Vi kom i mål i går, jentene og jeg. Kjøreturen fra Trondheim til Drammen var lang, men føret og været var fint og stemningen god. Dattera mi fikk ikke EU-godkjent bilen sin, og da tilbød jeg meg å kjøre henne og ei venninne tilbake til studielivet, etter en liten vinterferie for dem i Trondheim. Venninna studerer i Oslo, så da svingte jeg innom Grünerløkka med henne først, før vi satte fart mot Drammen. Og nå ligger jeg altså i ei studentseng hos Thea i Drammen og gleder meg til dagen i dag.
Jeg var for sliten til å orke tanken på å lage mat da vi kom frem til studentboligen til dattera mi. Men Thea disket opp med deilig kveldsmat. Kylling stekt i chipotle-krydder med stekte småtomater smakte fortreffelig. Studentlivet er ganske ok. 😀
Spennende kjøretur gjennom Oslo
Snart skal jeg ut og puste inn solfrisk vårluft her i Drammen. Jeg sliter fortsatt med vondt i hofta/bekkenet, så det er ikke snakk om å vandre gatelangs. Det er mulig jeg må hente ut krykkene fra bilen, men en bitteliten tur i nabolaget blir det nok. Deretter blir det mer lading, for i ettermiddag og kveld har jeg en kaféavtale med ei gammel venninne og en middagsavtale med dattera mi. Gledings! 🙂
Håper dagen din er fin! Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Nå har jeg vært vært på lading i to døgn for å gjøre meg klar til kjøretur sørover sammen med min yngste datter og hennes venninne. Du leste kanskje blogginnlegget som jeg skrev for to dager siden? Hvis ikke, kan du klikke på denne linken: Avlyser alt? I dag er dagen for å hente ut premien! Ut på tur, aldri sur!
Jeg var en stund alvorlig bekymret for atomnedfall og atomkrig, og at vi ikke kunne dra. Bekymringene for krigen, hensynsløsheten og grusomhetene er der fortsatt, men vi tillater oss å nyte dagen og landeveien. Den ene hofta begynte plutselig å krangle i går kveld, og det ble ganske smertefullt. Det så en stund mørkt ut for tur, men krykkene hjalp meg avgårde. I Toyotaen er vi på vei sørover, og jeg regner med å parkere der våren har kommet lenger enn hjemme i Trondheim en gang etter mørkets frembrudd.
Her er noen bilder fra turen. Kan du gjette hvor vi er på vei til?
I det følgende skal du få en rask innføring i hvordan du kan gå i trapper. Ikke den tekniske utførelsen, altså at du flytter den ene foten foran den andre, men et par tips til hvordan du kan spare energi og få mindre vondt i kroppen.
Jeg fikk tipset da jeg leste Merete Sparres bok “balansenøkler”. Boka handler i stor grad om å finne balanse i livet, som jeg også er opptatt av. På en tur i Himalaya hadde Merete Sparre hatt hjelp av en sherpa. Hun hadde observert at spreke og godt utstyrte fotturister måtte ta pauser underveis, mens sherpaene aldri tok pauser. De beveget seg lett og uanstrengt i bratte bakker, til tross for tung bør. Hun undret seg over dette og spurte sin sherpa hvorfor dette kunne ha seg. Til svar på hvorfor han ikke ble sliten, svarte sherpaen ” I think of the light foot”.
Det han gjorde var å skifte fokus, fra å tenke på den tunge foten han satte ned i bakken, til å tenke på den lette fotan som han løftet opp mellom stegene. Enkelt? Jeg prøver å følge denne oppskriften når jeg går i trapper. I stedet for å fokusere på det beinet som bærer vekten, flytter jeg oppmerksomheten til det beinet som jeg løfter opp fra trappetrinnet og svinger opp til neste trinn – the light foot!
Vi har et valg mht til hvor vi vil ha oppmerksomheten, også når det gjelder mye annet i livet. Der hvor vi har oppmerksomheten, vil også energien gå. Det var MYE interessant i denne boka. Aldri før har jeg opplevd å tenke at “denne boka må jeg lese en gang til” før jeg var halvveis i den.
Trapp i Benalmádena i Spania
Da jeg fikk alvorlig bekkenløsning under mitt første svangerskap og ikke klarte å gå, begynte jeg å gå til fysioterapeut. Hun lærte meg bl.a. å gå trapper på en ny måte. Hennes “oppover” fungerte bare delvis.Det gikk ut på å løfte den nederste foten litt før jeg steg opp til neste trinn, for å få mindre bevegelse på hoftene. Det ble unødvendig tungt. Men hennes “nedover” bruker jeg den i dag i dag. Har du sett hvordan katter beveger seg ned trapper? Sånn! Litt som å snike seg ned ei trapp lett, raskt og uten å bevege hoftene.
Det fins sikkert andre lure måter å gå trapper på også. Har du noen triks?
Trappebildene i dette innlegget tok jeg i sommer da jeg var i Spania. Der hadde jeg rikelig med muligheter for å øve på “the light foot”-teknikken, siden det er trapper overalt, også hvis man skal på stranda. Hvis jeg hadde vært rik, skulle jeg ansatt en spansk sherpa til å bære meg opp trappene fra stranda!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg avlyser alt de neste to dagene. Jeg liker det ikke, fordi jeg kommer til å gå glipp av så mye hyggelig. Skulle dra for å besøke mora mi sammen med døtrene mine, besøke ei venninne jeg ikke har sett på to år, og i morgen er det egentlig bading i sjøen sammen med badegjengen igjen. Det er trist å være nødt til å forsake alt, men jeg innstiller meg på det. Sånn er det når man har ME. Man går glipp av mye, må prioritere bort, og håpe at det dukker opp nye muligheter.
Denne gangen er det en gulrot der fremme. Jeg velger å holde meg i sofakroken min for å lade fordi jeg trenger ekstra mye energi til en lengre kjøretur på søndag. Kjøreoppdraget kommer til å ta sju timer, og det kommer til å bli slitsomt. Men det blir koselig også, siden jeg har selskap av to flotte ungdommer, min yngste datter og ei venninne. Planen er å ha litt energi igjen til de neste par dagene også. Da må jeg nok legge inn en ladedag etter kjøreturen, men forhåpentligvis vil jeg ha litt overskudd til å lufte snuten før kjøreturen hjem igjen til uka.
Det hadde vært koselig å hatt en katt sammen med meg her i sofaen når jeg ligger på lading. Jeg er veldig glad i katter. Har vokst opp med katt, og vi hadde katt da jentene mine var små. De har fortsatt katt hjemme hos faren sin, og noen ganger får jeg låne Iris. Skulle gjerne hatt katt selv, men da ville det blitt problemer når jeg reiser bort i lengre perioder. Kanskje jeg kunne vært besøkshjem for en katt, på samme måte som noen er besøkshjem for barn/ungdom? 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Neida, jeg skal ikke begynne på skolen igjen. 22 år med skolegang og studier, og i tillegg like mange år som lærer, får være nok. Men det å ha en sekk er liksom litt meg, skolesekk også. Da jeg så denne gule sekken på en bokhandel, ble jeg en smule forelsket. Jeg oppdaget den på stativet og kikket litt på den allerede i forrige uke. Men gikk fra den, siden det ikke stod sekk på lista mi. Imidlertid klarte jeg ikke å glemme den kule, gule sekken. Derfor havnet den på neste shoppingliste, og det ble ny bytur.
Da jeg kom tilbake til butikken i går, hadde sekken forflyttet seg, og hang nå øverst og ytterst på stativet. Den ropte “kom og hent meg ned, kjøp meg!” Og det var nettopp det jeg gjorde. Det var jo derfor jeg hadde kjørt til byen, og fem minutter etterpå var jeg på vei hjem igjen, med den gule sekken ved min side, altså i passasjersetet. Sekken var stolt over å ha fått seg en fornøyd eier, jeg var stolt over å være eier av en kul, gul sekk.
Men hva skal du bruke sekken til, lurte samboeren min på. Det hadde jeg ikke tenkt på, men nå har jeg tenkt. Den kan stå til pynt i gangen eller på soverommet, den kan bli med på turer til Spania, Italia, Drammen og Vikna, handleturer, byturer, kjøreturer, badeturer, evt. også bare hvile seg i en stol på stua. Jeg kommer sikkert på flere bruksområder etter hvert. Ellers er jeg ganske fornøyd med at jeg valgte å kjøpe en fargerik sekk, for som regel går jeg alltid for svart eller grå når jeg skal kjøpe bruksting.
Dersom hodepina forsvinner og formen er grei, skal sekken få bli med på tai chi-trening i kveld. Det blir ingen stor innvielsesseremoni, men jeg kommer sikkert til å føle meg veldig kul. Det er belønning nok. 🙂
Min kule sekk er klar til å tas i bruk
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Her er ei god oppskrift på kylling i curry som Bjørn kokker til oss med ujevne mellomrom. Oppskriften er tilpasset min skjøre mage, og inneholder kun ingredienser som jeg tåler.
Vær så god! Bjørns kylling i curry 🙂
Ingredienser til 4-5 personer:
1 kg kylling, skjæres i biter
1-2 ss kokosolje til steiking av kyllingbitene 2 bokser kokosmelk 1/2 bunt frisk koriander, finhakkes 1 rød chili, finhakkes 1-2 ss finhakket ingefær, finhakkes 3-4 ss tomatpuré
4 gulrøtter, kappes i tynne stimler 2 røde paprika, kappes i tynne strimler
I pk cherrytomater
1 ts sukkererstatning 1 lime, del i to og klem ut saften
Fremgangsmåte
Kutt, kapp, hakk ingrediensene sånn at alt er klar til steikiing
Steik kyllingbitene i kokosolje
Ha 4-5 ss fra det øverste laget i kokosmelka i ei varm gryte. Putt oppi chili, ingefær og koriander og surr dette i ett minutt før du tilsetter tomatpuré. Rør/bland godt.
Tilsett deretter gulrøtter, paprika, og til slutt resten av kokosmelka. Bland.
Kok opp, og la deretter gryta koke i ca 10 minutter.
Smak til med lime og sukkererstatning.
Tilsett kyllingen, og la det hele koke 10-15 minutter.
Tilsett tomatene et par minutter før servering, og gjerne mer hakket korianter helt til slutt.
Bjørn er klar med kniven
Her er bilder fra helgas kylling i curry. Kokken er venstrehendt, men hakking kan gjerne gjøres av høyrehendte også.
Noen av ingredienseneLime, hakket gulrot, paprika og småtomaterHakking av chili, ingefær og korianderVi steiker kyllingbitene i kokosoljeChili, ingefær og koriander surres i tykk kokosmelkTomatpuré og gulrot er tilsatt
Vi lager gjerne en slik stor porsjon, så har vi nok middag til to dager. Enten til to dager på rad, eller med en dag mellom med en annen middagsrett. Vi passer da på å kjøle ned kyllingretten raskt og lar den stå i kjøleskapet, sånn at det ikke danner seg bakterier og annen krøll i maten.
PS. Jeg skriver “vi”, men det er selvsagt Bjørn som er kokken. Jeg ligger mest på sofaen og gleder meg til middag, samtidig som jeg holder kokken med selskap. Det skal innrømmes at det ikke er alle mine vitser han setter like stor pris på.
Bjørn sper gjerne på med litt curry paste på sin egen porsjon. Ellers er retten fin å servere med kokt ris og nanbrød, for de som ønsker seg litt flere karbohydrater, tåler mel, osv.
Kanskje du får lyst til å lage denne retten? Hvis det er noe jeg har glemt å skrive eller om du har spørsmål, finner du kommentarfeltet åpent i 30 dager. Lykke til! Hører gjerne fra deg om hvordan hvordan det gikk! 😊
Fiks ferdig og serveringsklar kylling i curry
Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 😊
Men hva er det du spiser da? Hva i alle dager kan jeg lage til deg, servere deg? Slike spørsmål får jeg ofte. Det faktum at det er så mye jeg ikke tåler å spise, skaper mange problemer for andre også, ikke bare for meg selv. Det er alltid noen ingredienser i ferdigmat, restaurantmat og vanlige familiemiddager som jeg ikke kan spise. Oppskrifter uten alt som magen min ikke tåler, er vanskelig å oppdrive, og tilpasninger må til.
Det er på grunn av mine helseutfordringer det er mye mat og normale ingredienser som jeg ikke kan spise. Noe blir jeg i dårlig form av, noe får jeg vond mage og tarmproblemer av. Løk og hvitløk betyr krig i tarmen min. Selv små mengder kan føre til kolikksmerter. Melk og fløte gir meg ufrivillige slankekurer og hyppige doturer.
Du leste kanskje innlegget Gjesteinnlegg fra huskokken som samboeren min skrev for et par dager siden? I innlegget forklarer han mer om begrensninger og muligheter. I årenes løp har jeg prøvd ut mye, funnet ut hva jeg tåler, og hva jeg ikke tåler så godt. Ut fra dette har vi laget oss noen oppskrifter som både samboeren min og jeg kan leve med.
Jeg tenker at det kan være flere som sliter med matintoleranser eller skal lage mat til kranglete mager, som kan ha interesse av våre oppskrifter. Derfor skal jeg ha et lite prosjekt fremover hvor jeg knipser bilder når Bjørn kokker, og deretter legge ut oppskriftene i blogginnlegg. Det blir nok ganske amatørmessig, lite dill og dall, og proffe kokker trenger ikke å frykte konkurransen. 🙂
Burgermiddag
Som du kanskje skjønner, er det liten vits i å tilby meg deilige kaker, boller eller vafler også. Det er mye godt jeg må stå over, men en glad mage er belønningen. Den eldre generasjonen kan finne på å ta det som et personlig nederlag at de ikke har noe jeg kan spise, fordi det betyr mye for dem å kunne tilby gjester noe å putte i munnen. Siden jeg i tillegg er tedrikker og ikke liker kaffe, kan det fortone seg som katastrofalt å få meg som gjest. Men jeg liker jo ikke å bli tatt for å være “vanskelig”, og derfor har jeg som regel et par teposer i veska, sånn at alle blir fornøyde. For de fleste klarer å koke opp litt vann.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake igjen! I morgen kommer bilder og oppskrift av Bjørns kylling i curry. 🙂
Oopps… I did it again. Britney Spears brukte også denne overskriften en gang. På en sang som ble en stor hit i år 2000. Jeg syntes overskriften passet til dette blogginnlegget, siden det er typisk meg å gjøre ting om igjen også. Imidlertid har jeg ikke lekt med noens hjerte, slik Britney gjorde, bare tatt et vinterbad i sjøen igjen.
Jeg hadde ikke iført meg en rød, tettsittende catsuit à la den Britney Spears brukte. Av mangel på en sådan, men også fordi jeg har mine tvil til om kroppen min ville passet inn i et slikt pølseskinn. Beklageligvis har jeg heller ikke anskaffet meg badedrakt enda, så shorts og t-skjorte får duge inntil videre. Jeg er tross alt bare en amatørvinterbader.
Vi er klare for å “innta” sjøen
Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til, og jeg hadde slettes ingen planer om å dukke opp av sjøen igjen etter bare ett sekund! Jeg roet pusten og var fra første skritt ut i det kalde vannet i en qi gong flow. Jeg enset nesten ikke at vannet var kaldt, og ble overrasket over at de andre sju stoppet opp og gjorde seg klare til å dukke under. De to-tre skrittene jeg valset videre, gjorde at jeg måtte snu meg for å se på ansiktene til de andre, og dermed inn mot stranda.
Vannet nådde meg opp til halsen. Fordelen med det var at jeg slapp å dukke under, siden jeg allerede var “under”. Det var her jeg hadde en plan om å holde kroppen under sjøflaten i mer enn ett sekund, i motsetning til forrige gang, og videre gjøre noen tai chi-bevegelser. Imidlertid mistet jeg fotfestet, i det jeg fikk litt oppdrift og mine kule crocs holdt på å skli av føttene mine. Av frykt for å måtte duppe hendene og ta noen svømmetak, kavet jeg litt, og fikk nok med å kjempe meg tilbake til fotfeste. Alle intensjoner om tai chi-bade-øvelser ble skrinlagt.
For å fremskaffe bevis på at jeg faktisk badet, ble det et bad nummer to i dag, rett etter det første. Jeg gikk ikke like langt ut da, men var litt i flow-modus her, ser jeg. De fleste badenymfene gikk opp fra sjøen etter litt over et minutt, mens Anne-Kat lå og duppet og mediterte ute i sjøen i over ti minutter. For henne er bading en av de topp tre beste biohacking-metodene for hennes ME og fibromyalgi. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om fordelene med isbading i et senere innlegg. Og det dreier seg lite om å se tøff og modig ut. 😀
Badenymfen Anne-Kat lå uti sjøen og mediterte i over ti minutter
Dersom du gikk glipp av mitt aller første vinterbad i sjøen, finner du litt om det i innlegget Jeg gjorde det, og i innlegget Morsom badevideo ser du videosnutten av sjøbadet vi damene foretok i sludd og gledesrus.
Båltrivsel på stranda etter badingaFantastisk badeutsikt fra bålplassen
Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere!
Jeg har bestandig vært glad i å lage mat. Jeg er på ingen måte noen kokk, men synes det er spennende å kombinere forskjellige råvarer, i håp om at resultatet blir spiselig.
Vi er utrolig heldige og priviligerte som kan fråtse vilt i det enorme utvalget av råvarer som vi har tilgang til her i Norge. Vi har selvfølgelig ikke alltid råd til å plukke fra øverste hylle, men det gjør ingen ting, siden utvalget er så stort.
Det er mange forskjellige grunner til at ikke alle kan spise all slags mat. Det florerer av uttallige typer intoleranser og allergier. Enkelte ting spiser vi bare ikke. Dette fordi vi synes det er ekkelt, eller at vi rett og slett ikke liker det.
Her i huset har kokking blitt ei spennende utfordring fordi min kjære samboer Kari har ei forholdsvis lang liste over matvarer hun ikke skal putte inn i kroppen sin. Denne lista inneholder ikke ting hun ikke liker, snarere tvert i mot, men det er altså råvarer hun ikke skal ha på grunn av at hun bl. a lider av en kronisk betennelse i tarmen som gjør at hun kan bli veldig syk hvis hun får i seg mat hun ikke skal ha. Min jobb blir altså da å lage måltider hvor følgende råvarer/matvarer ikke må benyttes;
Alle typer løk og hvitløk, smør, margarin, melk, fløte, rømme, potet, alle typer kål, de fleste rotgrønnsaker, en del frukt, svinekjøtt, pasta, ris…. og aller helst ikke sukker. Lista virker kanskje ikke avskrekkende lang, men den setter en del begrensninger i forhold til hva som kan lages. Vi har funnet ut at vi lager all mat fra bunnen av. Da har vi kontroll over hva som i neste omgang skal spises.
Stekt kylling og wok
En god og matglad kompis sa en gang til meg at det er bortimot umulig å lage deilige middagsretter uten å bruke løk eller hvitløk. Ikke vanskelig å være uening med han i det – tenk dere for eksempel Baccalao uten løk og hvitløk! Kunne ha ramset opp uttallige retter som i utgangspunktet ikke kan lages uten å bruke en eller flere av ingrediensene som finnes på nei-lista til Kari. Heldigvis er det slik at lista over ting Kari faktisk kan spise er utrolig mye lengre enn nei-lista.
Vi spiser oss gode og mette hver dag, og vi er stort sett enige om at det vi spiser smaker godt. Selv om de fleste rettene må trikses med og tilpasses, går det greit å få fram gode smakskombinasjoner som gjør maten spiselig. I går hadde vi vår versjon av Chicken Curry, og i løpet av uka som kommer blir det Lasagne (med squashskiver i stedet for pastaplater).
Kari har sagt at hun muligens kommer til å legge ut noen av “oppskriftene” våre her på bloggen senere. Bon Apetit! Hilsen Bjørn.
i et land som ikke invaderes av fientlige styresmakter,
som vil stjele friheten vår.
Vi er heldige som ikke blir beskutt,
ikke våkner av lyden av flyalarm og bomber,
blodige gatebilder med panservogner som ruller forbi,
men kan våkne om morgenen av at sola skinner,
Vi er heldige som har det trygt og godt,
som ikke er på flukt,
som ikke sitter i et bomberom,
med skremmende fremtidsutsikter.
Hansbakkfjæra (foto: Kari)
Bildene tok jeg tidligere i dag da vi kjørte ned til sjøen nedenfor der vi bor. Litt frisk sjøluft gjorde godt for hodet. Det var fint å koble ut alle tanker om krig og elendighet og la kald vind trenge inn i marg og bein. Ser du skyggen min på det øverste bildet?
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
