Drammens Teater var et standsmessig valg av sted for uteksaminering av elevene ved Universitetet i Sørøst-Norge – Campus Drammen. Min datter Theas studieprogram – Visuell kommunikasjon – var først på scenen for å motta sine diplomer og pins for fullført Bachelor. Deretter fulgte studieprogram i Statsvitenskap, studieprogram i Økonomi og ledelse, og til slutt Mastergradsstudentene.
Etter seremonien i Drammens Teater ville vi stolte foreldre ta bilder av våre uteksaminerte døtre og sønner. Jeg tok mange flere bilder enn de du ser i dette innlegget, men det var ikke alle som gikk gjennom den strenge sensuren.
Etter en fin seremoni i Drammens Teater, ble det en liten spasertur i finværet over gangbrua Ypsilon, som knytter de to delene av Drammen sammen over Drammenselva. Inne i universistetsbygningen ble det kake og kaffe/te på både studenter og foreldre, samt utdeling av utmerkelser til studenter som hadde gjort seg bemerket på ulike måter.
Theas gruppe fikk prisen for beste Bachelor-prosjekt. De gjennomførte et reelt designoppdrag i samarbeid med en bedrift som monterer lister, dører og vinduer. I tillegg fikk Thea tre utmerkelser etter stemmegiving fra medstudentene. Prisen for største partyløve kom ikke som noen overraskelse. De to siste var overraskende bonusutmerkelser, som ikke egner seg nedskrevet her i bloggen. 😀
Thea hadde bestilt bord til faren, seg selv og meg på Mesa Libre for kvelden. Det ble en hyggelig middag. Thea jobber på denne restauranten ved siden av studiene, og skal jobbe der mesteparten av sommeren også, før hun flytter hjem til Trondheim. Veien videre er enda ikke staket ut. Jeg er imidlertid helt sikker på at denne unge damen kommer til å få brukt kreativiteten og alle de andre gode evnene sine i en meningsfull hverdag!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg hadde en smilende hjemtur fra Drammen til Trondheim i går. Jeg tenkte på alle de fine menneskene jeg hadde tilbragt tid sammen med i løpet av de siste fire dagene, og kunne ikke annet enn å smile for meg selv. Først og fremst pga. den fornøyde dattera mi, Thea, som hadde hatt sin uteksaminering og de flotte medstudentene hennes, men også grunnet to herlige damer som jeg fikk møte og tilbringe kvalitetstid sammen med. Heldige meg! 😊
Det ble noen stopp underveis. Den første for å fylle bensin rett etter Jessheim og for påfyll av noe godt til magen. Den neste på Stai bensinstasjon for påfyll av varm sommerluft og nydelige synsinntrykk. Der har vi stoppet før, Thea og jeg. Hun husket godt hvor dette var da jeg sendte henne bildet av lastebilen på siden av stasjonen.
Glomma renner rett forbi der også, og det ble et par bilder av elva og den omkringliggende naturen, før Toyotaen brakte meg videre nordover. Etter Alvdal ble jeg temmelig trøtt, så da ble det en dupp langs landeveien, før siste innspurt.
Hjemme ventet Bjørn. Jeg overlot til han å bære inn bagasjen, mens jeg selv stupte til sengs, fortsatt med et smil om munnen. 😊
I morgen kommer det et innlegg og bilder fra Theas uteksaminering.
Her er innlegg fra Drammensturen, om du ikke har fått med deg disse:
Jeg har flyttet inn i kollektiv
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har hatt fire fine dager i Drammen, med mye kvalitetstid med min yngste datter og et spennende møte med en medblogger. I tillegg fikk jeg et etterlengtet gjensyn med ei dame som alltid har vært i livet mitt, nemlig Unni.
Helt siden jeg var ei lita jente, har denne jenta vært spesiell for meg. Hun var den jenta i familien som jeg identifiserte meg med og så opp til. Da jeg var lita, bodde vi en periode på gården hos henne og mora på Løvøya. Da var hun tolv og jeg var fire. Jeg husker godt det lange, flotte håret hennes, at hun flere ganger måtte ut og lete etter skilpadda si Maren i det høye gresset, og at hun var veldig snill. Hun på sin side husker meg som ei lita dukke. 😃
Vi har møttes i familiesettinger flere ganger oppigjennom årene, og jeg har gjennom foreldrene mine fått høre om Unni. Spesielt én historie har satt seg fast i minnet, nemlig historien om da hun som ung lærervikar hoppet opp på kateteret og med streng stemme fikk ro og orden i den rampete klassen. Til tross for sitt snille utseende, var hun en dyktig og tøff karateutøver som ikke var redd for å sette grenser. I dag er hun Norges høyest graderte kvinnelige karateutøver.
Jeg var inspirert av Unni da jeg som 18-åring begynte å trene karate. Holdt også ut i mange år, men måtte slutte da jeg ble gravid og fikk helseproblemer. Har man først fått karate (eller annen kampsport) inn i kroppen, kan man imidlertid lett kjenne at det rykker litt i karatefoten innimellom. Unni trener fortsatt, og det er imponerende!
Vi møttes midt i Drammen på Café Bragernes. Kelneren hadde sitt svare strev med å slippe gjennom til oss for å få tatt opp bestilling. Vi satt lenge og drakk av hver vår kopp te, som ble kald, fordi vi hadde så mye å snakke om. Deretter ble det fisk, og enda mer skravling. Det var mye om oppveksten til Unni som jeg ikke visste om, og som var veldig fint å få høre om. Hun ville også ha oppdateringer om meg.
Jeg hadde sett for meg at det ville bli et koselig gjensyn. Men det ble faktisk dobbelt så koselig som jeg hadde sett for meg! Mannen til Unni kom og hentet henne, og samtidig kjørte han meg hjem til kollektivet til dattera mi, hvor jeg camper. Vi tre ble enige om at vi må møtes minst én gang til før vi dør. 😄
Om du ikke fikk med deg innlegget om mitt møte med bloggeren Annebe, finner du det her: Blogger møter blogger
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Når en blogger møter en blogger, må man selvsagt få til en liten photo shoot, sånn at man kan dokumentere hendelsen. Anne er glad i å ta bilder av seg selv for å vise frem flotte antrekk. Denne dagen fikk hun ta med meg på en liten fotoseanse også. Det ble en spesielt hyggelig kafétur på “Hos Solveig” i Drammen, hvor vi ble kjent i en fei.
Jeg storkoste meg i selskap med henne. Vi tenkte likt om mye, og praten gikk lett. Jeg følte meg heldig som fikk et par timer sammen med henne, og som du ser på bildene, ble det mange smil og mye trivsel. Noen kreative fototips fikk jeg også, og jeg var litt overrasket over at det faktisk finnes noen som tar omtrent dobbelt så mange bilder som meg! 😃
Her er bloggen til Anne, om du vil besøke den: Annebe. Det kommer flere “modellbilder” der senere 😉
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Se, så fint det er i hagen til Thea! Det er ikke mange studenter som har en så flott hage! Jeg slappet av her i går ettermiddag etter et fint og spennende møte med ei flott dame her i Drammen. Jeg kan fortelle mer om dette møtet i neste blogginnlegg.
Jeg kan herved by på noen bilder av kollektivets hageområde. Det kan kanskje se ut som et stort område, men det består bare av mange krinker og kroker, noe som er morsomt for en som liker å se etter motiver og ta bilder.
Thea har utgang til hagen fra rommet sitt. Veldig praktisk og koselig på varme sommerdager. Jeg skjønner godt at hun koser seg her. Det er også fint å ta med venner hit på hageparty.
Foruten ladetid i hagen i går, brukte vi tiden på å finne frem klær og lakkere negler til Theas store dag i dag. Thea har også gitt sølvet til bunaden en skikkelig puss. Da skal tre år på universitet og vel gjennomført bachelor feires med en fin seremoni på teateret. Middag ute på kvelden blir det også.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Kroppen virket ikke på formiddagen i går, ville ikke spille på lag med meg. Etter hvert gikk det seg imidlertid til, og kilometrene rullet på, bort fra Trøndelag, nedover Østerdalen og inn i Viken fylke. Jeg ankom Drammen ganske nøyaktig halv ni om kvelden, hvorpå jeg flyttet inn i kollektiv hos dattera mi og to andre.
Trafikken fløt fint og bilen var samarbeidsvillig. Cruise control, automatgir og to termoser med te hjalp også på sånn at jeg slappet godt av under kjøreturen. Da jeg kom inn i Vålerengatunellen, ble jeg litt i stuss. Hvilke skilt skulle jeg følge? Husket ikke fra sist. Det var stadige veivalg, østover eller vestover? Jeg stolte på magefølelsen, tok mot venstre hver gang, og var spent da jeg igjen fikk øye på sola. Joda, plutselig dukket skilt med Drammen opp. Og nå er jeg altså installert i kollektiv. Det er fint her. Jentene har et helt hus med hage for seg selv. Gammelt og koselig, og sentralt i byen. De har sin egen dyrehage her. Nabokatter kommer stadig innom, og i løpet av kvelden fikk jeg hilse på tre av dem. Den ene skal ha kattunger også, så vi. Pinnsvinet som bor under terrassen, var også ute på en kveldstur, men heldigvis dukket ikke grevlingen opp.
Thea laget middag til meg da jeg kom frem. Deilig kylling med bl.a. chipotle-krydder. Nam! Jeg har det godt! 😃
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg reiser til solrike Drammen i dag. Ikke for å finne sol og varme, for det har vi i Trondheim også nå. Neida, jeg skal på besøk til den yngste dattera mi, som har avslutning på tre års studie på Universitet i Sørøst- Norge, campus Drammen. Foreldre og andre er invitert med på en høytidelig avslutningsseremoni. Studiet hun er ferdig med heter “Visuell Kommunikasjon”. Thea er også nominert til et par flotte priser. Bl.a fordi hun har utmerket seg i designprosjekter og har levert gjennomført gode oppgaver. I tillegg har hun vært svært aktiv med å bidra til et godt studentmiljø i Drammen. Jeg er nesten like spent som henne på hvordan det går!
Jeg reiser til Drammen et par dager før “graduation” sånn at jeg kan ha litt ekstra tid sammen med Thea. I tillegg vil det være godt for meg å lade og hvile før den store dagen, sånn at jeg er i form til å være med på avslutsningsseremonien og middagen på tirsdag.
Bildene i dette innlegget er fra tidligere turer til Drammen. Den yngste dattera mi har bodd der i tre år nå. Det blir spennende å se hvor veien går videre. Den grønne kjolen er forresten med til Drammen denne gangen også. Det er ikke så ofte jeg kjøper meg nye klær. 😀
Jeg kjenner flere i Drammen, har både familie og venner der. Jeg rekker nok ikke over alle på disse dagene, men et par besøk/treff blir det nok.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I kveld skal jeg på utdrikkingslag for ei venninne som er synsk. Tror du hun kommer til å bli overrasket? Det tror ikke jeg. Ikke i det hele tatt! Haha! 😁 Det går ikke an å lure henne. Nå er det bare to uker igjen til hun skal gifte seg, så sånn sett blir hun vel heller ikke helt tatt på senga. Men forhåpentligvis blir det noen overraskelser for den vordende bruden.
Jeg fikk noen meldinger fra henne i går, hvor hun var litt på fisketur. Ville vel ha bekreftelse på det hun visste. Kanskje prøvde hun å “se” hva som skulle skje. Hihi. 😀 Hun ønsket meg god helg da jeg skrev at jeg skulle reise bort. Det er forresten helt sant. Jeg sa imidlertid ikke noe om at det ikke er før søndag.
Vennegjengen skal møtes på “Havet Arena” for badstue og bading i ettermiddag. Deretter take away og trivsel hjemme hos søstera hennes. Til slutt skal damene campe nede ved sjøen, en liten spasertur unna.
Jeg blir ikke med på hele opplegget, bare et par timer midt på kvelden. Har dessverre ikke energi til alt, men litt er bedre enn ingenting. Dessuten skal jeg jo ut på en lengre kjøretur i morgen, og må være opplagt til det. 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Elvis fikk seg en etterlengtet tur ned til sjøen igjen. Det tar oss bare et par minutter å suse nedover til Ladestien og stranda. Kvelden var sommervarm og fin, og vi så til og med noen strandløver der nede. Etter å ha lest et kreativt og morsomt dikt av Ove i bloggen til Morsmiddag, som var mer som en hyllest til både Elvis og meg å regne, var vi begge lystne på en liten utflukt.
Det er kjekt å ha med Elvis på tur. Han elsker å suse bortover stien i full fart, akkurat som meg, og i tillegg har han krefter til å trekke meg opp bakkene. Det ble mange fotostopp på den lille turen. Elvis hadde ikke noe imot det, så lenge han fikk være midtpunkt. Elvis fikk nemlig blod på tann etter at han skulle være med i en nominasjon og måtte stille på photo shoot. Det kan du lese om HER.
Jeg så at Elvis sendte mange lengselsfulle blikk mot sjøen. Han tåler ganske mye, men et sjøbad hadde nok ikke vært så bra for han!
Om du ikke har fått med deg Oves dikt i bloggen til morsmiddag, finner du det her: Oves dikt etter bloggtreff 2023.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
