Jeg har sett koselige bilder fra julemarkeder i år, og hørt at det er fint både på Røros, i Oslo og i Trondheim. Siden jeg bor ca åtte minutter fra Trondheim sentrum, og har tilgang på bil, tenkte jeg at jeg skulle få et glimt av årets julemarked i byen vår.
Men det ble også bare med et glimt, eller kanskje bittelitt mer da. Sånn fem-ti minutter må likevel kalles et kortvarig, hurtig markedsbesøk. Det var surt og kaldt og fingrene streiket pga kulde da jeg fant frem mobilkameraet for å produsere hyggelige bevis for at jeg hadde vært innom. Resten av kroppen var dessuten i ulage og kranglete, slik den blir når jeg har vært mer i aktivitet enn den “tåler”.
Retur til bilen i rekordfart
Derfor ble det retur til bilen i rekordfart. Jeg innså at turen var forhastet, og at jeg bare ville bli dårligere om jeg ikke lyttet til kroppens beslutning. Men selv om det bare ble en hastig tur innom julemarket, fikk jeg som snarest en liten opplevelse av torvet med alle salgsbodene og pariserhjulet. Dessverre rakk jeg ikke å bruke penger hverken på julemat eller fine håndverksprodukter.
Jeg gir herved meg selv tilgodelapp på tur til julemarkedet i Trondheim. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Siden rampenissene finner på mye rart når de er alene hjemme, bestemte jeg meg for å ta dem med da jeg skulle til frisøren. Jeg avklarte selvsagt med frisøren at det var greit at jeg hadde med to rampenisser. Man vet jo aldri i disse koronatider! Og for alt jeg visste kunne jo besøket av rampenisser fremkalle traumer eller sjokk, noe jeg slett ikke er tjent med når jeg skal få fiffet opp håret.
Her er jeg ferdig klipt, og rampenissene har fulgt nøye med. Til alt hell satt de helt stille under frisørens møysommelige arbeid med saks og kam.
Rampenissene syntes det var morsomt å se på da frisør Gerd skulle freshe opp hårfargen min. Forhåpentligvis har ikke den nye lærdommen om hårfarging gitt dem idéer til nye rampestreker!
Ups!! Der fikk de tak i ei saks, en kam og litt hårfarge! Hva skjer nå?
Se der, ja! Med litt rettledning fra Buddy får Alfie dreisen på saksa.
Etter hårklipp blir det farging av hår. Hvem skal hoppe i det først?
Det tok ikke lang tid før rampenissene fant ut at det var flere steder i frisørsalongen de kunne klatre. Først ville de til topps i det fine kongletreet som stod på ventebordet.
Når de først var kommet opp dit, oppdaget de kaktusene som gikk helt opp til taket. Det ble en klatreutfordring de ikke kunne motstå. At kaktusrankene hadde stikkende pyntenåler fordelt oppover, gjorde dem ingenting. De hadde jo både tøfler og votter på.
Da Gerd var ferdig med å gjøre meg fin og fjong, oppdaget vi at rampenissene satt ved betalingsterminalen. Jeg sa til Gerd at rampenissene sannsynligvis hadde betalt for meg allerede, men det trodde hun ikke på. 😀
Takk for at du stakk innom bloggen i dag, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg hadde pakket inn gavene til tantebarna mine i julepapir. Uten gavebånd, siden ungene sannsynligvis ikke har tid til slike distraksjoner når de så fort som mulig skal finne ut hva som befinner seg på innsiden av papiret. Deretter fant jeg frem gråpapir for å gjøre klar pakken for sending, og gikk for å hente pakketape. Da jeg kom tilbake, hadde rampenissene sannelig pakket inn seg selv.
De er litt søte, synes du ikke? Men det kunne blitt en skikkelig stor rampestrek om de hadde lurt seg med i pakken helt til Rørvik! Kanskje de hadde lyst til å bli med på pakketur med et av godstogene som ruller forbi her? De hadde sikkert lært mange nye triks hjemme hos de kreative og oppfinnsomme tantebarna mine. Men det tør jeg ikke ta sjansen på.
Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg tittet innom bloggen til Gry Henriksen på søndag. Gry har en spennende, interessant og fin blogg med bloggnavnet gryende. Dette er en av bloggene hvor jeg opplever at det er hyggelig å stikke innom. Man blir varmt mottatt og får servert givende innhold, fargerikt språk og mange overraskelser fra en skarp og oppegående dame. Ordforrådet og formuleringsevnen hennes er noe enhver store forfatter kan være misunnelig.
Det røynet ikke på godord om meg, for “prisen for det beste kvinnelige tilskuddet til stammen hos de som har fått innpass i stallen til blogg.no i løpet av dette herrens år, 2021”. Jeg tør ikke, av frykt for at det vil fremstå som “kleint”, å gjenta noe av alt det flotte som dommerpanelet skrev om mitt bloggvirke. Jo, kanskje dette: “Denne dama er rett og slett en fest av et menneske som har brakt med seg en merkbar god stemning og positiv energi inn på plattformen.” Et bedre kompliment kunne jeg ikke fått! Tusen takk for den fine utmerkelsen, Gry, og for mentorjobben du, i tråd av å være bloggvenn, har gjort for meg. 💖
Dersom du ikke har vært innom Grys blogg tidligere, kan jeg absolutt anbefale et besøk i innom. Ikke minst for å holde henne oppe i toppsjiktet på topp 100-lista, hvor jeg også etterstreber å holde meg. Gry hater å havne under topp 20, og det er ingen tjent med. Videre kan det være en god grunn til å stikke innom bloggen hennes om hun tilfeldigvis havner for langt ned på lista, siden det da vanker noen bemerkelsesverdige gloser i de følgende blogginnleggene. Bl.a. om “mandagsforbannelsen”. Og naturligvis er det viktig å gi henne flere klikk, som medfører flere besøkstall og at Gry kan klatre oppover på lista igjen. Noe hun elsker over alt annet (nå høres jeg ut som Bamsen i Maskorama), som jo er en influencers lott i livet.
Her er link til Gry sin blogg Gryende, og her er atter en link til det overveldende innlegget hun skrev om meg med begrunnelsen for at juryen (bestående av Gry) utnevnte meg som vinner av GRYXEN AWARDS 2021 – ÅRETS KVINNELIGE NYKOMMER.
Summary in English:
I received the GRYXEN AWARDS for Female Newcomer of the Year 2021! Please, read all about it HERE! As it is written in Norwegian I would suggest that you use an online translator to reveal the contents and the reasoning for awarding me with this amazing prize. Naturally, I am very proud!
I could hardly believe my own eyes when I read Gry’s blog post last Sunday. Gry has an exciting, interesting and nice blog that I frequently drop by. I like the contents, and the colourful language of this clever and up-and-coming lady is priceless. Her vocabulary and ability to formulate herself is something any great writer would be envious of.
If you have not yet visited Gry’s blog, I can strongly recommend that you have a read, using a translator of course. Or at least click on her blog every now and again to keep her high up on the Top 100 list. She hates to put up with being below 20 on the ranking.
Here is a link to Gry’s blog Gryende, and here is another link to the overwhelming post she wrote about me in which the jury (consisting of Gry herself) awarded me the winner of GRYXEN AWARDS 2021 – FEMALE NEWCOMER OF THE YEAR.
Som vanlig ruslet jeg sånn halvveis våken inn på kjøkkenet for å starte dagen med å lage meg en kopp oppvåknende svart te. På bildet over ser du hva som møtte meg på kjøkkenbenken. Rampenissene hadde vært i kjøleskapet igjen i løpet av natta. De hadde dratt med seg to gulrøtter og litt stangselleri og pyntet fint til en litt forsinket 2. søndag i advent.
Jeg ble klar over at rampenissene var misfornøyde med at jeg ikke har adventsstake allerede i går. Bjørn og jeg hentet frem esker med julepynt, som stort sett består av røde duker og nisser. Men ingen adventsstake, til rampenissenes store fortvilelse. Ikke har jeg tenkt å kjøpe adventsstake heller. Vil ikke ha. Vi har mange andre lyseholdere og lykter, og det får holde.
Har du forresten fulgt med i adventskalenderen Et norskdrypp om dagen, som jeg skrev om i innlegget Julekalender med ett juleord pr. dag? Gårsdagens ord var adventslys. Nedenfor kan du se YouTube-videoen i Bente og Marits julekalender.
Julelandsbyen i Bangvegen er noe helt spesielt. Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi må innom hos julesøster (noen ganger kalt rampesøster) for å oppleve julelandsbyen hennes. Denne viser hun frem med glede og stolthet. Og den er skikkelig fin og julete med miniatyrvarianter av karuseller og lekeplasser, samt alt annet som hører med i en julelandsby som hus, kirker, nisser, reinsdyr, trær, snø og snømenn.
Vær så god, her er en videosnutt fra min dagsferske youtubekanal. Jeg måtte opprette egen youtube-kanal og lære meg litt videoredigering for å få lagt ut denne snutten. Det innebærer at jeg har hatt en bratt læringskurve i dag. Kanskje får du litt julestemning når du ser Tutta’s Christmas village?
Her er også noen bilder fra julelandsbyen.
Det er temmelig mye arbeid med å sette opp julelandsbyen hvert år. Julesøster bruker to dager på å sette den opp, og like lang tid for å rydde den bort. Jeg foreslo for henne at det må gå an å bruke bordene til andre utstillinger også, slik at hun samtidig slipper jobben med å bære de tunge bordene opp og ned til kjelleren. Hun kunne for eksempel lage påskelandsby, katteutstilling, bamseutstilling, gamlelekerutstilling, 17. mai-utstilling, blomsterutstilling, sommerutstilling, fotoutstilling, m.m. Men det ville hun ikke høre snakk om.
Rampenissene, som hadde lurt seg med på besøk i veska mi, likte det julepyntede huset og julelandsbyen til julesøster. På de siste to bildene ser dere selfiene de tok av seg selv. Etter at vi kom hjem, fant jeg til min store overraskelse disse bildene på mobilen min. For noen rampenisser!
Kan en rampenisse få plass i ei stor brusflaske? Klart den kan! I alle fall klarte rampenissen Alfie å få tvillingbroren sin Buddy inn i ei flaske i løpet av natta. De hadde det sikkert morsomt mens de pønsket ut rampestreken sin. Jeg sjekket flaska. Den er hel, så her er det noen som har brukt hjernen for å finne på en svært kreativ rampestrek.
Rampenissene må ha vært cola-tørste i natt også. Da gubben Bjørn åpnet kjøleskapet for å skjenke seg et glass i dag tidlig, ble han temmelig forfjamset. Først og fremst fordi han ble møtt av denne rampestreken. Vi kunne heller ikke fatte hvordan rampenissene kan ha tømt i seg hele flaska som var full da vi la oss, i tillegg til den andre som nå var halvtom. Muligens hadde rampenissene fått smaken på det svarte “vannet” da de nylig var på bar. Barbesøket skrev jeg om i innlegget Rampenissene på bar.
Lillesøstera mi har sin egen bar. Under garasjen hadde hun og mannen et stort kjellerrom som de ikke brukte til noe spesielt. Mannen er ivrig syklist og ville lage et treningsrom der. Tove er imidlertid mer glad i karsk enn trening, og ville heller ha en bar. Enden på historien ble at de delte det store rommet i to, med trimrom til han og bar til henne.
Rampetrekløveret
Da vi var på besøk hos dem i går, ville rampesøster absolutt ha med rampenissene ned i baren. Alfie og Buddy var egentlig opptatt med å finne på rampestreker i julelandsbyen på stua, men ble gjerne med. De hadde aldri vært på bar før, og siden denne baren er privat, er det ikke begrensninger mht alder, eller om du er menneske, dyr eller nisse.
Det var 13 minusgrader ute, men ganske varmt i baren, og rampetrekløveret hadde det riktig så hyggelig. I alle fall ser det slik ut på bildene! Du kan jo dømme selv.
Rampenissene forsynte seg grovt med cola. Ikke rart de ble litt hyperaktive etterpå!
Alfie og Buddy laget sin egen leik, som de kalte “ikke-røre-veggen”. Det ble som en hinderløype der de klatret fra sekk til vaskebrett til ski, osv. Den som kom borti veggen, var ute av leken.
Rampenissene gikk hodestups oppi disse søte koppene, uten å ta seg for. De var tørste etter leiken og kanskje hadde de forhåpninger om at det var god drikke oppi, etter påfyllet de ordnet seg på navnefesten. Det er mulig du leste innlegget Rampenissene forvandlet vann til vin på navnefesten sin?
Det ser ikke ut som Alfie hadde noe imot å sitte på fanget til Bob Marley ei stund. Rampesøster mente han var i trygge hender.
Buddy fant ut at glassene i taket på baren kunne brukes til å turne i.
Rampenissene klarte nesten å dytte denne gamle sjøulken i gulvet. Kanskje hadde de lyst til å gynge i stolen hans.
Leste du forresten innlegget Rampenissene på tai chi i går? De siste to dagene har rampenissen fått utfoldet seg veldig mye, og jeg lurer på om jeg må prøve å holde dem i ro i helga. Jeg trenger ei rolig helg på sofaen selv. Dersom de blir for rampete, må jeg kanskje binde dem fast, eller finne nissevakt til dem. Kanskje jeg kan spørre rampesøster om hun vil aktivisere dem igjen.
Da jeg hadde kledt på meg den svarte “pysjen” og stod klar i gangen for å ta på meg jakke og sko, oppdaget jeg at rampenissene satt i veska mi og fniste. De ba så pent med tynne nissestemmer om å få bli med. Jeg er svak for slike bedende blikk og veloppdragne forespørsler, så jeg lot dem bli med. Betingelsen var at de skulle oppføre seg pent og ikke forstyrre tai chi-treninga.
Da vi endelig var på plass i dojoen (treningsrommet) var Alfie og Buddy litt sjenerte. Jeg måtte gå en runde med dem for at de skulle tø opp litt.
“Er tai chi litt som ballett?” lurte Alfie på. Buddy syntes også at det merkelig med en dansestang på veggen av en kampsportsal. Men begge syntes den var fin å bruke som brytestokk, og dyttet hverandre ertende.
“Huff, da, hvem er det som har laget disse enorme hullene? Har noen blitt kastet inn i veggen?” Rampenissene ler litt ved tanken på hva som kan ha skjedd, og så blir de mer opptatt av å vise hvor spreke de har blitt av å tøye ved stanga på veggen.
Disse ble for tunge for de optimistiske rampenissene, men det var visst morsomt å henge i dem også.
I et hjørne oppdaget rampenissene ei kasse med soveposer, som de kunne krype inn i. De hadde ingen forståelse for at større skapninger kunne bruke de tykke “soveposene” som boksehansker.
“Kom og slå så hardt du kan, jublet Alfie og Buddy!” Rampenissene ville at jeg slå på power cube for å vise dem farten og styrken på slagene mine sammenlignet med deres.
Rampenissene mente at denne karen så passe tøff ut og kunne trenge litt juling. De hang seg på hodet hans etter først å ha kilt han med de små beina og hendene sine. De trodde naturligvis selv at de la inn noen skikkelig karatespark og -slag.
“Vi kan sitte her og følge med på tai chi”, sa rampenissene. Men jeg stolte ikke på at de kom til å klare å sitte i ro. Boksesekken som de satt på, lå bakerst i dojoen, og når jeg snur ryggen til, er det ikke godt å vite hva de finner på.
Svanhild og Pål Erik fikk hilse på Alfie og Buddy. Dvs. det var egentlig rampenissene som ville hilse på Svanhild og Pål Erik. Da Alfie og Buddy fikk vite at de nyankomne inn i treningssalen hadde svart belte i både karate og tai chi, ble de ivrige etter å vise hvor tøyelige og spreke de var Men godtok og respekterte at de måtte sitte i veska under hele tai chi-timen som fulgte.
Alfie og Buddy ble inspirert av de gode, myke, balanserte tai chi-bevegelsene. Men de holdt seg lydig i veska under hele timen. Jeg så at de prøvde seg på noen “ballonger” mellom hendene (tai chi-øvelser), og det kunne jeg jo ikke nekte dem! 😀
Nå har vi hatt navnefest for rampenissene, og de er kjempestolte over navnene sine. De to klarte imidlertid å gjøre en skikkelig rampestrek før de offisielt fikk navn. Jeg hadde satt frem to glass til dem, med vann, siden jeg tenkte de ville ha noe å skåle med. Men tror du ikke de klarte å lure meg, da? Da jeg snudde meg for å gjøre klart noe annet, skjenket de seg like godt litt rødvin i glassene. Ikke vet jeg om de drakk opp vannet først, eller om de rett og slett forvandlet vannet til vin.
Det var flere som hadde forslag til navn etter at jeg skrev innlegget Rampenissen tok med tvillingbroren. Blant annet fikk jeg navneforslag fra Tove (rampesøster), Bjørn, Bunny Trash, Heidisverden, MetteJosteinsdatter og Natheless. Alle hadde gode forslag, men etter at Bjørn hadde fortalt om sin gamle far og nabo som gjorde mange ville og morsomme rampestreker da de var unge voksne, ble alle forslagene forkastet. Av den enkle grunnen at rampenissene mine ble helt ville av begeistring da de hørte om disse to rampete gubbene fra Otta. De ville absolutt bli oppkalt etter Otta-rampene. Som et kompromiss fikk de navnene Alfie og Buddy, etter Alf og Odd.
Kan rampenisser gjøre om vann til vin?
Etter vann-til-vin-trikset holdt jeg et halv øye på rampenissene resten av kvelden. Vinglassene fortonet seg nok som bøtter for dem, så store som de var. Fulle var de også, i alle fall til å begynne med. Bjørn og jeg nøyde oss med litt vin nederst i glassene våre. Rampenissene fikk en kort tale med lykkeønskninger i forbindelse med navnene, noe som bragte smilene frem i ansiktene deres.
Det aner meg at vinen kan ha satt fart på deres planer for rampestreker. Det er ikke godt å vite hva de finner på fremover. Er det noe du tenker jeg bør være spesielt oppmerksom på? Noen forhåndsregler jeg bør ta? Ting jeg bør gjemme bort?
