
Dagen før jeg skulle reise hjem fra Spania til Norge, klarte jeg å skade min sunset orange Jazz. Jeg ble skikkelig irritert på meg selv, og Jazzen sutret og bar seg over lakkskaden og bulken på den ene bakdøra. Ikke så rart, for det var en totalt unødvendig krasj. Men er ikke alle bilkrasj temmelig unødvendig?
Jeg var uoppmerksom da jeg skulle svinge ut av garasjen. Naboen i porten ved siden av drev og rygget seg inn i hullet sitt til venstre for meg, samtidig som jeg skulle ut av hullet mitt. Derfor fulgte jeg med på hvor langt han var kommet i sin manøver, sånn at jeg kunne tilpasse min utkjøring. Tabben var å ikke følge med på høyresiden. Det resulterte i et ublidt møte med metallstangen som hører til garasjeporten og kjører porten opp og ned.

Siden jeg hadde en avtale, var på vei for å møte ei ny venninne, hadde jeg ikke tid til å kontakte forsikringsselskapet der og da. Jeg skulle jo ha Et plutselig møte med bloggeren Nina, og ville ikke bli for sen. Dessuten skulle jeg reise hjem dagen etter, altså i går.
Jeg hadde mest lyst til å glemme det utrolig teite møtet med kanten av garasjen, men var egentlig litt glad for at jeg i alle fall ikke hadde krasjet med en sint spanjol. Det ville blitt mye mer styr. Så jeg knipset noen bilder og tok med forsikringspapirene i kofferten da jeg reiste. Takket være Internett, går det jo an å ordne ut i mye via epost.
Jeg har ingen anelse om hvordan dette med bilforsikring fungerer i Spania, selv om jeg har hatt bilen i over seks år. Det finner jeg imidlertid ut ganske snart. Det er en stund til jeg skal nedover igjen neste gang, så er redd Jazzen kommer til å bli nødt til å vente ganske lenge før den får reparert skaden. Naboen, som skulle inn i hullet ved siden av, sa at jeg måtte kontakte han når jeg hadde funnet ut av dette med forsikring. Han bruker selv et billig og bra verksted som kan anbefales, og vil hjelpe meg. Jeg er utrolig takknemlig for det! 😊

Jeg hadde en merkelig drøm natt til “krasjdagen”. Bråvåknet av at jeg hadde sklidd ut i en glatt sving med bilen, med meg og en person til i. Vi var i fritt svev ned mot sjøen. Da jeg skulle fortelle om denne drømmen til Nina, gikk det plutselig opp for oss begge at drømmen kunne ha vært et lite forvarsel, som en slags vardøge. Og jeg fikk frysninger da det gikk opp for meg. Ganske rart og underlig!
Ha en super kveld, og se deg godt for neste gang du svinger. 😉
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
.





















































