Da jeg så bloggutfordringen til Utifriluft, visste jeg straks hva som er noe vakkert å se på for meg, hva som er min perfekte idyll. Jeg måtte bare grave litt etter et bilde som samtidig viser hva jeg tenker på. Og her er det:
Soloppgang på Costa del Sol
Både soloppganger og solnedganger er vakre, men det er noe helt spesielt med sola som stiger opp, farger himmelen og samtidig gir oss en helt ny dag med mange muligheter. Bildet er fra julaften i 2019. Jeg dro ned til stranda for å få med meg den vakre soloppgangen ved Middelhavet. Gleder meg til neste gang jeg får muligheten til det! 🤩
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Som mange nå har fått med seg, blir det bloggtreff i Trondheim første helg i juni, og det er fortsatt mulig å melde interesse! Nå har det dessuten begynt å komme inn søknader fra flere bloggere som har intensjoner om å komme, om å få ta med seg kosedyr. Hittil har det vært forespørsler om å ta med rotter, katter og mummitroll, og jeg antar at flere maskoter vil dukke opp. Alle søknader blir selvsagt innvilget, men under noen viktige forutsetninger. Fra 1. januar trådte det inn en ny lov angående kosedyr på tur. Det har nå blitt slik at man må forsikre dem. Såfremt dette er i orden, og jeg kommer ikke til å ettergå dette siden dere er personlig ansvarlige for at forsikringen er i orden, må dere gjerne ta med de kosedyrene dere måtte ønske.
Jeg foreslår da at kosedyreierne sørger for at deres medpassasjerer, altså kosedyrene/maskotene, kan samles på et av hotellrommene for sosialt samvær innimellom. Det vil være svært demoraliserende og slemt om de skulle måtte sitte på hvert sitt rom og vente, mens vi bloggere er ute og har det både morsomt, trivelig og hyggelig sammen. Videre kan jeg tipse om at de etter all sannsynlighet setter stor pris på bygaver fra eierne sine! Hva tror dere om dette forslaget? Ser dere noen utfordringer i at de får møtes?
For min egen del vil jeg sørge for at min kjære Elvis blir forsikret på forskriftsmessig måte i god tid før bloggtreffet. Han har forøvrig fått tillatelse til å bo på hotellrommet som jeg har booket til meg selv på Comfort Hotel Trondheim. I tillegg vil han muligens opptre som min privatsjåfør under rusleturer hist og her, slik at jeg kan trille fra dere ved behov. Elvis kan selvsagt ikke regnes som kosedyr, og hører således ikke inn i dette blogginnlegget. Elvis fikk likevel plass i dette ene avsnittet, med den hensikt å smiske seg til et møte med kosedyrene i løpet av bloggtreffet? Han er en sosial og omgjengelig type.
Selvfølgelig kan ikke skriveriene ovenfor regnes utelukkende som alvorlig og seriøst, men siden du har lest helt hit, vil jeg få benytte anledningen til å minne om viktigheten av å få med seg tidligere innlegg med viktig informasjon om bloggtreffet:
Etter som bestillinger av bord o.l. for bloggtreffet nå begynner å komme på plass, skal jeg snart oppdatere programmet for vårens happening. Muligens har jeg det klart allerede på søndag. 🙂
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har ikke kommet i gang med isbading i sjøen enda i år. Isbadegruppa som jeg var med i forrige vinter, har ikke vært aktiv. Nå har jeg imidlertid lest at isdusjing kan ha noen av de samme fordelene. Men dette er selvsagt ingen magisk pille man kan ta for å ha effekt. Man må faktisk være forberedt på å bli kald en liten stund.
I det følgende vil jeg skrive om hva jeg tenker kan være fordeler med isdusjing for oss som har ME, men som også kan være like fordelaktig for de som er friske eller har andre sykdommer. Jeg har dessuten sammenlignet med isbading, og da tenkt litt ut i fra positivt utbytte sammenlignet med isbading.
Det er lite som etter bare tre minutters innsats i dusjen gir så sterk parasympatisk respons og som kan vare i opptil flere timer etterpå. (ME er en av sykdommene som kan ramme nervesystemet.)
Hver enkelt kan gradvis venne seg til å tåle det kalde vannet i eget tempo. Man kan enten starte gradvis med noen sekunder og øke tiden for hver dusj, eller starte med lunket vann og gradvis venne seg til å tåle kaldere vann. Og til slutt kanskje tre minutter i iskaldt vann, gjerne etter en dusj i varmt vann.
Det er ikke nødvendig å dusje så lenge at man blir iskald og hakker tenner etterpå. Man trenger ikke pine seg selv, og den parasympatiske effekten kan man oppnå etter kort tid. Hvis man presser seg for mye, kan man få motsatt effekt av hva man ønsker.
Etter en kald dusj vil kroppen og pulsen normalt roe ned. Vi som har smartklokker eller andre måleapparater, kan sjekke dette i målinger fortløpende i periodene før og etter kalddusjen. For mange vil dusjen føre til ro og hvilemodus i flere timer i etterkant.
Jo dårligere man er, desto mer forsiktig bør man være, slik at belastningen ikke blir for stor. Den kalde dusjen er en stressor som gir sympatisk aktivering. Det er etter dusjen man får en sterk parasympatisk aktivering, altså hvile, lading og restitusjon for kroppen.
Mange med ME sier at de får forverrede symptomer etter varm dusj og varme bad. Av den grunn dusjer eller bader de sjeldnere. Kan man unngå utmattelser ved å avslutte med kaldere vann siste del?
Kald dusj i motsetning til kaldt bad i badekar eller bad i sjøen har den fordelen at man ikke er like utsatt for UVI, siden man ikke spyler kaldt vann i underlivet.
Etter hvert som man tåler mer kuldeeksponering over lengre tid, vil man opparbeide seg større motstandskraft og tåle andre former for belastninger bedre også.
En kald dusj hjemme krever minimalt med forberedelser sammenlignet med bad i sjøen ute. Om jeg skal ned til sjøen for å bade med badegjengen, må jeg på forhånd pakke en bag med alt jeg trenger, som ulltøy, pose til vått tøy, noe å stå på, håndkle, lue, votter, termos med varm drikke, mm. Jeg må komme meg dit (ha bil tilgjengelig), skifte om, være sosial (veldig koselig), bade (I like it!), tørke meg og skifte igjen, være mer sosial og til slutt komme meg hjem. Det er krevende, selv om det også er veldig hyggelig og fint. Hjemme legger jeg et håndkle på senga, før jeg dusjer, tørker beina litt for så å tar på badekåpe før jeg deretter legger meg på senga og evt. lytter til rolig musikk. Dette siste alternativet krever heller ikke at jeg er avhengig av noen andre, og kan da gjennomføre “kuldesjokket” uavhengig av når det passer for andre.
Den største fordelen med å være uavhengig av andre, er at man kan gjøre det på en tid på dagen når man er i best form. Ved isbading ute, bør man være flere sammen, siden det er en fare for at man får krampe, el.l.
Dersom kroppen opplever badeturen til en sjø eller innsjø som stressende pga. alle faktorer (f.eks. å komme seg dit og tilbake, det sosiale, forberedelser) som man får på kjøpet, blir det vanskelig å måle fordelene for kroppen av det at man utsetter kroppen for kulde. Med en kalddusj av tilsvarende varighet, vil man ha mer kontroll på hva som påvirker og gir utslag på målinger av stress og hvile på ei smartklokke. Sånn sett er det lettere å måle og oppleve om en positiv effekt kommer fra “kuldeksponeringen” man har utsatt kroppen for.
Etter isdusj eller isbad føler man på en måte at kroppen har blitt kickstartet. Følelsen av å være oppkvikket og mer energisk er deilig, og humøret blir ofte bedre.
Når jeg har isbadet ute, har jeg tenkt at det er lurt å få i seg varmen raskt etter badet. Med dusjing i kaldt vann inne, prøver jeg å unngå rask oppvarming etterpå. Jeg legger meg i badekåpa på senga, på et håndkle, i et kjølig soverom. Etter hvert som jeg blir kaldere på føttene, tar jeg på sokker, og deretter mer klær. Jeg tror effekten av kalddusjen fungerer lenger om man klarer å være litt avkjølt ei stund etterpå. Det gjør det også lettere å tåle å være litt kald ei stund, når man vet at kroppen har godt av det.
Gjør små, enkle, repeterende kroppsbevegelser for å ta bort fokus fra det kalde vannet, som å rulle på hoftene, telle fingre, tøye vekselvis mot høyre og venstre, gjøre nakkeøvelser el.l.
Lykke til! 😍
I fjor på denne tiden skrev jeg et innlegg om fordelene med isbading. Her finner du link: Fordelene med isbading.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Du leste riktig i overskrifta! Bloggeren Hverdagsmagi ønsker innspill til “Hver gang vi blogges”! Det kan du lese om i dette innlegget hennes. Hun drodler med seg selv om både dikt, sang og rap, og trenger nok noen forslag for å hale i land denne fellesdiktrapsangen! Kikk innom henne, da vel, i dette innlegget! Det aner meg forresten at hun elsker tilbakemeldinger. I tillegg tror jeg denne dama er lettinspirert, full av positiv energi, og gleder seg voldsomt til bloggtreffet første helg i juni her i Trondheim! 😀
Aller helst burde man selvsagt sittet rundt et bord og hatt idémyldring sammen, men alle veier fører til Rom… 😀
DITT bidrag kan være nettopp det som gjør susen! Eller som fører til nye idéer og muligheter. Skriv gjerne en kommentarer på innlegget hennes, sånn at hun ikke blir arbeidsledig på i stund! 😉
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har lenge tenkt at jeg burde hatt noe beroligende musikk å lytte til. Både når jeg ligger flatt ut og slapper av med lukkede øyne, og når jeg gjør litt qi gong og tai chi på stuegulvet. Men har liksom aldri kommet så langt… Så kom Verdande med et tips i kommentarfeltet på et innlegg for et par dager siden, og plutselig hadde jeg musikken klar. Fant den på YouTube, og den du finner i dette innlegget er den jeg valgte meg ut, mest fordi denne varer i en hel time.. Tusen takk til alle bloggvenner og andre som har foreslått tiltak! Deriblant Strikkekjerring, Mettejosteinsdatter, Hverdagsmagi, Heidisverden og Astrid. Alle forslag gjør at jeg blir motivert for “ny giv” nå. 🙂
I det siste har jeg lest at en kalddusj kan roe indre stress. De siste to dagene har jeg vært forkjølet og det har gitt store utslag på smartklokka, som jeg har begynt å bruke for å se hva som er hvile og hva som er stress for kroppen. Målingene for stress (oransje grafer) har vært skyhøye, mens målingene for hvile (blå grafer) har vært fraværende. Jeg bestemte meg for å gå drastisk til verks i dag. Det ble en kalddusj i tre minutter (brrr), hvorpå jeg straks la meg i ei frottémorgenkåpe på senga og lyttet til rolig tibetansk musikk fra samlingen Verdande hadde foreslått. Jeg følte meg ekstra flink siden jeg samtidig gjorde mindfulness.
Etter en halv time gløttet jeg spent på mobilen (som leser av klokka) for å se om det var blitt en tydelig blå graf som indikasjon på at kroppen hadde hvilt. Tror du jeg ble skuffet? Jepp, veldig! Om du zoomer inn på bildet under, kan du rundt klokka tolv se at jeg har markert “før dusj”, “dusj” og “etter dusj”. Felter som er svart betyr at den tiden ikke kan måles, som når klokka er på lading eller jeg tar en dusj. Jeg prøvde dette dusjtrikset før jeg ble forkjølet også. Da gikk faktisk målingene over til blå tvert! Og fortsatte å være blå mens jeg hvilte på senga, helt til jeg gikk for å lage meg noe å spise. Så jeg har trua på at dette kan fungere bra når jeg bare er kvitt forkjølelsen.
Jeg trenger virkelig at kroppen tar lading nå, sånn at jeg kan være med på alt jeg har planlagt og har lyst til å gjøre utover våren! – Irlandstur, Spaniatur, Italiatur, bloggtreff i Trondheim, Oslotur og Drammenstur. Jeg vet at jeg har store forhåpninger, og at disse planene ikke er gjennomførbare for andre med ME. Kanskje går det bra, bare jeg hviler masse mellom turer og aktiviteter, og ikke tar meg helt ut. Det kan godt hende jeg må ha noen uker ferie etter alt dette… 😊
Her er link til blogginnlegget Skikkelig sexy whisky-stemme, om du gikk glipp av det. Både stemme og form er bedre i dag, og det er sannsynligvis pga. alle gode tanker som ble sendt meg! Tusen takk, venner og bloggvenner! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Stemmen virker ikke spesielt bra i dag. Jeg har ikke krefter til å få ut tilstrekkelig lyd når jeg vil formidle noe til samboeren, selv om han ikke er lenger borte enn i naborommet. Men jeg ligger trygt og godt her i den gode senga mi. Strengt tatt burde jeg vel hatt ei bjelle jeg kunne ringt med når jeg trenger et eller annet, eller vil si noe. Men når jeg først får presset ut litt lyd, har jeg skikkelig sexy whisky-stemme. Det som kommer ut når jeg åpner munnen høres ut som lyder samlet opp fra havets bunn av en gammel sjøulk.
En forkjølelse kommer jo alltid ubeleilig, men det er greit med det som går over! Jeg ser at smartklokka mi viser ekstra mye utslag på stress for kroppen i natt, som er vanlig når man er syk. Alle grafene på målingene er oransje (=stress), ingen er blå (hvile). Og slik har det fortsatt utover formiddagen. Bare orange, selv om jeg bare ligger i senga og knoter på mobilen
Slik ble natta
Jeg kjørte en svipptur ned til sjøen i går. Ville sjekke om snøskavlene var borte. Som du ser på bildet øverst, var våren kommet. Men i dag har disse hvite fnuggene dalt ned fra himmelen igjen. Og det kommer nok flere snøskavler før vi har ordentlig vår.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
When you complain, you make yourself a victim. Leave the situation, change the situation or accept it. All else is madness.
– Eckhart Tolle
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Like før leggetid sier klokka at jeg har igjen bare 7 poeng av 100. Draining = kroppen tappes for energi.
Etter å ha brukt den nye smartklokka i ca tre uker, har jeg gjort meg en del erfaringer med bruken, som overrasker. De aller første målingene, som jeg skrev litt om i innlegget Mitt nye leketøy, var visstnok ikke nødvendigvis riktige for meg, siden det tar ei stund før klokka blir kjent med og tilpasser seg eieren sin.
Årsaken til at jeg ville ha en slik klokke, er at jeg har ME og håper den kan hjelpe meg med å avpasse aktiviteter slik at jeg ikke stadig blir fullstendig utmattet. Og at klokka med målingene kan “si fra” når det er på tide å ta pauser og indirekte unngå PEM (= anstrengelsesutløst symptomforverring).
Siden jeg liker å være dronning i eget liv og bestemme over mitt eget liv, føler jeg meg ganske fortapt med å ha denne uforutsigbare sykdommen. Jeg har gjort noen grep for å forbedre helsen min tidligere også, som bedre kosthold, hvile mer, pøse i meg kosttilskudd, behandling av forskjellig slag, omgi meg med magnetprodukter, osv. Noe har hjulpet bittelitt, men fortsatt har jeg ikke oppnådd balanse mellom søvn og restitusjon på den ene siden og aktivitet på den andre. Derfor blir jeg til stadighet liggende med utmattelser og smerter. Uansett hvor mye jeg hviler for å restituere meg, varer det ikke. Jeg har egentlig ingen forhåpning om å bli frisk, men det er mulig å bli bedre!
Etter at jeg fikk klokka, har jeg bare observert målingene, og ikke gjort noen tiltak. Jeg ville se hvordan hverdagen min gjorde utslag på målingene for Søvn, Stress, Puls og Hvile, og sist men ikke minst Body Battery. Jeg har også fått noen tips fra erfarne brukere av tilsvarende klokker om hva som kan hjelpe for å få mer restitusjon på målingene. Til stadighet får jeg beskjeder fra klokka om at jeg ikke får nok hvile og restitusjon, og ikke bygger opp energi i kroppsmaskineriet mitt.
Håpet er at klokka kan være dette instrumentet som viser balanse mellom avlastning og belastning, gjennom å måle stressnivå og som kan vise hvor mye belastning min kropp tåler, hva som får den til å roe ned, slik at jeg kan skaffe meg mer overskudd i hverdagen. Når på døgnet er det f.eks. lurt å være aktiv? Ut fra målinger hittil, ser jeg klart at jeg må prøve å få kroppsmaskineriet til å lade opp mer over natta. Med bare 25 % på kroppsbatteriet når jeg våkner, sier det seg selv at jeg ikke har my å gå på i løpet av dagen.
Siden jeg fikk ME, har jeg hatt stort behov for søvn og mye hvile på dagtid også. Jeg har trodd at jeg med mye søvn (10-12 timer per natt) og mye hvile ellers restituerte meg godt. Men med målingene på søvn ser jeg at det i løpet av dagen blir indikert mye mer “stress” enn “hvile” på statistikkene, nesten ikke noe hvile faktisk. – Og det til tross for at jeg selv mener at jeg slapper av og hviler, tidvis sittende og andre ganger liggende. At klokka i tillegg viser “stress” på søylene for søvn for de 10 – 12 timene jeg sover, var temmelig overraskende. Jeg har trodd at jeg restituerer godt i løpet av natta. Der tok jeg skikkelig feil. Det må bety at det er mye “stress” i kroppen pga. sykdommen, at kroppen ikke fungerer optimalt. Jeg føler som oftest at jeg er helt utmattet når jeg våkner, selv etter å ha sovet et halvt døgn.
Når det gjelder det som heter “body battery”, vil friske mennesker lade mange “poeng” i løpet av natta, og sannsynligvis våkne med nærmere 100 poeng disponibelt for å bruke i løpet av dagen. Jeg våkner som regel med mellom 25 og 35 poeng. Da sier det seg selv at man med rundt 30 poeng i stedet for 100 har lite å gå på i løpet av dagen. I tillegg raser det nedover med poeng i løpet av dagen for den minste lille ting, som å dusje, spise, sette på ei vaskemaskin, lese og bruke tid på mobil eller PC.
Hver dag får jeg beskjeder fra klokka at jeg ikke har restituert nok i løpet av natta og at jeg må hvile mer. Samtidig som jeg får karakteren “dårlig restitusjon” forteller klokka at jeg har sovet “lenge nok”. Målingene på “stress” i løpet av natta er høye som om jeg skulle gått skirenn.
Jeg har inntrykk av at jeg har bedre oksygenopptak etter å ha trent tai chi. Det leser jeg av klokka på en funksjon som heter “pulsoksymetri” (SPO2). Jeg ligger for det meste på 91 – 95 på disse målingene. Men jeg har såvidt begynt å sjekke dette, så jeg må se mer på målingene over tid før jeg vet sikkert om det er slik at tai chi virker inn. Pulsoksymetri handler om oksygenmetning i blodet, og er sjekk av oksygennivået i blodet. Oksygenmetning er andelen blodceller som frakter oksygen, og er omtrent konstant uansett pustehastighet. Det handler om måling av hvor stor del av hemoglobinets oksygenbindende evne som er utnyttet, eller ganske enkelt sagt hvor mye oksygen som blir fraktet rundt i kroppen med blodet. 93 % regnes som laveste normalverdi på SPO2, mens verdier mellom 95 og 100 regnes som optimalt.
Når både min ME-syke venninne Inger-Marie og jeg har opplevd verdier på SPO2 nesten nede i 80 på klokka fra målinger mens vi sover, er vi vel omtrent halvdøde når verdier under 90 blir referert til som “lett respirasjonssvikt, oksygentilskudd nødvendig”. Verdier under 85 blir regnet som “respirasjonssvikt krever sykehus”. Phew! En faktor som alder kan påvirke disse målingene. Kanskje en ME-kropp eldes raskere? Det er forresten ikke uvanlig at ME-syke har dårlig oksygenopptak. Noen forskere anbefaler dessuten å sjekke hjertefunksjonen når oksygenmetningen er lavere enn 95 %. Jeg har aldri vært “utsatt” for slike målinger hos fastleger, men kanskje har kardiolog gjort det når jeg er til undersøkelser for en liten hjertefeil jeg har.
En annen ting jeg har lagt merke til og fundert på, er at pulsen min øker svært raskt, selv om jeg er ganske inaktiv. Tidligere har jeg lest om andre med ME som har opplevd dette, men da har jeg tenkt at pulsen min er så bra, hurra. Det stemmer ikke, ifølge klokka. Da jeg satt ved bordet i dåpen til gammeltantebarnet mitt på søndag, sammenlignet jeg med svogeren min, som i tillegg trener ganske mye. Pulsen min lå på 115. Ganske høy “hvilepuls”, synes du ikke? Den eneste aktiviteten jeg foretok meg var å sitte rolig og snakke. Jeg kan ha høy puls bare ved å bevege meg rolig fra sofaen til terrassedøra, en strekning på fem meter. Kanskje den høye pulsen indikerer at jeg lever veldig fort?
Hvis du ser på de tre bildene under, vil du på de to første se målingene til klokka mi, som viser ekstremt my stress i kroppen. Og på det tredje bildet ser du måling for et døgn som min venninne Inger-Marie har gjort med sin klokke. I tillegg har Heidisverden og jeg gjort noen sammenligninger, og disse viser også unormalt mye stress (oransje farge). Både Inger-Marie og Heidi har også ME. Friske mennesker har mye mer hvile (blå farge) markert på grafene i løpet av et døgn, spesielt om nettene. Jeg antar at stress på målingene for oss som er kronisk syke, handler mye om at kroppene våre er i konstant beredskap, og at kroppen aldri får god nok hvile for å bygge opp energinivåer. Friske mennesker, som normalt har mange blå grafer når de ikke er i aktivitet, vil også få mer oransje på grafene når de blir syke av f.eks. influensa eller betennelsessykdom. De som er flinke på slike målinger, vil også kunne lese av om de er i ferd med å bli syke, og motsatt om de begynner å bli friske.
Når jeg har lest av målingene disse tre ukene, har jeg altså erfart at grafene er i overkant mye oransje. Så hva gjør jeg videre? Hvilke tiltak kan jeg gjøre som får ned stressnivået i kroppen? Mindre skjerm, noe som innebærer mindre blogging, sukk. Mer hvile liggende i senga uten “påvirkning” og stimuli, lytte til lydbok i stedet for å sitte med mobil og pc, kald dusj, isolere meg enda mer… Andre forslag?
Et eksempel på klokkas målinger av søvn, hvile og aktivitet/stress i kroppen minMine målinger over et døgnInger-Marie sine målinger av søvn og stress
Denne klokka har mange andre målinger, innstillinger og varslinger for det ene og det andre, men foreløpig har jeg altså for det meste observert dette som har med Body Battery, Stress, Hvile og Puls å gjøre. Her er innlegget jeg skrev rett etter at jeg hadde fått klokka på hånda: Mitt nye leketøy
Huff, dette innlegget ble forferdelig langt. Hang du med? Neste gang jeg nevner denne smarte klokka, skal du få høre litt om jeg har lyktes med nye tiltak. 🙂
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Du skal vite at hvordan andre dømmer deg ikke definerer hvem du er, eller din virkelighet. Andres reise er forskjellig fra din, så ikke kast bort tiden med å prøve å være en annen enn deg selv. Smil ofte, for smil er smittsomt. Det som du gir til verden, om det er godt eller vondt, vil alltid komme tilbake til deg. Det er karma.
Du vinner ikke med uærlig spill. Man høster som man sår. What goes around comes around. Behandler du andre dårlig, vil du oppleve å bli behandlet dårlig, av noen andre, nå eller senere. Det er karma, loven om årsak og virkning. La ikke tanker om hevn styre. Karma handler ikke om hevn. Karma er hva du gjør, og konsekvensene av dine handlinger. Gode gjerninger resulterer i god karma, dårlige gjerninger i dårlig karma. Både mentale og fysiske handlinger, får konsekvenser.
Vær glad, det er hevn nok i seg selv. Alt har en mening, alt henger sammen. Gjør du noe godt, får du noe godt tilbake, før eller senere.
❤️
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Søndagens høydepunkt var unektelig dåpen og dåpsselskapet til den lille sønnen til tantebarnet mitt. Dåpen bød på både synsopplevelser og hørselsopplevelser, hvorav den siste litt i overkant overveldende. Det var uten tvil to knallgode donuts som vant dagens smaksopplevelse!
Donuts fra Stjørdal
Det er to uker siden sist denne kroppen smakte noe som inneholder sukker. Jeg visste at jeg kom til å sprekke, ikke ville klare å stå imot, dersom det kom noe på kakebordet som ikke inneholdt noe av det jeg får mest vondt i magen av. Av de donutsene som lå på kakefatet, spiste jeg TO! Det var en smaksopplevelse jeg sent glemmer. Om du ikke har fått med deg hvordan jeg forsvarer å spise to i stedet for én donut, kan du se tilbake på dette blogginnlegget: Et donut-triks. Her finner du TikTok-versonen: My donut trick in English
Men nå skriver jeg meg helt bort. Dåpen? Selve dåpshandlingen i kirka gikk knirkefritt. Det var til sammen fem babyer som skulle døpes denne søndagen, noe som selvsagt bød på et babygråtkor! Den lille helten vår deltok imidlertid ikke i dette koret. Han var bare blid og glad for all oppmerksomhet.
Da hun som var fadder stolt viste frem den lille helten etter vanndusjen på hodet hans, bød han på det største babysmilet du kan tenke deg. Og alle gjestene i kirka smilte tilbake og lo til den lille hjerteknuseren. Det var en opptreden som minnet litt om den i filmen Løvenes konge, der løvefar går ut på klippen og stolt viser frem den nyfødte løveungen for alle de andre dyrene. 😊
Jeg fikk god bruk for de nye støyproppene da babykoret var på det mest misfornøyde. Det gjorde heller ingenting at prestens prekener og orgelbruset nådde ørene mine i en noe dempet utgave.
Dagens blideste dåpsbarn sov seg gjennom mesteparten av selskapet sitt. Så da alle fremmøtte var gode og mette, og til og med kakemagene var fyllt opp, fant ivrige gjester frem diverse kamera. Midtpunktet i selskapet var straks klar for å stille opp på photo shoot igjen. Denne gangen sammen med de viktigste menneskene i livet sitt. – Foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og faddere. ❤️
Dåpsbarnet og foreldrene
Ellers klarte jeg det mesterstykket å knipse godt over hundre bilder. Det så sikkert mer ut som jeg hadde ADHD enn ME mens jeg holdt på. Men det er ikke hver dag jeg slipper ut i verden sammen med så mange trivelige folk, så da kan jeg få et adrenalinkick. At jeg omtrent besvimte på sofaen da vi kom hjem, etter å ha vært propell i nesten fire timer, var nok ikke til å unngå.
Den fineste dåpskaka
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
