Et etterlengtet gjensyn

Jeg har hatt fire fine dager i Drammen, med mye kvalitetstid med min yngste datter og et spennende møte med en medblogger. I tillegg fikk jeg et etterlengtet gjensyn med ei dame som alltid har vært i livet mitt, nemlig Unni. 

Helt siden jeg var ei lita jente, har denne jenta vært spesiell for meg. Hun var den jenta i familien som jeg identifiserte meg med og så opp til. Da jeg var lita, bodde vi en periode på gården hos henne og mora på Løvøya. Da var hun tolv og jeg var fire. Jeg husker godt det lange, flotte håret hennes, at hun flere ganger måtte ut og lete etter skilpadda si Maren i det høye gresset, og at hun var veldig snill. Hun på sin side husker meg som ei lita dukke. 😃

Vi har møttes i familiesettinger flere ganger oppigjennom årene, og jeg har gjennom foreldrene mine fått høre om Unni. Spesielt én historie har satt seg fast i minnet, nemlig historien om da hun som ung lærervikar hoppet opp på kateteret og med streng stemme fikk ro og orden i den rampete klassen. Til tross for sitt snille utseende, var hun en dyktig og tøff karateutøver som ikke var redd for å sette grenser. I dag er hun Norges høyest graderte kvinnelige karateutøver.

Jeg var inspirert av Unni da jeg som 18-åring begynte å trene karate. Holdt også ut i mange år, men måtte slutte da jeg ble gravid og fikk helseproblemer. Har man først fått karate (eller annen kampsport) inn i kroppen, kan man imidlertid lett kjenne at det rykker litt i karatefoten innimellom. Unni trener fortsatt, og det er imponerende!

Vi møttes midt i Drammen på Café Bragernes. Kelneren hadde sitt svare strev med å slippe gjennom til oss for å få tatt opp bestilling. Vi satt lenge og drakk av hver vår kopp te, som ble kald, fordi vi hadde så mye å snakke om. Deretter ble det fisk, og enda mer skravling. Det var mye om oppveksten til Unni som jeg ikke visste om, og som var veldig fint å få høre om. Hun ville også ha oppdateringer om meg.

Jeg hadde sett for meg at det ville bli et koselig gjensyn. Men det ble faktisk dobbelt så koselig som jeg hadde sett for meg! Mannen til Unni kom og hentet henne, og samtidig kjørte han meg hjem til kollektivet til dattera mi, hvor jeg camper. Vi tre ble enige om at vi må møtes minst én gang til før vi dør. 😄

Om du ikke fikk med deg innlegget om mitt møte med bloggeren Annebe, finner du det her: Blogger møter blogger

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Blogger møter blogger

Når en blogger møter en blogger, må man selvsagt få til en liten photo shoot, sånn at man kan dokumentere hendelsen. Anne er glad i å ta bilder av seg selv for å vise frem flotte antrekk. Denne dagen fikk hun ta med meg på en liten fotoseanse også. Det ble en spesielt hyggelig kafétur på “Hos Solveig” i Drammen,  hvor vi ble kjent i en fei.

Jeg storkoste meg i selskap med henne. Vi tenkte likt om mye, og praten gikk lett.  Jeg følte meg heldig som fikk et par timer sammen med henne, og som du ser på bildene, ble det mange smil og mye trivsel. Noen kreative fototips fikk jeg også, og jeg var litt overrasket over at det faktisk finnes noen som tar omtrent dobbelt så mange bilder som meg! 😃

Mat må man ha
Muffin og te smakte også greit
Rusletur ved Drammenselva
Én gang fotomodell, alltid fotomodell 😊
Hvem har Anne truffet her, tro?
Jeg fikk også møte “Sanger-Hans”
Happy faces!

 

Her er bloggen til Anne, om du vil besøke den: Annebe. Det kommer flere “modellbilder” der senere 😉

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Theas fine hage

Se, så fint det er i hagen til Thea! Det er ikke mange studenter som har en så flott hage! Jeg slappet av her i går ettermiddag etter et fint og spennende møte med ei flott dame her i Drammen. Jeg kan fortelle mer om dette møtet i neste blogginnlegg.

Jeg kan herved by på noen bilder av kollektivets hageområde. Det kan kanskje se ut som et stort område, men det består bare av mange krinker og kroker, noe som er morsomt for en som liker å se etter motiver og ta bilder.

Thea har utgang til hagen fra rommet sitt. Veldig praktisk og koselig på varme sommerdager. Jeg skjønner godt at hun koser seg her. Det er også fint å ta med venner hit på hageparty. 

Hytte i bakhagen
Shrocs

Foruten ladetid i hagen i går, brukte vi tiden på å finne frem klær og lakkere negler til Theas store dag i dag. Thea har også gitt sølvet til bunaden en skikkelig puss. Da skal tre år på universitet og vel gjennomført bachelor feires med en fin seremoni på teateret. Middag ute på kvelden blir det også. 

Hagemiddag

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg har flyttet inn i kollektiv

Plutselig kø i Stor-Elvdal, og endelig fikk jeg tatt bilde av elgene i undergangen langs veien.

Kroppen virket ikke på formiddagen i går,  ville ikke spille på lag med meg. Etter hvert gikk det seg imidlertid til, og kilometrene rullet på, bort fra Trøndelag, nedover Østerdalen og inn i Viken fylke. Jeg ankom Drammen ganske nøyaktig halv ni om kvelden, hvorpå jeg flyttet inn i kollektiv hos dattera mi og to andre.

Medbragt smoothie ble inntatt på Alvdal

Trafikken fløt fint og bilen var samarbeidsvillig. Cruise control, automatgir og to termoser med te hjalp også på sånn at jeg slappet godt av under kjøreturen. Da jeg kom inn i Vålerengatunellen, ble jeg litt i stuss. Hvilke skilt skulle jeg følge? Husket ikke fra sist. Det var stadige veivalg, østover eller vestover? Jeg stolte på magefølelsen, tok mot venstre hver gang, og var spent da jeg igjen fikk øye på sola. Joda, plutselig dukket skilt med Drammen opp. Og nå er jeg altså installert i kollektiv. Det er fint her. Jentene har et helt hus med hage for seg selv. Gammelt og koselig, og sentralt i byen. De har sin egen dyrehage her. Nabokatter kommer stadig innom, og i løpet av kvelden fikk jeg hilse på tre av dem. Den ene skal ha kattunger også, så vi. Pinnsvinet som bor under terrassen,  var også ute på en kveldstur, men heldigvis dukket ikke grevlingen opp.

Thea laget middag til meg da jeg kom frem. Deilig kylling med bl.a. chipotle-krydder. Nam! Jeg har det godt! 😃

Thea serverer deilig mat, slik hun vet at jeg liker den.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Jeg reiser til Drammen

Jeg reiser til solrike Drammen i dag. Ikke for å finne sol og varme, for det har vi i Trondheim også nå. Neida, jeg skal på besøk til den yngste dattera mi, som har avslutning på tre års studie på Universitet i Sørøst- Norge, campus Drammen. Foreldre og andre er invitert med på en høytidelig avslutningsseremoni. Studiet hun er ferdig med heter “Visuell Kommunikasjon”. Thea er også nominert til et par flotte priser. Bl.a fordi hun har utmerket seg i designprosjekter og har levert gjennomført gode oppgaver. I tillegg har hun vært svært aktiv med å bidra til et godt studentmiljø i Drammen. Jeg er nesten like spent som henne på hvordan det går!

Jeg reiser til Drammen et par dager før “graduation” sånn at jeg kan ha litt ekstra tid sammen med Thea. I tillegg vil det være godt for meg å lade og hvile før den store dagen, sånn at jeg er i form til å være med på avslutsningsseremonien og middagen på tirsdag. 

Bildene i dette innlegget er fra tidligere turer til Drammen. Den yngste dattera mi har bodd der i tre år nå. Det blir spennende å se hvor veien går videre. Den grønne kjolen er forresten med til Drammen denne gangen også. Det er ikke så ofte jeg kjøper meg nye klær. 😀

Jeg kjenner flere i Drammen, har både familie og venner der. Jeg rekker nok ikke over alle  på disse dagene, men et par besøk/treff blir det nok. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Utdrikkingslag for synsk venninne

Foto: Kari

I kveld skal jeg på utdrikkingslag for ei venninne som er synsk. Tror du hun kommer til å bli overrasket? Det tror ikke jeg. Ikke i det hele tatt! Haha! 😁 Det går ikke an å lure henne. Nå er det bare to uker igjen til hun skal gifte seg, så sånn sett blir hun vel heller ikke helt tatt på senga. Men forhåpentligvis blir det noen overraskelser for den vordende bruden.

Jeg fikk noen meldinger fra henne i går, hvor hun var litt på fisketur. Ville vel ha bekreftelse på det hun visste. Kanskje prøvde hun å “se” hva som skulle skje. Hihi. 😀 Hun ønsket meg god helg da jeg skrev at jeg skulle reise bort. Det er forresten helt sant. Jeg sa imidlertid ikke noe om at det ikke er før søndag.

Vennegjengen skal møtes på “Havet Arena” for badstue og bading i ettermiddag. Deretter take away og trivsel hjemme hos søstera hennes. Til slutt skal damene campe nede ved sjøen, en liten spasertur unna. 

Jeg blir ikke med på hele opplegget, bare et par timer midt på kvelden. Har dessverre ikke energi til alt, men litt er bedre enn ingenting. Dessuten skal jeg jo ut på en lengre kjøretur i morgen, og må være opplagt til det. 😊

Foto: Kari

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Elvis hylles etter tur

Kveldsbad i Hansbakkfjæra

Elvis fikk seg en etterlengtet tur ned til sjøen igjen. Det tar oss bare et par minutter å suse nedover til Ladestien og stranda. Kvelden var sommervarm og fin, og vi så til og med noen strandløver der nede. Etter å ha lest et kreativt og morsomt dikt av Ove i bloggen til Morsmiddag, som var mer som en hyllest til både Elvis og meg å regne, var vi begge lystne på en liten utflukt.

Det er kjekt å ha med Elvis på tur. Han elsker å suse bortover stien i full fart, akkurat som meg, og i tillegg har han krefter til å trekke meg opp bakkene. Det ble mange fotostopp på den lille turen. Elvis hadde ikke noe imot det, så lenge han fikk være midtpunkt. Elvis fikk nemlig blod på tann etter at han skulle være med i en nominasjon og måtte stille på photo shoot. Det kan du lese om HER.

Elvis kikker på strandgjestene
Elvis og jeg på Ladestien
Ei trillebår hadde forvillet seg ned mot stranda

Jeg så at Elvis sendte mange lengselsfulle blikk mot sjøen. Han tåler ganske mye, men et sjøbad hadde nok ikke vært så bra for han!

Om du ikke har fått med deg Oves dikt i bloggen til morsmiddag, finner du det her: Oves dikt etter bloggtreff 2023.

Selfie av Elvis og meg
Spor etter at mange hadde sittet under treet og disset
Solgule løvetann
På vei opp bakken og hjem

 

 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Den er helt død

Helt død

Den er helt død. Jeg får ikke liv i den. For ei lita uke siden begynte den å vise tegn til at noe var galt. Oppførte seg ikke som normalt, reagerte tregt, og ville ikke det jeg ville. I går trakk den sitt siste pust og det ble svart. Fra klokka ti på tirsdag morgen sluttet den å vise pulsdata, og fra i går var det null livstegn.

Det ble en tur på Power i ettermiddag. Ei smartklokke skal jo vare lenger enn fem måneder. Jeg har både garanti og uhellsforsikring, så det skal ikke være noe problem å få fikset den eller evt. ny klokke. Om de krangler på det, skal jeg krangle tilbake. Om det blir slik at jeg får helt ny klokke, kan det hende jeg ber om å få en annen smartklokke i stedet, mot å betale mellomlegget. Tallene på den jeg har/hadde er så små at jeg knapt klarer å lese av målingene via klokka, og må inn på telefonen for å sjekke.

Nå må jeg klare meg uten smartklokka i ei eller to uker, før jeg får respons. Det skal gå bra. Kroppen er som den er, og puls og hjerte kommer nok til å fortsette som før. Det jeg kommer til å savne mest er målingene av “body battery”, altså å vite hvor mye energi jeg har tilgjengelig i kroppen til enhver tid.

Bruker du smartklokke? Hvilke funksjoner er i så fall mest nyttig for deg?

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Ripsbuskene på terrassen

Rips fra buskene jeg hadde da vi bodde på Heimdal

Sola har kommet til Trondheim, og himmelen er blå så langt en kan se. Det er ikke så varmt enda, bare 12 grader, men folk går i shorts allerede. Trøndere er hardføre. Værmeldinga lover varmere dager, og det sier vi ikke nei takk til. Ripsbuskene på terrassen har vokst, og det ligger an til at vi kan få en litt større “avling” i år enn i fjor. Vi plantet buskene sommeren etter at vi flyttet inn i leiligheten, så nå er de to år gamle. Jeg savnet ripsbuskene vi hadde i hagen ved huset på Heimdal. Noen tipset om at det gikk an å ha rips på terrassen. Terrassen vår er ikke så stor, men det ble plass til to busker i tillegg til ei lita sofagruppe og en grill. Helt perfekt. 🙂

Ripsbuskene likte seg da sola dukket opp i går
Slik så ripsbuskene våre ut da vi plantet dem for to år siden

Jeg er litt redd for at småfuglene som bor i taket over terrassedøra, eller skjæra, skal ta ripsene. Derfor vurderer vi å ha nett på ripsbuskene. I fjor plukket de buskene rene lenge før ripsene var modne. Jeg unner selvsagt fuglene deilige rips, men samtidig har jeg lyst til å ha dem selv også. Rips i smoothie og rips på brødskiva er veldig godt! Imidlertid frykter jeg at småfuglene skal sette seg fast i bærnettene, og det vil være trist om de søte små tuller seg inn i nettene og sulter ihjel der inne, etter å ha spist seg mette på rips. Om jeg er på ferie, er det ingen der som kan få dem ut igjen.

I dette innlegget ser du bilder av småfuglene våre: Fuglene våre krangler 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg trenger ikke forklare

La lyset brenne av

Jeg trenger ikke å forklare meg eller forsvare meg overfor andre. Jeg trenger ikke å forklare tilfeldige mennesker som lurer på HVORFOR jeg er “førtidspensjonert” og ikke kan jobbe lenger. Det har ingen hensikt, ikke for meg, når jeg likevel ikke skal ha dem i livet mitt videre. Jeg kan selv velge om og hvor mye jeg ønsker å fortelle. Jeg kan by på noen fraser, for å gi et svar, som for andre ikke nødvendigvis gir mening. Men ofte spør folk bare for å spørre, og er slettes ikke mer interessert enn at de er fornøyd med at jeg har sagt noe, for så å gå over til å fortelle om seg selv. Noen ganger flytter jeg fokus bevisst over til de som spør.

Mange av oss opplever fra tid til annen at de har en plikt til å forklare og forsvare deg? Man trenger ikke det. Gjør det hvis du vil, men ikke fordi andre er nysgjerrig, tenker jeg. Det er noe som heter ” nice to know” og “need to know”!

Om noen har en oppfattelse av hvem jeg er som ikke medfører riktighet, trenger jeg ikke å forklare meg heller, jeg må ikke forsvare meg. Det er ofte ikke hensiktsmessig, bare energikrevende og skaper mer frustrasjon. Det er sjelden mennesker vil endre oppfatning om hvem vi er når de har bestemt seg for hva de mener. Jeg er intet unntak, du er intet unntak. Det er en kunst å la usannheter brenne ut av seg selv.

Vil du tenke negativt om meg, så kan du gjøre det. Jeg trenger ikke forsvare meg. Du har gjort deg opp din mening. Vi kan ikke gjøre alle til lags. De har sin sannhet, jeg har min. Det er ikke verdt kreftene å kjempe for at alle skal like en, ikke alle skal være med i livet videre likevel. Har du tenkt på det at om du har en positiv oppfatning av en person, kan den på et sekund endres til negativ. Men har du en negativ oppfatning om en person, endres den sjelden eller aldri til positiv.

Meninger og oppfatninger til en formidler påvirker oss. Ikke ta alt for god fisk! Det er lov å tenke selv. 🙂

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)