Jeg har vært i Spania i tre uker nå, og kom meg ned til stranda først for fire dager siden. Jeg burde egentlig skjemmes, som ikke har vært der mer. Tross alt tar det meg bare to minutter å kjøre ned til havet, og strendene ligger på rekke og rad. Lørdagens strandtur, som endte med giftemål, leste du kanskje om HER, men det var nedkjøling i Middelhavet som var målet for turen.
Det er så herlig å være nede ved havet. Etter at jeg hadde plassert strandstolen min litt bortenfor resten av strandgjestene, gikk jeg en tur på stranda for å ta noen bilder. Av natur, hav, strandatmosfæren og bryllupsområdet. 🙂
Det er fint i palmeland.Det er tørt, men fargerike blomster finner man likevel.Blomster små, gule, blå..En frosk som kvekket på spansk.Ser du den svarte fuglen? Ca midt i bildet?
De fleste som våget seg ut i Middelhavet, vasset bare litt og fant raskt tilbake til plassen sin på stranda. De som var litt mer vågale, badet faktisk. Det gjorde jeg også. Når jeg til og med har badet i februar i Trondheimsfjorden, var jo ikke dette kaldt for en viking, hihi. Vannet var avkjølende og deilig. Men etter fem minutter under vann var det godt å finne tilbake til solingsplassen og solvarmen igjen. 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Det var en helt vanlig dag på ei strand i nabolaget mitt, på Costa del Sol. Jeg ankom stranda i tretida. Skulle ta en Middelhavsdukkert og slikke sol et par ettermiddagstimer. Jeg la merke til at det var plassert en del hvite stoler lenger bort, og ruslet bortover fordi jeg ble nysgjerrig.
Joda, der skulle det tydeligvis foregå noe. Jeg tok noen bilder av havet og stranda, før jeg subbet tilbake til der jeg hadde plassert strandstolen min. Ikke lenge etter kom folk gående ned trappa fra restauranten som ligger like ovenfor stranda, til takten av dunk-dunk musikk, og inntok plassene sine. Brudeparet også. Hun i en lys, flagrende kjole, han i kortermet skjorte og shorts.
Jeg ble nysgjerrig igjen, og forlot strandstolen min. Hun som viet paret, var ei dame i kongeblå kjole. Hun snakket nederlandsk, så da var vel både brudepar og gjester nederlandske også. De hadde valgt seg en flott utsikt over havet til vielsen. Det som var ganske sprøtt, var at bryllupet fant sted midt mellom masse strandgjester. Alle strender her er offentlige og åpne for alle, så da ble det slik at de fikk noen ekstra gjester i bryllupet sitt. 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Når man skal vaske gulv, kan det være greit med energipåfyll først. Jeg hadde en vag plan om å kjøre bort til kafeen “Dame Chocolate”. Der har de veldig gode chorros. Jeg tenkte for meg selv at jeg hadde en unnskyldning for å spise chorros, siden jeg trengte energi før den forestående gulvvasken, for å få en god start på vaskelysten. Dessuten blir det lenge til neste gang jeg kan spise churros. Det skulle imidlertid vise seg at chorroslysten steg fra unnskyldning til feiring!
Ei god venninne sendte meg en melding og fortalte at hun skal gifte seg til sommeren. Juhu! Overraskelsen var stor, og jeg kjente at jeg ble glad på hennes vegne. Dette måtte feires! Nå med én gang! Jeg tok på meg sandalene og gikk ned i garasjen til min sunset orange, som var tilbake fra verkstedet og ivrig etter å komme seg ut på veien. Den lystret ivrig da jeg trykte på gassen, og plutselig var vi på Dame Chocolate. Damen i disken lurte på om jeg ville ha to chorros. Jeg bestilte seks. Det ble i meste laget, men jeg skulle jo spise for flere. De to som skal gifte seg og samboeren min hjemme i Norge, i tillegg til meg selv. 😀
Jeg skal si deg det ble gulvvask! Men først måtte jeg fordøye frokosten. 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Da jeg i slutten av januar lanserte idéen om å arrangere bloggtreff i Trondheim, var det lenge til vår. Nå har våren dukket opp over store deler av Norge, og mange har kommet i vårstemning. Det kommer til å være enda mer vår når vårens happening går av stabelen, og nå er det bare sju uker igjen til blide, trivelige, hyggelige bloggere strømmer til trønderhovedstaden for å være med på bloggtreff! 😃
Har DU satt av første helga i juni, altså 3. – 4. juni? Kanskje laget deg dimmelenke? Alle bloggere er hjertelig velkommen til å være med på treffet, enten du er en av toppbloggerne eller blogger sånn dann og vann. Lista over de som har sagt at de mest sannsynlig kommer etter oppdateringen i starten på mars, ser du under. Jeg legger ikke ut en liste over de som kanskje kommer.
Kanskje vi kan satse på en ny oppdatert liste ca 1. mai? Det er ingen påmeldingsfrist, men pga. bordbestillinger osv. er det en fordel om du sier fra til meg tidligst mulig. Det kan du gjøre i en kommentar i dette innlegget eller kontakte meg på epostadressen [email protected]
Her møtes vi lørdag 3. juni kl. 12. 🤗
Dersom du trenger hotellovernatting, og ønsker å bo på samme hotell som flertallet av oss som skal på bloggtreffet, kan du kontakte meg på eposten over. Jeg har fått tilbud på enkeltrom og dobbeltrom for oss på Comfort Hotel Trondheim, og reservert følgende:
For fredag har jeg reservert 5 enkeltrom + 3 dobbeltrom med 2 enkeltsenger. For lørdag har jeg reservert 10 enkeltrom + 5 dobbeltrom med 2 enkeltsenger.
Noen av de som kommer langveisfra, ønsker å booke seg inn på dette hotellet for begge nettene, mens andre overnatter bare lørdagsnatta. Det er imidlertid en frist for å få tilbudet på 1390 kroner for enkeltrom og 1590 kroner for dobbeltrom. Rom må bestilles senest 2. mai! Du må kontakte meg på epost eller Messenger for å få en kode, som du bruker når du booker rom på Comfort Hotel Trondheim. Mer om dette HER.
Selve bloggtreffet er lørdag og søndag, og programmet for dagene er som følger:
Program for lørdag: Kl. 12: Vi møtes i en reservert sofagruppe i resepsjonsområdet på Comfort Hotel Trondheim. Her selges kaffe, te, øl, vin, mm. Bordbestilling til 20 stk. Kl. 14: Byvandring og rusletur på Bakklandet. Pause på kafé på Bakklandet? Rusletur langs Marinen eller i Ilsvikøra? Kl. 20: Møtes på restauranten Graffi i Olav Tryggvasonsgt. 24 for et godt måltid. Bordbestilling til 20 stk. Kl: 23: Pubrunde for de sprekeste, f.eks. Café Dublin, Øx, Lille London, Moskus. Nattklubb ?
Program for søndag: Kl. 12: Møtes på kaféen Café Bare Blåbær på Solsiden. Bordbestilling til 20 stk. Kl. 14: Rockheim (Priser: 150/160 og 120/130). Reservert til ca 15 stk. Evt. rusletur til Svartlamon. Kl. 16: Møtes på restauranten Hector på Solsiden. Bestilt bord til 10 stk.
Man må selvsagt ikke delta på alt. Det er opp til den enkelte hvor mye eller hvor lite de vil være med på. Det viktigste er at vi har det fornøyelig, trivelig og hyggelig sammen! Noen har ymtet frempå om at de vil utnytte tida ekstra godt mens de er i Trondheim. Da har man full mulighet for å lage egne planer utenom programmet, for eksempel fredag kveld, lørdag morgen eller lørdag ettermiddag. Jeg tenker da at de som vil ha med seg flere bloggere på disse begivenhetene, kan lage egne blogginnlegg på dette. Evt. kan jeg lage en oppdatert liste over disse innleggene etter hvert.
Været blir som det blir. Like blid!
Mer informasjon kommer etter hvert, så følg med i alle blogginnlegg som har overskrifter som inneholder ordet “bloggtreff”!!! 😃
Blogghilsen fra Kari 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg møtte Svartepus på vei bort til kattetrappa, og spurte om han ville bli med.
Jeg har blitt ei sånn kattedame. Ikke ei sånn crazy kattedame som tror at hun er født i feil kropp, altså tror at hun egentlig er en katt. Neida, men ei kattedame av typen som drar til parker og andre uteområder og mater villkattene der. Som kattene kjenner igjen og er glade for å se, fordi de vet at hun har med mat til dem. Jeg hadde min debut for et par dager tilbake. Det var igjen en del kjøttpålegg etter at jentene var her i Spania hos meg, og da tenkte jeg at kattene som holder til lenger bort i gata, kunne få dette.
Her er det tomt for mat.De første kattene nærmer seg etter at jeg har fylt på mat til dem.Noen søler maten ut i sanda.Flere katter kommer snikende frem fra gresset.Nå har fem sultne pusekatter våget seg frem.“Etargilde”
Jeg har lagt merke til at det er satt ut matkopper til kattene halvveis nede i bakken ved trappa der, og innimellom lusker det noen villkatter rundt i strøket der og ellers i nabolaget. Både tigerkatter og svarte pumakatter. Jeg har lurt på om folk her synes at disse kattene gjør nytte for seg, at folk muligens ser fordeler med at kattene er der, sånn at de kan holde skadedyr som rotter og mus borte.
Jeg synes uansett at katter er kule dyr og skulle gjerne hatt min egen katt. Men det går ikke overens med reisevirksomheten min. Døtrene mine ønsket seg alltid katt, men de har i alle fall hatt katt hjemme hos faren sin.
KveldssolingDenne ser veldig snill ut.
Selv om villkattene er ganske sky og ikke er mottakelig for kos, slår jeg alltid av en prat om jeg ser en. Lager noen puselyder og spør hvordan de har det. Da snur de seg og kikker på meg. Så smalner de øynene og blunker bekreftende at de har det bra i Spania, og er glade for at de ikke ble født i kalde Norge.
Ups, er jeg oppdaget? 😀
Som sagt, hadde jeg altså min debut som kattedame nå nylig. Jeg pakket med meg kjøttpålegg og ost som jeg ikke kommer til å spise selv, og så ruslet jeg bort til kattetrappa. Matkoppene var tomme for mat, bare noen biller og maur krøp omkring oppi de skitne koppene for å spore opp eventuelle rester fra tidligere påfyll. Den første tigerkatten som kom, syntes det var flott å få en ren matkopp å spise av. Skinke og ost var populært, og snart kom det flere katter til. Tror jeg så i alt ti til sammen. Noen ganger så jeg de mest sjenerte gjemme seg i det tørre gresset en stund, målte meg med blikket, før de turte å sjekke innom matstasjonen. Ei av de store tigerkattene så ut til å være sjefen. Dasket til de andre når de ikke oppførte seg pent og pyntelig i matkøen. – Hvor han selvsagt hadde førsteretten!
Jeg stod halvannen meter unna kattene og matfatene. De var nok skeptiske til denne nye kattedamen, men jeg var litt nysgjerrig på hvor langt innpå de lot meg komme. Det høres sikkert sprøtt ut, men det var en fin opplevelse for meg. Samtidig knipset jeg massevis av bilder og holdt samtalen gående, hihi. 😊
“Jeg vil også smake på salamien”!
Skinka og osten gikk ned på høykant, og jeg tok sjansen på fylle på med salami også. Hvis de ikke likte den, kunne jeg bare kaste hele pakken. Det jeg ikke tenkte på, var at jeg skulle hatt med litt vann til dem også. Det må jeg huske neste gang.
“Er det mer igjen”?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
De siste to dagene har jeg kjent på at jeg har mer energi enn til vanlig. Ikke slik at jeg er startklar i et maratonløp, men jeg har faktisk ikke vært helt utslått og blitt sengeliggende etter å ha vært sosial to dager på rad. – En ettermiddag og en kveld. Det er unormalt bra! Ellers merker jeg at jeg generelt ikke trenger å lade så mye. En del gjøremål som ellers er et tiltak å få gjort, går mer av seg selv. Det er godt! 😊
Jeg har laget meg følgende hypotese: Hvis min pulsoksymetri blir høyere, betyr det at min ME-kropp har mer energi!? Det fins sikkert noe forskning på dette, og det er mulig andre med diagnosen ME har erfaringer som jeg ikke har plukket opp. Del gjerne i kommentarfeltet om du har påfyll til meg rundt dette!
De siste fire dagene har pulsklokka mi målt høyere på pulsoksymetri (spO2) hos meg. Pulsoksymetri er målinger av oksygenmetningen i blodet. Det beregner oksygenmetningen i små blodkar like under hudoverflaten, samtidig som det måler pulsfrekvensen.
Som oftest sjekker jeg hvordan jeg ligger an med poeng på Body Battery på smartklokka noen ganger i løpet av dagen. Body Battery indikerer hvor mye energi jeg har tilgjengelig. Jeg kan starte dagen med 25, eller 35 om jeg har ladet mye i løpet av natta, og dette tallet synker utover dagen. Vanligvis er jeg nede i 5 på Body Battery når jeg legger meg, som er det laveste man kan ha på smartklokka. Jeg klarer visst alltid å bruke opp alle poengene. Da er det kanskje ikke så rart at jeg aldri blir friskere.
Dette med pulsoksymetri har opptatt meg en stund. Straks etter at jeg fikk smartklokka i slutten av januar, la jeg merke til at målingene er mye lavere enn det som er normalt. Det normale er at verdiene ligger på 95-99 prosent for spO2 (blodets oksygeninnhold). Noen oppgir at 97-98 er normal oksygenmetning. Hos meg har verdiene i vinter ligget på 91-93 i snitt. Jeg har på nettene ofte vært mye lavere, noen ganger så langt nede som 73.
Alle cellene i kroppen trenger oksygen for å fungere, også hjernecellene. Høres det sannsynlig ut at det da er mer energi i cellene i kroppen når oksygenmetningen blir høyere? Jeg vet at sportsutøvere ofte følger med på målinger av pulsoksymetrien under trening.
Siden jeg kom til Spania for snart tre uker siden, har jeg fulgt med på målinger av pulsoksymetri litt ekstra over en stund. Det kan se ut som min teori om at kroppen min har det bedre når jeg er i Spania, kan stemme. Er det da klimaet som virker inn positivt? Havluft og sol?
Jeg fant denne tabellen på “Hjertevakten”:
Her følger tre screenshot fra pulsoksymetrimålinger fra smartklokka mi tatt siden jeg kom til Spania. Den første er fra 6. april, den neste fra 11. april og den siste er fra i dag, altså 14. april. Tendensen er at målingene på pulsoksymetri er økende. Det er ikke sikkert at målingene er helt riktige, og at sykehusets apparater ville gitt et mer riktig bilde. Men jeg synes det er interessant.
Fastlegen min har henvist meg til sjekk av pusten min. Hun ble ganske i stuss når jeg tilfeldigvis fortalte om målingene på pulsoksymetri. Hun vil at jeg skal ha målinger over tid på natt via en privatklinikk når jeg er hjemme i Trondheim igjen. Jeg hadde egentlig time for å sjekke stoffskiftet, siden jeg har vært medisinert for det tidligere. Det viste seg heldigvis å være bra. Men nå skal altså pusten til sjekk. Jeg ser ikke for meg at det kan være noe problem, men det skader ikke å sjekke.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
The fabulous three detectives opererer under ulike navn, avhengig av hvor i verden de er og ofte ut fra hva som er mest hensiktsmessig. De tre tar på seg varierte oppdrag, og kan normalt kontaktes via epostadressen for denne bloggen. The fabulous three detectives har en lang rekke oppklarte saker, og det kan ellers bekreftes at de hittil ikke har noen uoppklarte.
The fabulous three detectives at Fu
Kveldens oppdragsgiver Area 51 hadde over lang tid hatt mistanke om at det foregikk noe muffens på restauranten Fu rett over gata. Noe som virket forstyrrende på deres interesser, som hemmelige våpenforsøk og testbaser i forbindelse med utenomjordisk liv. Av hensyn til Area 51 sitt omdømme og beliggenhet for denne enheten i Benalmádena, lot det seg ikke gjøre å bruke egne ansatte. The fabulous three detectives ble forespurt om å ta oppdraget, som gikk ut på å observere og notere seg mistenkelig virksomhet. De tenkte at dette kunne bli en interessant sak. Og siden de likevel var i nabolaget, sa de seg villige til å ta oppdraget. En liten affære som dette, som involverte kun rapportering og tilbakemelding, var ingen sak for dem.
Første del av oppdraget var allerede unnagjort. De to kvinnelige detektivene i The fabulous three detectives syntes for øvrig at dette var et svært så hyggelig oppdrag. De hadde grunnet plassering dessuten hatt god utsikt til eventuelle sabotører da de gjorde sine observasjoner av påskeprosesjonen langfredag for en knapp uke siden. Den offentlige versjonen av opplevelsen med denne prosesjonen finner du beskrevet i innleggene Påskeprosesjonen og Påskeprosesjonen i mørket.
To av The fabulous three detectives på vei ned gata. Area 51 ligger på venstre side og restauranten Fu ligger på høyre side på bildet.Den tredje av The fabulous three detectives holder utkikk og observerer mens de to andre kommer gående,
Etter å ha tatt seg god tid i restauranten Fu, spist godt og drukket mye kinate, kunne The fabulous three ved kveldens slutt gi tilbakemelding til Area 51 om at de ikke hadde sett noen “aliens” på restauranten Fu. Imidlertid var det med ujevne mellomrom innom to ulike asiatiskutseende menn med hjelmer, som de konkluderte med måtte være ansatte i jobb som mopedbringere av take away til kunder. De anså dermed oppdraget som utført, og kunne i tillegg meddele sin arbeidsgiver at maten på Fu var både billig og god.
Nam!
Ha en fin dag! 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Et herlig møte! To damer under en palme. 🙂To blide damer på tur langs Middelhavet.
Gode, snille, hyggelige Linda og jeg møttes i utgangspunktet fordi vi fikk kontakt gjennom blogg.no, og fordi vi bor rett i nærheten av hverandre i Spania (hun bor mer enn meg) og begge liker pinnekjøtt. Det er imidlertid en hel del andre grunner til at vi etter hvert har blitt så godt kjent. Etter møtet der samboeren min og jeg fikk kjøpe pinnekjøtt av henne, har vi hatt flere små bloggtreff. Nå må vi kanskje heller kalle dette venninnetreff, siden vi har blitt så godt kjent. For vi snakker lite om blogging, men mye om skriving generelt og alt annet som opptar oss. I går snakket vi bl.a. om ei bok hun holder på å skrive. Jeg har fått lese det første utkastet, og syntes det var interessant å få gi henne noen tilbakemldinger.
Leste du innlegget jeg la ut 1. april? Hvis ikke, finner du det her: Vi fikk palmer oppkalt etter oss. Linda hadde også lest dette innlegget. Men ikke innlegget jeg skrev dagen etter. Derfor hadde hun gått rundt og gledet seg til å se palmene som var blitt oppkalt etter jentene og meg palmesøndagshelga.
Jeg var usikker på om hun trodde på det eller ikke, så jeg valgte å ikke si så mye, og vi hadde jo uansett mer enn nok å prate om mens vi spaserte på strandpromenaden i Fuengirola. Da jeg stoppet opp og pekte på “palmen min”, altså den palmen som ble oppkalt etter meg, begynte hun å kikke etter navneplata med Kari på… 😅
Du kan tro hun fikk seg en god latter da hun skjønte at det bare var en aprilspøk. Jeg følte meg litt slem som ikke hadde fortalt henne tidligere at det hele var en aprilspøk, men moro var det.
Vi har mye moro sammen!Her er altså Karis palme!For en luring!Linda mener at navneplata skulle stått her. Ca to meter over bakken, var det ikke?Linda og Kari under “Karis palme”
Etter palmeturen langs strandpromenaden, fant vi oss en strandrestaurant for å spise middag. Jeg hadde egentlig mest lyst på chorros, men fisk var et godt alternativ. Jeg fikk spesialbestilt rosada uten hvitløk (får vondt i magen av hvitløk), men måtte drysse på masse salt for å få litt mer smak på den. Heldigvis hadde jeg lært av Lindas tabbe. Hun skulle drysse salt over chipsen sin, og tok uheldigvis feil pulverpose. Sukker er visst ikke like godt som salt på chips… 😀 Da servitøren hadde servert henne ny chips, fikk vi med en hel saltbøsse på deling. Hihi 🙂
Linda måtte ta livet av burgeren før den kunne spises.Er dette salt, tro?Sukker på chips var ikke spesielt godt…Middagen min: Rosada og grønnsaker
Apropos bloggtreff! Bloggtreffet i Trondheim første helga i Trondheim går som planlagt. Jeg er selvutnevnt primus motor og kommer selvsagt. Kommer du? Linda kommer dessverre ikke. Nå som påska er over, kommer jeg til å legge ut mer informasjon om bloggtreffet fremover. Håper flere vil hjelpe til med å spre info og promotere vårens begivenhet! 😍
Ser du de to grønne dvergpapegøyene oppi palmen?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg klarte å lage ei stygg skrape i lakken og samtidig litt bulkings langs med den ene bakdøra på min “sunset orange”. Det var så totalt unødvendig. Normalt ser jeg meg godt for i den trange garasjen, men naboen kom i veien, og plutselig var det gjort. Du kan lese mer om hva som skjedde denne ulykkesdagen i innlegget En unødvendig krasj, som for øvrig er den samme dagen jeg skulle møte bloggeren Nina.
Verkstedmannen tegnet et kryss på skadestedet…
Forsikringsbyrået som jeg har i Spania, er bra. De var veldig hjelpsomme og på tilbudssiden da jeg skrev til dem og forklarte hva som hadde skjedd. Jeg skulle få dekt alt og i tillegg få en courtesy car (gratis leiebil). Egenandel på reparasjon er på 300 euro. Jeg måtte bare si fra når jeg var i Spania igjen, så kunne de bestille time på et verksted de bruker til slike skader. Evt. kunne jeg velge et annet verksted.
En snerten Fiat til meg som en “courtesy car”.
Jeg kontaktet forsikringsbyrået i god tid før jeg skulle til Spania igjen. Dessverre var det ikke ledig tid på verkstedet før påske, men mandag 10. kunne de komme og hente min bil og samtidig levere leiebilen. Mandag 2. påskedag er forresten ikke helligdag i Spania. Takk og pris for alt stresset og styret jeg slipper siden alt blir ordnet for meg. Jeg så for meg at jeg måtte kjøre hit og dit, lete, kanskje krangle litt, og helt sikkert bli helt utslitt og utslått. Er så glad for at jeg tok feil, og at verkstedmannen kom til avtalt tid.
Han var i tillegg både kjekk, forståelsesfull, hjelpsom og blid, og stilte gladelig opp på bilde. Jeg lurer på om dette er en strategi spanjolene har… Å sende slike kjekke unge menn med snille øyne, for at vi damer skal si ja og takk til alt, og bare skrive under på alle papirer de legger frem for oss. 😀
Den eneste bekymringen jeg har nå, er om bilen min blir ferdig til jeg skal reise. Jeg vil gjerne parkere den trygt inne i garasjen før avreise. Dessuten trenger jeg å koble fra batteriet, sånn at den ikke går tom for strøm til jeg skal nedover neste gang.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I går la jeg ut blogginnlegget Påskeprosesjonen, hvor jeg fortalte litt om opplevelsen min med påskeprosesjonen på langfredag i Arroyo de la Miel sør i Spania. Samtidig la jeg også inn en del bilder i dette innlegget. I dagens innlegg kommer det enda flere bilder. Disse er tatt 15 – 20 minutter senere, og da har det i mellomtiden blitt ganske mørkt. Stemningen blir en helt annen i mørket, selv om det er den samme langfredagsprosesjonen som bare har beveget seg videre ned i Arroyo de la Miel.
Det var selvsagt tjåkfullt av folk nedover denne hovedgata, og lille meg var om mulig enda kortere enn spanjolene i denne sammenhengen. Men prosesjonen hadde stoppet opp, noe som ga meg muligheten til å tråkke ut i gata og få et par fine stemningsbilder. Langs der det var hekk, stod det ikke så fryktelig mange, så jeg tråkket bestemt forbi en familie, bøyde noen grener til side og… satte meg fast i hekken, som var full av torner. Huff, jeg gjorde retrett, og forsøkte igjen lenger nede. Bladene på hekken var seige, sikkert av noe bladglans eller insektmidler… I alle fall kom jeg meg over. Og fikk bildene mine. Da jeg imidlertid skulle ta samme rute tilbake etterpå, satte kjolen seg på ny fast, og jeg strevde litt – selvsagt uten å bry meg om hva folk rundt mente om opptrinnet – og plutselig var jeg løs! Og kunne rusle opp til venninna mi, som jeg skulle drikke te med.
Påske på spansk er forresten Semana Santa, og betyr den hellige uka. Hele uka er viet Jesu lidelse. Prosesjonene gjenspeiler dette i anger, tro og indre renselse. Det å delta i slike prosesjoner er også et tegn på hengivenhet til Gud og de deltar for å understreke troen sin. Noen bærer flåten, som kan veie opp til fire tonn, for å få tilgivelse for noe de angrer på, andre av tradisjon. De spisse hettene har ingen ting med Ku Klux Klan å gjøre. Draktene og hettene bæres opprinnelig for å unngå at deres identitet vises for alle, samtidig som de gjør bot for synder. Mange bærer disse bare som en sosial markering. De ulike “brorskapene” kan ha ulike farger på hettene og draktene.
Her kommer noen bilder fra fredagsprosesjonen som følge av at en dame med lite respekt for hekker hoppet ut i veien. 😀
Her er innlegget fra i går med bilder fra der prosesjonen startet: Påskeprosesjonen
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
