi at jeg også dokumenterte begivenheten i bilder. Hun utfordret medbloggere fra fjern og nær til å legge ut bilder av fullmånen.

Her ser du mine bilder, tatt i stigende rekkefølge. Bildene er tatt med mobilkamera fra terrassen min i Spania 🌝

Kveldens siste fullmånebilde tok jeg litt etter ti. Da var det kjøligere ute, rundt 17 grader. Jeg hadde funnet frem et pledd mens jeg satt og kikket på månen. Øynene ble trøtte, og jeg ruslet inn til senga mi. Trodde jeg skulle sove godt, og jeg sov for så vidt lenge nok. Nesten elleve timer. Men å våkne tre ganger av “ingenting” er uvant meg. Det må ha vært måneenergien som vekket meg. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er et innlegg jeg skrev i juli 2022, da månen var rød som ei ildkule da den steg opp fra Middelhavet: Den var blodrød 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg skulle bare en tur på Mercadona. Trengte å handle mat til påska. Det var fort gjort. Så kom jeg på at jeg “skal bare” ha en tesil og noen små plastbokser også. Det har de på “kinabutikken” i nabolaget, butikken hvor de selger alt mellom himmel og jord. Langs veien på motsatt side av kinabutikken, la jeg merke til noen fine, gule blomster. Det var da jakten på de gule blomstene startet. 

Egentlig kikket jeg etter påskeliljer langs veikanten da jeg kjørte til butikken, av den typen som Bunny beskriver i innlegget Påskeliljer i dag, men kanskje er det for sent på året for påskeliljer her i Spania? For øvrig er ikke spanjolene så opptatt av å pynte til påske. Ser nada påskepynt i butikkene, med unntak av påskesjokolade. 

Jeg kjørte til side midt i rundkjøringa for å få tatt bilde av denne lekre oransje blomsten. I Spania går fint å sette på nødblinklys en liten stund mens man “bare skal”…

GOD PÅSKE til deg fra meg! 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Så dro de, og jeg ble igjen alene. Jeg kommer til å savne de tre blide, lattermilde jentene. De er et trekløver som har holdt sammen siden barneskolen, og de har fulgt hverandre i tykt og tynt. Både Heidi og Krissa har vært med oss til Spania flere ganger. Nå er de 23 år, og alle tre blir ferdig med tre års høyskoleutdanning og får bachelor til våren. Jeg er heldig som får ta del i en liten bit av livene deres, får være sammen med dem innimellom og oppleve deres sprell og påfunn fra sidelinjen.

Jeg har i løpet av disse ni dagene kjørt dem hit og dit noen ganger, og vært med på noe, men stort sett har de gått, busset eller tatt drosje. Jeg har hatt min ladetid som vanlig. Hadde jeg vært full av futt, slik jeg var i gamle dager, skulle jeg takket ja til invitasjonen om å bli med ut på livet. Mulig Thea hadde blitt flau om jeg hadde danset henne av gulvet, hihi, men det slipper hun. Jeg husker selv hvor flaut det var da mora mi plutselig dukket opp ved siden av meg på dansegulvet på en nattklubb. Jeg var ca 29, hun var bare 18 år eldre enn meg, men jeg syntes hun var steingammel! 😀

Jeg sitter igjen med en følelse av takknemlighet, for tiden med min yngste datter og de to barndomsvenninnene hennes. Men det ble plutselig veldig tomt i leiligheten etter at de dro. Skoene som stod så fint på rekke og rad i gangen er borte, badet som var overfylt av sminke er ryddet, strandhånddukene deres er satt på vask, mens sengetøyet står for tur. Jeg tilbød dem en luftmadrass i tillegg til dobbeltsenga, men de ville ligge tre i senga i stedet. Det går fint når man er gode venner.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er en stor overgang å ikke ha jentene her. Etter at de drosjet ut til flyplassen, la jeg meg for å sove noen timer til. Det var rart å våkne og kjenne på at jeg er helt alene i leiligheten nå. Men alene betyr ikke ensom. Jeg har etter hvert fått mange venner her på solkysten av Spania, både spanske, norske og britiske. Noen av disse skal jeg tilbringe litt kvalitetstid sammen med nå fremover, og ellers ta livet med ro. 

Fuglene synger og plystrer og dagen er solrik og fin. Klestørken er super, og jeg synes faktisk det er litt morsomt å henge opp klær ute på terrassen her. Jeg koser meg med å henge opp alt på en systematisk måte, og her er ingen regnbyger som gjør at jeg i hui og hast må redde inn klesvasken. Nå skulle BforB vært her og tatt bilde, for hun er ekspert på å ta bilder av klær til tørk.

Denne fine tekoppen og teen som du ser på bildet under, fikk jeg fra jentene i går kveld. Det var en skikkelig koselig overraskelse! Koppen er innviet og teen smaker supergodt!  Jentene har skjønt at jeg liker oransje og er veldig glad i te. 😀

Hvis du ikke fikk med deg gjesteinnlegget fra jentenes tur til Malaga, finner du det her: Malaga på kryss og tvers

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)