MEning Kari Engesvik

Valget falt selvsagt på den oransje av de to stolene. Så satt jeg der, da. Det fantes ingen stige, men med sats og pågangsmot fikk jeg klatret opp på den oransje stolen. Bildebevis må man ha, og selfie ble tatt. Så skulle jeg ned igjen. Men skulle jeg klatre ned eller hoppe ned? Grunnet lite vedlikehold som følge av ME, er jeg slett ikke sikker på at jeg er like smidig og spenstig som før. Ville de skrøpelige knærne tåle denne plutselige ankomsten ned på bakken? Og hva med hofter/bekken? Kom jeg til å knekke sammen idet jeg gikk inn for landing? Dersom ikke, ville jeg i så fall komme til å få til en stilig landing som ville imponere alle bilistene og trailersjåførene som suste forbi? Ser du det for deg? Jeg var også tvilende til om det ville kle meg å klatre ned fra stolen baklengs og med rumpa først som en treåring.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg ville avlegge disse stolene et besøk, men også lurt på hvordan jeg kom meg dit. Man kan liksom ikke bare svinge til siden langs autovernet midt på E6. Da vi var innom CK for å fylle bensin, oppdaget jeg at de store stolene er lett tilgjengelige bak bensinstasjonen. Juhu! Da var det bare å vente på fint vær, at formen var grei, og at Bjørn ikke skulle noe, sånn at bilen var ledig. Og den dagen kom. 

På vei ned bakken fra barndomshjemmet til min samboer Bjørn, stoppet jeg også ved brua som går over den grønne Ottaelva. De som bor i de nye leilighetene på “Otta Brygge”, hvor det for øvrig ikke fins noen brygge, har ganske flott utsikt. Deretter kjørte jeg ned til den fine gangbrua på Otta som går over Gudbrandsdalslågen i sørlig retning, altså der stolene befinner seg. 

Jeg har sett at det fins slike stoler både i Sandnes og i Drammen også. Vet du om flere steder? 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det blir Pillarguri tre dager til ende for de som blir med på Pillargurifestivalen 2023 på Otta denne helga. Festivalen er lagt til helga hvor Otta har 411-årsjubileum for Slaget ved Kringen, og dessuten 23-årsjubileum for Otta som by. På programmet står bl.a. Pillarguri-quiz, åpen bar, whiskeyseminar, butikker og stands, ansiktsmaling, miniparade, underholdning og musikk, danseforestilling på Pillarguritoppen, mm.

Ut fra bildene i dette innlegget kan det kanskje se ut som det er statuer av Pillarguri overalt på Otta. Det medfører ikke riktighet, og de tre øverste bildene er av den samme statuen. Jeg har bare forflyttet meg og tatt bilder fra ulike vinkler. Statuen av Pillarguri på bildet under står inne på kjøpesenteret på Otta.

Det var på tide å komme seg hjem til Trondheim for oss, så Pillargurifestivalen må nok klare seg uten oss. Jeg gledet meg virkelig til å komme hjem. Har knapt sovet i den gode senga mi i Trondheim siden slutten av juni. Nok en gang ble vi forhindret av stengte veier på E6 pga. ras, denne gangen ras flere steder mellom Oppdal og Berkåk. I følge Statens Vegvesen kunne vi velge ei rute via Åndalsnes eller via Folldal og Røros, noe som betød et par timer lenger kjørevei enn normalt. Heldigvis var det noen kloke hoder som oppdaget ei rute på kartet som gikk via Nerskogen. Vi kjørte da av vestover på Oppdal, og kom inn via Orkanger til Trondheim. Den ruta ble ca. én time lenger enn ordinær trasé på E6, og vi fikk kjøre på ukjente veier, som til og med kunne by på sol. Flotte Trollheimen fikk vi også noen glimt av. Til tross for et stykke med hullete grusvei, var alle enige om at det hadde vært en fin tur! 😀

Etter at vi kom hjem til Trondheim i går ettermiddag, har jeg stort sett ligget langflat, delvis i senga, delvis på sofaen. “Lading” pågår fortsatt, og jeg lader nok best hjemme. Borte bra, men hjemme best. Jeg har også funnet ut at jeg blir like sliten og utmattet av å sitte på bil som å kjøre selv. Jeg har merket dette tidligere også, og lurt på hvorfor. Kanskje er det slik fordi jeg bruker sansene ekstra mye når jeg sitter på, ser meg mye mer rundt, hit og dit når jeg kan bruke tid og energi på utsikten mot alt som befinner seg langs veiene. Og ikke bare det jeg ser når synsfeltet blir innsnevret til å bare få med meg trafikkbildet. Jeg prøvde å ha på sovemaske en periode av bilturen forrige gang vi kjørte sørover mot Otta, og jeg tror det hjalp litt (jeg var ikke sjåfør). 

HER kan du lese innlegget om Pillarguri fra Otta som jeg skrev i januar, hvor jeg også  fortalte om historien om Pillarguri. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Døra var åpen for oss som skulle følge deg på din siste reise. Linerla var ikke å se, vinden hadde hadde stilnet, næmest i takt med pusten din. Fjellet skulle aldri mer hviske til deg, puste deg i nakken, bære deg fra tue til tue, kjenne lukta av parfymen din, mens du smilende hilste på alle på din vei. 

Nå skulle du ligge helt stille. Omkranset av hvitmalte vegger og vakre rosa og røde roser, den ene kransen finere enn den andre. Fra dem som hadde deg så kjær, og som du alltid hadde bare godt å si om. Mens vi satt der og takknemlige lot begeret fylles opp med verdige ord og fine minner, om livet ditt fortalt i revy, og intet øye var tørt, måtte vi innse at du ikke lenger fikk vandre blant oss.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du skulle ut på din siste reise. Du lot deg bære, uten motsigelser nå. Denne siste gangen måtte du ta imot. Det var ikke din tur til å gi av din uttømmelige kjærlighet og omsorg for alle. Sterke armer bar deg til plassen din, som du selv hadde valgt ut, for å forenes med han du hadde valgt ut som din livsledsager til det siste.

Vi er takknemlige for alt du har vært for oss. Vi kjenner ro på at du har funnet fred. Minnene om deg vil vi blåse liv i, om og om igjen. Vi vil aldri glemme deg. ❤️

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

En tur er en tur. Vi svingte av veien rett nord for Otta for å føle bruset fra Ulafossen. Det ble en kort og fin naturopplevelse. Som regel svusjer vi rett forbi, men denne dagen var Ulafossen målet for dagen. Da vi kjørte her sist, på vei fra Otta til Trondheim var fossen diger, og sjåføren hadde ikke tid til å stoppe, siden det pga. uværet Hans var farefarsler for ras, og vi hadde ikke lyst til å bli innestengt eller blokkert … Det viste seg også at veien ble stengt på Dovrefjell, Dombås og i Drivdalen bare et par timer etter at vi kjørte fra Otta. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hadde vi ventet en time eller to med å dra dit denne solfine dagen, hadde Ulafossen badet i sollys også. Jeg får “time det” bedre neste gang.Men den gamle mølla synes jeg absolutt tar seg best ut i skyggen.

Elvestigen (bildet over) fører frem til Ulafossen. Stien har 19 merkede stoppunkt underveis, med jettegryter, løkker og plasser, damanlegg og gammelt klebersteinbrudd. Sikkert en interessant tur for den som er “frisk og rask”!

Jeg tok et bilde av informasjonen som var hengt opp på den gamle mølla for å lese senere. Her kan du lese selv, om du er interessert: 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Mens Bjørn var i kiosken for å kjøpe seg pysje mæ alt (les HER), ruslet jeg noen skritt i parken ved siden av pysjekiosken i finværet. Der møtte jeg både skiferarbeideren (steinarbeideren) og diverse dyr hugget ut i stein.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I parken fant jeg også en fargerik benk å hvile rumpa mi på. I tillegg til folk og dyr, en leikeplass og fine blomster. 🙂

Bestefaren til samboeren min var en av mennene som arbeidet i mange år i skiferbruddet. Samboeren min jobbet der også i en sommerferie som ung. Arbeidet var hardt og tungt, og de jobbet i lag på fire mann. Etter som de jobbet på akkord, var det lønnsomt å henge på tempoet til laget sitt, og det var nok mang en rygg som fikk seg en knekk. Vet du hvordan Otta-skifer ser ut? Det er den flotteste av alle skifertypene, synes jeg.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/ 

Om du er på Otta og blir sulten plutselig, er ei pysje mæ alt å anbefale. Dette er en delikatesse du faktisk ikke bør gå glipp av. Gudbrandsdalen har sine tradisjoner, og denne pysja med alt har vært en favoritt i generasjoner.

Samboeren min kunne med glede fortelle at pysja mæ alt smakte akkurat slik den gjorde for 50 år siden. Da de var små, fikk gjerne han og broren en femmer hver fra mora si til å stikke innom kiosken for kjøpe ei pysje mæ alt og en cola for. I dag koster den samme pølsa ca 65 kroner.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til pysje mæ alt trenger du:

Brød
pølse
sennep
ketchup
rå eller stekt løk
potetmos
toppes med lompe

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hver gang vi drar på besøk til svogeren min og familien på Otta, blir vi møtt av to troll. De står nede ved innkjørselen og ønsker velkommen i all slags vær og uvær. Trollene er vennligsinnede og smiler og hilser på alle. 

De to trollene har, så vidt jeg vet, ikke navn. Neste gang jeg drar dit, har matmor kommet hjem fra Cuba, så jeg får spørre henne. Dersom hun ikke kommer opp med noen skikkelige trollnavn, er jeg sikker på at de to fine menneskebarna vil være behjelpelige, enten hun som skal bli standupkomiker eller hun som skal bli advokat. 😀

Disse trollene har god utsikt fra dalen mot fjellene på alle kanter, også til Rondane. Kanskje savner de trollslektningene sine og mer hjemlige trakter innimellom? Det er mange troll i Gudbrandsdalen. Har du truffet noen av dem?

Jeg har mange ganger lurt på om det bor noen på det gamle gårdsbruket høyt oppe i fjellet, hvordan det var å bo der før i tiden, og hvordan man kommer seg opp dit. Om kroppen min hadde vært mer velvillig til å traske i fjellet, ville jeg ha lagt ut på en ekspedisjon, og kanskje fått svar på noen av spørsmålene mine. Inntil videre får jeg nøye meg med å stå på verandaen til svigerfamilien min og speide opp dit og lure på dette. 🙂 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge Facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Til deg som er innom og ser etter nye blogginnlegg, må jeg meddele at jeg er satt ut av spill. Kroppen nekter på alt og jeg har heller ikke energi til å la fingrene løpe over tastaturet. Inntil videre har jeg time out, frem til kroppen velvillig klarer å sitte oppreist sammenhengende i mer enn to minutter. Lading pågår, men jeg kommer tilbake om ikke lenge.

Lag deg selv en god dag! 💛

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Alle hjerner har godt av litt hjernetrim innimellom. Også vi som ikke er i en situasjon  hvor vi skal lære noe nytt pga. arbeidssituasjon eller fordi studier krever det. Min faste, daglige hjernetrim er å bruke 5 – 10 minutter på å lære meg spansk. I går fikk jeg gratulasjoner for at jeg hadde tatt spansk-leksjoner 400 dager på rad.  💛

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hjernen vår har stor kapasitet, og det sies at vi bare bruker en brøkdel av den. Så vidt jeg vet, er det ingen begrensninger for hvor mye vi kan lære. Det handler mer og tid og interesse. Skal man bli flink i sjakk, må man bruke mange timer ved sjakkbrettet. For å lære et nytt språk eller bli en god snekker, må man bruke tid på å bli god i denne ferdigheten. Talent hjelper selvsagt også. Men tiden, tålmodigheten og utholdenheten som man legger ned på å lære seg noe, vil uansett gi resultater på sikt.

Jeg er en del i Spania, er derfor er det nyttig å kunne litt spansk. Tidligere har jeg lært engelsk, tysk og fransk. I mine yngre dager, da både kropp og hode hadde kapasitet til mye mer, meldte jeg meg på kurs i gresk og italiensk. Tiden strakk dessverre ikke til, så jeg sluttet. Det er imidlertid ikke slik at hjernen vår setter begrensninger for hvor mange språk vi kan lære. Tvert imot kan det være lettere å lære et nytt språk desto flere språk man allerede kan fra før. Det handler bl.a. om at hjernen har lært og skjønt en del om hvordan ulike språk er bygd opp, grammatikalske systemer, og evner til å henge ny innlæring på knagger man har fra før. 

Jeg bruker en app som heter Duolingo. Det er en morsom måte å lære på, og man kan velge mellom mange språk. Korte leksjoner er delt inn i tema og oppgaver med nye ord og naturlig progresjon mht. grammatikk. Allerede fra starten lærer man fraser og setninger som gjør at man kan kommunisere med spanjoler. Det fins sikkert mange andre slike apper også.

Jeg får daglig påminnelser fra Duo på mobilen om at jeg må huske å gjøre spansken min. Jeg kan gjøre maksimum fem feil per dag før jeg blir kastet ut. Derfor må jeg skjerpe meg sånn at jeg gjør færrest mulig feil. Jeg har gratisversjonen. I betalingsversjonen kan man prøve og feile så mye man vil, men det er jo ikke like spennende. 🤗

Under ser du noe eksempler fra oppgaver og respons jeg har fått. 

Tilbyr du hjernen din noen form for “trim”, og hva synes du evt. er interessant eller morsomt?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hvil deg nå,

det har du fortjent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Et levd liv

med mye glede, moro og trivsel,

men også tunge stunder,

er over.

Du hadde få krav,

og var full av godhet

og omsorg for alle. 

Du trakk ditt siste pust,

la ut på din siste reise.

Vi var hos deg,

skulle så gjerne

hatt deg blant oss

mye lenger.

Din kraft har ebbet ut.

Du ble plukket ut

for å gå over

til den andre siden.

Jeg ønsket deg stille

god tur på reisen.

Jeg vil aldri glemme

din hjertevarme velkomst,

smilet eller godheten din.

Du er borte for alltid,

men smilet ditt

og alle gode minner

tar jeg med meg videre.

Jeg så på deg

for siste gang.

I det ene øyeblikket var du i live,

i det neste var du borte

for oss alle.

Savnet er stort,

og vil for alltid være det.

Minnene tar vi vare på

i våre hjerter.

❤️