Jeg har vært på date i Fuengirola, altså i nabobyen min her på Costa del Sol. Fungirola er en ganske stor by, og er blant annet kjent for den 8 km lange og flotte sandstranda og middelalderborgen, hvor det er konserter i sommerhalvåret. Det er mange turister i denne byen, og hele 25 % av innbyggerne som bor der fast, kommer fra mange andre land enn Spania, bl.a. Norge.
Det var min spanske venninne Carmen jeg var på date med. Hun jobber i Fuengirola, og vi møttes for en brus/te og god samtale i lunsjen hennes. Det er over et år siden vi sist møttes, og det var skikkelig koselig å se henne igjen. I løpet av formiddagsdaten vår rakk vi over mange tema og fikk oppdatert hverandre på både det ene og det andre. Vi snakker ganske fort begge to, på engelsk, og da rekker man mye på kort tid. 😀
Carmen og jeg på date i Fuengirola
På stranda i Fuengirola
Det har stort sett vært overskyet i dag. Men når temperaturen ligger på rundt 30 plussgrader, er det likevel en del badeentusiaster nede på stranda. Jeg parkerte ved strandpromenaden. Og derfra var det kort vei opp til kontoret der Carmen jobber. Etter at hun hadde gått tilbake på jobb, spaserte jeg en liten tur i nærområdet for å kjenne på atmosfæren og ta noen bilder.
Blir du med på en liten byvandring? Det er fint å vandre gatelangs og bare VÆRE! 🙂
Noen bor her, noen nyter dagen på en fortauskafé, noen rusler bare innom.
Strøm til nabolaget
Sitrontrær midt i byen
En av gatene som fører ned til stranda i Fuengirola
Ei due koser seg i vannet fra fontenen
Jeg ser på deg, du ser på meg
Kirkeplassen i Fuengirola
Åpen dør til kirka, for de som vil innom en tur
Høstblader på noen av trærne? Eller bare for lite vann?
Nesten nede ved bilen, og hoftene er glade!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg er litt usikker på om man kan kalle dette et donut-triks, men det funker om man trenger å være flink til å overbevise og lure seg selv til å spise to i stedet for bare én donut. Én donut er jo for lite. Det bør være to når man først skal kose seg, synes du ikke? Dessuten er det lurt å spise dem mens de er ferske, og her i Spania kommer de i alle fall ofte i to-pakninger og fire-pakninger.
Men altså til trikset! For et par dager siden tenkte jeg litt på Heidisverden, som egentlig skulle vært her i Spania sammen med meg denne uka. Så tenkte jeg at jeg kunne spise en donut for henne også, i tillegg til min egen. Som tenkt, så gjort. Og så passet jeg på å skrive dette i en melding til Heidi. Gjett om hun ble glad! Det var bare så tårene trillet. Jeg liker å gjøre folk glade, derfor kom jeg på at jeg kunne gjøre dette trikset flere ganger. Altså tenke at jeg deler en to-pakning med noen, og spise deres donut på vegne av dem. Så i går, etter at jeg hadde vært hos frisøren, stakk jeg innom den lille butikken på hjørnet og kjøpte to nye donuts. Én til meg, og én til Strikkekjerring, for jeg tenker at hun må like donuts!
Jeg kan vel ikke fortsette slik i all evighet, men inntil videre er jeg veldig fornøyd med ordningen. Det er jo supert å kunne glede en venn samtidig som man får dobbel glede selv! 😀 Liker du trikset?
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Når luggen blir for lang, noe den til stadighet blir ganske plutselig, må saksa frem. Resten av håret kan vokse som det vil, men luggen vil jeg ha kontroll på. Luggen er viktigst, og den får ikke ta utsynet mitt. Derfor må den ikke bli for lang.
Det hender at jeg tar frem saksa selv og klipper luggen. Spesielt om det tar for lang tid før jeg kommer meg til frisøren. Denne gangen ble luggen jevn og fin, siden min frisørherremann her i Spania ikke opererer med ventetid. Han har dessuten salong like ved der jeg holder til og er dermed lett tilgjengelig.
Når jeg likevel plasserte rumpa i frisørstolen, ble det sannelig noen “highlights” for å skjule de grå også. Resten av håret syntes han ikke trengte klipp, og egentlig mente han at luggen burde være som den var også. Da ble det kompromiss. Luggen ble kortere, mens resten av håret fikk ha lengden slik det var.
Underveis.
En tiger vokter denne frisørsalongen, og det var bare såvidt jeg slapp inn døra til Salon Unisex uten å bli spist. Etter hvert var det jeg som fikk servering. En kopp te og et par argentinske kjeks. 🙂
Te og argentinsk kjeks
Fornøyd kunde, fornøyd frisør!
Etter: Luggen ble super!
Fornøyd med dagens frisørbesøk
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Han ville ikke dra hjem. Hadde ikke lyst til å dra fra dette. Var ikke helt klar for å dra tilbake til Norge og kaldere dager for å begynne på jobb igjen etter høstferien, men ønsket å være lenger sammen med meg i Spania. Jeg kjørte Bjørn til flyplassen på søndag og han er allerede godt i gang med jobbuka. Han er der, mens jeg er her, og det er litt rart.
Vi hadde to fine dager nede på Yucas-stranda i denne runden, med sol og varme. Kunne sikkert ha fått til flere turer, men vi har gjort andre ting også, og noen dager må jeg på lading. Jeg merket stor forskjell i formen etter første tur ned til stranda, da jeg hadde ligget på lading uten å gjøre noe i to dager i forkant. Da trodde jeg et øyeblikk at jeg var i ferd med å bli frisk. Formen var mye dårligere etter andre tur ned til stranda, da vi hadde vært ute og spist kvelden før og dessuten vært på kafé og spist churros før strandturen. Alt jeg gjør og foretar meg koster energi, og jeg fungerer best om jeg klarer å begrense aktiviteten til bittelitt nå og da.
De neste dagene skal jeg møte et par venninner, se om jeg får skikk på panneluggen min, og dessuten vaske i leiligheten. Det siste må jeg fordele over flere dager. Ellers blir det også noen turer ut på terrassen i sola. Det er meldt tropevarme her de neste dagene, og noen av disse energigivende solstrålene skal jeg innta i hvilestilling i solstolen. Skal jeg sende deg noen i samme slengen?
Hva er meningen med denne veggen?
Jeg har mange ganger lurt på hva som er meningen med denne veggen på bildet over. Har noen begynt å bygge noe her, men så avsluttet prosjektet? Kan det ha stått noe annet her før? Kanskje veggen er en del av noe som eksisterte for lenge siden. Det ser jo ut som det har vært et vindu i veggen også, eller i alle fall et hull å se gjennom… Den ligger ca 50 meter fra stranda. Måtte vært fint å hatt et hus her 😀
Bildet under har jeg tatt fra der jeg står og tar bildet av veggen på bildet ovenfor, bare snudd meg 90 grader, mot havet. Trappa til venstre går opp mot et hotell, og ellers går strandpromenaden videre så langt man gidder å gå.
Bare 50 meter unna et havbad!
Yucas-stranda
Vi sees igjen, Playa de la Yucas 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg har sett slike strandfugler på strendene i Spania tidligere, og nå var de der igjen. De oppholder seg ganske nært vannkanten, men er hverken vadenymfer eller badenymfer. Kanskje leter de etter mat mellom steinene eller i sanda? Det er i alle fall der de sprader rundt.
Jeg prøvde å google strandfugler, og der dukket det opp bilder av noe som heter fjæreplytt. Artig navn, men en ornitolog ville nok gitt et mer nøyaktig svar på hva slags fugl dette er. Kanskje er det til og med en trekkfugl som oppholder seg i Norge på sommeren? Det hadde vært artig å visst mer om dem, siden de også gjester de samme strendene som meg.
To strandfugler sprader rundt, mens to har lagt seg ned på steinene.
Tre strandfugler på Costa del Sol
Tre strandfugler nyter havutsikten
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg føler meg heldig som har mange venner som jeg kan ha det hyggelig sammen med når jeg er i mitt lille paradis i Spania. For tre dager siden var Bjørn og jeg ute og spiste med et britisk vennepar som har flyttet hit og bor fast i Spania nå. Vi har møtt dem flere ganger tidligere, og det blir bare hyggeligere og hyggeligere for hver gang vi møtes. I går kom Linda på besøk. Vi har også møttes før, og blitt godt kjent. Hun er ei herlig dame, og er dessuten blogger og en kommende forfatter. Flere av dere som blogger på blogg.no, kjenner henne nok som Linda Sakseide. 🙂
Vennskapet vårt startet med at hun hadde for mye pinnekjøtt, mens Bjørn og jeg manglet pinnekjøtt. Vi var egentlig veldig innstilt på spanske juletradisjoner, men da muligheten for pinnekjøtt til middag dukket opp, var det fint å kombinere det med å få møte Linda.
Linda koste seg med heklinga si mens jeg laget lunsj til oss. Det tok litt tid før lunsjen var klar, siden vi hele tiden hadde mye å prate om og jeg ble ivrig og glemte det jeg holdt på med på kjøkkenet. Etter påfyll av mat, trakk vi ut på terrassen. Linda hadde med Mac-enheten sin, og fant frem et par barnebøker hun har skrevet utkast til. Uoppfordret begynte hun å lese fra bøkene, og jeg ble skikkelig imponert. Spesielt over den ene boka. Jeg er overbevist om at Linda kan bli en skikkelig dyktig barnebokforfatter! Vi snakket litt om innholdet og hva som er viktig for å appellere til de som er barn i dag.
Jeg synes det er veldig spennende å få være med i skriveprosessen hennes! De siste to gangene vi har møttes, har Linda også fortalt om ei bok hun er i gang med å skrive. Denne handler om ei venninne fra Venezuela, familien hennes, og beskriver trasige forhold i hjemlandet deres. Jeg fikk nylig tilsendt et utkast av denne romanen, som hun vil kalle “Lysets barn”, og jeg har såvidt begynt å lese den. Jeg kjenner historien, siden Linda har fortalt den tidligere, men nå skal jeg altså få lese og gi respons på utkastet hun har skrevet til nå. Det blir superspennende! 😀
Kari og Linda en vakker høstdag på Costa del Sol
Linda og Kari i palmeland
Etter høytlesingen og prat om forfatterskap, ruslet vi ned i hagen en tur. Hagen er i virkeligheten fellesområdet for borettslaget hvor jeg har leilighet. Det er lett tilgjengelig bare noen skritt og et par heiser ned til bakkenivå. Som de eminente bloggerne vi er, måtte vi selvsagt ta noen bilder der nede. 🙂
Blogger tar bilde av blogger (Foto: Linda)Rosa blomster i hagen (Foto: Kari)
Blogger tar bilde av blogger (Foto: Kari)
Svarte roser? (Foto: Kari)
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å spise churros til frokost, men nå har jeg gjort det! I tillegg er jeg overbevist om at jeg kommer til å gjøre det mange flere ganger! 🤗 Tenk at jeg har ventet så lenge med å prøve dette! Det er jo helt forkastelig! Jeg vet ikke om dette er den beste churros-plassen som fins, men det er i alle fall den beste churrosen jeg har smakt! – Selv om jeg må innrømme at jeg bare har smakt en bitteliten bit en gang for mange år siden, på Gran Canaria. (Tusen takk for at du jeg fikk smake, Maria 🙂 )
Mange velger å kjøpe varm sjokolade til churrosen, og dupper de gode og søte churrosene oppi for å få en enda bedre smaksopplevelse. Jeg valgte te negro, mens Bjørn gikk for kaffe americano.
Kunne du valgt å spise en slik “dessert” til frokost? Churros er vel ikke spesielt sunt, men du verden så godt! Og vi var ikke sultne før sju timer etterpå, så det var mettende også! Kanskje er det bra at vi ikke har slike steder i Norge, for da hadde jeg vel blitt ganske rund etter hvert og klærne hadde kjapt krympet i klesskapet. Det kunne blitt ganske dyrt.
Bjørn var skeptisk, men syntes churros var supergodt
Dersom du ser rundkjøringen på bildet under, med de to røde slangekjærestene, kan du være sikker på at du er rett i nærheten av kaféen hvor de serverer supergode churros. Faktisk hadde vi utsikt dit fra fortauskaféen Dame Chocolate.
Rundkjøringen ved Dame Chocolate
Ei due lurte på om det gikk an å få smake churros
Menyen
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg er så lita, mens havet er stort. Slik kan det oppleves når man er det eneste mennesket i Middehavet så langt øyet ser, og bølgene ruller mot deg med duvende bevegelser. Jeg var som en liten og ubetydelig prikk i noe stort som jeg ikke har noen som helst styring over. Men det føltes godt og beroligende.
Det var ikke så mange mennesker på stranda, selv om temperaturen i lufta var nærmere 30 grader. Temperaturen i havet var kanskje litt over 20. Ikke så varmt som da vi var her i sommer, men jeg hadde forventet at det var kaldere. Tenkte at dette kunne bli det første badet for vinterbadsesongen. Det ble jo på en måte det likevel, ut fra kalenderens beregninger, men en skikkelig myk oppvarming til vinterbading. 😀
Jeg holdt meg under vann i litt over ti minutter. Hadde en idé om at det ville gjøre godt for kroppen. Og følte faktisk at nedkjølingen ga meg en boost og mer energi resten av dagen. Her er et innlegg jeg har skrevet tidligere hvor du kan lese om hvordan isbading og kaldbading virker inn på kroppen: Fordeler med isbading
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Endelig ble det soloppgang! Nå har jeg vært i Spania i to uker, og i dag var jeg for første gang våken så tidlig at jeg fikk med meg soloppgangen fra terrassen. Litt før halv ni stod jeg klar med kameraet og ventet spent på om jeg ville få se sola stige opp fra havet eller om soloppgangen var gjemt bak bebyggelse og terreng.
Rundt soloppgang kommer det alltid massevis av hvite, langbeinte fugler flyvende, og det er et flott skue. Det er også nydelig når himmelen farges rød og sola gjør seg klar for å møte dagen.
Snart soloppgang
Titt tei! Velkommen til en ny dag!
Dagen blir fin
Dagen er her, dagen blir fin, og snart er det helg 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Det jeg liker best med spansk feria er dansen og folkelivet. – Glade mennesker som koser seg, har det hyggelig og morsomt. Feriaen i andre uka av oktober er årets største i Fuengirola. Den kalles Feria del Rosario. Mange jenter og kvinner kler seg i sine flotte spanske kjoler, mennene kanskje i drakter og hatter. Men det er litt som hjemme i Norge at det er flest jenter og kvinner som kler seg i nasjonaldraktene, mens menn har på “vanlige” klær.
Den internasjonale feriaen i månedskiftet april/mai er, om mulig, enda mer spennende. Den varer i fem dager og her kan man oppleve 30-40 kulturer uten å forlate Costa del Sol. Hvert land har sin egen “caseta” hvor det er dans, underholdning, mat og drikke. Der pleier den norske foreningen også ha et lokale med musikk, sitteplasser og servering på feriaplassen.
På det siste stedet vi var innom, hadde det tidligere på kvelden vært danseoppvisninger og salsakurs. Nå var det opplæring i cubansk dans. To fyrer stod på scenen og instruerte og jeg kastet meg ut i rytmene. Juhu! Jeg elsker den type musikk og dans, og det var kult å lære nye trinn. Etter “kurset” forsvant folk hit og dit, mens Bjørn og jeg fikk showe litt på gulvet for oss selv. Da Bjørn gikk for å ta seg en drikkepause, dukket det opp en stand in. En ung, danseglad type med edderkoppspinntatoveringer fra brystet og opp halsen trollbandt meg med sitt dype, inntrengende blikk. Han trakk han meg inn i en dans som jeg ikke hadde opplevd maken til og svingte meg i alle himmelretninger i et forrykende tempo. Det var bare å få med seg føttene på dobbelttrinn og trippeltrinn i merengetakter og salsa kombinert med freestyle og noe moderne. Det var utrolig artig, for han var en dyktig danser, men kondisen min holdt dessverre ikke så lenge.
Hvem av disse señoritaene skal du by opp til dans, Bjørn?
Feria del Rosario i Fuengirola
Bjørn og jeg var hjemme før tolv. Vi overlot til spanjolene og andre turister å fortsette festen, som jeg først trodde varte i fem eller seks dager, men som faktisk pågikk i sju dager til ende. De neste to dagene koblet jeg meg på intensiv lading i håp om å klare å dra på feriaen en gang til. Jeg tenkte at det skulle gå bra, og det ville vært herlig å fått med seg avslutningsdagen, som dessuten er spanjolenes nasjonaldag. Hodet og lysten var veldig til stede, men kroppen nektet å lystre, så da må jeg nok vente til neste år før jeg får nye sjanser.
Under følger en bildekavalkade av flere opplevelser på feriaen for tre dager siden.
Og her er to innlegg jeg har postet om besøket på feriaen i går og i forgårs:
Dyktig spansk sangerinne fikk mange til å kaste seg ut i “bamboleo” og “bambolea”. Og etterpå ble det “bailare”!
Et spansk rockeband på scenen
Live-musikk er populært
Vi ble lokket inn på en discoplass av en innkaster vi ikke turte å motsi, og geleidet bort til baren. Han anbefalte shots.
Neste diskoplass. De unge regjerte her.
På vei ned gata til neste sted i feriagata
Gata fylles opp
Ristede kastanjer
Litt påfyll
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook. Link til innlegg på “story ” på Instagram. Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂