Vi flyttet inn i denne leiligheten i januar i år, og enda har vi ikke funnet ut hva vi skal ha på veggene på stua. Legger derfor ut et bilde av stua vår og håper at noen av dere som leser kan komme med tips til oss!
Jeg ser for meg et stort bilde, gjerne fargerikt, på den hvite veggen. Kanskje et “livets tre” eller noe annet kult. Forslag? Det er en gipsvegg med lengde på ca 2,40 meter. Mulig veggen kunne fått et strøk maling også, men i utgangspunktet orker vi ikke å male, for det innebærer at vi kanskje må male flere vegger.
Den gråsvarte veggen er ganske spesiell. Liker du den? Tapeten ser ut som alfalt, og er ru å ta på. Siden veggen er i mur, er det ikke hva som helst som kan henges opp. En interiørkonsulent hadde sikkert fått utløp for sin kreativitet her. Denne veggen er ca 4,80 meter lang.
Så nå er jeg spent på om du som leser, har noen tips og gode råd til oss. Jeg tilbringer ganske mye tid i sofaen på stua, og det ville vært hyggelig med noe koselig og fint på veggene. Slik det er nå, er det litt nakent og mangler liv og glede, rett og slett.
Når man har ME er det en del man ikke kan gjøre, være med på eller klare lenger, ting som ofte var selvfølgeligheter tidligere. Store ting og små ting. I dag oppdaget jeg en ting til jeg ikke klarte pga ME. Nemlig å holde meg på topp 100-lista til blogg.no. Det siste døgnet hadde jeg rett og slett ikke nok treff på bloggen til at jeg holdt meg inne på lista over de mest leste bloggene. Det er selvsagt ingen krise, og jeg går absolutt ikke i kjelleren av den grunn, men det er litt stas å få navnet sitt på topp 100!
Et blogginnlegg bør være av en viss kvalitet. Når man skriver, er det fordi man har et budskap, noe man vil formidle. Selv om jeg liker å skrive for min egen del, ønsker jeg jo at det skal være interessant nok til at andre vil lese også. Jeg liker å dele, først og fremst fordi jeg er en sosial person som liker å ha det artig og trives i kommunikasjon med andre. Men også fordi jeg ønsker å formidle litt om hvordan livet med ME kan være. Litt om tankegangen og tilpasninger, helst uten lite sjarmerende sutring.
Kreativiteten hadde ikke forlatt meg i går, men formen var såpass dårlig utover ettermiddagen og kvelden at jeg ikke klarte å produsere noe. ME-treffet på formiddagen hadde nok tappet meg for all energi. Jeg ble i stedet bare liggende på sofaen, under det nye, deilige pleddet mitt. Jeg fikk servert potetgull (trøst) og te, og senere middag, av en samboer som egentlig var ganske sliten etter en lang, travel og utfordrende arbeidsdag. Til gjengjeld terger jeg han litt, men slik at han skjønner at jeg egentlig er veldig takknemlig.
Bildet øverst er ikke fra i går, men fra dagen før, da jeg knipset bilder og skrev dette innlegget: Gjetter du hva dette er?
Gjetter du hva dette er? Jeg tok bildet av pakken utenfor Posten da jeg hentet den. Klarer du å se hvor pakken kommer fra? Hvilken nettbutikk jeg har handlet i? Jeg kan røpe at det er noe mykt, godt og varmende inni pakken. Hvis du ikke vil gjette, men bare ha svaret, finner du det HER. Hvis du vil opprettholde nysgjerrigheten litt lenger, kan du lese videre.
For et par år siden bestilte jeg flere produkter fra denne nettbutikken. Jeg var spesielt på utkikk etter ei oval ramme som skulle passe til det vi kaller “gammeldagsbildet” av oss, altså et bilde av samboeren min og meg i gammeldags innpakning. Ramma fant vi i denne nettbutikken. Bildet ble tatt hos fotograf i Spania. Og med denne ramma ble det utrolig stilig, synes jeg.
Bjørn og jeg i forrige århundre
Trenger du flere hint? Innholdet i pakken passer godt i en sofa eller en stol, liker seg godt sammen med puter, og både mennesker og dyr koser seg med dette. Om du ikke har skjønt det nå, kan du se på bildet nedenfor. 😉
Gult Skagen-pledd fra BGA
I løpet av turen rundt på stua for å prøve ut hvor det nye pleddet passet best, kom jeg på at jeg burde hatt to pledd til. En leken pusekatt har klort opp armlenene på de to lave skinnstolene våre, og et pledd i hver av dem ville skjult skadene, pyntet opp, og dessuten vært gode å sitte på. Det ligger derfor an til at jeg må innom nettbutikken til BGA igjen. Praktisk og energibesparende er det også med netthandel.
Mitt nye favorittpledd og jeg
Sannsynligvis vil jeg beholde pleddet i sofaen. Det er der jeg oppholder meg mest både på dagtid og kveldstid, og det kjennes ut som dette pleddet kanskje blir favorittpleddet mitt! Vil du også ha? Her er en lenke til bilder av flere flotte pledd: Tekstiler/Pledd
Lenke til BGAs nettbutikk finner du HER. BGA har fokus på tekstiler i en periode fremover, men også mye annet fint og praktisk. Jeg kan anbefale en titt innom nettstedet til BGA.
Veska mi på venterommet. Forhåpentligvis på en Covid-19-fri stol.
Jeg fikk feber etter legebesøk i dag. Ikke pga smitte av noe slag, men rett og slett pga utmattelse. Jeg var i fin form da jeg gikk inn på legekontoret, sånn passe i alle fall, og da jeg gikk ut 20 minutter etterpå, kjente jeg at jeg var varm i panna. Fintfølende? Jepp, men er jo vant til at kroppen krangler for den minste lille ting.
Før legetimen hadde jeg gjort klar ei liste med punkter jeg ville ta opp med legen. Jeg hadde flere spørsmål i tillegg til behov for fornying av resepter og hjelp til en søknad. Alt punktvis nedskrevet sånn at jeg ikke skulle glemme noe. På et grønt ark, for at jeg lett skulle finne det i veska. Legen min snakker fort og får alt unna i en fei, så det er ikke rom for å tenke seg om så lenge når man er der. Jeg må kaste meg frempå for å frembringe mine ærender.
Bl.a. ville jeg spørre om noen kosttilskudd som jeg har tenkt å begynne å ta. Flere med ME har tatt i bruk disse tilskuddene, og noen har fortalt at de har fått merkbar forbedring av ME etter å ha tatt dem ei stund. Noen sier de har fått “et nytt liv”, mens noen ikke merker noen endring, eller har fått bivirkninger. Jeg fikk, som antatt, beskjed om at jeg tar dem på eget ansvar. Og det er greit.
Legen ville at jeg skulle utsette oppstart av disse kosttilskuddene, og i tillegg kutte alle kosttilskudd som jeg tar per i dag, bare fortsette med medisiner. Inntil de har fått tatt en del blodprøver av meg. Blodprøvene er også i forhold til andre nye symptomer som har tatt bolig i kroppen min, så det blir spennende å se resultatene. Imidlertid kunne jeg ikke ta blodprøver i dag, siden man nå må ha time til laboratoriet. Nye koronavennlige prosedyrer, visstnok. Jeg fikk stikketime om ei uke.
Men hvorfor fikk jeg feber? Jeg kan egentlig ikke forklare det, men det skjer ofte i forbindelse med at jeg prater intenst med noen. Bruker sikkert sansene og mye energi på kort tid, konsentrerer meg iherdig og anstrenger meg kanskje mer enn nødvendig.
Elvis hadde ikke fått så mye frisk luft de siste ukene. Siden jeg ikke hadde tatt han med på turer, hadde han bare stått i gangen og kjedet seg. Han klager aldri, men ble fryktelig glad da jeg leide han ut i høstlufta i går. I full fart bar det nedover med Elvis og meg. Vi måtte stoppe noen ganger og vente på Bjørn, for han har ikke sin egen elsparkesykkel og må bruke beina. Hvis jeg synes samboeren min trenger litt ekstra trim, trykker jeg bare fartsknappen til Elvis lenger ned, og sånn drar vi opp farten.
Hovedgrunnen til at Elvis har stått ubrukt så lenge, er dårligere form. Altså min allmenntilstand. Jeg er bittelitt bedre nå. Merket at jeg ikke trengte like lang restitusjonstid etter denne søndagsturen som etter turen for halvannen uke siden. Den turen kan du lese om her: Det du ikke ser
Kunst ved Ranheim stasjon (Foto: Kari Engesvik)
Vi svingte innom Ranheim stasjon for å se hva de styrer på med der. Har sett fra stuevinduet at gravemaskiner jobber med et eller annet. Fant ut at det er forberedelser til asfaltering. Deretter gikk turen over kirkegården, hvor veldig mange av gravstøttene hadde fått tent lys i anledning allehelgensdag. Og til sist ned til sjøen.
Jeg elsker å være nede ved sjøen. Det er godt, fredfullt, fint, og jeg finner mange fine fotomotiv i Hansbakkfjæra. Elvis poserte villig og nøt muligheten til å spinne og skli litt i gresset, som var hvitt og glinsende av frosten. Det var moro for oss begge. Men kan hende ble dette siste tur for Elvis i år. Ingen av oss liker snøen så godt. Gjør du?
Elvis poserer (Foto: Kari Engesvik)Elvis poserer igjen (Foto: Kari Engesvik)
Det du ser: En fin høsttur ved sjøen Koselig samvær med samboeren min Fint vær i hyggelige omgivelser Vi er blide og fornøyde At vi ruslet rundt på svabergene og brygga At vi knipset bilder av hverandre Gleden ved å få være ute i fint vær og frisk luft
Det du ikke ser: At jeg var utmattet etter en dusj denne formiddagen og måtte ligge i to timer for å lade til turen At jeg kjørte elscooter nedover og oppover igjen for å spare energi At jeg tok de fleste bildene mens jeg satt på Elfrid (elscooteren) At jeg måtte legge meg på sofaen etter turen, og ikke klarte å gjøre noe mer den ettermiddagen og kvelden At jeg var utmattet, slapp og fikk feber etter turen Fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe annet denne dagen At jeg fortsatt var veldig utmattet dagen etter
Bjørn klatrer / Bjørn climbingRanheimsfjæra (Foto: Kari Engesvik)
What you see: A nice autumn trip by the seaside That my partner and I are enjoying ourselves The weather was great, the surroundings very nice We are cheerful and happy We were walking around on the rocks and on the pier That we were taking pictures of each other The cheer joy of being outside in fresh air
What you do not see: That I was totally exhausted after a shower in the morning and had to lie down for a couple of hours to charge my batteries in advance
That I drove the mobility scooter down to the seaside and back home again to save energy
That I took most of the pictures while sitting on Elfrid (the mobility scooter) That I had to rest on the couch after the trip, and was unable to do anything at all the rest of the day and evening.
That I became fatigued and got a fever after the trip The desperate feeling of not being able to do anything else the rest of the day
That I was still very fatigued the following day
Ranheimsfjæra (Foto: Kari Engesvik)For en herlig dag! / What a wonderful day!
Jeg har litt mer energi og har følt meg bedre den siste uka. Jeg merker at jeg har mer krefter til å hjelpe til med ting hjemme, som å rydde etter middagen og vaske klær. Jeg er ikke totalt utmattet etter en dusj og må finne senga. Tilbringer ikke like mange timer på sofaen. Har fortsatt vondter i kroppen (hode, mage, ledd, mm), men jeg er merkbart mindre slapp og energiløs, og den evigvarende influensafølelsen er ikke like ille.
Jeg er usikker på hva jeg har gjort for å fortjene dette. Har et par idéer, ting jeg har gjort annerledes i det siste, men det kan også være tilfeldig. Uansett er det en god følelse, og jeg håper det varer. Har hatt dårlige og bedre perioder før, og hver gang jeg har en bedre periode tenker jeg at “nå blir jeg frisk”. Har nok selektiv hukommelse og lider av optimisme, for det er veldig sjelden at noen med ME blir friske. Men det går an å bli bedre!
Det går også an å bli bedre og dårligere flere ganger, i noen dager eller over lengre perioder. Formen varierer og avhenger bl.a. av hvor mye jeg gjør og er i aktivitet, og hvor mye jeg hviler. Noen ganger er “tålegrensa” høy, slik at jeg kan være sosial i et par timer uten å bli dårlig. Andre ganger er “tålegrensa” lav, slik at en tur på butikken fører til sengeleie i lang tid etterpå.
Akkurat nå føler jeg at jeg godt kunne “gjort noe” i helga, gjort avtaler med venner om både det ene og det andre. Men jeg avventer. Tør ikke planlegge, vil ikke utsette meg for å miste den lille bonusenergien jeg har nå. Det er så godt å kjenne på at det er litt ekstra krefter inni kroppen, og jeg er redd for å slippe ut det oppsparte. Egentlig har jeg lyst til å danse, løpe, hoppe, være ekstremt sosial og besøke alle jeg kjenner. Men det får vente litt. Helga blir god likevel!
God høsthelg til deg! Kanskje skal du gjøre noe morsomt, trivelig og koselig?
Tusen takk til Bunny Trash som skrev så fint og morsomt om meg i går. Les HER.
I dag har jeg avtalt mitt første bloggsamarbeid her på blogg.no. Jeg fikk et hyggelig tilbud fra et foretak, og har nå forhandlet meg frem til en avtale med dem. Min gevinst er ikke så stor, men jeg synes det er stor stas å få denne muligheten. Og spesielt siden dette skjedde bare tre dager etter at jeg gjenoppstod som blogger på blogg.no. Skal innrømme at jeg er litt stolt.
Jeg ville aldri inngått samarbeid med noen om å reklamere for noe jeg ikke “går god for”. Hvis jeg skal snakke pent om produkter, må det være fordi jeg liker dem. Dessuten helst bruke eller ønske meg produktene selv. Noe annet tenker jeg er meninsgløst og ukorrekt. Hvem og hva dette er, får du vite om noen dager.
Imidlertid er jeg helt fersk i dette med å ha reklame i bloggen. Har oppnådd fordeler og gaver fra folk jeg kjenner eller har kontakt med, mot å skrive om deres tjenester, men aldri tidligere hatt samarbeid med foretak eller bedrifter som har tatt direkte kontakt med meg. Dette blir en ny arena å bli kjent med. Jeg tar gjerne imot tips og triks, om du har noen.
For en velkomst jeg har fått på blogg.no! Helt fantabulastisk! Jeg er takknemlig og overveldet. Smiler helt rundt. Kom, så skal dere få en bloggklem, alle dere bloggere som har tatt så godt i mot meg! Føler meg dessuten raus og har lyst til å gi alle dere andre som har kikket innom bloggen en velfortjent klem også!
Support i blogg.no var veldig behjelpelige da jeg sendte en forespørsel om å få begynne å blogge på den gamle bloggen min. Respons og hjelp kom raskere enn jeg egentlig rakk å tenke over konsekvensen av mailen jeg sendte. Like plutselig hadde jeg skrevet mitt gjenoppstandelsesinnlegg. Litt skummelt er det, men mest spennende!
Utvikler og support jobber nå for å få arkivet fra den gamle .no-bloggen min overflyttet til blogg.no. Om noen skulle lure på om det fins noe snusk og fanteri fra livet mitt de siste tre årene, skal dere snart være velkommen til å dykke inn i arkivet!
Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Til å skrive, dele, lese andre blogger, kommunisere og være bloggsosial! Akkurat så mye og lite som jeg har lyst til, og akkurat når det passer for meg.
Jeg gikk inn den døra som det står tannlege Wold på. Det er ikke til å unngå. Jeg må gjennom disse voldshandlingene hvert år. Men prøver å glede meg til det er overstått i stedet for å grue meg alt for mye.
Da tannlegen sa “nå slår jeg deg ned”, sa han det bevisst for å skremme meg. Det er jeg sikker på. Eller ta bort tannlegeskrekken min med å tilby noe enda skumlere. Jeg visste jo at han bare var i ferd med å trykke på pedalen som skulle slå ned tannlegestolen til liggestilling. Men det er nettopp da det kan bli vondt!
Tannleger har det med å prate når man sitter med munnen full av utstyr og ikke kan svare. Så i dag tok jeg en ny vri, for å gjøre igjen litt. Mumlet og laget snakkelyder og agerte slik at han kunne undre seg over hva jeg egentlig ville uttrykke. Men han er en smart mann, for han skjønte ganske snart at det bare var tull.
Mens tannlegen pusset og skrapte i grotter og over ujevnheter, lå jeg og tenkte på at det måtte være praktisk for han at jeg begynte å bli eldre og få løsere kinn. Slik at han fikk plass til flere redskaper inni munnen min og kan komme til der det er trangest. Da jeg foreslo dette i en skyllepause, lo han bare og sa at det var ulemper med skrukkete kinn også, siden “suget” hele tiden satte seg fast i kinnet da. Så der fikk jeg den!
Ellers fablet han om at jeg hadde for mye tenner, noe som gjorde arbeidet hans vanskeligere. Men jeg er glad i visdomstennene mine, og innimellom trenger jeg alle fire.
Helt til slutt fant han frem sandpapiret og slipte mellom fortennene, der det er trangest. Jeg skrøt av at jeg hadde brukt tanntråd hele tre ganger i forrige uke. Man skulle tro han ble fornøyd med det, men han spurte bare spydig om det var for han jeg hadde gjort det? Da truet jeg med å ta bilde av han og henge opp på badet hjemme, som en påminnelse om å huske tanntråd. Han syntes ikke det var noen god ide. Tror han ble litt skremt av fototrusselen.
Etter tannlegetimen, og mens jeg enda hadde litt adrenalin i kroppen etter opplevelsen, kjørte jeg opp til Biltema. Det gikk litt for fort, oppdaget jeg. Måtte bremse ned kraftig så jeg ikke skulle bli tatt for å være rallykjører. Jeg roet ned både farten på bilen og pusten i kroppen, glad for at jeg hadde overlevd fjerning av tannstein og annen tannpuss, og at det er et helt år til neste gang jeg påny blir utsatt for tannlegevold.
Bilen fraktet meg til Biltema for å kjøpe en vindusvasker. Ja, ikke en vindusvaskerperson, altså, men ei stang med svamp og nal til bruk på soveromsvinduet vårt. Det har ikke vært vasket siden vi flyttet inn i februar, siden det er litt vanskelig tilgjengelig. Kanskje blir det en vinduspuss nå som vi har et redskap for formålet. Det blir imidlertid ikke i dag, siden tannpuss og vinduspuss på en og samme dag blir for energikrevende.
