MEning Kari Engesvik

I går hadde vi den første av fire treninger i “Tai chi med MEning”. Den største fysiske utfordringen var kanskje å gå opp trappa til treningslokalet. I treningssalen foregikk alt i rolig tempo, med myke og gode bevegelser som gjorde godt for kropp og sjel. Svanhild ledet oss gjennom timen, med innføring og forklaringer på hva og hvorfor. Pusten var i fokus, og jeg merket at atmosfæren i gruppa var god. Lyset var dempet, bakgrunnsmusikken like så. Stoler var satt frem, for de som trengte pauser.

Etter en slik økt vil nok de fleste uansett oppleve at de blir ganske utmattet. Det fysiske er ikke så krevende, men bevegelsene er uvante og man må konsentrere seg og fokusere for å plassere hender, føtter og hofter riktig. Det krever mye mentalt. Etter hvert som man blir vant til bevegelsene og øvelsene, vil man merke fremgang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det kan også være energikrevende å forholde seg til nye mennesker. Jeg husker mine første tai chi-treninger for mer enn fem år siden. Jeg var totalt utmattet etter en økt, klarte knapt å trykke ned gasspedalen da jeg skulle kjøre hjem, men etter hvert ble jeg vant til den rolige treningsformen, som ga balanse i kroppen, og jeg lærte meg å slappe av mer. I begynnelsen ønsket jeg ikke å snakke med noen under eller etter treningene, av frykt for å “bruke opp” energien på dette. Nå har tai chi blitt noe av det friskeste jeg gjør. Som en av de andre sa i går: “Dette gjør jeg for meg!” 🙂

Jeg var temmelig utmattet etter gårsdagens økt selv i går. Kanskje mye fordi jeg følte ansvar for at treningen skulle bli en god opplevelse for alle som kom. Men også fordi jeg hadde vært “på jobb” halvannen time dagen før. Da jeg kom hjem etter tai chi i går, havnet jeg på sofaen, før jeg skjønte at jeg måtte bevege meg over til senga. Det er forresten ikke uvanlig at man får sove godt etter qi gong og tai chi. I dag er det en ny hviledag, mens jeg smiler og gleder meg til nye runder meg tai chi. 🙂

Jeg fikk idéen til treninger i qi gong og tai chi for ME-syke som klarer bittelitt aktivitet høsten 2019. Jeg luftet idéen for min dyktige instruktør Svanhild, og vi startet opp med treninger som er tilpasset for ME-syke og andre som har begrenset energi. Mange hadde utbytte av treningene. Da pandemien kom, ble det imidlertid en brå slutt.

Etter ønske fra noen som ikke kunne bli med høsten 2019, er vi nå i gang med nye qi gong/tai chi-treninger. Jeg fikk med ME-foreningen på laget og Svanhild stilte opp. I blogginnlegget Prøveprosjekt i tai chi skrev jeg om denne vårens prøveprosjekt, som altså er i regi av ME-foreningen. Medlemmer av ME-foreningen trener gratis. Andre er også velkommen til å delta og har muligheten til å gi et bidrag til forskning på ME gjennom ME-fondet, men det er ikke noe krav. Alle er velkommen på disse treningene, og det er lov å ta med naboen eller samboeren.

Vi var til sammeen sju ivrige damer som deltok på qi gong/tai chi i går. Neste gang blir vi kanskje flere. Det er hyggelig om det kommer noen menn også. På ordinære tai chi-treninger er det halvt om halvt med damer og menn, og dette er slettes ikke en treningsform som passer bare for damer. Lederen i Norges ME-forening Trøndelag sier at han “satser hardt på neste tirsdag”. Som dere ser av bildet oveer, er det plass til mange flere, både damer og menn. Man trenger imidlertid ikke delta hver gang. Det er riktignok en viss progresjon fra gang til gang, men det går fint an å henge med for nye også. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

På dager som denne,
når jeg ikke klarer noe
annet enn å ligge helt stille,
er det godt å tenke på
alt det fine, hyggelige, morsomme og gode jeg har opplevd.
Og fint å vite
at jeg har gjort noe
som gjorde godt for flere enn meg selv.
Det beste er
at det kommer bedre dager igjen.
❤

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Da er første dag på jobb overstått, og jeg storkoste meg. De to andre lærerne hadde det travelt med å fordele arbeidsoppgaver mellom elevene og alt annet som skulle gjøres i butikken. Jeg fant meg til rette på en stol i klasserommet som ligger vegg i vegg med “Vårres Butikk”. Det er på dette klasserommet sortering av varer, prising, stryking og klargjøring foregår.

Og hva var jobben min? Stort sett å gjøre som jeg ville, og det var å bidra til at de fremmedspråklige elevene fikk snakke mer norsk. Innimellom arbeidsoppgavene deres i butikken. Det er så morsomt å drive språkopplæring for fremmedspråklige voksne, for de er så oppmerksomme og lærenemme. De lytter og hermer, og korrigerer til de klarer å si ordene riktig.

Av erfaring vet jeg at enkelte lyder som vi bruker på norsk, kan være vanskelig å uttale for fremmedspråklige. Jeg tok derfor en runde med tre elever på uttaleforskjeller på i og y, og o og u. De skulle se på munnen min og herme. Som antatt, ble dette vanskelig, og jeg fikk min lærerkollega Gunn Åse til å hente et speil til oss, slik at de kunne se på munnen sin i speilet når de uttalte lydene. Det ble visst litt flaut, men de gjorde som jeg sa. Når jeg møter dem igjen neste uke, skal jeg spørre om de har øvd seg hjemme i speilet. 😀

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg var rask til å finne sofaen da jeg kom hjem igjen. Smertestillende virket fortsatt på hodepina, men ME-feberen gjorde meg temmelig utmattet. Jeg satte meg som “tilgjengelig” på telefonen fra ME-foreningen, siden jeg hadde “vakt” som likeperson resten av dagen, og så duppet jeg av. Ingen ringte. I løpet av de to ukene jeg har hatt vakter på ME-foreningens støttetelefon har det ikke vært noen innringere til min telefon, så jeg må kanskje sjekke om den er tilkoblet hovednummeret før neste vakt.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Fra i morgen er jeg tilbake i jobb som lærer. Det blir ikke som før, da jeg jobbet i full stilling og dagene var fylt med undervisning, møter og farting hit og dit. Hvis helsa ikke hadde sviktet totalt, hadde jeg aldri sluttet i jobben min, for jeg hadde en meningsfull jobb hvor jeg trivdes svært godt og fikk brukt mange av mine ferdigheter. Jeg likte utfordringene og følte at jeg gjorde en god jobb.

Men i morgen skal jeg faktisk inn i et klasserom igjen, og da må jeg finne frem gammel kunnskap og rustne evner. Du leste kanskje blogginnlegget der jeg skrev om jobbtilbudet jeg fikk? Hvis ikke, finner du det her: Tilbud om jobb på skole

Det blir bare en kort økt i morgen. Jeg må passe på så jeg ikke blir utmattet og går i kjelleren, så jeg har bestemt meg for å begrense tiden til halvannen time. Om ikke, kan jeg bli for ivrig og overse kroppens signaler om at det er på tide å “pakke sammen”. Dette blir så spennende! Jeg gleder meg som en unge! 😀

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg kommer hjem igjen, skal jeg sette på støttetelefonen, siden jeg har telefonvakt som likeperson. Om du ikke skjønner hva dette dreier seg om, kan du lese dette innlegget som jeg skrev for en stund siden: Jeg har fått en støttetelefon

Dagen i dag er viet til hvile, intensiv hvile, mens jeg gleder meg til å ta fatt på morgendagens oppgaver. Det kan komme et par telefoner fra andre ME-syke eller pårørende andre halvdel av dagen, og da må jeg være påkoblet og klar for det som måtte komme der. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

I dag blir jeg arbeidsleder. Tror jeg. Det er den store hjemreisedagen, og jeg må prøve å innta sjefsrollen slik at vi kommer i mål med rydding, vasking og pakking i tide til å nå flyet hjem fra Malaga i kveld.

Det er litt forskjell på de to gjestene mine. Søstera mi fikser og ordner ut, mens mora mi er ganske uregjerlig. Om jeg kommenterer at noe skulle vært gjort, er hun snar til å si at hun har bursdag. Nå har hun “hatt bursdag” i ganske mange dager, så det er mulig jeg må gi henne noen små jobber, slik at ikke søster og jeg må gjøre alt.

Vi har hatt ei super uke her på solkysten, og det har på en måte vært bursdagsfeiring hele uka. Det blir spennende å se om hun fortsetter med “bursdag” når hun kommer hjem til gubben, eller om hun må begynne å lage mat og sette inn i oppvaskmaskina selv igjen. Hehe 😃

Takk for oss, Costa del Sol! ☀️

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Siden de to gjestene mine her i Spania sutret litt for at de ikke hadde fått brukt nok penger i løpet av uka, tok jeg dem med på fredagsmarked i Arroyo i formiddag. Det er en kort kjøretur unna, med mange muligheter for å få kvittet seg med noen euro.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Søster fant det hun hadde planlagt å kjøpe ganske fort, og fant seg deretter en skyggefull plass å sitte ved begynnelsen av markedsplassen. Heten var visstnok for voldsom til at det var aktuelt for henne å gå lengre. Men mora mi hadde ikke tenkt å gi seg så fort, og jeg ble med henne på en runde, slik at hun fikk fylt opp noen poser med sommerklær og annet dill og dall. Hun storkoste seg, fant mye spennende, og svarte på norsk når spanjolene snakket til henne på spansk eller engelsk.

Da vi kom tilbake til leiligheten igjen, hadde mamma moteoppvisning med de nyinnkjøpte sommerklærne sine, og deretter ble det siesta på oss alle tre. Tove ute i solsenga, mamma på sofaen, og jeg i senga. Siesta er en fin tradisjon, synes jeg. En hvilepause fra alt for å lade batteriene gjør godt.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Det oppstår alltid noen problemer når jeg er i Spania. Som regel er det et eller annet med leiligheten, men det har også vært flere runder med bilproblemer. Etter at jeg lærte meg å koble fra bilbatteriet når jeg reiser hjem til Norge, har det imidlertid ikke vært verkstedtur for hver tur ned.

I fjor sommer strevde jeg i flere måneder for å bli kvitt møll som hadde brutt seg inn i leiligheten under koronaen. Til slutt måtte jeg kontakte skadedyrkontrollen, som tilfeldigvis hadde kontor bare et par km fra meg. De sprayet og gasset, og møllene forsvant endelig… Men kom tilbake etter kort tid. Ny runde med gassing og spraying ble gjennomført. Denne gangen fikk jeg beskjed om å slutte å bruke møllfeller, siden de visstnok tiltrakk seg møll… Hah!

Tidligere har det vært maurinvasjon i leiligheten. Disse knøttene tok ikke hensyn til at jeg holdt til langt opp i etasjene. Ingen kjerringråd fungerte, men maurfellene, som inneholdt fristende gift, sendte dem i døden. Siden har jeg alltid hatt slike maurfeller stående på gulvene, og smuler samt kniver med syltetøy er forbudt i leiligheten! Her skal det ikke være noen fristelser.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det verste jeg har opplevd var likevel da airconditionanlegget trakk sitt siste sukk under et forferdelig tordenvær ei natt. Uværet var ordentlig skummelt, og jobben som fulgte, ble temmelig problematisk. Med forsikringsagenter som helst ville at jeg skulle skjønne spansk, og ei papirmølle jeg aldri hadde opplevd maken til. Men til slutt fikk jeg kontakt med en hyggelig danske, som fikset og ordnet nytt anlegg til meg. Visst ble det dyrt, og deretter fulgte et nytt problem. Det nye AC-anlegget virket så bra at jeg måtte få en murer på besøk. Det ble nemlig vannlekkasje på en av de to pumpene. Veggen på soverommet ble meislet ned, og slangen lagt riktig. Deretter ble veggen murt og malt. Puh!

Ellers har jeg vært nødt til å skifte ut vaskemaskin,  oppvaskmaskin,  varmtvannstankene har sluttet å virke etter tur, og er det alltid noen små reparasjoner hist og her av et eller annet slag. Det er slettes ikke så enkelt å få gjort disse tingene når man er i et fremmed land og bare snakker bittelitt spansk.

Så hva er det denne gangen? Sopp har jeg jo ikke hatt i leiligheten før. Så det har jeg fått nå. I hjørnene mot yttervegg på begge soverommene. Heldigvis har jeg fått noen gode råd av favorittnaboen min, Rocio. Hun fortalte hvilke produkter jeg kunne kjøpe på supermarkedet. Søstera mi har tilbudt seg å gjøre vaskejobben, og det skjer nok i dag. Rocio skal stikke innom og sørge for god utlufting mens jeg er hjemme i Norge. Dessverre måtte jeg love mannen hennes at jeg skulle kjøpe en landsby som takk for denne jobben. Ikke en leilighet altså,  men en hel landsby! Disse spanjolene på solkysten har en herlig humor! 😀

Takk til alle som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Vi var invitert hjem til min bloggvenninne Linda, som bor i nabobyen min her på solkysten. Linda ble nok både forbløffet og overrasket over at vi var mer opptatt av å besøke de små nøstene hennes enn å besøke henne… Både mora mi og jeg er veldig glad i katter. Søstera mi også, men hun var redd for at hun selv skulle komme til å kidnappe et par av kattungene om hun fikk møte dem, så hun holdt seg klokelig hjemme. Det må også bemerkes at søster hadde ei flaske Baileys stående, som lenge hadde ventet på henne.

Linda hadde fått i oppgave å mate og passe på fire små kattunger for ei venninne i ti dager. Det er Lindas venninne som er den egentlige adoptivmora, men hun hadde dratt hjem til Norge en tur, slik at Linda ble steadoptivmor. Mora mi og jeg var lykkelige for å tre til i katteoppdragelsen sammen med Linda for et par timer. Jeg gjetter på at de søte nøstene sikkert ikke var mer enn fire uker. De pep så sårt på kattungevis etter ei mor som hadde forlatt dem.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som selvutnevnt filletante og oldemor gjorde vi så godt vi kunne med å gi de nusselige pusene oppmerksomhet og kos. Jeg hadde minst én kattunge i fanget hele tiden. Tvert det var en ny som satt nede ved føttene mine, løftet jeg den opp og tok den inntil meg. 

Linda påstår at hun egentlig ikke er så glad i dyr, men jeg synes det ser ut som hun koser seg med å ha selskap av disse nøstene, og de liker henne. Jeg er spent på om hun plutselig finner ut at hun vil beholde en av dem… Det finner jeg ut neste gang jeg skal besøke henne. 😀 

Tusen takk for at vi fikk komme på besøk, Linda!
Takk til alle andre som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

I gårsdagens innlegg 17. mai i Spania fikk du lese og se bilder fra hvordan vi tilbragte nasjonaldagen. Jeg skrev også at vi, altså mamma, lillesøster og jeg, skulle ned på stranda på photo shoot. To av stranddamene var fokusert på oppgaven, mens den siste var mest opptatt av å plukke skjell. Jeg måtte love henne en ny tur nedover i dag, sånn at vi fikk fronten hennes med på noen av bildene i går. Jeg må huske å ta med en plukkekopp til skjellene til mamma i dag. 🙂 

Vi skal straks begi oss ned til stranda, men jeg er nødt til å begrense tiden der i dag til halvannen time. Ikke fordi jeg er engstelig for at vi skal bli solbrente, men fordi jeg må ha energi til overs til en liten tur ut i kveld også. Det er nok heller tvilsomt at de to damene orker å streve seg opp bakken fra stranda til leiligheten for egen regning, og derfor blir de nok med oppover med bilen og meg, for deretter å okkupere terrassen resten av dagen. Mens jeg tar en dupp i senga mi. Si fra om vi skal sende deg noen spanske, varmende solstråler din vei, så skal vi få gjort dette sporenstraks! 🤗🌞☀️

Takk til alle som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Siden vi er i Spania, ble  det ingen stryking av bunadsskjorte og normale 17. mai-forberedelser i år. Min bloggvenninne Linda hadde invitert oss til å ta turen opp til Arroyo for å se toget og delta i 17. mai-arrangementet for den norske skolen der. Damene mine,  altså mora og søstera mi, ville imidlertid en tur ned stranda i stedet. Etter hvert ombestemte de seg, på både det ene og det andre, og det ble en rolig dag på terrassen i stedet. 

Jeg hadde tatt med et lite norsk flagg med teleskopstang hjemmefra. Lillesøster syntes tydeligvis at den var litt puslete og ville skulle pynte skikkelig til 17. mai. Hun hadde pakket full kofferten av 17. mai-ting. Leiligheten var fylt opp med ballonger da jeg stod opp, frokostbordet var ferdig pyntet, Basse var ferdig stylet til nasjonaldagen, og de to damene satt forventningsfulle og ferdig pyntet med 17. mai-kranser på hodet da jeg tittet ut fra soverommet mitt. 😀 

Da jeg åpnet PC-en i dag, oppdaget jeg at den også hadde blitt stylet med 17. mai-flagg!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siden bikinidamene ikke stilte til foto shoot på terrassen, ble det Basse som fikk æren av å få toppbildet i dette innlegget. Nå skal vi imidlertid ta på oss kjoler og kjøre ned til stranda. Kanskje kommer det noen bilder derfra i neste innlegg. 

Dette flotte 17. maitoget med barnehagebarn gikk gjennom borettslaget der jeg bor sist fredag. Det var koselig å se.

Takk til alle som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link