MEning Kari Engesvik

Det går an å komme seg til Hopsjøbrygga med bil, men vi valgte sjøveien. Man kan ikke ha hytte på Hitra uten å ha båt, og selvsagt hadde Peter både båt, brett og vannski. Ingen etterspurte vannski, og alle ville helst oppi båten, til og med hunden.

Personlig gjorde jeg unna vannskikarrieren på en tur i samme området da jeg var i 20årene. Etter en mislykket start fra brygga, hvor jeg oppdaget at sjøen svulmet av brennmaneter, hang jeg med tauet et godt stykke utover, og gulpet da i meg halve Hellandsjøen. Neste forsøk opp på vannskiene ble fra knelende stilling i sjøen, noe som fungerte bedre. Og når jeg først kom opp i stående, var det ingenting som fikk meg til å slippe meg ned i sjøen igjen. Jeg har nemlig ikke-kjenn-bunn-skrekk. Noe som resulterte i vonde lår i mange dager etterpå. Jeg var godt trent, sterk og guttene i båten klarte ikke å rikke ved balansen min. De hadde som mål å få oss prøvekaniner på vannski til å falle i vannet, og deretter dra oss inn til land. Min stahet resulterte i at de til slutt ble nødt til å styre meg inn til land, og usannsynlig vond gange for meg de påfølgende dagene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ble påminnet denne turen både fordi vi kjørte forbi området hvor jeg hadde stått på vannski på vei til Hitra, men også pga. en heftig danseøkt kvelden før, altså for fire dager siden. Jeg hadde fått lov til å styre musikken en halvtimes tid, og 50 Cent og Eminem tvang meg ut på gulvet. Lave knær og en kropp i ekstase over endelig å danse litt igjen fylte på gledeskontone min! Imidlertid fikk kroppen sjokk, og de neste par dagene sviktet det både her og der. I trappa ned til brygga og båten måtte jeg holde i gelenderet for ikke å svikte i knær og dermed komme mye fortere ned enn planlagt.

Her er en av låtene som har skylda for at jeg enda har vonde lår:

Men dagen var perfekt til en båttur for byfolk, og kaptein Peter styrte oss med stø hånd mens han guided og fortalte om gammel hulebosetting og kjente holmer. Jeg fikk sitte fremme i båten, og slapp unna sjøsprøyten da han satte fart. De tre bakerste fikk løftet håret adskillig mer enn meg.

Målet for turen var turen i seg selv, samt middagsstopp på Hopsjøbrygga. Bildene jeg har lagt til i dette innlegget er, som du ser, fra båtturen. Bildene fra middagsstoppet vårt kommer i neste innlegg, siden jeg nå skal flate ut og over i restitusjonsmodus. Dessuten fortjener ilandsstigningen på Hopsjøbrygga et eget innlegg.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

For tre dager siden skrev jeg at jeg skulle delta på triathlon. Det ble gjennomført med glans, og jeg er kjempefornøyd med tiden. Om du ikke fikk med deg blogginnlegget der jeg beskrev de tre planlagte triathlon-øvelsene, finner du det her: Triathlon i helga.

For de som er usikker på rekkefølgen av triathlon-lekene på Hitra, kan jeg røpe at det ikke er svømming, sykling, løping, men bilkjøring, hyttetur, grilling. Dette er noe alle vi som bor i Trondheim, er inneforstått med, men naturligvis er det ingen selvfølge for utenforstående. Derfor greit med en presisering.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som planlagt startet første etappe klokka 12.00. Etter vel gjennomført biltur, med Bjørn bak rattet, fulgte del to, altså hytteturen, som var hovedaktiviteten. Denne delen tok noe lenger tid enn planlagt. Siden de andre deltakerene var godt forberedt, og la ganske mye innsats i gjennomføringen, tok jeg en sjefsavgjørelse og forlenget hytteturen med en dag ekstra. Noe Bjørns konkurranseinstinkt likte svært godt. De andre spilte også med, både på ulike strengeinstrumenter og med sangstemme og kreativitet. Peter, Einar og Marianne hadde uansett planlagt å bruke tre dager på sin triathlon, så da var det ikke mer enn rett og rimelig at Bjørn og jeg fikk bruke to dager. 

Den siste triathlondelen, grilling, kom jeg i mål med uten for store anstrengelser. Jeg har etter hvert fått for vane å flyte med, og med noe energigivende drikke underveis, gikk dette egentlig ganske av seg selv. Peter hadde forberedt en forrett som er en hyttetur verdig, nemlig gravet Hitra-hjort servert med tyttebærrømme, syltet rødløk og flatbrød. Einar var drinkmester og pådekker, Marianne kuttet salat og hjalpe Peter med å lage hjemmelaget  rabarbrakompott. Her tok forresten jeg også litt ansvar og avgjorde hvor mye sukker vekta viste og la inn en anbefaling om hvor mye potetmel som skulle til. Bjørn tok hovedansvaret i grilletappen. Med krydring innledningsvis og deretter påfølgende grilling an kjøtt og grønt.

Når himmelen er grå, går det an å lage seg en erstatningsblå himmel av plast! Da slipper man også regndråper på grillmaten. Slik jeg antok i forrige blogginnlegg, var det gubbene som tok ansvaret for grillinga. Dvs. egentlig bare Bjørn, for de to andre bidro mest med godt humør. 

Jeg burdet selvsagt ha skrevet og gitt deg en oppdatering av hvordan det gikk med helgas triathlon-øvelser for lenge siden, men siden jeg har vært uten nett på denne avkroken på Hitra, har det vært umulig. Det ble desto mer tid til moro med fine folk. Noe ekstra restitusjon har også vært påkrevet, men i morgen kommer det et nytt innlegg fra Hitra-turen, om en spesielt fin dag. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg skal være med på triathlon i helga. Svømme, sykle, løpe? Neida! Biltur, hyttetur, grilling! Samboeren og jeg er invitert med på hytta til en kompis av han sammen med et annet vennepar. Gledings!

Vi har vært invitert dit et par ganger tidligere, men da har ikke formen min vært god nok til at jeg kunne bli med. Nå er jeg imidlertid klar. Selve triathlon-øvelsene skal foregå i dag. Først bilturen utover til Hitra. Deretter blir det å installere seg på hytta. Samboeren og jeg skal bo i et anneks, sånn at jeg kan trekke meg unna og hvile. Ellers blir det hyttetur hele helga, og da mener jeg hyttetur, som å være på hytta, ikke valse rundt i skogen eller i fjæra, men være på hytta! Sjarmøretappen blir grilling. Der regner jeg med at gubbene gjør hovedinnsatsen, siden grilling jo er oppfunnet for at mannfolk skal få vist frem sine matlagingskunnskaper. 

Belønningen etter dagens innsats med triathlon ser jeg for meg kan bli et glass vin og en hyttekonsert. Bjørn skal ha med bassen og et par sangbøker, og de tre andre har nok med sine gitarer og sangstemmen også. Wish me luck! 😁

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg ble introdusert for takknemlig fredag av Kristina Vedel Nilsen. Hun er en fin person som jeg setter veldig stor pris på. Kristina har, i likhet med meg, ME. Hun kan takket være noe tilfriskning jobbe en liten prosentandel, og bruker tiden på å hjelpe andre med ME. Gjennom sine bøker, samtaler og foredrag bidrar Kristina til at andre med ME kan få en bedre hverdag. Blant annet deler hun av sin kunnskap og sine erfaringer med andre ME-syke, ansatte i helsevesenet og NAV-ansatte.

Vi glemmer ofte å være takknemlige. Livet haster forbi, eller kanskje har man bare fokus på alt som er galt eller burde vært bedre. Vi strever i dagliglivet, blir frustrerte over uforutsatte hendelser, og graver oss ned i helseproblemer. Livet er ingen dans på roser, i alle fall ikke hele tiden, og man kan lett bli styrt av tunge tanker og påvirket av sure mennesker. 

Takknemlig fredag handler om livsglede i hverdagen, og om å sette fokus på hva man er takknemlig for i uka som har gått. Det kan være fint å bevisstgjøre seg selv på hva man faktisk er takknemlig for, og ofte kan det være de små tingene. Det kan være inspirerende og motiverende, og dessuten tror jeg man blir gladere av å være takknemlig. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva er du takknemlig for i uka som har gått? Klarer du å liste opp 3 – 5 ting? Tar du utfordringen? Fyr løs i kommentarfeltet, eller lag ditt eget innlegg om du har blogg! 

Samboeren min hadde invitert meg til skolegårdskonsert på skolen der han jobber. Bjørn spiller bass, og er sammen med sin gode kollega Helge hovedansvarlig for arrangementet på scenen. Jeg troppet opp i stilongs og varm jakke, siden det var meldt regn. Men på skolegården var det alt annet enn regn. Her vrimlet det av aktive og glade unger, og foreldre og ansatte som koste seg i sola. Bjørn sørget for at jeg fikk en dronningplass, slik at jeg kunne spare energi ved å sitte i stedet for å stå, og samtidig ha god utsikt til der han stod og basset.

Konserten varte i omtrent en time, og jeg var glad for å kunne sitte ned. Da “varer” jeg mye lenger enn om jeg må stå. Lydmennene hadde ikke noe imot at jeg satt på kassa ved siden av dem, og jeg lot dem selvsagt få jobbe i fred med lydteknikken. Jeg hadde blikket festet mot scenen, hvor både dyktige elever og ansatte ga alt. Jeg kan tenke meg at denne konserten skaper samhold blant elevene og stolthet både blant elever og foreldre som var til stede.

Men som den skravlebøtta jeg er, fikk også snakketøyet brukt seg. Sammen med ei gammel venninne som jobber der, en tidligere kollega fra tida jeg jobbet på sykehuset som har barn på denne skolen, og ellers flere kollegaer av Bjørn. I like it! Av bildene nedenfor ser du at det ikke bare var konsert på skolen denne dagen, men mye annen aktivitet også. Som gledet et gammelt lærerhjerte å få et lite innblikk i. Her var det perleverksted, fletting av hår, salg av armbånd, håndverk, muffins, is, saft, popcorn, tauhopping, blikkbokskasting, og masse vrimling.

Overskuddet av denne festdagen går til Ukraina. Vi som var på konserten, ble også oppfordret til å vippse til 2230. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg drømte om Frodith i natt. Våknet av at jeg måtte på do, men ble liggende litt og tenke på hva som hadde surret forbi i filmen i hodet mitt før jeg våknet. Jeg var hos Frodith, og lurte på om jeg kunne låne toalettet  hennes. Jada, sa hun, og lo, for hun måtte bort til et stort, hvitt skap som stod inntil veggen. Der åpnet hun de nederste skapdørene og vi kunne krype gjennom og inn til badet. Hun ble med inn, og mens vi begge pratet som en foss, måtte jeg bare ta ned buksa og sette meg, siden jeg var så forferdelig tissenødig. Jeg oppdaget imidlertid – fortsatt i drømmen – at jeg hadde tatt av lokket på en stor, rund kurv og satt meg på den. Der kunne jeg jo ikke tisse, og jeg så plutselig at det ordentlige toalettet stod litt lenger bort. Da flyttet jeg meg bort dit, fremdeles med buksa nede, mens jeg lo og sa at jeg bare skulle lure henne til å tro at jeg trodde kurven var toalettet. Så våknet jeg.

Men det skjedde mye annet i drømmen også, før doturen. Etter en lang rekke hendelser, som jeg ikke husker så mye av, annet at jeg kjørte rundt og lette etter ei gate for å finne et bilfirma jeg hadde lånt en bil fra. Det var noe feil med bilen, som jeg måtte få sagt fra om. Før det gikk for lang tid, sånn at jeg ikke fikk skylda for det som hadd skjedd. Det neste jeg husker var at jeg fant frem dit jeg skulle, gikk inn, og der satt Frodith og ei venninne. Frodith hadde noen pledd og flere pakker i sofaen. Da hun så meg, smilte hun og fisket frem en 200-lapp til meg. Sa at det var bursdagsgave til meg, og en trøst siden hun ikke visste at jeg skulle komme og derfor ikke hadde kjøpt gave til meg.

Deretter dro Frodith og jeg ut på restaurant. En restaurant som lå i andre etasje i et bygg som lignet mer på et gammelt naust. Jeg tror vi spiste noe, vet ikke hva, men vi var i alle fall veldig fornøyd med servicen. Jeg følte litt på at jeg måtte ha en gave til Frodith også, og fisket frem noen gamle, rustne rammer fra sekken min. Disse var skikkelig kule, har aldri sett noe sånt i virkeligheten. Frodith syntes de var kunstneriske og skikkelig flotte, og ville gjerne ha to av dem. En firkantet bilderamme med kroker som stakk ut med ujevne mellomrom, og en lang ramme med masse krimskrams som stod ut her og der og lignet litt på en gammel bestefarsklokke.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da vi skulle dra videre, kikket Frodith seg om etter noe som kunne være kjekt å ha. Hun fant noe til seg selv, og pekte deretter på en haug med tape. Jeg var enig i at en sportstape kunne være kjekt å ha, siden jeg ofte hadde forstuet fingre, som måtte tapes. At det var mange år siden jeg trente karate og forlengst hadde sluttet å forstue tomlene mine, var ikke tema. Jeg tok den bare med, siden Frodith tenkte så mye lurt. 

I drømmen var det flere mennesker, men jeg kunne ikke skjelne hvem det var. En hund la jeg derimot veldig godt merke til, for den var syk og en lang lysegrønn mark stakk ut av det ene øynet. Det var en mops, en slik som Bunny har, og den lysegrønne marken satt dessuten fast i nesen. Det var en dame der som ville hjelpe. Siden utspringet var i det venstre øyet, stakk hun fingeren inn der og fikk tak i enden på den signalgrønne marken, trakk den ut, og den viste seg i sin fulle lengde, nærmere 30 cm. Mens hun holdt den ut, gikk Frodith bort til henne for å se på den, og fant ut at den måtte hun låne til noen bilder. Jeg tok bilder av henne med den signalgrønne marken dinglende foran ansiktet hennes. Bildene ble litt uklare, men ganske kunstneriske og kule. Mopsen reiste seg forresten og var helt frisk etter hendelsen.

Hvis du har begynt å tro på alt dette mens du leste, må jeg minne deg på at det bare var en drøm. I drømmeverden kan alt skje, men slik kan jo livet med Frodith være også. Kanskje. Jeg vet jo ikke, for jeg har aldri truffet henne i levende live. 😀

Det var mye annet sprøtt som skjedde i drømmen og som jeg ble liggende å tenke på i det jeg våknet. Men etter at jeg hadde vært på do, var det meste allerede glemt. Synd, for om ikke kunne jo dette blogginnlegget blitt enda lengre og sprøere! Jeg kunne sikkert ha fylt bloggen med mine nattlige hendelser, men det skal du slippe 😀 

Har du slike sprø, dumme og morsomme drømmer også? 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Etter å ha gjennomført trening nummer to av fire i qi gong og tai chi for ME-syke i regi av ME-foreningen i går, føler jeg at vi kan konkludere med at tilbudet er en suksess. Jeg har inntrykk av at de som deltar, finner seg til rette og ønsker å fortsette. Det dukket opp to nye ansikter på treningen i går, og det var ekstra hyggelig.

Det blir sannsynligvis så vi kan fortsette med tai chi og qi gong for ME-syke til høsten. Både instruktør Svanhild Sunde og ME-foreningens leder i Trøndelag er positive. Jeg må innrømme at jeg er superstolt av å ha fått i gang dette tilbudet, og jeg vet at disse små øktene er viktig for både kropp og sjel, men også sosialt for mange. 😊

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Høstens tilbud starter sannsynligvis opp i september. Vi ser da for oss et kurs over ti uker, avbrutt av høstferie. Forhåpentligvis vil mange ha lyst til å komme, og det er lov å delta for de som ikke har ME også. Treningen er fin for alle, ikke bare de som har kroniske sykdommer. Det blir kanskje en egenandel per gang, men bare av symbolsk verdi. Vi kommer tilbake med mer informasjon senere.

Det er forresten fortsatt mulig for nye å komme på de to resterende treningene i tai chi og qi gong før sommeren. Velkommen de to første tirsdagene i juni kl. 13 – 14!

Etter at jeg har skrevet om qi gong og tai chi tidligere, har jeg fått spørsmål om jeg kunne tenke meg å gi små kurs for andre. Jeg føler meg ikke flink nok til det. Men er jo løsningsorientert, og nå har jeg spurt min superdyktige instruktør Svanhild om hjelp i stedet. Jeg spurte om hun kunne lage en videosnutt med qi gong som vi kan legge ut på f.eks. YouTube, til alle som har lyst til å prøve hjemme. Videosnutten trenger ikke være lenger enn 8- 10 minutter, slik at det er gjennomførbart for flere, både med tanke på tid og energi.

Svanhild er ikke kjent for å si nei, og selv om jeg bedyret at hun hadde sin fulle rett til det, så var det ikke nei i hennes munn. Jeg så at hun straks begynte å tenke på hvordan hun skulle få til dette, og etter et par minutter hadde hun løsningen. Både på hvem som skulle filme, når, og hvordan hun skulle få til dette. Superfantabulastisk! Kanskje kommer videosnutten allerede i slutten av neste uke! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg tok dem på fersken. Fikk fanget den ene runden med mobilkameraet mitt. Bildet er ikke spesielt godt, men du ser kanskje hva som skjer? Fuglegutten kikker forventningsfullt på fuglejenta og spør “e du klar?” Fuglejenta, som også er trønder, svarer “nei, æ veit no itj helt æ”. Fuglegutten tolker det som et ja, og hopper opp på henne. Tre runder ble det, før de oppdaget meg, og på trønderske fuglevinger svinset rundt hjørnet ute av sikte.

Det er sannelig litt å få med seg fra stuevinduet om dagen! Det er fint med litt action fra skriveverkstedet mitt på stua. Men jeg er usikker på om jeg rekker å få med meg resultatene av paringsdansen deres, før jeg selv tar på meg vinger (jernvinger) og legger ut på en flyvetur i sommer. Det er i alle fall godt å vite at fuglegutten og fuglejenta har forberedt et lite hus til de søte små. Det skrev jeg om i innlegget Nye leieboere. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg fikk tilbud om lånekatt i sommer. Noen trengte et feriehjem til katten sin, og jeg ble spurt om den kunne få bo hos meg ei uke. Jeg skulle så veldig gjerne lånt denne katten. Jeg fikk bilde med forespørselen, og da jeg fikk høre at den er både kosete og snill, fikk jeg ikke mindre lyst til å gi den et feriehjem. Det er innekatt også, så det ville ikke vært noe problem med at den ville blitt urolig av å bare være inne eller kunne rotet seg bort ute.

Men jeg er dessverre bortreist i perioden katten trenger feriehjem, så da måtte jeg takke nei. Kanskje klaffer det bedre en annen gang. Jeg er jo stort sett hjemme om dagene, og tilbringer mye tid i sofaen, med ro og stillhet rundt meg. – Et liv en katt passer fint inn i! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Snart kommer boka mi! Altså boka som jeg er medforfatter i. Endelig manus er godkjent, og  sendt til trykking. Alle vi 12 medforfatterene har fått navnet vårt på forsiden av boka, og tittelen blir “Hvordan ME påvirker vårt liv”. Geir Berge er hovedforfatteren, som også er primus motor bak denne bokutgivelsen.

Fra ca 20 juni vil boka være i salg. Prisen vil bli 300 kroner. Jeg skal komme tilbake til hvor du kan bestille boka fra. Evt. kan jeg også bestille opp eksemplarer til de som kan hente hjemme hos meg. 🙂

Nedenfor ser du hvordan baksiden av boka blir, og der kan du lese litt om innholdet. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ønsker deg en sprudlende dag! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link