MEning Kari Engesvik

English further down

Jeg fikk tilbud om økonomisk hjelp til behandling for ME av en snill slektning. Hun hadde hørt om ei som ble helt frisk av ME etter å ha vært på et spesielt behandlingsopplegg i Bergen som var litt “hysj-hysj”. Hvis jeg ville, kunne jeg få snakke med damen som visste mer om tilbudet. Min slektning ville gjerne betale hele turen og behandlingen for meg med sparepengene sine.

Da jeg fikk høre at det dreide seg om tre-dagers behandling, ante det meg hva slags behandling det var snakk om. Lightning Process (LP) er svært omstridt og omdiskutert. Den siste tiden har det dessuten vært mye skriverier om metoden både i media og blant ME-syke pga en planlagt studie på LP ved universitetet i Trondheim.

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Både ME-foreningen og flere leger har uttalt at dette kurset er potensielt farlig for ME-syke. Mange ME-pasienter har bekreftet at de har tatt skade av og er blitt sykere etter LP-kurs. I en nylig gjennomført undersøkelse i regi av ME-foreningen i Norge (ennå ikke publisert) rapporterer ca 90 ME-syke om forverring i sykdommen etter LP-kurs. Siden man på kurset lærer at man er skyld i sin egen sykdom, er det dessuten noen som utvikler depresjon.

I Norge kaller vi om sykdommen som jeg har, ME, mens man bl.a. i USA kaller sykdommen ME/CFS. ME er en forkortelse for Myalgisk Encefalopati. CFS er en forkortelse for Chronic Fatigue Syndrome (kronisk utmattelsessyndrom). Forskjellen på disse to er kardinalsymptomet Post Exertional Malaise (PEM), som på norsk kan oversettes med “anstrengelsesutløst sykdomsforverring”. Det skilles altså mellom de som “bare” er kronisk utmattede og ikke har PEM, og de som har ME. Pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har ikke PEM.

Hovedanbefalingen internasjonalt ved ME/CFS er aktivitetsavpasning. Man skal unngå å pushe seg selv, noe som vil føre til at man opplever “crash”. Dette er i sterk motsetning til instruksjonene ved LP, hvor oppfordringen er å velge aktiviteter og overse symptomer når de kommer. LP er en metode som baserer seg på at pasientene ikke HAR ME, men at de GJØR ME. For meg høres dette ut som beskyldninger om at ME-pasientene lider av aktivitetsfobi.

De som har deltatt på LP-kurs kan fortelle om metoden. De lærer at når symptomene kommer, skal man tråkke på et ark hvor det står STOPP. Deretter skal man flytte seg over på et ark hvor det står NÅ/VALG, og så velge mellom et ark med GRØFTA og et ark med ET LIV DU ØNSKER. Man blir lært opp til å tenke at man GJØR ME, og at man ikke HAR ME. Det er videre viktig å TRO på metoden for at den skal virke.

Man skal lære å bli frisk. Late som man er frisk, for å tro at man er frisk… Man må skrive under på at man selv er ansvarlig for utfallet av kurset, og instruktørene er dermed fritatt fra følgene av forverring. Den siste dagen av tredagerskurset svarer man på en del spørsmål. Siden man har lært at man GJØR ME og ikke HAR ME, svarer man nei på spørsmålet om man HAR ME.

Er dette manipulering? Hjernevasking? Virker det? Vi vet jo at det fysiske henger sammen med det psykiske. Hjernen mottar signaler fra omverden, som tolkes, og nervesystemet reagerer på disse signalene. Jeg tror nok at signalene kan overtolkes og at kroppen dermed kommer i en konstant alarmberedskap. Som oppleves som stress. Og “kronisk” stress kan gjøre oss syke. Jeg kjenner imidlertid ikke igjen dette som en årsak til ME. Her har jeg noen “private” teorier, men overlater til forskere å komme med svarene en gang i fremtiden. Forskning er bedre enn synsing.

Lightning Process er definert som alternativ behandling, fordi kurslederne ikke er helsefaglig utdannet. Det er en metode basert på kognitiv adferdsterapi, mentale teknikker og en forståelse av at det er en interaksjon mellom hjerne og kropp. Man skal visualisere seg selv full av energi og fylle opp kroppen med energi. Deltakerne presenteres for strategier som skal endre kroppens reaksjonsmønstre gjennom å endre på tanke- og handlingsmønstre.

Noen sier at de mer eller mindre mirakuløst har blitt friske av LP. Noen opplever å bli friskere i en periode, men deretter sykere igjen. Mens noen opplever at de ikke blir friske av ME, uansett hvor mye de forteller seg selv at de er friske… Og noen opplever forverring av sykdommen.

Forutsetningen for å få delta på LP-kurs er at man ønsker å bli frisk, og egen vilje og innsats er viktig. Dette høres fornuftig ut, og de fleste som blir rammet av sykdom, gjør hva de kan for å bli friske igjen. Tidligere deltakere sier de får beskjed om at dersom de ikke bruker metoden riktig, er det deres egen skyld at de lider av en alvorlig sykdom. Dette synes jeg høres litt brutalt ut… De må også skrive under på en taushetserklæring som skal hindre dem i å dele/bruke konseptet videre.

Det forundrer meg at det fremdeles er mange leger og høyt utdannede folk som tror på “trolldom”, at sykdommen kan behandles psykologisk. Ledende forskere, professorer og leger har funnet fysiske indikasjoner på forskjeller mellom ME-syke og friske mennesker, og i fremtiden vil de kunne finne behandling for ME-syke. Men kanskje kan LP lette symptomer for noen? Kanskje spesielt for de som har CFS? Jeg tror ikke det er bra å overse symptomene, for jeg tror at signaler kroppen gir til hjernen er reelle. Derimot kan kunnskap og forståelse for symptomene være nyttig, og muligens kan man tolke symptomene annerledes.

Hvis du hadde vært i mine sko, og hadde hatt ME i 11 år, ville du sagt ja til et behandlingstilbud som dette? Selv om du visste at sjansen for å bli frisk bare var ørliten? Utsatt deg selv for å kanskje bli sykere, i alle fall for en periode? Betalt 17 000 kroner og håpet at du ville blitt frisk av ME for resten av livet? Med muligheter for å delta i ditt eget liv igjen?

Jeg må innrømme at det er fristende, selv om jeg er skeptisk til metoden. Jeg er flink på kognitive tenkemåter selv. Jeg liker å tenke positivt, og er den første til å se muligheter og løsninger i stedet for begrensninger. Jeg har gjentatte ganger trodd at jeg var frisk, eller friskere, oversett utmattelsen og gått på med krum hals. For deretter å ende opp sengeliggende i lang tid etterpå. Så min erfaring er at det ikke er nok å si “stopp”. Men likevel kommer den lille forlokkende tanken “enn om det hadde hjulpet meg?” snikende.

English:

A kind relative offered to give me financial help so that I could get treatment for ME/CFS. She had heard from a friend about a girl who had recovered after undergoing a special kind of treatment in Bergen, which was a bit “hush-hush”. She said I could get more information about the treatment from her friend if I was interested. My relative was willing to pay for the whole trip as well as the treatment with her savings.

When I was told that the treatment lasted only three days I knew right away what kind of treatment it was. Lightning Process (LP) is very controversial and disputed. Recently, there has also been much written about this method in the media as well as among the ME-sufferers because of a planned study on LP at the University of Trondheim (NTNU).

The ME association as well as several doctors have stated that this course is potentially dangerous for people who are sick with ME. Many ME patients have confirmed that their condition has worsened after taking part in an LP course. In a recent study conducted by the ME association in Norway (not yet published) around 90 people report that they have become more sick after such a course. As you also learn that you are to blame for being sick yourself several people also develop depression.

In Norway my disease is called ME. In the USA and some other countries they use the term ME/CFS. ME is short of Myalgic Encephalopathy. CFS is an abbreviation for Chronic Fatigue Syndrome. The difference between these two is the cardinal symptom Post Exertional Malaise (PEM), meaning that you get sicker after efforts. In short, there is a difference between those who “only” are fatigued and those who have ME. Patients with CFS do not have PEM.

It is internationally recommended that ME/CFS patients limit their activity level. You are not supposed to push yourself, as this will cause you to experience “crash”. As opposed to the instructions in LP, where they urge you to choose activity and ignore the symptoms that appear. LP is a method based on that the patients don’t HAVE ME/CFS but DO ME/CFS. To me this sounds like accusations towards the ME patients for suffering from activity phobia.

People who have attended LP courses have explained what they have learnt and how it works. When the symptoms come they step on a piece of paper with the text STOP. From there they move on to another piece of paper, with the words NOW/CHOICE. Finally, they have to choose between the texts THE DITCH/RUIN and A LIFE YOU WANT. You are trained to think that you DO ME, and that you don’t HAVE ME. Furthermore, it is imperative to BELIEVE in the method for it to work.

You are supposed to learn to get well. And to pretend to get well, in order to believe that you can get well. You have to sign that you yourself are responsible for the outcome of the course. The instructors are thus exempt from the consequences of worsening in condition. On the last day of the three-day course you are asked to answer some questions. Because you have been taught that you DO ME and that you don’t HAVE ME, you will obviously answer “no” to the question whether you HAVE ME or not.

Is this manipulation? Brainwashing? Does it work? We know that our physical health is related to our mental health. Our brains receive signals from the outside world, which are interpreted, and the nervous system responds to these signals. I believe that these signals can be over-interpreted and that the body thus will come in a constant alert. Which is experienced as stress. And chronic stress can make us sick. However, I do not recognize this a a cause of ME. I do have my own theories on this matter, but I will leave it to scientists to come up with the answers some time in the future. Science is better than opinions.

Lightning Process is defined as an alternative treatment due to the fact that the leaders are not trained in health care. It’s a method much based on cognitive behavioral therapy, mental techniques and an understanding that there is interaction between brain and body. You should visualize yourself filled with energy and top up your body with energy. The participants are presented with strategies that are supposed to change the body’s response patterns through changing thinking and action patterns.

Some say that they have miraculously recovered by LP. Some experience getting better for e period of time, but then get sicker again. Some feel that they do not experience any change no matter how much they tell themselves that they are recovering… And some experience worsening of the disease.

The condition for attending in an LP course is that you want to get well, and your own determination and efforts are important. This sounds reasonable enough and naturally, most people affected by illness will do what they can to get well again. Former participants say they are told that if they don’t use the method correctly it is their own fault that they suffer from a serious illness. I think this sounds pretty brutal… Furthermore, they have to sign a declaration of secrecy that will prevent them from sharing and using the concept with others.

I find it quite unbelievable that there are still many doctors and highly educated people who believe in magic and that the disease can be treated psychologically. Leading scientists, professors and doctors have found physical evidence of differences between ME-sick and healthy people, and in the future they will be able to find treatment for ME. Nevertheless, maybe LP can ease symptoms for some? Maybe particularly for those who have CFS? I don’t think we should overlook the symptoms, because I believe the signals the body gives the brain are real. On the other hand, knowledge and understanding of the symptoms can be useful, and the symptoms may be interpreted differently.

If you had been in my shoes, and if you had been suffering from ME for 11 years, would you have accepted a treatment offer like this? Even though the chances of getting well were just tiny? Exposed yourself to getting sicker, at least for a period of time? Paid NOK 17 000 hoping that this might lead to you recovering for the rest of your life? And give you the possibility to participate in your own life again?

I must admit that it is tempting, although I’m sceptical to Lightning Process. I think I’m quite good a cognitive ways of thinking myself. I like being positive, and I’m always looking for opportunities and solutions rather than limitations. I’ve repeatedly believed that I was recovering, disregarded and ignored the fatigue and gone at it bold-headed. And ended up in bed for many days, sometimes weeks afterwards. So, in my experience it’s not enough to say “stop”. Just the same the alluring thought “what if it did help me?” comes sneaking in.

Norsk/English (at the end)

Nå kjente jeg det igjen! Små kriblinger på innsiden av magen, som små spark av bittesmå føtter. I forrige uke var det på høyresiden, i dag kjente jeg det på venstresiden. Kan jeg være gravid? Er det også grunnen til at jeg bare går opp i vekt? Og at magen har blitt så stor?

Jeg vurderte seriøst å komme meg på et apotek og få tak i en svangerskapstest da det begynte å krible i mageregionen mens jeg satt helt stille i går. Jeg nevnte det for samboeren min, men han lo bare. Sa at det ikke går an å bli gravid når man ikke har mensen…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Og så da? Er ikke det ett av “symptomene” på at man er gravid? At man slutter å få mensen? Det hadde tatt seg ut om jeg skulle blitt gravid! I min alder… Jeg føler meg mer klar for å bli bestemor enn mor akkurat nå.

Det er forresten litt forskjellig hvordan en graviditet slår ut i forhold til form når man har ME. Noen med ME føler seg i bedre form mens de går gravide, noen føler seg dårligere. Helt sikkert er det at det blir ekstra slitsomt å skulle ta seg av et lite barn når man har veldig begrenset med kapasitet. Mange ME-foreldre må ha hjelp for å klare stell og oppdragelse. De mestrer ikke alt selv, og går dessuten glipp av mange gleder ved det å være sammen med barna sine.

Det er meg du ser på bildene i dette innlegget. Og jeg er gravid på bildene. Fem måneder på vei på bildet med den minste magen, og der er magen faktisk omtrent så stor som den er i dag. Ikke rart jeg lurer på hva som er innholdet i magen, og om jeg er gravid… 😀 På bildet med den største magen ser jeg ganske sprekkeferdig ut, men er faktisk “bare” sju måneder på vei.

Tror du jeg er gravid? Ville jeg taklet det? Kanskje er det bare tarmen som spiller meg et puss? 😀

English:

There it was again! I felt small tingles on the inside of my stomach, like small kicks of tiny feet. Last week I felt it on the right side of my tummy, this week on the left side of my tummy. Could it be I’m pregnant? Is this also the reason why I’m putting on weight? And that my stomach is growing?

Yesterday when I started feeling the tingling inside the abdominal region while sitting completely still I seriously considered going to a pharmacy getting a pregnancy test. I mentioned it to my partner but he just laughed. Said that it’s impossible to get pregnant when you’ve stopped having your period…

So what! Isn’t this one of the “symptoms” of being pregnant? That you stop getting your period? That really would have been something… Getting pregnant at my age… I feel ready to become a grandmother but certainly not a mom again!

By the way, it varies how a pregnancy affects the body and energy of a person who has ME. Some women who have ME may feel better during the pregnancy, and some will feel worse. Anyway, it is definitely very tiring to take care of a little child when you have very limited capacity. Many parents who have ME/CFS will need help with care and upbringing. They can not take care of everything themselves and will also miss out on a lot of joy of being with their children.

It is in fact me that you see in the pictures in this blog post. And I am pregnant on both of the pictures. In the picture with the smallest belly I am five months pregnant, and my stomach is around this size today. No wonder I question what is inside my stomach and whether I’m pregnant or not… 😀 In the picture with the largest belly it looks like I’m about to burst. However, I am “only” seven months pregnant in that picture.

Do you think I’m pregnant? Would I be able to cope? Perhaps it’s just my guts acting out on me? 😀

Norsk / English (at the end)

På stolen til høyre på bildet sitter jeg ofte når jeg blogger. Jeg liker meg i hjørnet mitt, og det står som regel en god kopp te på bordet ved siden av meg. Nå har vi også fått nytt gulv. Det er slutt på å vasse rundt på papp og plast. Hva synes du om gulvet?

Jada, huset var ferdig bygd allerede for ni år siden, i 2011. Men nå er det ferdig igjen! For tredje gang. År 2020 startet med en vannskade i huset vårt. Dere som har fulgt med i bloggen min i det siste, vet at vi mer eller mindre har bodd på en byggeplass de siste månedene. Nå er det ferdig igjen, og det føles utrolig merkelig og nesten for godt til å være sant at vi har fått igjen huset etter fire og en halv måned med oppussing. Men alle gode ting er tre…

Annonsørinnhold

Sneaker Days hos Get Inspired: Kupp på nyheter og favoritter på salg

For to år siden var huset også ferdig, etter store skader pga det vi kaller “trafoskandalen”. Trafoskandalen var et uhell i april 2018 da det fra en trafostasjon ble kjørt 400 volt inn i over 60 husstander i boområdet vårt. Det ble omfattende skader på mange boliger, men heldigvis ingen branner. Energiselskapet (TrønderEnergi) fikk en stor jobb med å ordne ut i alt. Mesteparten av det elektriske og elektroniske i huset vårt måtte skiftes ut. Med skader på varmepumpe (som forsyner oss med gulvvarme og varmt vann), ventilasjonsanlegg, brannvarslingssystem, lys, sikringer, komfyr, ventilasjonsanlegg, oppvaskmaskin, mm, ble det mye styr de neste to månedene. Dessuten ble det en del etterarbeid pga skader på benkeplate på kjøkken. I tillegg fikk vi legionella i røropplegg som følge av at det tok lang tid å reparere varmepumpa. Det var ingen fornøyelse å dusje i kaldt vann i flere uker, men det var mer skummelt at vi kunne fått legionella-smitte og blitt alvorlig syke.

Det tok all min energi, og enda litt mer enn det, å få huset i orden igjen etter trafoskandalen i 2018. Det ble mange telefoner og e-poster for å finne de riktige sjefene, ansvarlige for det ene og det andre, håndverkere og reparatører med ulike spesialfelt. Og det var krevende og slitsomt når håndverkere og leverandører kom og gikk hele tiden, mens jeg skulle prøve å bo her. Men huset ble i god stand igjen. Jeg selv, derimot, ikke i fullt så god stand dessverre. Sommerens planer måtte jeg avlyse, siden jeg var totalt utslitt i mange uker etterpå.

Mens malerne pakket sammen sakene sine etter endt arbeidsdag, satt jeg i lenestolen og kjente litt på energien i huset. Det skal bli utrolig godt å få huset for seg selv igjen. Det har vært mange dager jeg har våknet av håndverkere som jobbet i huset. Jeg kommer til å “feire” med å sove ekstra mye og lenge de neste dagene. Samtidig føltes det litt tomt da malerne skulle dra for siste gang. Det har vært trivelig å ha dem i hus. 🙂

De har gjort en utmerket jobb med sparkling og maling av tak og listverk. Det er ganske stilig å følge med på når en maler med jevne og rolige bevegelser, og uten tape som beskyttelse i overganger, maler med stø hånd. Vi var nok heldige som fikk disse dyktige malerne til å gjøre siste “finish” på oppussinga av huset vårt!

English:

I usually sit on the chair on the right hand side (in the picture at the top) when I’m blogging. I feel comfortable in my corner and there is usually a cup of tea on the table right beside me. Now we have new floors, too. All of a sudden there was an end to strolling around on cardboard and plastic. What do you think about the floor?

Actually, our house was finished nine years ago, in 2011. Now it’s finished again. For the third time. The year 2020 started with a water damage in our house. Those of you who have been reading my blog lately know that we have – more or less – been living on a construction site the last few months. Not that the house is finished again it actually feels incredibly strange and almost too good to be true that we have once again got our house back, after four and a half months of refurbishing. Anyway, third time lucky…

Two years ago the house was finished, too, after major damages due to what we refer to as the “transformer disaster”. The transformer disaster was an accident that happened in April 2018. They were doing repair work to a large transformer down the street and by accident 400 volt was run into more than 60 households in our residential area. There was extensive damage to many homes, but fortunately no fires. The energy company (TrønderEnergi) got a big job fixing everything afterwards. Most of the electrical and electronic things in our house had to be replaced. Because of damages to the central heating pump (that supplies us with heating to all floors as well as hot water in the house), the ventilation system, fire alarm system, lights, fuses, the stove, dishwasher, etc there was a lot of fuss the next couple of months. In addition, more work had to be done in the kitchen as the workers did some damage to the work top and the sink. Soon we discovered that we had legionella pneumophila in the piping because of the fact that it took such a long time to repair the central heating pump. It was not at all pleasant to take cold showers during the time it took to repair it, but it was even more unpleasant and scary that we could have been infected with legionellosis and become seriously ill.

It took all my energy to get the house in order again after the transformer disaster in 2018. I had to take many phone calls and write many e-mails to get hold of the bosses and people responsible for this and that, and the craftsmen and repairmen for various specialty fields. It was demanding and tiring that workers and suppliers kept coming to our home while I was trying to live there. Anyway, eventually the house was in a good state of repair. I myself, however, was not in such a good state, unfortunately. I had to cancel all the plans for the summer as I was totally exhausted for weeks after the effort.

As the painters packed up their equipment at the end of the working day I was sitting in an arm chair feeling the energy of the house. It will be really nice to get the house back all to ourselves again. I have woken up quite a few mornings from the sound of craftsmen working in the house. I will definitely “celebrate” the end to all this by sleeping as long and as much as I can the following days! Anyway, still it felt kind of empty or void when the painters were about to leave for the very last time. It’s been very nice company to have them in the house. 🙂

They have done an excellent job on spackling and painting ceilings and mouldings. I find it very fascinating to watch when a painter with calm and smooth movements and without tape as protection paints with a steady hand. I think we are very lucky that these two talented painters came to do the finishing work on the renovation of our house!

Norsk/English

Nå har jeg hatt tre lørdager på rad, og det endte med ei bamsekake. En slik bamsekake jeg pleide å lage til døtrene mine da de var små. 🙂
I have had Saturdays three days after one another, and it all ended up with a teddy cake. Such a teddy cake I used to bake for my daughters when they were small. 🙂

De tre lørdagene på rad bestod av torsdag, fredag og lørdag, etterfulgt av søndag. Jeg opplevde det som tre lørdager fordi samboeren min hadde fri fra jobb og da ble det gjort ganske mye her hjemme, i motsetning til når det normalt er torsdag, fredag og lørdag. Da er jo han på jobb de to første “lørdagene”, jeg har rolige hjemmedager, og så vi får gjort noe mer eller mindre fornuftig sammen når det blir lørdag.
The three Saturdays in a row consisted of Thursday, Friday and Saturday, followed by Sunday. It felt like three Saturdays because my partner was off from work and then a lot more than usual happened at home, more than it normally would on a Thursday, Friday and Saturday. Because he usually works those two first “Saturdays”, I have quiet days at home, and then there’s time to do a few things whenever it’s Saturday.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Siden Bjørn, samboeren min, hadde bursdag på lørdag, tenkte jeg å blande sammen til ei sjokoladekake. Min eldste datter foreslo spøkefullt at jeg kunne bake bamsekake, om jeg fremdeles hadde bamsekakeformen som vi pleide å bruke da de var små. Og det hadde jeg jo. Det passet supert, siden bamse betyr bjørn, og han er en koselig Bjørn, nesten som en bamse.
As it was my partner Bjørn’s birthday last Saturday I made plans to bake a chocolate cake. My eldest daughter jokingly suggested that I could bake a teddy bear cake like I used to do for them when they were little, if I still had that teddy bear baking tin. Well, I did. And I thought it was a splendid idea! Because Bjørn’s name means bear in English, and he’s like a really nice teddy bear!

Mine bakekunnskaper var litt rustne, og jeg klarte dessverre å dele opp kaka allerede da jeg skulle vippe den ut av formen. Men med store mengder med sjokoladekrem til disposisjon, fikk jeg på et vis sydd den sammen igjen. Jeg måtte ta i bruk kreative evner, som jeg egentlig ikke har, for å få pyntet den, men sluttresultatet ble da en slags bamse. Både Bjørn og de tre ungdommene, som lot seg friste av bamsesjokoladekake, sa den smakte godt. Da er matmor fornøyd!
My baking skills were quite rusty, and already as I was going to flip the cake out of the baking tin I clumsily managed to split it up into a few pieces. However, with a lot of chocolate cream at my disposal I somehow managed to mend it. I had to find creative skills within myself that weren’t really there to get it okay decorated. Anyway, the result was a kind of teddy bear. Bjørn as well as the three youngsters were tempted by it anyway and they said it tasted really nice. Makes me happy!

Se, så godt jeg sitter i senga med ny pute! Mykt og deilig, god støtte til både kropp, nakke og hode. Merkelig at jeg ikke har hatt vett på å investere i ei slik god hotellpute før! 😀 Det var jo bare en kjapp sjekk på nettet, og så fikk vi svaret på hvor de solgte dem. Siden det nettopp hadde vært lønningsdag, var det penger på konto, så da var det lurt å handle før pengene var brukt opp.
I look very pleased in my bed with my new pillow, don’t I? It’s soft and comfy and gives support to the body as well as the neck and the back. How odd that I have not been sensible enough to invest in a pillow like this before! 😀 All it took was a quick look online to find out where they sell them. As it has just been payday there was money on our bank accounts and we figured it would be a good idea to buy the pillows before the money was spent on something else.

Og slik gikk det til at jeg fikk tre lørdager denne helga: Den første lørdagen var vi ute og kjøpte inn blomster til terrassen og fremsiden av huset. Samboeren min plantet og fikk vondt i ryggen, stakkar. Mens jeg satt og så på. Den andre lørdagen var vi ute og kjøpte hotellputer til senga vår. Morgenen etter ble de innviet med te og kaffe på senga. De var fantastisk mye bedre å lene seg mot enn to altfor små puter og en hard vegg! Den tredje lørdagen var det bjørnebursdag med soling og grilling på terrassen. Og bamsekake. Jeg er best på soling, Bjørn stod for grillinga.
So this is how I got three Saturdays this past weekend: On the first Saturday we went out to buy flowers for the terrace and the entrance of the house. My boyfriend planted the flowers and ended up with a painful back, poor guy. I just watched. On the second Saturday we went out to buy two big hotel pillows for our bed. The following morning we used them for the very first time, drinking our morning tea and coffee. It felt so much better to lean back against the big pillows instead of two small ones and a hard wall! On the third Saturday it was Bjørn’s birthday, sunbathing and barbecue on the terrace. And teddy bear cake! I do best at sunbathing. Bjørn was in charge of the barbecue.

Det ble veldig koselig med roser og spanske margeritter utenfor. Det betyr kanskje litt ekstra for meg som er så mye hjemme. Å ha noe fint å se på. På samme måte tenker jeg at det var lurt å kjøpe de nye putene, siden jeg tilbringer ganske mye tid i senga. Sånn ca dobbelt så mye som gjennomsnittet. Ikke fordi jeg har lyst til det, men fordi en ME-syk kropp krever mye hvile.
I think it looks very nice with roses and Spanish margaritas outside. Because I spend a lot of time at home it means even more for me. To have something nice to look at. In the same way it was a smart thing to buy those pillows, as I spend a lot of time in bed. Probably twice as much as people normally do. Not because I want to but because an ME-sick body needs a lot of rest.

Vi trenger farger i tilværelsen. Farger bringer glede. Det gjør også roser. 🙂 Har noen bragt deg glede i det siste? 🙂
We need a bit of colour in life. Colours can make us happier. So do roses. 🙂 Has anyone made you happy lately?

Norsk / Engelsk

Ja, tenk det! Selveste statsministeren kom på besøk til oss! Var Erna innom hos dere også?
Guess what! The Prime Minister herself came by to pay us a visit! Did Erna drop by at your house as well?

Men først var kongefamilien en tur innom hos oss på TV. Til tross for en amputert feiring av nasjonaldagen grunnet koronapandemien, var i alle fall noe som normalt, nemlig de kongelige som vinker fra slottsbalkongen. Vanligvis står de kongelige der for å vinke til alle barna i barnetoget fra de 100 skolene i hovedstaden på 17. mai. Forhåpentligvis blir det normale tilstander med barnetog og folketog igjen til neste år! Det beste med 17. mai er når man står på gata og korpsene marsjerer og trommer forbi, synes jeg.
Anyway, prior to the Prime Minister the Royal family showed up on our TV-screen. At least something was normal, namely the royals waving from the balcony on the castle. In spite of an amputated National Day celebration due to the corona pandemic. Normally, the Royal Family will stay put on the balcony of the castle in Oslo on our National Day, waving at the children from the 100 schools in the procession passing by. Hopefully, there will be normal circumstances and children’s parades and folk processions again on May 17th next year! My favourite thing to do on our National Day is to stand along the roads or on a pavement watching and listening to the marching and drumming of the school orchestras.

Utsikten og underholdningen var nok litt annerledes i år, men jeg kan tenke meg at gardens oppvisning var et flott syn fra balkongen uansett.
The view and the entertainment was a bit different this year. Nevertheless, I can imagine the performance by His Majesty The King of Norway’s Guards and Drill must have been a great sight from the balcony of the castle.

Begge døtrene mine tilbragte dagen sammen med venner på 17. mai-frokoster og i sosialt samvær, med bare noen få andre. Det er så herlig at de hadde planer for litt feiring av dagen! Selv hadde jeg vært i sjaber form i noen dager, så det passet meg helt fint å bare være hjemme, uten besøk, og i selskap av TV-sendinger.
My two daughters both spent the day with friends for lunches and socializing, but only together with a few friends. I think it’s fantastic that they had made plans for the day! I myself didn’t feel up to do much, was not feeling my best, so it was quite okay to stay at home. With no friends visiting, and only in company with whatever the television broadcasted from different parts of our country on our National Day.

Siden samboeren og jeg hadde bestemt oss for at vi bare skulle være hjemme på nasjonaldagen, droppet jeg å ta på bunaden. Men pyntet meg bittelitt likevel. Siden Bjørn stilte i sin flotte dress til 17. mai-frokost, måtte jeg finne frem en kjole også.
As my partner and I had decided to stay at home on our National Day I also decided to skip putting on my national costume. Anyway, I still did an effort… When Bjørn put on his best suit for lunch I had to to put on a dress too.

Og litt senere på ettermiddagen, etter at vi var mette av alternative TV-sendinger fra 17. mai-feiringene rundt om i landet vårt, fikk jeg kjøkkenkonsert med Bjørn. Jeg har et opptak fra konserten også, men den får jeg selvsagt ikke lov til å legge ut. Kun for mine ører! 😀
A little later, in the afternoon, when we both had had enough of different TV programs from celebrations in various parts of our country Bjørn gave me a kitchen concert. I have a recording from the concert as well, but he did not agree to publish it. For my ears only! 😀

Norsk / English

For noen dager siden var jeg i begravelsen for farfaren til døtrene mine. Det var en fin begravelse, stemningsfullt og høytidelig. Prestens fortelling om avdødes liv var i stor grad basert på et intervju om livet hans som min yngste datter gjorde med han for et par år siden, i en skoleoppgave. Han ble også gjort ære på ved at tanta til døtrene gikk opp på talerstolen og fortalte om sitt forhold til faren og hans historie. Det var skikkelig rørende og flott.
A few days ago I attended the funeral of my two daughters’ grandfather on their father’s side. It was a ceremonious and moving funeral. The vicar who told the story of the diseased’s life based his tale on an interview that my youngest daughter did with her grandfather a couple of years back, in a school assignment. He was also honoured when my daughters’ aunt stepped up on the platform to talk about her father and her relationship with him. It was really touching and a nice thing to do.

Begravelsen ble streamet, slik at avdødes venner i Karibia også fikk overvære. Farfaren til døtrene mine har de siste 20 årene bodd halve året i Den dominikanske republikk, hvor han hadde et veldig annerledes liv enn her hjemme i Norge. Han var en venn og god støtte for mange i det fattigslige samfunnet hvor han bosatte seg. Med hjelp fra folk som bodde der, bygde han seg hus, betalte dem, og hjalp dessuten til i byggingen av ti andre hus i dette området.
The funeral was streamed in order to give the diseased’s friends in the Caribbean the possibility to attend. The grandfather of my daughters has spent every six months in the Dominican Republic the past 20 years and his life there was very different from his life at home in Norway. He was a friend and a good support for the local people living in this poor community where he settled. They helped him build his house, he provided them with work, and he helped in the construction of ten more houses in this area.

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Det er alltid trist med begravelser. Det er ikke den slags begivenheter jeg frivillig oppsøker, og dessuten er jeg ingen kirkegjenger. Men det er viktig, for å vise omsorg med de pårørende. Og jeg ønsket å være der for å støtte døtrene mine denne dagen. Det er også viktig for sin egen del, og i ettertid kan det oppleves fint å ha deltatt på en slik seremoni som en avslutning på et liv.
I always find funerals to be very sad. It’s not the kind of happening I voluntarily attend. Nor am I a churchgoer. However, it’s important to show your support to the relatives of the diseased. And I wanted to be there for my daughters on this special occasion. Besides, it was important for my own sake and in retrospect it may feel good to have attended the ceremony, as a final goodbye.

Da jeg fikk invitasjon til å delta i begravelsen, var jeg litt i tvil om jeg skulle takke ja. Var det trygt å dra? Det ville være en del mennesker der, og jeg ønsker å ta forholdsregler for å unngå å få koronasmitte. Hvis jeg skulle blitt koronasyk i tillegg til å ha ME, ville jeg sannsynligvis ha brukt veldig lang tid på å friskne til, noe som ville blitt en ekstra belastning for den skrøpelige kroppen min. Men jeg opplevde det som helt trygt. Stoler var spredt rundt slik at man kunne holde forskriftsmessig avstand. Det var ingen håndhilsing på de nærmeste ved utgangen, slik det vanligvis er, og alle tok hensyn.
When I was invited to attend the funeral I wasn’t sure whether to go or not. Would it be safe to go there? I imagined there would be quite a few people present and I wanted to take precautions in order avoid getting corona. If I were to get a corona infection in addition to ME/CFS it is likely that it would take me a very long time to recover, which would certainly be an extra burden to my already fragile health. Nevertheless, I found it to be very safe. Chairs were scattered so that everyone were able to keep a safe distance to one another and there was not the usual hand greeting at the exit after the ceremony.

Har dere plass til litt galgenumor i denne situasjonen? Hvor dumt hadde det ikke vært å blitt koronasyk etter å ha vært i en koronabegravelse?! Det ville vært for dumt å ende opp med koronasmitte etter å ha vært i begravelse til en som døde av korona. Men mulighetene for å bli koronasyk er ikke større i en begravelse enn når man f.eks. går på butikken, selv om avdøde hadde korona.
Do you have room for a bit of gallows humour in this situation? How stupid wouldn’t it seem to get sick with corona after a corona funeral?! It would simply be too stupid to end up getting contaminated with covid-19 in a funeral of a person who died of corona as a cause. However, the risk of getting corona is no bigger when attending a funeral than if you are going to eg. the supermarket, even though the the diseased died of corona.

Norsk / English

Jeg har tatt mange eksamener i løpet av mange års skolegang. Jeg har gått på flere skoler, høyskoler og universiteter enn jeg har tall på. Nå i ettertid lurer jeg litt på om det var riktig bruk av tida mi, om jeg kanskje kunne klart meg med færre eksamener… Men det nytter ikke å spekulere på det, og uansett er det erfaringer som har gjort meg til den jeg er.
I have sat for exams a number of times during many years of studying. I have attended more schools, colleges and universities than I can count. In retrospect I wonder if I spent all that time wisely and if I perhaps could have managed with fewer exams… But there’s no use speculating too much on that. It is all part of my life experiences anyway, and it has made me the person I am.

De siste årene er det døtrene mine som har tatt eksamener. Jeg har vært litt nervøs på deres vegne, siden jeg vet hvor stort presset for å gjøre det bra på eksamener kan være. Denne våren, med koronatiltak, har vært spesiell for alle elever og studenter. Elever i grunnskoler og videregående skoler slipper eksamener, og standpunktkarakterer blir gjeldende i stedet. Studentene har i stor grad blitt overlatt til seg selv de siste to månedene, og nå må de ta hjemmeeksamener.
In recent years my daughters have been sitting exams. I have been nervous on their behalf as I know how big the pressure to do well on exams is. This spring, with all the corona precaution steps, has been different for all pupils and students. Pupils in primary and secondary schools will not be able to sit for exams and their term grades will be valid for further education. The students have been left to self study the last two months and they will now have to sit home exams.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

I går tok min eldste datter sin første hjemmeeksamen, i matematikk. Siden det er litt trangere og litt mer bråk i kollektivet hvor hun bor, kom hun hjem til meg for å gjennomføre eksamen. Da hun unnet seg et minutts pause mot slutten av avsatt tid, snek jeg meg inn og tok et bilde av arbeidsbordet hennes. Kaffe, vann og sjokolade holdt henne våken.
Yesterday my eldest daughter sat her first home exam, in mathematics. She lives in a shared house together with four other students, which is pretty crowded, so she came to our house to take the exam. When she allowed herself a one-minute break towards the end of the allotted time I snuck in and took a picture of her “exam room”. As you can see coffee, water and chocolate kept her awake.

Alle som har tatt eksamener i Norge, vet at det er vanlig med bestemødre som eksamensvakter, og enkelte bestefedre også. Det er slike godt voksne damer og menn som sitter foran i klasserommet eller gymsalen og passer på at ingen jukser på eksamen, og tar med do-nødige ungdommer ut ved behov. Noen har kamferdrops i lomma, noen vondt i hofter og knær, og selv om de prøver å se litt strenge ut, er de egentlig veldig hyggelige. Dattera mi hadde det hun trengte for å gjennomføre sin matematikkeksamen, med unntak av ei bestemor. 😀
Everyone who has taken exams in Norway knows that it’s common with grandmothers for exam guards, and even a few grandfathers. These are adults, very often retired people, who sit in front of the examinees in the classrooms to watch out so that noone cheats and they also take the examination candidates out if they need a toilet break. Some have glacier mints in their pockets, some have bad knees and hips, and even though they try to look very strict they are actually really nice. My daughter had everything she needed to sit the exam, except maybe a grandmother. 😀

Jeg må si jeg er imponert over studieinnsatsen til dattera mi i denne koronatida. Hun ligger ikke på latsida. I dag har de sittet to sammen for å lese og hjelpe hverandre. Fint for dem å få samarbeide litt, når de ikke får forelesninger og lesesaler også er stengt. Og siden jeg ikke har andre planer enn å ligge på sofaen og lytte til lydbok, og skrive dette blogginnlegget, er det gode studieforhold her i huset.
I must say I’m pretty impressed with my daughter’s study efforts during this corona time. She’s not loafing around. Today there have been two of them sitting together, studying and helping each other out. Nice for the two of them to work together now that there are no lectures and all the reading areas in the university are closed. As I do not have any plans for the day except resting on the couch with an audiobook, and write this blog post, the conditions for studying in my house are quite good.

Hennes neste eksamen er om to dager, og da er det det mekanikk som er eksamensfaget. Ønsker henne og alle andre flittige studenter lykke til med forberedelser og hjemmeeksamener! 🙂
Her next exam is in two days. She will then sit for an exam in mechanics, as a home exam. Wishing her and all the other hard-working students good luck with the preparations and their home exams! 🙂

Dette er et nytt blogginnlegg i serien homonymer i forbindelse med Frodiths fotoutfordring. Dagens ord er “hoppe”. Og siden jeg er ei hoppejente, fikk jeg opp mange minner fra hopping jeg har foretatt meg gjennom et langt liv.

Jeg har alltid vært ei hoppejente. Fra jeg var lita. Jeg husker da jeg var med mora mi på butikken, og hvis vi møtte noen på veien og hun stoppet for å prate med dem, stod jeg ved siden av og hoppet. Det var min måte å få tiden til å gå på. Da jeg begynte på skolen, ble det enda mer hopping. Jeg hoppet strikk, tau og paradis i alle friminuttene. Og jeg fikk hoppe mest, siden jeg var flink til å hoppe og ble valgt til å “frelse” de andre. Heldig for meg, siden jeg ikke likte å stå stille! 🙂

Jeg ble faktisk så inspirert av tanken på hopping at jeg knøt sammen noen strikk fra syskrinet og laget meg et hoppestrikk. Bare for å prøve å se om jeg fremdeles kunne hoppe… Jeg ble litt overrasket over at jeg var så tung i kroppen. Jeg hoppet slettes ikke like lett som for et halvt århundre siden. Men jeg husket tre ulike mønster/måter å hoppe på. Veldig rart at jeg husket det enda, men artig også! 😀 Barn i dag vet ikke hva hoppestrikk er. Kanskje er det vi voksne som har sviktet litt i overleveringen?

Annonsørinnhold

Spar 25% på bestselgende makeup til øyne

Jeg fortsatte å hoppe i hele oppveksten. Det ble ikke mindre hopping da jeg begynte på turn. Og da jeg ble tatt ut til å være med i RS-troppen, det som heter rytmisk gymnastikk nå, ble det mye elegant hopping i tau, ring, vimpel og med ball. Senere ble det hopping over høye stokker på kung fu-treninger og hopping på kamptreninger i karate.

Det sprekeste hoppet gjorde jeg i Rio de Janeiro, der jeg hoppet utfor en høy skrent i hangglider, og de høyeste hoppende gjorde jeg på Oppdal fra et Cessna-fly, i fallskjerm.

Da jeg ble mamma, kjøpte jeg trampoline til jentene mine omtrent før de lærte seg å gå. De har også hoppet seg gjennom livet, men er nok ikke like hoppegale som meg. Nå om dagen hopper jeg ikke så mye lenger. Hopper mest til sengs. Men savner de glade hoppedagene.

Blir du hoppende glad av å hoppe? 😀

Ordet “hoppe” kan også bety damehest. Jeg har ikke ridd like mye som jeg har hoppet. Men her er et bilde fra da jeg red tur i fjellene på Costa Rica i 1997.

Her er innleggene om de andre homonymene som jeg har tatt for meg i denne serien. Klikk på ordene, så får du opp link direkte til blogginnleggene. Siden jeg var litt sen til å komme i gang, hoppet jeg over noen av utfordringene, men er godt fornøyd med egen innsats. Spesielt artig har det vært å ta frem gamle minner. 🙂
VÆR
ROT
REV
BUKK
BRUS
BYGG

This is the last blog post about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.

Bygg! Sa vi. Og snekkere kom, og gikk, og kom tilbake igjen. Etter hvert begynte huset å ta form igjen. Etter lange uker med ventetid, har vi omsider fått ordentlige gulv å gå på i huset vårt. Parketten på gulvet oppe, som du kan se på bildet over, var det siste som ble bygd. Det var litt “kronglete” siden gelenderet rundt trappeoppgangen måtte taes av og deretter bygges på plass igjen.

Byggeplassen på bidet ovenfor er fra Lilleby rett nord for Trondheim sentrum. Mange har en “guttedrøm” om å få styre en slik byggkran. Jeg tenker at det må være tilfredsstillende å se at bygg blir til. Forme og bygge, akkurat som vi gjorde i sandkassen da vi var små.

Jeg har i løpet av livet bodd mange steder, og vært med på bygging av to eneboliger. Kanskje alle gode ting er tre? Det var opprinnelig planen, og det tredje huset hadde nok blitt perfekt. Men planer endrer seg, og kanskje jeg etter hvert ender opp i en leilighet i et område som på bildet over? Det er mye arbeid med et hus. Vedlikehold, utbedring, hagearbeid, osv. Mange fordeler også selvsagt, men slik helsa mi er nå, tenker jeg noen ganger at mye hadde vært enklere med ei lita leilighet. Mindre tid til vedlikehold, arbeid og utgifter betyr mer tid til avslapping og lading.

Annonsørinnhold

Spar 25% på bestselgende makeup til øyne

Etter som dette er et blogginnlegg som omhandler homonymer, og er med i Frodiths fotoutfordring, må jeg ta med en annen form for bygg også. Bygg er også en plante, i byggslekta, av grasfamilien. Det er den eldste kornarten og faktisk den som er mest dyrket i Norge. Ikke alle spiser dette kornet i mat, men du kjenner den kanskje til tradisjonen knyttet til ølbrygging hvor de bruker malt i produksjon? I Stjørdalsområdet har de sitt eget øl, som de kaller maltøl. Har du smakt dette Stjørdalsølet? Det er ikke for pyser, ganske sterkt, og etter mitt skjønn lukter det sterkt av kufjøs!

This blog post is about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.

Hva tenker du på når du hører ordet brus? Flere stedsnavn rundt i verden heter noe med Brus. Bl.a. er Brus en liten by og et område i Serbia. Og Bruce er jo et guttenavn.

Jeg tenker på brus som drikke, en kullsyreholdig limonade. For noen år siden sluttet jeg å drikke brus. Jeg var avhengig av Pepsi Max. Drakk litervis. Til jeg en dag fikk tips om hvor usunn den er. Først og fremst pga alle bivirkningene med søtningsmidlet aspartam, men også pga at kullstyre er den største kalsiumtyven vi kan tilføre kroppen vår. Jeg gikk da over til brus med sukker. Men så ble jeg klar over hvor ille sukker er for kroppen vår, og da ble det slutt på brusdrikking i sin helhet. Til jeg en lykkedag oppdaget grønn Cola! Den er søtet med stevia, og nå bruker jeg som unnskyldning at det er litt sunnere, og unner meg noen bokser av dette “grønne alternativet”. Men bare når jeg er i Spania, siden vi ikke har grønn cola i Norge.

På bildet over ser du ladeplassen min i Spania, hvor jeg har et glass grønn cola ved min side. Denne våren skulle jeg ha tilbragt fem uker under spansk sol, for å lade og bli i bedre form. Klimaet der gjør at jeg føler meg friskere, orker mer, og har “litt å gå på” etter at jeg har kommet tilbake til Norge igjen. Det blir nok en stund til neste tur sørover til mitt lille paradis. Og til neste gang jeg kan drikke brusende, grønn cola.

Annonsørinnhold

Spar 25% på bestselgende makeup til øyne

Da jeg var i Sør-Amerika i 1995, var jeg blant annet i Foz do Iguaçu, som er en by i Brasil. Fra utsiktspunktet på bildet nedenfor, var bruset fra Iguazú-fallene så overdøvende at vi knapt hørte hva vi selv tenkte. Fra brua hvor jeg står på bildet, fikk jeg meg også en real dusj.

Dette fossefallet er på UNESCOs verdensarvliste, og er et av verdens sju naturlige underverker. Man kan se fossefallene både fra brasiliask og argentinsk side. Bildet ovenfor er fra Brasil, bildet nedenfor fra Argentina. Fra den argentiske siden kunne jeg stå og filme fossefallene mens store, fine sommerfulger virvlet rund meg, og noen ganger landet på armene mine. Det var en uforglemmelig opplevelse!

Dette blogginnlegget fikk jeg inspirasjon til å skrive pga Frodiths lille fotoutfordring med homonymer. Reglene for utfordringen finner du HER.

This blog post is about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.