Det har lenge vært mørkt over midterste del av kjøkkenbenken, og kokken Bjørn fikk straks voldsomt mye bedre arbeidsforhold etter at vi hadde hatt elektriker på besøk i forrige uke. Vi ble skikkelig fornøyd med å endelig ha fått ei lyslist som ga muligheter for å lage mat langs hele benken. Rampenissene, derimot, gikk litt lenger. Og når rampenisser tar jobb som elektrikere, kan det bli stjernelyst.
Jeg lurte meg til å ta et bilde av elektrikeren da han var her. Han hadde en særegen arbeidsteknikk som jeg ikke har sett hos andre elektrikere. Om du ser på bildet nedenfor, skjønner du hva jeg mener. Rampenissene fulgte selvsagt nøye med. Deres kreative rampenissehoder plukker stadig opp nye triks. Dagens rampenissestrek er helt klart inspirert av en elektriker som kan yoga. Og kanskje litt av nissetoget med lys som de startet dagen med i går.
Jeg skulle gå og hente meg en tekopp i kjøkkenskapet da jeg oppdaget at rampenissene hadde fått på plass sine egne lyslister. Eller lyslenker, faktisk. Og de hadde sørget for at det var lys både inni skapene og oppover veggen over kjøkkenbenken også. Synes du det ble fint? Ikke overraskende hadde de selvsagt surret seg selv inn i lys også. Buddy i flerfargede lys, Alfie i hvite. Jeg vurderer å beholde lysdekorasjonen deres, selv om det kan bli litt upraktisk når vi skal inn i kjøkkenskapene for å hente ut noe. Det ville jo vært urettferdig om elektrikerens lyslist fikk bli der videre, og ikke rampenissenes kreative lysdekorasjon…
Her er gårsdagens blogginnlegg om rampenissene, om du gikk glipp av det: Nissetog
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til nye blogginnlegg på Facebook. Link til nye innlegg på Instagram (story).
Vi har omsider fått hentet inn juleeskene fra boden, og jeg har så smått begynt å plassere ut noen av nissene forskjellige steder i leiligheten. Rampenissene syntes slett ikke at nissene skulle spres rundt om, og da jeg kreket meg ut av senga i morgentimene, oppdaget jeg et langt tog av nisser som hadde samlet seg i vinduskarmen på stua. Oppstilt så pent på geledd, og opplyst med både julestjerne og stearinlys mens de stilte opp fra største nisse bakerst, ned til de to alvene fremst. Og det var nok de to siste som var ansvarlig for nissetoget, kjenner jeg dem rett.
Jeg rakk akkurat å få med meg starten på nissetoget i det de på rekke og rad klatret ned fra vinduskarmen, akte ned radiatoren og fortsatte bortover gulvet. Det var litt av et skue, og ganske fornøyelig da de begynte å synge:
“Svart senker natten seg I stall og stue Solen har gått sin vei, Skyggene truer Inn i vårt mørke hus Stiger med tente lys, Nisser og alver, nisser og alver.”
Det var både koselig, stemningsfullt og fint å se på. De vagget fra side til side mens de beveget seg sakte gjennom stua, kjøkkenet og gangen. Til slutt ble de ble liggende i en haug på gulvet, og hverken nissene eller rampenissene så ut til å gjøre noe forsøk på å rydde seg på plass til sine respektive plasser. Altså en aldri så liten oppryddingsjobb til meg der. Kanskje som en liten rampestrek til slutt.
Noen av dere huskeer kanskje at rampenissene laget Lucia-tog i fjor? Hvordan det gikk, kan du lese om her: Lucia-tog på omikronduken
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Jeg åpnet oppvaskmaskina for å sette inn noen kopper, men der var det fullt. Ikke av kopper og kar, men av flasker! Rampenissene hadde tatt seg til rette, okkupert all plassen inni maskina, og det var flasker i ulike størrelser og fasonger i alle etasjene. De tomme flaskene har de sannsynligvis sanket ute i boden. Jeg er mer usikker på hva som er formålet med dette stuntet?
Har rampenissene en plan med okkupasjonen? Jeg aner ikke, men jeg avventer litt og ser. Det er mulig de tenker å produsere mer av den populære juleaquavitten som de ser ut til å ha satt i gang storproduksjon av… Om du ikke fikk med deg denne nyheten, finner du den her: Slik lager rampenissene juleaquevit.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Da jeg åpnet døra til fryseren, ble jeg ganske forskrekket. I en bakebolle satt rampenissene Alfie og Buddy. De hadde sannsynligvis hatt en plan om å isbade. Siden vann raskt fryser til is i en fryser, kan de ikke hatt glede av isbadet sitt særlig lenge før de frøs fast. I en stor isblokk. De hadde vært smarte nok i rampenissevettet sitt til å holde hendene oppe over vannflaten, noe som som er viktig for ikke å bli for raskt nedkjølt…
Jeg kan levende forestille meg hvor de har fått denne idéen. De har garantert hørt meg snakke om at jeg var invitert med på isbading i går. Jeg feiget imidlertid ut. Det fristet veldig, siden det var kommet mye nysnø og det var meldt ti minusgrader og sol. Bål skulle vi i badegjengen også lage og varme oss på etter dukkerten i sjøen. Men formen min tilsa at jeg måtte melde avbud. Rampenissene tenkte nok at de skulle være bedre enn meg, og som du ser, holdt de ut vel og lenge i isbadet sitt.
Faktisk så lenge at vannet frøs til is rundt dem. Det tok flere timer å tine isblokka som omringet dem. Jeg prøvde først med vann, deretter plasserte jeg isblokka med rampnissene på radiatorovnen. De syntes nok det gikk litt sent, for plutselig så jeg dem oppå komfyren, med plata på full guffe. Da isblokka slapp taket i dem, fikk de et par timer på radiatorovnen igjen.
Ei stund var jeg skeptisk til om de ville tåle den lange nedkjølingen, og lurte på om de ble nødt til å ta fri fra rampenissestreker resten av sesongen. Det er imidlertid meget mulig at jeg gledet meg for tidlig… 😅
Har du noen gang lurt på forskjellen på aquavit og juleaquavit? En juleaquavit går ganske enkelt gjennom en ekstra destilleringsprosess for å få en fyldig og mer avrundet smak. På bildet viser rampenissene hvordan de lager juleaquavit her i huset. Først drikker de ordinær aquavit, deretter tisser de møysommelig ut juleaquavit. Dette skaper en fyldig og avrundet smak, med innslag av karve, vanilje, brente mandler og lakrisrot.
Liker du juleaquavit? Det er ikke min favorittkosedrikk, selv om den typen vi har, er hjemmelaget. Men mannen i huset elsker den. Han mener også at den er super når man har influensa. Jeg undrer meg på om det bare er noe han sier, eller om det faktisk er en viss sannhet i den påstanden…
Nesten tomt for aquavit
Som du ser på bildet over, har mannen i huset allerede forsynt seg grovt av den første runden med juleaquavit som rampenissene laget til han. Det betyr at de må i gang med å lage mer ganske snart, sånn at flaska rekker å bli full til jul.
Nå som mesteparten av posten kommer digitalt, er det ikke hver dag vi sjekker postkassen. Men siden til og med regninger kommer digitalt, er det i alle fall mest hyggelige overraskelser som dukker opp etter at postbudet har vært innom. I dag lå det to slike overraskelser og ventet i postkassen. Én konvolutt med et hyggelig julekort fra mine venner Fred og Robert i Nederland. Det andre inneholdt et flaxlodd, og et hyggelig kort og en liten engel “for lykke” fra Bunny. Teksten er selvsagt skrevet med yndlingsfargen hans, lilla. En morsom detalj er at engelen skinner i lilla. 🙂
Det kan lønne seg å delta på Bunnys adventskalender! Hver morgen klokka åtte legger han ut et innlegg med tre spørsmål som handler om jula og dessuten opplevelser han har skrevet om i bloggen. Da kan det lønne seg å ha vært innom bloggen hans tidligere, eller å være flink til å google. Hver dag trekkes en heldig vinner blant bloggere og bloggløse som har svart riktig på spørsmålene. Når dagens vinner trekkes, pøser han ut med nye spørsmål og nye muligheter til å vinne! Oddsen for å vinne er ganske stor, mye større enn på Lotto! 😉
Tusen takk for denne utrolig koselige førjulsgaven, Bunny! Hvis jeg vinner på skrapeloddet, skal jeg dele premien med noen som både fortjener og trenger den. 😊
Takk for at du kikket innom bloggen min, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Rampenissene nyter en fin desember ettermiddag ute i det fri
Jeg lå og slappet av på sofaen med en tekopp på bordet ved siden av da det tikket inn en melding på mobilen. Det var så godt å ligge under pleddet med masse puter rundt, så jeg orket ikke å strekke meg etter mobiltelefonen med én gang. Men da det fortsatte å tikke inn meldinger, tok nysgjerrigheten overhånd, og jeg satte meg opp for å sjekke hva som stod på. Hah, det var bilder fra rampenissene. De var sendt via et ukjent telefonnummer, altså fra en ukjent bruker, og Alfie og Buddy hadde skrevet “vi har stukket av!”
Rampenissene som portåpnere?
Gikk det an? De har jo tidligere vist at de kan å håndtere en mobiltelefonen, og det skrev jeg om i innlegget Rampenissene har vippset. Men hadde de virkelig stukket av? Kanskje ved hjelp av sølvskoene mine, som de hadde laget i stand til akesko i løpet av natta? Bildene var fra fjæra nedenfor oss. Jeg måtte sjekke ute i gangen, der jeg sist hadde sett dem. Nope, rampenissene var ikke der, og ikke fant jeg dem noe annet sted heller. Så fint! Da kan jeg fortsette å kose meg på sofaen med tekoppen min, i fred og ro, uten rampestreker i umiddelbar nærhet. 😀
Kanskje har de lest kommentaren fra Nathless på forrige innlegg, Rampenissenes akesko, og tenkt at de like godt kunne gjøre som hun sa…
Normalt plasserer vi i denne husstanden skoene våre i skostativet i gangen, evt ved siden av, om det ikke er plass i stativet. De øverste skoene er de vi bruker mest. Da den unge og den litt voksnere skulle avgårde på skole og skolejobb i dag tidlig, var det ikke bare å hoppe inn i skoene, slik de pleier. Noen rampenisser hadde i nattens mulm og mørke vært ute i gangen for å gjøre om skoene deres til akesko. Jeg regner i alle fall med at dette kanskje er hensikten med aluminiumsfolien rundt skoene? Eller vil de kanskje bare at skoeierne skal sprade rundt i sølvsko på vinterføret? Pynte seg litt nå i julebordstida?
Jeg syntes i grunnen støvlettene mine ble ganske flotte med sølvbelagt trekk, men gutta boys, som skulle avgårde i hui og hast, var ikke like fornøyde. Du kjenner kanskje igjen skoene som rampnissene brukte da de kjørte bob? Dette innlegget finner du forresten her: Rampenissene kjører bob.
Jeg lurer på om rampenissene hadde andre baktanker med denne rampestreken enn å bare pakke inn skoene våre i sølv. Kanskje de ville lure en av oss ut på en aketur ned bakken? Ettersom det har kommet ganske mye snø her i Trondheim nå, har rampenissene sendt lengselsfulle blikk ut mot lekeplassen. Jeg er dessverre ikke i form til å bli med ut på lekeplassen, og de ser ikke ut til å ha guts nok til å brøyte seg vei ned dit gjennom de høye snøskavlene på de tynne beina sine. Det er 11 minusgrader hos oss i dag, brrr… For min del kan de gjerne låne med sølvstøvlettene mine, siden jeg likevel ikke skal bruke dem i dag.
Du trodde kanskje at det var en fin opplevelse å våkne av konsert på stua i dag? Det høres nok mer eksotisk og flott ut enn det var. En morgenkonsert kan være vel og bra det, men ikke en konsert iscenesatt av rampenissene Alfie og Buddy! De hadde oppdaget gitaren og bassen på stua, og da selvsagt også funnet ut hvordan det kommer lyd ut av instrumentene.
Klokka var bare litt over ni da de begynte å dundre løs med rampenissemusikk, og jeg kan love deg at det ikke var direkte pent. Når man skal spille så høyt, synes jeg faktisk man bør ha øvd litt på forhånd. Noe disse to tilsynelatende ikke har gjort. Jada, jeg skjønner at man må øve for å BLI god, men da kunne de faktisk valgt en morgen jeg ikke hadde migrene. Natta har vært ganske søvnløs pga dunking og pulsering i topplokket, og smertestillende har ikke hjulpet mye.
Nå har jeg satt håndjern på dem, bak på ryggen, så da håper jeg at de skikker seg og ikke finner på flere rampestreker i dag. Jeg trenger å pleie hodet. Helt trygg kan jeg imidlertid ikke føle meg, for jeg har erfart at disse to kan reise i både tid og rom…
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Det høres kanskje ut som en dum vits, og du tenker vel at det ikke er mulig å holde julebord for folk som har ME? Men det er ikke alle som jobber for ME-foreningen og ikke alle medlemmene som er alvorlig syke eller svært alvorlig syke med ME. Noen av oss har mild grad eller moderat grad av sykdommen, og på gode dager klarer vi litt. For eksmpel et julebord. Om det ikke blir alt for langvarig og utsvevende.
Jeg til tro at de fleste som var på julebordet i går, kjenner det i kroppen i dag. Og har vært nødt til å planlegge hvile både i forkant og etterkant. Jeg har f.eks. på forhånd avlyst en frisørtime i dag, fordi jeg visste at dagen i dag, og kanskje de neste to dagene også, kommer til å gå med til hvile og restitusjon. I tillegg til litt skriverier her i bloggen.
Det var ikke akkurat hæler i taket og tenner i tapeten på julebordet i går kveld, men utrolig hyggelig. Mange av denne gjengen er sjelden ute, og flere sa at det var godt å ha en anledning å pynte seg litt, for en gangs skyld. Jeg var en av dem som holdt ut lengst, av den enkle grunn at jeg er livredd for å gå glipp av noe… Da jeg ble hentet litt før klokka ti, var det bare tre hardhauser som satt igjen.
Vinen gjorde sitt til at formen holdt lenger. Mange med ME sier at de ikke tåler alkohol, at de føler seg dårligere. For meg er det motsatt. Jeg vet ikke hvorfor, men det er akkurat som om litt alkohol lurer kroppen min til å tåle mer, holde ut lenger, selv om straffen kan komme dobbelt hardt dagen etter. Kanskje kan det at blodet tynnes ut og blodsirkulasjonen øker, virke positivt?
Det er mye god mat i godt drikke. Var det Jeppe på Bjerget som først sa dette? I går fikk jeg i alle fall erfare at jeg måtte nøye meg med drikke, mens alle de andre som jeg var på julebord sammen med meg forsynte seg av de deiligste retter fra tapas-buffeten.
Nissene ønsker velkommen til Kvilhaugen Gård
Siden det skulle være tapas på julebordet, tok jeg kontakt med Kvilhaugen Gård for å forhøre meg om det gikk an å lage noe til meg som ikke inneholder løk og hvitløk. Hvis jeg spiser løk eller hvitløk, ligger jeg i kolikksmerter etterpå, og dette hadde jeg ikke noe ønske om. Først tok jeg kontakt med Kvilhaugen skriftlig. Den henvendelsen fikk jeg ikke svar på, så jeg prøvde å ringe. Først på dagtid, deretter på kveldstid, så neste dag igjen. Da fikk jeg daglig leder på tråden, som ba meg sende en epost direkte til henne med problemstillingen. Jeg hev meg over tastaturet og skrev så bokstavene skvatt. Et par timer senere, fikk jeg respons, og beskjed om at hun skulle sjekke med kjøkkenet, og ønsket meg velkommen. Juhu! Da var det bare å begynne å glede seg!
Men siden de andre gjestene etter hvert var godt i gang med bespisningen, og jeg ikke hadde fått noen henvendelse fra kjøkkenet, spradet jeg blidt avgårde for å se om jeg kunne finne noen som hadde mat til meg. Jeg hadde foreslått ulike typer mat i mailhenvendelsen som jeg tåler å spise. Jeg fikk beskjed om at de straks skulle ordne ut. Jeg ventet tålmodig, men de andre ved bordet mitt begynte å kommentere og bli ganske irriterte på mine vegne, for at jeg fikk så dårlig service. Da det etter en lang stund kom et fat fullt av reker tredd på spyd, ble jeg temmelig skuffet. Jeg forklarte kelneren, eller var det kokken (?), som forresten var veldig hyggelig, at dette ikke var “min favoritt” (jeg liker ikke reker), og han tok med fatet bort.
Jeg drakk litt mer av vinen min og hygget meg sammen med de andre, som langet innpå med de deiligste løk- og hvitløksretter. Nam! Skulle ønske jeg også tålte dette! Etter en stund, og mest fordi de andre ved bordet syntes veldig synd på meg som ikke hadde fått noe mat, tok jeg en tur for å finne en kelner. Han lurte på om jeg spiste kalkun, og da jeg sa ja, lovte han å straks ordne dette til meg. Men tida gikk, de andre var ferdigspist, og syntes om mulig enda mer synd på meg. Noen også sinte på mine vegne. Så jeg travet bort til kjøkkenet og fikk øye på daglig leder. Hun forklarte at hun hadde gitt beskjed til kjøkkenet… Tja. Men i alle fall tok hun affære. Spurte om jeg spiste biff, noe jeg bekreftet, men med forbehold om at den var godt stekt, helst kremert. Jeg satte meg ned på en benk utenfor kjøkkenet og hørte henne snakke spansk til personalet. Ga beskjed om at biffen skulle være “destruido”! Så reiste jeg meg i det hun kom ut igjen og sa at jeg også gjerne ville ha et glass vin, for jeg visste at hun valfartet mellom kjøkkenet og baren. Hun skjenket straks et stort glass til meg, og det var ikke snakk om at jeg fikk betale!
Et stort glass vin som plaster på såret
Så ble det litt mer vindrikking, mens jeg ventet på hovedretten min, og de andre ventet på dessert. Nærmere to timer etter at vi kom, ble det endelig mat på meg. Det er sannelig ikke enkelt å få noe man kan spise når man har så mange intoleranser som jeg har, og det tar ofte bort mye av sjarmen med å spise ute. Jeg føler meg som en skikkelig sær og vanskelig gjest, som er misfornøyd med det meste, så da prøver jeg å ta igjen med å være ekstra takknemlig og hyggelig når ting til slutt ordner seg.
De andre som satt ved sjupersonsbordet mitt, ble også preget av alt matstyret. Det positive med det, var at vi i alle fall hadde ett ekstra tema å prate om, hehe. Siden det var melk/fløte i desserten, klarte personalet å snappe opp at dagens dessert ikke var noe for meg, så jeg fikk en deilig og lekker sorbet i stedet. Den satt jeg lenge og småkoste meg med. Og etterpå så jeg at nærmere halvparten av julebordsgjengen hadde dratt hjem. Just ingen utholdende gjeng, nei, men uansett viktig og hyggelig for oss som kunne komme.
Det ble mye om matstyr, mas og logistikk i dette blogginnlegget. Men når du ser den flotte biffretten på bildet under, skjønner du nok at jeg ble god og mett til slutt. Det er flere og flere i dagens samfull som har allergier og matintoleranser, og de som jobber i restaurantbransjen, har sannelig noen utfordringer.
Perfekt kremert biffNydelig sorbet pyntet med bærMett, glad, fornøyd. På vei hjem fra Kvilhaugen gård.
Hvis du gikk glipp av dagens rampenisseinnlegg tidligere i dag, finner du det her: Rampenisser på julebord
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
