Har du sett et så fint juletoalett før? Det er så flott at jeg nesten ikke kan bruke det. Rampenissene har pyntet og stylet etter beste evne, men det kan bli litt vanskelig å få gått på do i dag. Toalettpapiret er byttet ut med noe som ikke har fullt så god oppsugingsevne som det vi bruker til vanlig. Dolokket er åpent selv om det er pakket inn, og det er praktisk når man skal på do i full fart. Men doringen er pakket sammen med resten av toalettet, noe som er ganske uhensikstmessig, siden det da ikke går an å finne åpningen uten å ta av papiret. Kan hende er også innpakningspapiret uansett bedre som dopapir enn rullen som er hengt opp til formålet…
Tror du dette kan være et tips til juleselskapet ditt? Om du ikke har rampenisser i hus, kan du sikkert bruke samme oppskrift som mine har brukt. 😉
Som du sikkert skjønner, er rampenissene i vigør igjen. De var jo så sikre på at de hadde fått ME. Men det ordnet seg, og kanskje var det bare man-flu, som Utifriluft foreslo.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story).
Vil du høre en fin sang? Da kan du klikke på YouTube-videoen i linken under, lene deg godt tilbake, og bare nyte! “Snøen danse i natt” er en sang med juletema, mer enn en julesang.
Det er Odd Inge Hovd som synger så fint. I tillegg må jeg få trekke frem Helge Strøm, som er låtskriver og dessuten spiller gitar på “Snøen danse i natt”! Han er en dyktig, positiv og allsidig musiker! Siden han er en god kollega av samboeren min, og dessuten er gift med ei gammel venninne av meg, har jeg vært så heldig å bli kjent med Helge. Jeg kjenner han som en usannsynlig trivelig, hyggelig, driftig fyr som alltid har en morsom kommentar på lager. Og disse kommentarene sparer han ikke til seg selv! 😀
Men tilbake til denne fine sangen. Helge Strøm hadde sangen liggende i en skuff, og da Odd Inge Hovd ønsket seg en ny låt, ble det Helge som ble kontaktet og trukket ut som komponist og låtskriver. Odd Inge Hovd sørget for at låta ble spilt inn, og Helge Strøm er superfornøyd med at den fikk komme ut av skuffen og at resultatet ble så flott!
Dette skriver Helge selv: Det her kan vær ei sår og vanskelig årstid for mange, og utenforskap e dessverre nåkka alt for mange oppleve, og da bli man kanskje bare ståan og sjå på snøen som danse? Det her e kanskje den viktigste teksten æ har skreve, sånn sett. Snøen danse i natt, og det gjør den virkelig i den her flotte musikkvideoen. Æ synes det vart en virkelig stilig og stemningsfull framstilling og som underbygge teksten på en sterk måte! Det e et viktig tema, spesielt no i ei vanskelig tid i verden. Æ e stolt over å vær med på det her som komponist/tekstskaper og oppfordre alle te å sjå den en gang eller fem! Med superstar Odd Inge Hovd i hovedrollen må jo det her bli bra!
Link til Dag Erik & Helge Du finner også “Snøen danse i natt” på Spotify
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story).
Rampenissene ville til legen en tur. Selv var de overbevist om at de måtte ha fått ME, for så utmattet over så lang tid gikk det ikke an å være uten at det var ME. Mente de. Jeg kunne ha fortalt dem at man må ha hatt symptomer i minste seks måneder, og at mange går i flere år med symptomer som utmattelse, smerter osv før de evt. får diagnosen ME. Men de var fantastisk påståelige, så jeg lot dem dra til legen. Jeg orket ikke gjøre noe forsøk på å “dementere” rampenissenes overbevisning. Jeg har opplevd mange ganger at folk sier “kanskje jeg også har ME”, og i stedet for å argumentere, har jeg lært meg at det er lettere å si “ja, kanskje det”. Det er bedre å la legene ta seg av denne problemstillingen, utrede og sende pasientene gjennom systemer i helsevesenet.
Jeg ble ikke med rampenissene inn på legesenteret. Hadde nettopp hatt min egen avtale med legen, og vurderes nå for utprøving av en type medisin som muligens, perhaps og kanskje kan hjelpe mot ME. Jeg har mine tvil til at legen tar rampenissene på alvor, slik leger har for vane når pasienter tar kontakt og lurer på om de kan ha ME. Selv om to dager med sengeleie i mennesketid kan oppsummeres med 22 dager i rampenissetid (2 dager x 11 måneders dvale), vil jeg tro at de ender med å måtte dra derfra med uforrettet sak.
Men muligens er dette “stuntet” bare et utslag av deres kreativitet og sengeleiet bare en ny rampenissestrek. Forhåpentligvis føler de seg friske nok til å finne på nye rampenissestreker igjen i morgen. For de vil jo ikke gå glipp av alt det morsomme de kan gjøre i adventstida! Ingen liker å begrense seg og eller gå glipp av alt som er gøy! Hverken mennesker eller rampenisser!
Her er innlegget fra i går, der rampenissene ble liggende i total utmattelse og var overbevist om at de hadde fått ME: Rampenissene har fått ME
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story).
Jeg måtte sette meg opp og lese det én gang til. Men jeg hadde ikke lest feil. Det stod at jeg var tildelt GRYXEN AWARD for årets reiseblogg! For en overraskelse, og for en utrolig artig pris å få!!! At jeg i det hele tatt blir tildelt en GRYXEN AWARD, ser jeg på som en stor ære, og jeg er så utrolig takknemlig! Det faktum at jeg er utnevnt til årets reisedronning av blogg-Norge, en tittel jeg føler meg utrolig stolt over å ha fått, betyr mye. Fordi det er akkurat det jeg vil være! En reisedronning! 🤩 Og ikke en person med begrensninger som gjør at jeg ikke kan reise rundt i verden, oppleve andre land og kulturer og bli kjent med spennende mennesker!
Jeg er inneforstått med at denne prisen forplikter, og jeg skal selvsagt fortsette den gode gjerning med så mye reisevirksomhet som mulig. Jeg har da ikke tatt utdanning i reiseliv for ingenting! Irland, Spania, Italia – Here I come!
I bloggen til Gryende kan du lese om hvilke andre flotte GRYXEN AWARDS som er delt ut i år. Av – the one and only – Gry Henriksen! Og HER kan du lese juriens begrunnelse for at jeg fikk denne eminente prisen til del. Jeg må i all beskjedenhet legge til litt mer skryt, for jeg fikk faktisk tildelt en GRYXEN AWARD i fjor også. Denne utmerkelsen kan du lese om HER.
Siden vi ikke har hentet frem den siste juleeska enda, er det litt glissent mellom julepynt på treet vårt. Men desto større plass og mer fokus på prisen! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story).
Rampenissene har fått ME. Begge to. Og nå ligger de helt utslått i senga ute av stand til å klare noe som helst. De små hendene ligger urørlige langs de små rampenissekroppene. Dyna varmer, men virker samtidig tyngende som om et stort tre skulle vært plassert oppå kroppen og beina deres. Rampenissene må ha avstand mellom seg, for den minste lille berøring gjør vondt. De har verk i kroppen, som etter ti maratonløp. Svimmelhet og hodepine har satt dem helt ut av spill, og stakkarene føler seg totalt utmattet.
Jeg lar dem bare tro at de har ME, siden det er ganske behagelig for meg at de ikke finner på så mange rampstreker. Jeg vil jo selvsagt ikke at de skal få ME. Det unner jeg faktisk ikke min verste fiende. Etter snart 14 år med ME (myalgisk encefalopati), vet jeg ganske mye om hva denne sykdommen tar fra deg. Den tar ikke livet AV deg, men den tar livet FRA deg.
Det er ikke meg imot at rampenissene får kjenne litt på denne følelsen. Det er jo litt læring i det også. Så lenge de blir friske og raske igjen, selvsagt! Men nå ligger de altså og føler seg elendige. Med ansiktsmasker på for å skjerme seg for lys, og med døra lukket for å unngå støy. Et tappert smil brer seg over de knøttsmå ansiktene deres når jeg ønsker dem god bedring.
Det har lenge vært mørkt over midterste del av kjøkkenbenken, og kokken Bjørn fikk straks voldsomt mye bedre arbeidsforhold etter at vi hadde hatt elektriker på besøk i forrige uke. Vi ble skikkelig fornøyd med å endelig ha fått ei lyslist som ga muligheter for å lage mat langs hele benken. Rampenissene, derimot, gikk litt lenger. Og når rampenisser tar jobb som elektrikere, kan det bli stjernelyst.
Jeg lurte meg til å ta et bilde av elektrikeren da han var her. Han hadde en særegen arbeidsteknikk som jeg ikke har sett hos andre elektrikere. Om du ser på bildet nedenfor, skjønner du hva jeg mener. Rampenissene fulgte selvsagt nøye med. Deres kreative rampenissehoder plukker stadig opp nye triks. Dagens rampenissestrek er helt klart inspirert av en elektriker som kan yoga. Og kanskje litt av nissetoget med lys som de startet dagen med i går.
Jeg skulle gå og hente meg en tekopp i kjøkkenskapet da jeg oppdaget at rampenissene hadde fått på plass sine egne lyslister. Eller lyslenker, faktisk. Og de hadde sørget for at det var lys både inni skapene og oppover veggen over kjøkkenbenken også. Synes du det ble fint? Ikke overraskende hadde de selvsagt surret seg selv inn i lys også. Buddy i flerfargede lys, Alfie i hvite. Jeg vurderer å beholde lysdekorasjonen deres, selv om det kan bli litt upraktisk når vi skal inn i kjøkkenskapene for å hente ut noe. Det ville jo vært urettferdig om elektrikerens lyslist fikk bli der videre, og ikke rampenissenes kreative lysdekorasjon…
Her er gårsdagens blogginnlegg om rampenissene, om du gikk glipp av det: Nissetog
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til nye blogginnlegg på Facebook. Link til nye innlegg på Instagram (story).
Vi har omsider fått hentet inn juleeskene fra boden, og jeg har så smått begynt å plassere ut noen av nissene forskjellige steder i leiligheten. Rampenissene syntes slett ikke at nissene skulle spres rundt om, og da jeg kreket meg ut av senga i morgentimene, oppdaget jeg et langt tog av nisser som hadde samlet seg i vinduskarmen på stua. Oppstilt så pent på geledd, og opplyst med både julestjerne og stearinlys mens de stilte opp fra største nisse bakerst, ned til de to alvene fremst. Og det var nok de to siste som var ansvarlig for nissetoget, kjenner jeg dem rett.
Jeg rakk akkurat å få med meg starten på nissetoget i det de på rekke og rad klatret ned fra vinduskarmen, akte ned radiatoren og fortsatte bortover gulvet. Det var litt av et skue, og ganske fornøyelig da de begynte å synge:
“Svart senker natten seg I stall og stue Solen har gått sin vei, Skyggene truer Inn i vårt mørke hus Stiger med tente lys, Nisser og alver, nisser og alver.”
Det var både koselig, stemningsfullt og fint å se på. De vagget fra side til side mens de beveget seg sakte gjennom stua, kjøkkenet og gangen. Til slutt ble de ble liggende i en haug på gulvet, og hverken nissene eller rampenissene så ut til å gjøre noe forsøk på å rydde seg på plass til sine respektive plasser. Altså en aldri så liten oppryddingsjobb til meg der. Kanskje som en liten rampestrek til slutt.
Noen av dere huskeer kanskje at rampenissene laget Lucia-tog i fjor? Hvordan det gikk, kan du lese om her: Lucia-tog på omikronduken
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Jeg åpnet oppvaskmaskina for å sette inn noen kopper, men der var det fullt. Ikke av kopper og kar, men av flasker! Rampenissene hadde tatt seg til rette, okkupert all plassen inni maskina, og det var flasker i ulike størrelser og fasonger i alle etasjene. De tomme flaskene har de sannsynligvis sanket ute i boden. Jeg er mer usikker på hva som er formålet med dette stuntet?
Har rampenissene en plan med okkupasjonen? Jeg aner ikke, men jeg avventer litt og ser. Det er mulig de tenker å produsere mer av den populære juleaquavitten som de ser ut til å ha satt i gang storproduksjon av… Om du ikke fikk med deg denne nyheten, finner du den her: Slik lager rampenissene juleaquevit.
Da jeg åpnet døra til fryseren, ble jeg ganske forskrekket. I en bakebolle satt rampenissene Alfie og Buddy. De hadde sannsynligvis hatt en plan om å isbade. Siden vann raskt fryser til is i en fryser, kan de ikke hatt glede av isbadet sitt særlig lenge før de frøs fast. I en stor isblokk. De hadde vært smarte nok i rampenissevettet sitt til å holde hendene oppe over vannflaten, noe som som er viktig for ikke å bli for raskt nedkjølt…
Jeg kan levende forestille meg hvor de har fått denne idéen. De har garantert hørt meg snakke om at jeg var invitert med på isbading i går. Jeg feiget imidlertid ut. Det fristet veldig, siden det var kommet mye nysnø og det var meldt ti minusgrader og sol. Bål skulle vi i badegjengen også lage og varme oss på etter dukkerten i sjøen. Men formen min tilsa at jeg måtte melde avbud. Rampenissene tenkte nok at de skulle være bedre enn meg, og som du ser, holdt de ut vel og lenge i isbadet sitt.
Faktisk så lenge at vannet frøs til is rundt dem. Det tok flere timer å tine isblokka som omringet dem. Jeg prøvde først med vann, deretter plasserte jeg isblokka med rampnissene på radiatorovnen. De syntes nok det gikk litt sent, for plutselig så jeg dem oppå komfyren, med plata på full guffe. Da isblokka slapp taket i dem, fikk de et par timer på radiatorovnen igjen.
Ei stund var jeg skeptisk til om de ville tåle den lange nedkjølingen, og lurte på om de ble nødt til å ta fri fra rampenissestreker resten av sesongen. Det er imidlertid meget mulig at jeg gledet meg for tidlig… 😅
Har du noen gang lurt på forskjellen på aquavit og juleaquavit? En juleaquavit går ganske enkelt gjennom en ekstra destilleringsprosess for å få en fyldig og mer avrundet smak. På bildet viser rampenissene hvordan de lager juleaquavit her i huset. Først drikker de ordinær aquavit, deretter tisser de møysommelig ut juleaquavit. Dette skaper en fyldig og avrundet smak, med innslag av karve, vanilje, brente mandler og lakrisrot.
Liker du juleaquavit? Det er ikke min favorittkosedrikk, selv om den typen vi har, er hjemmelaget. Men mannen i huset elsker den. Han mener også at den er super når man har influensa. Jeg undrer meg på om det bare er noe han sier, eller om det faktisk er en viss sannhet i den påstanden…
Nesten tomt for aquavit
Som du ser på bildet over, har mannen i huset allerede forsynt seg grovt av den første runden med juleaquavit som rampenissene laget til han. Det betyr at de må i gang med å lage mer ganske snart, sånn at flaska rekker å bli full til jul.
