Malaga by ligger nede ved havet på kysten av Spania. Bak storbyen reiser mektige fjell seg. Jeg har mange ganger sett ned på fjellene fra flyet i det vi går inn for landing. Og kikket opp mot fjellene når jeg har kjørt kystveien vestover og østover. Vært fasinert og følt fjellenes mektige og evigvarende tilstedeværelse i våre små menneskers kortvarige liv.
På motorveien på vei mot fjelleneRocio som sjåfør og guideNå går det oppover mot fjelleneVi er ca 700 m.o.h.Rocio fant en diger løvetann som hun blåste frø avVidstrakt og flottGanske enkelt fantastiskFeliz Rocio y Feliz KariHumpete grusveierVeier og bosetting spredt i fjelleneTenk å bo her, og ha så mange oliventrær!En herlig aprildag i fjelleneSpennende landskapSuper utsiktsplass for å fotograferePå vei ned fra fjellene, mot MalagaFjellufta gjør oss godt!Tørt landskap, men likevel mye grøntDe som bor her, har fantastisk utsikt!Storbyen Malaga og Middelhavet i det fjerne
Jeg har tidligere skrevet to innlegg fra fjellturen i Malaga med min koselige venninne Rocio, så dette er det tredje. Her er innlegget der jeg skrev om dørenes betydning og postet bilder av dørene i fincaen: Hva forteller dører i en finca. Her er innlegget hvor jeg skrev om hvor uheldig jeg var og postet bilder av fincaen, innvendig og utvendig: Opplevelser i Malagas tynne fjelluft.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Min gode nabo Rocio i Spania tok meg med på tur for å se “hytta” deres i de spanske fjellene. I går la jeg ut bilder av dører fra denne fincaen. I dag får du se mer av selve fincaen. Det var et flott, gammelt sted, som lå helt for seg selv. I det følgende skal du få se bilder og høre litt om mine opplevelser oppe i Malagas tynne fjelluft.
Hvem bodde her i tidligere generasjoner?
Under omvisningen tenkte jeg mye på hvordan det kan ha vært å leve der for mer enn 200 år siden. Fincaen var ikke i god forfatning, men det gjorde det bare desto mer spennende for meg. Jeg synes fasaden var flott, og tenkte på hvor heldig jeg var som fikk oppleve dette helt spesielle stedet.
Kaktuser i hagen.Stort oliventre rett uten for huset.Gammelt, fremmed, bruk før og nå?Bodde det husdyr her inne før?
Vidstrakt utsikt.Naboer
Da vi kom til dette flotte stedet, ble jeg dratt i alle mulige retninger for å se på utsikten så vel som fincaen foran, bak og på siden. Jeg hadde et vondt kne, som følge av en spradetur på en grusvei like før, så jeg lot være å gå ned skråninger. Det som skjedde med kneet like forut, var at jeg bare skulle gå noen skritt ned en grusvei for å ta et par bilder av blomster, og dermed skrenset jeg i grusen, og både mobilkamera og jeg datt i bakken. Det ble imidlertid ingen hull på klærne, så da var det bare å børste av seg og returnere til bilen.
Vel inne i fincaen fikk jeg øye på en stor firfisle i taket på et vedskjul, og skyndte meg etter for å ta bilde av den. Der klarte jeg å snuble over noen redskaper på gulvet, og da fikk det andre kneet en bulk og et stort skrubbsår. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilder av firfislen, hverken i vedskjulet eller oppe på loftet.
På loftet dukket det opp mye rart. Blant annet et badekar, som Rocio hadde satt der til oppbevaring til de skulle lage seg bad i huset. Selvsagt måtte jeg teste ut badekaret, som var ekstra stort. Det endte med at jeg bikket badekaret mot kanten av veggen mens jeg satt oppi. Det ble et dunk, og fingrene mine havnet i klem mellom badekaret og veggen.
Jeg er usikker på om det var den tynne fjelluften i Malaga som gjorde meg så svimmel, klumsete og uvøren, eller om jeg bare var litt uheldig. I alle fall begynte Rocio å passe ekstra godt på meg etter dette. Både når jeg skulle over dørstokker, gjennom små døråpninger og det lå diverse “feller” rett forut.
Jeg ville prøve å sitte i badekaret.Rocio kikker inn dit jeg er. Passer på at jeg ikke snubler igjen.
På bildet over kikker Rocio inn dit jeg snuser rundt. Etter tre knall og fall fulgte hun nøye med på mine bevegelser, ville passe på at den klønete gjesten ikke hadde flere uhell. Da vi nærmet oss et stort hull i gulvet foran oss, strakte hun ut armen for å skjerme meg. Et snubleuhell som hadde ført meg to meter ned på et murgulv, kunne ha endt med opp til flere bandasjerte kroppsdeler.
Pass på! Hull ned til etasjen under forut!Rocio i området som skal inneholde de viktigste rommene på sikt.Hvilke historier kunne disse fortalt?Velbrukt.
Jeg stod lenge og kikket på disse gamle gjenstandene du ser på bildet over. Det som er hengt opp til høyre, måtte være seletøy til hest, konkluderte jeg med. Rocio kunne imidlertid fortelle at det hadde blitt brukt til okser. Jeg skulle ønske jeg kunne mye mer spansk, slik at jeg kunne forstått mer av det hun fortalte. Hun snakker bare spansk, og jeg snakker veldig lite spansk. Men vi finner ofte ut av ting likevel. 😀
En tordivel krabbet over dørhella. Var nok på jakt etter et sted å gjemme seg.
Vennene mine som eier denne fincaen, har en plan om å pusse opp stedet og bo der når de blir pensjonister. Langt bort fra byens bråk og larm, men samtidig ikke så langt unna butikker osv. Det høres deilig ut, fritt og med mange muligheter. De har vann fra en brønn. Men det er vannmangel der som ellers i Spania, så det store gummibassenget til Rocio kan sjelden fylles opp med vann.
Oliventre
Jeg elsker å rusle rundt i og utenfor gamle bygninger og ta bilder. Jeg liker å se, kjenne på atmosfæren, og tenke på hvordan de som bodde der før i tida, hadde det. Med bildene tar jeg også vare på inntrykkene jeg hadde mens jeg var der.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Hva kan dører på en finca fortelle oss? Gir det mening?
Dette bildet som du ser over, viser inngangen til en finca i Spania. En finca er en gårdsbygning eller en landlig eiendom, som regel en eldre og tradisjonell bygning. En finca har ofte en fantastisk utsikt. Denne på bildet over er 2-300 år gammel. Bildene under viser andre dører i denne fincaen.
Jeg besøkte denne fincaen i fjellene over Malaga for et par uker siden. Det er mine koselige favorittnaboer i Spania som eier den. Da Rocio inviterte meg med på en utflukt opp dit, var det like før jeg satte i et gledeshyl, så glad ble jeg. Hun har fortalt om dette stedet flere ganger. Jeg har sett bilder, men aldri vært der. Nå følte jeg meg superheldig. Jeg tok en del bilder, sikkert nærmeree 100… og skal poste flere senere. I dag får du presentert noen bilder av dører, inkludert et med et stort smil fra meg der jeg faktisk er for høy for dørkarmen over meg. Jeg måtte dukke da jeg skulle til rommet ved siden av. Det har aldri skjedd før! Med unntak av da jeg var lita og bygde meg hytter.
Døråpning i andre etasje på en finca. “Velkommen inn, det er åpent, men pass hodet!”
“Hvis man skal inn her, kreves det tilpasning når man går gjennom åpningen!”
Døra er halvåpen. “Jeg har åpnet døra for deg og kostet, så kom inn når du er klar!”
“Døra er lukket, men den kan åpnes, om du vil inn.”
“Døra er lukket og låst fra innsiden, men jeg åpner for deg om du banker på.”
“Døra er spikret igjen. Her kommer du ikke inn!”
Klarer du å lese kommentarene under bildene i overført betydning? Altså som en betydning på hvordan utfordringer vi møter i livet generelt kan være? Hva vi må gjøre for å gå videre? Gir det mening?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Du ville ikke leike med oss. Fordi det ikke var du som hadde bestemt leiken, og fordi du ikke fikk bestemme hvor vi skulle leike.
Vi inviterte deg inn, men du var ikke interessert. Når det ikke er du som får bestemme spillereglene, får være midtpunkt, oppnå anerkjennelse og status, slik at ditt herredømme opprettholdes, vil du heller sitte på gjerdet og sutre.
Du valgte heller å provosere, i et forsøk på å få det som du vil. Du spytter og biter om du må. Med hersketeknikker baner du vei for din selvoppholdelse og begjær etter dominans. Frekkhetens nådegave har du fått, men du tar ingen notis av hvordan dine nedlatende kommentarer åpenbarer din sjalusi. Det eneste riktige for deg er at det er du som skal dele ut spillereglene, at du skal bestemme hvem som får premier, slik at du kan vinne alles gunst og aktelse. For til slutt å trone på toppen.
Men dette handler ikke om et spill. Ingen skal tildeles noen hyllest eller vinne leiken. Dette er ingen konkurranse, og vi er ikke med på uærlig spill. Vi skal bare ha det moro og hyggelig,
Du holder deg der du er trygg, på hjemmebane, der det er lettere å styre. Der har du kontroll på omgivelsene, kan leike med de du selv velger ut,
Jeg har skjønt at du leiker best når du får sette andre i et dårlig lys, spesielt de som måtte våge å utfordre deg. Du sletter det som ikke passer deg, tror du er en trollmann som kan skalte og valte som du vil uten konsekvenser.
Jeg har skjønt hvem du er. Det tok tid og mange sleivspark fra deg. Men det er fint å vite hvor man har folk. Jeg er tålmodig, og inkluderende, men langsint om noen tråkker meg på tærne.
Du vil fortsatt ikke være med på leiken vår, kan ikke ombestemme deg, fordi du ikke vil tape ansikt, eller vise tegn på svakhet. Du ønsker å opprettholde kontroll og orden.
Vi har ingen interesse av å slå beina under deg, eller ødelegge for deg. Du skal få leike din egen leik, akkurat som du vil, og kjempe for ditt herredømme. De som vil, blir med deg på videre på veien. Det går nok bra, så lenge du ikke bryter deres tillit, eller rakker ned på dine medspillere.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Fargen er skarpere oransje enn den ser ut til å være på bildet
Nå blir jeg litt som mormor, føler jeg. Fant noen gamle mønster på duker fra et gammelt ukeblad fra 1979. Når jeg ser ned på heklenåla som snur og tvinner på seg i rask fart i fanget mitt, minner det meg om når mormor satt og heklet. Tenk at jeg kan dette, da! Det oransje garnet kjøpte jeg for nærmere ti år siden. Hadde noen ambisjoner da, som forsvant i en skuff. Og nå har jeg hentet det fra skuffen. For første gang på 36 år.
Den gangen jeg lærte meg å hekle, brukte jeg nettopp disse gamle mønstrene. Pga. mønstrenes alder lurer jeg på om jeg faktisk har fått dem fra mormora mi. Hun var ei skikkelig hekledame. Heklet duker, gardiner, sengetepper, sjal, og mye mer. Jeg aner ikke hvor jeg har diverse heklenåler fra. Kan de ha tilhørt henne også, tro? Mormor sa forresten “heklekrok”, ikke heklenål.
Mønster fra 1979
Da Linda og jeg møttes i Spania nylig, la jeg merke til at hun hadde lyseblått plastskaft på heklenåla si. Den så ganske praktisk ut. I et blogginnlegg av Happy i går falt øynene mine på heklenåla hennes, med oransje skaft. Den lignet på Linda sin. Det må være skjebnen som vil at jeg skal bestille en slik nål. I tillegg har jeg nå fått link til nettstedet hvor Happy bestilte sin fra! Jeg leste på nett at det i dag fins ergonomiske heklenåler, heklenåler med plastskaft i ulike farger, og heklenåler med utskiftbar krok. Dersom jeg finner ut at jeg skal hekle mer, kan det sikkert være greit å investere i ei som er god å holde i.
På bildet øverst ser du det jeg heklet den første dagen. Jeg synes selv jeg kom ganske langt, i alle fall med tanke på alle de gangene jeg måtte rekke opp. Tror du jeg kommer i mål? Det tror jeg, men det spørs om jeg får til å strekke den ut fra våt tilstand til en pen duk etterpå. Kanskje skal jeg heller satse på å hekle i tynnere garn neste gang? Tips og råd mottas med takk fra en nybegynner! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Bildet er fra februar. Kommer sola første helga i juni?
Jeg fikk en påminnelse fra Comfort Hotel Trondheim nå nettopp om booking av rom til bloggtreffet 3. – 4. juni. Fristen ble satt til 2. mai for å få den avtalte prisen, men i mail fra hotellet i dag står det at de holder rommene for oss til i kveld. Hvis det er flere som trenger rom for fredag eller fredag og lørdag, bør de booke så fort som mulig, da siste frist er i kveld! Send meg en mail på epost [email protected], så sender jeg deg rabattkoden du trenger for å booke rom til redusert pris.
Det er selvsagt mulig å booke rom senere også, men da ikke til den avtalte prisen på rommene jeg har reservert til oss. Noen velger også å bo privat, eller innkvartere seg på andre overnattingssteder. Si da gjerne fra til meg om du vil delta på treffet, slik at jeg kan oppdatere listen over hvem som kommer.
Jeg lager også ei liste over e-postadresser på de som kommer, slik at jeg etter hvert kan sende mail med informasjon osv. direkte til de som deltar. Jeg vil da sende blindkopier, av hensyn til de som ikke vil dele adressen sin med alle.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg er fasinert av dører. Dører åpner muligheter for oss, både muligheten for å fysisk åpne dem og lukke dem så vel som mulighetene i overført betydning. Dører kan symbolisere hvilke muligheter i livet vi kan velge. Ofte må vi lukke én dør, før vi får muligheten til å åpne en ny dør. Så lenge den første døra er åpen, gis vi ikke nøkkelen til å åpne den neste, for dermed å finne ut hva slags muligheter neste dør kan by på. Den første døra må lukkes først.
I tillegg er det spennende å tenke på all historie dører skjuler, over alle menneskene som har gått gjennom dørene på vei til og fra gjøremål, og på reiser i livet.
Bildene du ser her er dører i Como, en times togtur fra Milano. Mange tror sikkert at jeg fortsatt er i Milano, siden de siste blogginnleggene dreier seg om opplevelser i Italia, men det er faktisk ei uke siden jeg kom hjem til Trondheim. Jeg har ikke klart å slutte å skrive om Italia, og jeg tror nok kanskje jeg har lagt igjen en liten bit av meg selv der.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Etter at jeg la ut innlegget Bare fem uker igjen til bloggtreffet. Vil dere hjelpe meg? har flere av dere bloggere skrevet nye innlegg i anledning bloggtreffet vi skal ha i Trondheim til våren. Her er innleggene, og jeg håper jeg har fått med meg alle! Les og bli inspirert! Vi har plass til mange flere på treffet. Velkommen!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Denne helga er det faktisk bare fem uker igjen til vårens happening, altså bloggtreffet i Trondheim for alle bloggere og blogginteresserte! Vi er mange som gleder oss og forbereder oss på ei herlig, trivelig og morsom helg i trønderhovedstaden. Juhu! Jeg har imidlertid en mistanke om at mange ikke har hørt om bloggtreffet enda, og er livredd for at disse kommer til å gå glipp av mye moro. Vil dere hjelpe meg å spre informasjon om denne muligheten, slik at flere kan få delta?
Lag gjerne egne innlegg og promotér bloggtreffet. Bruk egne bilder eller noen av de jeg har brukt i tidligere innlegg om bloggtreffet. Jeg skrev et innlegg for to uker siden hvor dere også finner det viktigste av informasjon: Sju uker til bloggtreffet. Jeg har dessuten prøvd å samle en del av de andre innleggene dere bloggere har skrevet her: Bloggeres innlegg om bloggtreffet.
Kanskje er det også aktuelt å ta kontakt med noen bloggere direkte, for å høre om de har lyst til å bli med? Jeg har gjort det i noen få tilfeller, og det må dere også gjerne gjøre! Siden det er bare fem uker igjen til vi skal møtes, tenker jeg at det er på tide å få på plass flere detaljer.
Først og fremst må de som ønsker å komme og vil bo på Comfort Hotel Trondheim sammen med resten av oss, booke rom. Fristen for å få rom til redusert pris, altså det tilbudet jeg fremforhandlet, er 2. mai. Du må sende meg en epost på [email protected] for å be om en koden du må oppgi for å få dette tilbudet. Deretter kontakter du selv hotellet på epost eller telefon for å booke et av de reserverte rommene. Det er mulig å bestille rom senere også, men da blir det til ordinær pris. Noen velger kanskje andre overnattingssteder, og det er selvsagt også helt greit.
På programmet for lørdag 3. juni har jeg bl.a. satt opp byvandring. Jeg har tatt kontakt med to ulike personer som jobber som guider i Trondheim, bedt dem om å gi oss tilbud på byvandring i ca 1,5 time. Disse er proffe og dyktige. Jeg lurer på om noen av dere som kommer, har noen tanker om dette? Jeg har også kontaktet support på blogg.no for å høre om de kan ha mulighet til å sponse denne delen av bloggtreffet. En annen mulighet er selvsagt at jeg kan lose dere rundt, men jeg har ikke så mye kunnskap om historiske steder i Trondheim, utenom det åpenbare. Som gammel lærer er jeg også litt fristet til å gruppevis gi ansvar for å lese dere opp på enkelte steder, for så å legge dette frem for resten av oss ved hver “post”. Hihi 🤗 Men det ville skape stress, så det skal dere slippe.
Skriv gjerne tilbakemeldinger i kommentarfeltet, eller send på epost på adressen over. 😊
Det kommer flere innlegg om bloggtreffet i dagene som kommer!
Bloggklem fra Kari 🌻
Kommer du maskert eller kjenner vi deg igjen?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Ekte italiensk pizza er det lenge siden jeg har spist. Faktisk er det mange år siden jeg har spist pizza i det hele tatt. Jeg har savnet å kunne spise det, men fordi jeg får problemer med mage og tarm etter pizza, har jeg strøket det fra menyen totalt. Siden jeg likevel hadde spist mye som jeg ikke tåler så godt de siste dagene, kunne jeg likevel spise litt mer av slike ting, tenkte jeg da dattera foreslo italiensk pizza.
Det skulle imidlertid vise seg at denne pizzaen bakes av surdeig. Og visstnok er det dette som er ekte italiensk pizza. Noen pizzeriaer i Italia hevder at de har surdeig som de har brukt videre i opp til 100 år. DET må være bra for oss det! Jeg vet fra tidligere at bakst av surdeig går ganske bra for min skjøre mage, bedre enn vanlig brød- eller bolledeig, bare jeg ikke overdriver. Jeg fikk også en “snillere” type ost.
Men før pizza ble det sightseeing i dette området av Milano i Lombardia kalt Isola, som var moderne i forhold til andre områder jeg hadde vært i i løpet av turen. Bygningene var høye og majestetiske, og fra noen vokste det busker og trær ut fra balkongene. Ganske spesielt.
Etter å ha sett de høye, spektakulære bygningene, var det fint å senke blikket og ta både de grønne engene og alle blomstene nærmere i øyensyn. Her har de tydeligvis skjønt at innslag av store blomsterenger er viktig for livsgrunnlaget. 🐝
Gammelt og nytt side om side i LombardiaSalvia lipstick
Om du ikke leste gårsdagens innlegg om blomsten over, finner du det her: Blomst til Bunny
Den italienske pizzarestauranten Barbera ligger i området Isola og det var denne som var målet for kvelden. Stine hadde bestilt bord til oss, og beregnet en times spasertur i Isola på forhånd. Det ble perfekt beregning, for da var vi akkurat passe sultne til å spise en hel nydelig pizza hver! 😀
Pizzaen minIsen min smakte skikkelig sitron, og var hjemmelaget
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
