Nyttårsgaven fra sjefskaninen

Vel hjemme fra juleferie tok jeg en rask titt på posten som hadde kommet i løpet av disse tre ukene. Postkassen var tom, men de snille avkommene våre har vært innom for å ta inn post og vanne planter. Det var tre brev til meg. Julekort fra ei barndomsvenninne fra Bodø og julekort og julebrev fra ei brevvenninne i Canada, samt nyttårsgave fra sjefskaninen. Tidligere år har postkassen vært overfylt av julepost, men nå for tida “sendes” jo alt digitalt.

Jeg var for sliten til å finne frem brevåpneren i går kveld. Reisen hadde vært temmelig utmattende. Til tross for at jeg fikk assistanse både på flyplassen i Malaga og i Oslo, slik at jeg slapp å gå lange avstander. Derfor ble det bare en kopp te og rett til sengs i går kveld. Men nå har jeg åpnet konvolutten fra sjefskaninen Bunny Trash, og dette ble en skikkelig koselig start på dagen. 

Jeg trakk ut kortet og leste. Enn at en person jeg aldri har møtt sender meg så hyggelige, håndskrevne ord! Jeg ble både glad og rørt. Glemte helt at det lå et flaxlodd inni konvolutten også. Bunny Trash trakk i hele desember ut flaxlodd til heldige bloggere i sin omvendte adventskalender, og da hjernen min erindret dette, fisket jeg ut flaxloddet mitt.

Jeg var usikker på hvordan man skraper seg frem til pengepremien, så jeg måtte først lese instruksjonene på baksiden av loddet. Så kom jeg på at svigerinna mi fra Cuba alltid bruker en mynt til å skrape med, og lurte på om en mynt kanskje kan bringe lykke. Etter en kort leteaskjon fant jeg et kronestykke og satte meg ned for å skrape. Jeg var ikke så spent, for jeg vet jo at jeg ikke har vinnerlykke.

Det ble ingen gevinst, men for meg er det gevinst nok og flaks nok å ha vunnet et flaxlodd! Hadde jeg vunnet pengepremie, skulle jeg sannelig tatt turen til Drammen og spandert på Bunny Trash en bedre middag! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Min siste solnedgang

I dag opplevde jeg min siste soloppgang. Forhåpentligvis ikke den siste soloppgangen i livet, men den siste soloppgangen denne juleferien. Den siste av disse tre ukene på Costa del Sol har vi hatt mye fint vær og mange fine soloppganger og solnedganger fra terrassen. Jeg har ikke vært våken tidlig nok (halv ni) for å få med meg alle, men i dag måtte jeg uansett opp tidlig siden vi skal reise hjem til Norge.

Det er alltid en del som må gjøres før vi forlater leiligheten. Vasking av gulv, bad og kjøkken, rydding, klesvask, pakking, osv. Vanligvis fordeler jeg “husarbeidet” på flere dager, men denne gangen skjedde alt på én dag. Bjørn er en virvelvind med moppen, og det er bra, for jeg var temmelig energitom på utvaskdagen. 

Den siste soloppgangen ble likevel en fin avslutning på turen. Jeg har vært i grei form denne uka og vi har hatt mange hyggelige små turer.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

På gatemarked i shorts

I Norge kan man ikke gå på gatemarked i shorts på denne tiden av året, men det går helt fint an i Spania. Jeg gjør som spanjolene når kalenderen viser januar. Tar på langbukse og jakke. Mens Thea klarte seg fint i shorts. Er det sommervær, så er det sommervær! Men munnbind, hakebleie og sidebind er obligatorisk.

Jeg kjøpte litt krydder. Ikke diabeteskrydder eller kolestrolurter selvsagt, for det vil jeg ikke ha. Men spisskummen, korianderkrydder og sitrongress. Jeg kjøpte også et par nye tepper, til å bruke i sofaen eller som strandtepper. Det ene med  elefantmotiv, det andre med bilde av et stort “livets tre”. Dessuten et kilo jordbær til Thea. 

Thea fant noen kule mikrofoner som kan brukes i karaokesammenheng. Den lilla ble med hjem, og blir en fin gave til ei venninne.

Fredagsmarkedet i Arroyo de la Miel var ikke så stort denne dagen som det har pleid å være. Mulig at det er mindre nå siden det ikke er turistsesong, men kanskje er det også pga koronarestriksjoner. Etter en liten time hadde vi gått, sett og kjøpt nok, og kjørte hjem til sola på terrassen. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 🙂  

Marbella-vandring

Jeg skrev om spanjolenes “julaften”, de hellige tre kongers dag i forrige blogginnlegg. Vi var i Marbella den dagen da paraden fant sted. Ikke for å se paraden, men for å besøke gamlebyen i Marbella. Paraden ble en bonus.

Thea hadde ønsket seg en tur til en koselig by, og bestemte seg for at Marbella ble ettermiddagens mål. Hverken Thea,  Bjørn eller jeg hadde vært der på vandretur tidligere, og da var det sannelig på tide med en tur dit, spesielt siden det er så nært der vi holder til på Costa del Sol. Jeg var sjåfør, mens Bjørn sikret god fremkommelighet og Thea stod for kartlesing. 

Thea hadde full kontroll på hvor vi skulle kjøre, hvor vi skulle finne parkeringshus, og hvor vi skulle gå for å komme hit og dit. Skulle ønske jeg var like flink til å bruke google maps. Da jeg var ung, brukte vi papirkart, og det fungerte supert. Jeg visste hvordan jeg skulle orientere kartet riktig, retningssansen var god, og jeg fant alltid frem i nye byer. Jeg har gjort noen spede forsøk med google maps, som jo er et supert verktøy, men det blir bare surr i hodet og ofte går jeg i feil retning. Noen som vil gi meg et kurs?

Men med Thea i front, kunne jeg bare slentre etter, se meg rundt, stoppe her og der, og nyte atmosfæren gjennom hyggelige gater. Noe som selvsagt resulterte i noen bilder også. Jeg visste likevel sånn ca hvor jeg var ut fra retningssans og hvor sola stod på himmelen. Litt som urfolk gjør. 

Har du vært i Marbella? Jeg opplevde det som en koselig by. Kan tenke meg at det er mangedoblet med folk her på sommeren enn en ettermiddag i januar. For oss var det supert å slippe for mye folkekav. Etter vandringen i gamlebyen, gikk vi ned til havet for å finne et sted å spise. Det var da vi oppdaget opptoget, som jeg skrev om i forrige blogginnlegg, og etterpå  fant oss en hyggelig fiskerestaurant. Helt nede ved havet og stranda, og med en fantabulastisk utsikt!

Jeg hadde regnet med at jeg kom til å bli totalt utmattet på denne turen. Og at jeg ble liggende med smerter, utmattelse og feber dagen etter, men det gikk faktisk ganske bra. I alle fall bedre enn jeg hadde fryktet. Kanskje er det klimaet og sola som gjør at jeg har litt mer energi, kanskje er det pille-cocktailen som begynner å slå inn, eller noe helt annet. I alle fall er det ganske fantastisk! Det varer sikkert ikke, men jeg er glad for alle dager som er bedre enn snittet når det gjelder energi! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkomen tilbake senere! 🙂 

 

 

De hellige tre kongers dag er spanjolenes julaften

I Spania er 6. januar de hellige tre kongers dag, og denne dagen er like stor for spanjolene som julaften er for oss nordmenn. Vi hadde hørt om opptogene, hvor de hellige tre kongene kaster karameller ut til alle som står og ser på opptoget, og tenkt at det ville vært kult å oppleve dette. Men vi hadde trodd at  paradedagen var 6. januar. 

Det skulle imidlertid vise seg at vi hadde misforstått litt. Det er 5. januar, altså dagen før, som er paradedagen. Gaveutdelingen er om morgenen 6. januar, noe de tre kongene Baltazár, Gaspár og Melchor er ansvarlige for. Noen finner gavene sine i tøfler og sko utenfor døra denne morgenen, andre finner dem på stua.  Dette er også en dag hvor familiene samles og spiser gode middager sammen. 

Vi var tilfeldigvis i Marbella 5. januar. Marbella-turen vil jeg skrive mer om i neste blogginnlegg. Aller først får du servert et utvalg av bildene fra paraden. Det første bildet viser starten av paraden, som vi helt overraskende kom over, fordi vi var på vandring i området. Vi trodde første at det var øving og oppstilling til de hellige tre kongers dag neste dag, men dette var den faktiske paraden. Som overalt ellers i samfunnet, hadde  koronarestriksjoner gjort noen endringer på hva som er vanlig og tradisjon. Publikum ble henvist til å spasere mellom festivalporter og stoffkledte gjerder nedover gata, mens selve paraden/opptoget stod helt stille. Bortsett fra at de ulike utstillingene med konger, figurer, plastkameler osv. var utrustet med voksne og barn som danset og vinket.

Fyren i fremtidsfarkosten pekte på meg med fremtidsvåpenet sitt da jeg pekte på han med kameraet mitt… Og dermed feidet jeg ut fra paraden. Thea fikk en godteripose ved enden. Jeg så sikkert ikke barnslig nok ut, for jeg fikk vær så god gå ut uten godteripose.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Den beste desserten

Jentene var klar i sin tale. Dette var en av de beste restauranten de hadde besøkt her på Costa del Sol 😊 Bjørn og jeg var også skjønt enige om at vi kunne ikke vært mer heldige med valg av spisested for kvelden. Vi fikk alle det vi ville ha. Det ble pizza til jentene, pasta til Bjørn, og laks til meg. Alle rettene smakte kjempegodt, og de som jobbet i restauranten var hyggelige og oppmerksomme. Litt spøk og tull var det også rom for.  

Vi tenkte først å finne et trivelig spisested oppe i Arroyo de la Miel, med det viste seg at de fleste restaurantene hadde stengt denne tirsdagen, i alle fall de som kunne vært aktuelle. Thea kom etter hvert på at hun på en tidligere tur hadde gått forbi en restaurant nede ved havna som så veldig koselig ut. Vi krøp tilbake inn i bilen og kjørte ned til Puerto Marina. Restaurante Pinocho hadde åpent og ønsket oss hjertelig velkommen. 

Desserten på bildet ovenfor er den beste jeg har smakt på lenge, og i alle fall den beste hittil i år. I fjor tror jeg ikke at jeg spiste dessert i det hele tatt. Det er så mye jeg ikke tåler å spise. Smaken av denne brownien og sitronsorbeten kommer jeg til å huske lenge.  Synes du desserten ser fristende ut? Nå vet du hva du kan servere neste gang du får gjester! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Bloggarkivet er overført

Nå er bloggarkivet overført, altså bloggarkivet fra den andre bloggen min. Alle innleggene jeg skrev på kariengesvik.no i perioden februar 2019 t.o.m. oktober 2021 er overført til blogg.no. Det betyr at hele min blogghistore nå altså befinner seg i arkivet her på blogg.no.

Tre arkivdeler har blitt til én helhetlig del. Innleggene fra da jeg fikk åpenbaringen om at jeg skulle begynne å blogge om å være lykkelig, de påfølgende innleggene fra bloggen med eget domene, og de siste fra jeg på ny begynte å blogge hos blogg.no er føyd sammen. Det føles godt og riktig. 

Jeg har ventet på denne overføringen siden jeg begynte å blogge på blogg.no igjen for to måneder siden. Support har vært utrolig velvillige og hjelpsomme når jeg har sendt spørsmål og forespørsler, og nå har også en dyktig “utvikler” i Egmont gjort en stor jobb med overføringen av arkivet. Jeg er så takknemlig!

De av dere som er nysgjerrige på hva jeg skrev om før “returen” for to måneder siden, har nå muligheten til å gå inn i arkivet for å snuse, snoke, søke og lete. Etter snusk i form av skandaler, sladder og gamle historier, samt mer informative skriverier. De gamle innleggene er dessuten oversatt til engelsk, noe jeg ikke har vært like flink til i det siste.

Takk for at du stakk innom bloggen i dag, og velkommen tilbake senere! 🙂 

Rampenissene krasjlandet hos jentene

I det jeg holdt på å re opp sengeplasser til min yngste datter Thea og hennes venninne Krissa, fikk jeg meg en stor overraskelse! Rampenissene krasjlandet i senga rett foran øynene mine, i tidsmaskinen min. Jeg tror de rett og slett må ha endret på tidsknappen, eller muligens fått lagt til en ny knapp underveis. Det var jo ikke meningen at de skulle lande før 1. desember 2022, og ikke i Spania men hjemme i Norge.

Det aner meg hva som kan ha skjedd. De har sikkert hørt at jeg snakket med Thea på telefonen i går. Like før avreise ringte hun nemlig for å fortelle at ei venninne blir med. De var en jentegjeng som hadde vært på nyttårstur til Barcelona. Venninna hadde ikke fått reise hjem med flyet sitt. Hun skulle ha mellomlanding i Stockholm, og der krever de nå at man må ha tatt koronatest. Noe hun ikke var klar over. I all hast kastet hun seg med på tur sammen med dattera mi hit til Malaga.

Det som i utgangspunktet var en forferdelig nedtur og et stort sjokk for Krissa som stod ved innsjekk og ikke fikk reise hjem, snudde til en positiv opplevelse. Jentene fikk i all hast kjøpt ny flybillett til Krissa, slik at hun kunne bli med Thea hit. Alternativet var å bli igjen i Barcelona i tre dager alene før hun kunne reise hjem til Norge. Rampenissene har nok hørt alt dette i telefonsamtalen min med Thea, og funnet ut at de skulle overraske jentene.

Men Thea og Krissa var ikke overmåte interressert i å leke med rampenisser. De ville mye heller dra ned til stranda og sole seg. Rampenissene skal få sitte på sengestolpene og få med seg litt jenteprat et par dager, men så må de nok få streng beskjed om å fortsette tidsreisen sin videre, slik det opprinnelig var planlagt. Starten på tidsreisen kan du lese om i innlegget Tidsinnstilt tidsmaskin.

Mens jentene var på stranda og koste seg, slappet Bjørn og jeg av ute på terrassen under spanske solstråler. Dessuten fikk jeg, som så mange ganger tidligere, en privatkonsert mens jeg lå på sofaen. Mye lading i forkant er  lurt når man har planer for kvelden. Nå gleder meg til å ta med spillemannen og jentene ut på restaurant. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Kroppsmaskineriet på lading

Dagen i går gikk med til å ha kroppsmaskineriet på lading. Jeg hadde vondt i kroppen, hodet verket, og jeg var utmattet og energitom. Jeg burde ha forutsett det, men fordi jeg lever litt i nuet, kom det som julekvelden på kjerringa. Igjen.

På ME-språket kalles dette PEM, som kan forklares som anstrengelsesutløst symptomforverring. Hvorfor skjedde dette? Fordi jeg hadde en aktiv 1. nyttårsdag med strandtur, nyttårsbad, nyttårstale og forberedelser til to blogginnlegg. To koselige og morsomme aktiviteter, men så kommer altså straffen. Og straffen resulterte i en 2. nyttårsdag med lading, hvile og soving på sofaen.

Jeg fikk imidlertid ferdigstilt og lagt ut blogginnlegget om nyttårsbadet og skrevet noen meldinger, så disse to målene for dagen ble nådd. Og fra terrassen fikk jeg med meg en fargerik solnedgang, som en bonus.

I dag har jeg kun ett mål for dagen, og det er å få hentet min yngste datter på flyplassen i Malaga. Det er kun en kort kjøretur fra leiligheten. Jeg har bestilt fint vær til hun kommer, og jeg gleder meg til å være sammen med henne noen dager. Jeg skulle ønske jeg hadde overflod av energi de neste dagene, sånn at vi kunne dratt hit og dit, gjort ditt og datt. Men jeg er uansett glad for at vi kan tilbringe tid sammen, og gjøre NOE av alt vi har lyst til.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 😊

 

Nyttårsbad på nudiststranda

Aller først: Godt Nytt År til deg som er innom bloggen min for første gang dette året! Og hvis du ikke fikk med deg nyttårstalen min, finner du den i innlegget Karis nyttårstale.

Nyttårsbadet

Så skulle nyttårsbadet tas. I Middelhavet på stranda med det beskrivende navnet Benalnatura. Beviset ser du på bildet over, og det skjedde rett før nyttårstalen i går. Som du sikkert skjønner, er det en nudiststrand, og her fins det nakne mennesker i alle aldre med kropper i mange former og utgaver rundt omkring. Noen ligger ganske så rolig på et strandteppe, noen sitter i strandstoler, noen spaserer langs strandkanten og kikker på steiner og skjell, og noen vasser eller bader. 

Velkommen til Benalnatura

Her er det ikke noe stress, livet nytes i rolige drag, og ingen hunder eller ballspillende barn forstyrrer fred og fordragelighet. I sommerhalvåret er baren åpen, og der kan man kjøpe mat og leskende drikke. Toaletter og dusjer er til alles disposisjon, mens grillplasser er forbeholdt medlemmer. Fasilitetene er mye bedre enn på mange andre av strendene i området.

Benalnatura

Dessuten byr denne stranda ofte på mer underholdning enn nabostrendene. Den eldre yogamannen som ligger ute på skjæret i timesvis og vifter med hender og spriker med beina for å få nok sol på vanligvis ganske bortgjemte kroppsdeler, kan oppleves litt frastøtende. Taskemannen med de store ballene blir vi litt beklemt av å se på, siden han opplagt har litt tungt for å bevege seg pga det store utstyret. Men vi kan også flytte blikket og bare nyte synet utover havet som møter himmelen, motta solens varmende energi og lytte til bølgeskvulp.

Playa Nudista

Den største fordelen med å foreta nyttårsbadet på nudiststranda, er at man slipper å ha på vått og kaldt badetøy som klistrer seg til kroppen etterpå. Det kan lett medføre både forkjølelser og urinveisinfeksjoner, og det er jo slettes ikke godt å bli utsatt for. 

Forbud mot badetøy

Har du tatt et nyttårsbad?

Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 🙂