Det forrige blogginnlegget mitt (Handikaptur) ble ganske “annerledes” enn først tenkt. Jeg håper ikke jeg fremstilte det som veldig negativt å være handikappet, men om det gjorde det, skal du vite at det var ikke ment slik. Meningen min var å gi deg et inntrykk av hvordan jeg opplever å være handikappet. Jeg synes det er vanskelig å identifisere meg med det å være “handikappet”. Det handler vel om å godta facts. Men nå til “the bright side of life” og de hyggelige inntrykkene jeg sitter igjen med etter turen. For ting kunne vært mye verre. Selv om noe i livet er ille, klarer jeg alltids å se fordeler og det positive i situasjonen. 🙂
Denne turen hadde jeg ikke klart å gjennomføre som gående uten å ha blitt sengeliggende i etterkant. Som kjørende kunne jeg i stedet bruke energien på den fine utedagen, naturen som våkner til liv etter vinterdvalen, og koselig selskap i samboeren min. OG fortsatt ha energi igjen til resten av dagen (nesten). Juhu! 😀
Det er så fint med broer. Det er konstruksjoner som er laget for å hjelpe oss over et vanskelig farbart område, som ei elv eller et juv. Samtidig tenker jeg på broer som noe abstrakt, noe som kan hjelpe oss over mentale hindringer. Har du hørt uttrykket “å brenne alle broer”? Og tenkt over hva det betyr?
Mesteparten av snøen har smeltet her på Ranheim. Noen hestehov smilte til oss i veikanten. Det kommer til å bli enda flottere når det begynner å grønnes rundt omkring. Det eneste negative med det, er at vi mister det lille vi har av sjøutsikt fra leiligheten. Nå som trærne er nakne, skimter vi faktisk det blå, bølgende vannet fra stuevinduet og verandaen. Kan skryte av av vi har fjordgløtt.
Vi hadde følge med bekker, elv og sjø nesten hele veien. Og møtte mange ender. Neste gang må vi huske å ta med mat til dem. Solsikkefrø og havregryn, kanskje?
Her finner du innlegget fra i går: Handikaptur Tusen takk for alle hyggelige kommentarer til dette innlegget! 🙂
Takk for at du svingte innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
