På søndag tok jeg de fire første. På mandag tok jeg ingen, men i går (tirsdag) tok jeg fire igjen. I dag tar jeg sannsynligvis to, og deretter må jeg spare litt energi, sånn at jeg kommer meg på tai chi i kveld.
Og hva er det jeg “tar”? Jeg kryper inn i thujabuskene og fjerner brune, døde kvister. Sånn at det blir plass til nye, grønne. Utenpå er hekken grønn og fin, men den klager litt på dårlig stell likevel. I fjor fikk buskene for lite vann, og resultatet ble mye brun og tørr thuja inn mot stammen. Jeg så flere hekker i Trøndelag som bukket under pga tørke, mens min tilsynelatende hadde det fint. Men plutselig på sensommeren oppdaget jeg at min også hadde fått medfart.
Nå prøver jeg å rette opp skaden ved å koste bort brune kvister og edderkopper som ligger og forsøpler, og håper hekken blir blid på meg igjen. Men det tar tid, når jeg bare får tatt noen få i gangen, og noen dager ingen. Med denne farten er jeg kanskje ikke ferdig med alle 68 thuja før etter fellesferien. Om noen vil komme en tur, klatre inn i hekken og hjelpe til med kvistkosting, blir jeg veldig glad. Du skal gjerne få en kopp kaffe eller te i bytte! Hva sier du til én thuja mot én kopp kaffe? Det kan jo bli trivelig! 😀
Plommetrær og kirsebærtrær blomstrer veldig fint nå. Spørs om vi kanskje må innkalle til dugnad her når høsten nærmer seg, med å få spist opp alt! 👏
Frukttrær i full blomst / Fruit trees in our garden
English:
Last Sunday I took the first four. The following day, Monday, I didn’t take any, but yesterday (Tuesday) I took another four. Today I will probably take two, and then I will save some energy for tai chi training later tonight.
So, what am I “taking” or doing? I am crawling into the thuja bushes to remove brown, dead twigs. To make space for newer green ones. On the outside the hedge looks green and nice. Yet it complains a little about lousy care. Last summer the hedge didn’t get enough water and the green brances close to the trunk became brown. I noticed that several hedges in the Trøndelag area hit the skids due to draught last summer. My thuja hedge, however, seemed to cope. Yet, all of a sudden late in summer I discovered that it had been roughly treated after all.
I am now trying to make amends by brushing away brown twigs and spiders that take up space inside the thuja bushes, hoping that the hedge will be satisfied with me again. But it sure takes time, when I only get to take a few every time I go outside, and some days none. With this speed I’m probably not finished with all 68 thujas until the end of July. I’d be very happy if someone wanted to come over and help out with the removal of dead twigs. You will be given a cup of coffee or tea in exchange! How about one cup of coffee in exchange for one thuja? I don’t mind nice company! 😀
The plum trees and the cherry trees are blooming very nicely now. I am quite certain that we may need some assistance when autumn arrives and the plums are ready to be harvested. We will probably need help eating them all! 👏
I går var det 17. mai og vi hadde en fantabulastisk dag! Siden ingen av “barna” mine går i tog lenger, var det helt ok å tilbringe formiddagen hjemme på terrassen i sola. Det ble helt riktig å bare ta det med ro og gjøre klart til feiring på kvelden i stedet. Jeg savnet ikke folkemasser, bunad, gnagsår, tog og hurra-rop heller, men var fornøyd med en rolig opplading til kurvfest hjemme hos oss på kvelden.
Eller… Savnet kanskje litt korpsmusikk og tromming, da. Så kanskje stiller jeg meg opp i ei gate og får med meg det til neste år. Men man må prioritere, når man ikke kan få med seg alt.
VaskeBjørn sørget for rent og pent hus, mens jeg pyntet med flagg og 17. mai-stæsj. Værgudene var på vår side, og gjestene blide og glade. God mat og drikke bidro også til en trivelig og morsom kveld. Vertsskapet (Bjørn og jeg) var skjønt enige om at kvelden var svært vellykket.
Da nasjonaldagen gikk mot slutt, var det flere av vennene våre som medfølende spurte meg hvordan det gikk med meg, og om jeg kom til å bli veldig sliten og utmattet lenge i etterkant av kvelden. Tusen takk for at dere spør og bryr dere! Men det går alltid bra med meg. Og om det ikke går bra, sier jeg uansett at det går bra. Så det er ikke sikkert at du skal tro på meg…
Hurra for 17. mai! Celebrating our National Day May 17th
English:
Yesterday was Norway’s National Day, May 17th and we had a fantastic day! As my “children” no longer take part in the parades I felt it was quite okay to spend the day at home on the terrace in the sun. It was the right decision to take things easy and get things ready for the celebration in the evening instead. I didn’t miss crowds of people, national costumes, blisters, parades and cheering either. However, I was quite happy with calm charging for a bottle party at our house.
Well… Actually, I did miss the typical band music and drumming. So, maybe I will line up in a street and watch the parades again next year. However, when I do not have the energy to take part in all activites I need to make my priorities.
Cleaning-Bjørn made sure the house was neat and clean and I decorated inside and outside with flags and other May 17h-stuff. The Clerk of the weathers was on our side and the guests were happy and smiling all night. Nice food and nice drinks also contributed to a nice and enjoyable night. The hosts (Bjørn and I) agree that the night was a great success.
When the national day was coming to an end and people were about to leave several of our friends asked me symphatecially how I was, if I was very tired and whether I would be very fatigued the following day(s). Thank you so much for asking and caring! But I am always okay. And if I’m not okay, I will tell you I’m okay anyway. So it may be that you ought not to believe me when I claim to be okay…
Når man sover 12 timer om natta, blir ikke dagen så lang. Og jeg rekker ikke like mye som de som er uthvilt etter halvparten så mange timer. Arbeidsdagen til de fleste er halvveis overstått når jeg våkner. Men jeg tenker at det er vel anvendt tid, og at jeg er heldig som får sove så lenge, for jeg lader når jeg sover godt. Da har jeg også mer overskudd til gjøremål på dagen.
Det er vår i Trønderriket, og det betyr litt pusling i hagen. Vi har ikke så mange kvadrat med grøntareal, men de krever litt stell uansett. Dagen i dag hadde jeg satt av til hagearbeid. Jeg satte på vanning på hekken, dvs. koblet vanningsslangen til kranen. Så var jeg ferdig for i dag. Resten av hagearbeidet sparer jeg til etter 17. mai. Da skal river og spader frem, men inntil videre må jeg “sette av energi” sånn at jeg får med meg nasjonaldagen.
Hekken er tørst i dag, og den skal få flere timer med påfyll. Imens jeg sitter her og kjenner i hele kroppen at det er lurt å spare min energi til tai chi i kveld. Plan for morgendagen er maksimalt med lading, og dessuten hvile.
English:
When you sleep 12 hours a night the days are quite short. I am not able to do equally many things as those who feel rested after six hours. The work day for most people is halfway finished when I wake up. However, I feel that sleeping that much is well spent time and that I’m lucky because I am able to sleep for that long. Because of the fact that I’m recharging my batteriers when I sleep well. Then I have more energy for daily tasks and duties.
Spring has come to Trøndelag county and that means fiddling work to be done in the garden. We only have a few square meters of garden, but it requires some care just the same. I had set aside today to do some gardening. I put on the watering system for the hedge, ie. connected the hose to the water faucet. Then I was done for the day. The rest of the gardening I will do after May 17th. I need to “set aside energy” for this day, which is our national day. After this date, however, I will get out the rake and the spade.
The hedge is thirsty today and it needs several hours of refill. Meanwhile I’m sitting here feeling in all my body that it is necessary to save all my enery for tai chi tonight. My plan for tomorrow is maximum recharging of batteries, besides rest.
Jeg har fått fire nye hull i ørene. Små gullnåler skal redde meg fra hormoner som løper løpsk. Hormoner har vi alle, og de kommer i ulike former og til ulike tider. Det utviklet seg noen umulige hormontroll inni kroppen min idet jeg sluttet med stoffskiftemedisiner for halvannen måned siden, og nå virker ikke termostaten min lenger. 😜
Jeg har fått det travelt med at jeg stadig må ut og sjekke været. Naboene lurer kanskje på hvorfor jeg stadig står i døråpningen med ryggen mot gata. Like ukontrollert som jeg blir varm, blir jeg frossen og må pakke meg inn i klær og pledd. Plutselig ser jeg solbrent ut, og like plutselig har ansiktsfargen normalisert seg igjen. Frisøren min skvatt elegant unna, fordi hun syntes at hodet mitt kokte. Var vel redd jeg holdt på ta fyr.
Verst er det når jeg sitter på toalettet og får et illebefinnende. På badet er det ganske varmt, og når man sitter på ringen, er det ikke så lett å få vrengt av seg gensere og jakker i full fart. Når man samtidig er så svett av man nesten sklir av toalettsetet, er det høyst nødvendig med gulvkontakt, som ikke er en selvfølge når man er liten. 😮
Det er tre dager siden jeg fikk satt i akupunkturnålene. Jeg tror det har hjulpet litt. I stedet for å våkne hver halvtime på natta – og jeg sover gjerne ti timer – våknet jeg kanskje fire eller fem ganger i natt. Jeg er fremdeles hot, men ikke kokt. Dvs. mindre stim, og dessuten mindre frostrier. Kanskje det er håp om at det innvendige systemet roer seg. Om ikke må jeg utstyre meg med fryseelementer når jeg skal ut og farte.
Kan det være at termostaten min er i uorden for en grunn? Mer enn å bare være hot or not? Kan det til og med være at det skjer ting i kroppen som får positive konsekvenser? Jeg lurer litt, og smører meg med tålmodighet! 😊
Øreakupunktur / Ear acupuncture
English:
I have four new ear piercings. Small gold needles that are going to save me from hormones running wild. We all have hormones, and they come in various shapes at different or fixed times. Some outright impossible hormone trolls developed inside my body after I stopped taking the metabolism medicines a few weeks ago, and as a result my internal thermostat does no longer work properly. 😜
I have become very busy as I ever so often need to go to the door to check the weather outside. The neighbours may be wondering why I always stand in the doorway with my back facing the street. In the same way as I get boiling hot very uncontrolled I also feel chilly right after and need to wrap myself up in clothes and blankets. All of a sudden I look as I have been sunburnt, and equally suddenly my complexion is back to normal again. My hairdresser suddenly jumped away as she thought my head was boiling. I guess she was afraid I was cathing fire.
It is quite troublesome when I feel indisposed sitting on the toilet. It’s pretty warm in the bathroom, and when you are seated on the toilet it is not so simple to easily pull off sweaters and jackets in a hurry. When you in addition is so sweaty that you almost slide off the toilet seat it is highly necessary to be in touch with the floor, especially if you are a small person. 😮
It has been three days since I got the acupuncture needles. I think it has helped a bit. Instead of waking up every half hour during the night – and I usually sleep ten hours every night – I woke up four of five times last night. I still feel very hot, but not boiling hot. Ie. there is less steam and also less chillness. Maybe there is hope that my internal system calms down. Otherwise I need to be well equipped with cooling elements when going places.
Could it be that my thermostat is out of order for a reason? Not just being hot or not? Could it be that there are things going on inside my body that may result in a positive outcome? I am just wondering, and trying to be patient. 😊
“Så mye du klarer, da”, sa en treningskompis etter ei hel uke med kampsport og trivsel på Gran Canaria. Ja, for jeg deltok på alle hovedtreningene i tai chi, fem i alt. Men den som var mest overrasket, var jeg selv. Riktignok hadde jeg hatt et par uker med lading i Spania på forhånd, men alt gikk ca sju ganger bedre enn jeg hadde trodd på forhånd, og jeg hadde en fantabulastisk tur! 😍
Da karateklubben dro på sin årlige tur til Gran Canaria i fjor, var det helt utelukket at jeg kunne være med. Fordi jeg var for syk, og ikke ville hatt mulighet til å delta på mer enn bittelitt. I år føltes det annerledes, dvs. jeg følte at kroppen kunne klare mer. Det sier meg at jeg har blitt friskere. Jeg er mye (!) friskere enn jeg var for 10 år siden og var sengeliggende 22 timer i døgnet, men det er faktisk en merkbar forskjell på dette siste året også.
Mester Bolaffio, jeg, og resten av den glade tai chi- gjengen. Jeg glemte å smile… 😎 Master Bolaffio, myself and the rest of the happy tai chi group. I forgot to smile… 😎
De sprekeste i gjengen, dvs de fleste, deltok på tre treninger per dag: Tai chi ved soloppgang, makotokai karate på formiddagen og tai chi på ettermiddagen. For min del stod det solingstjeneste på timeplanen på formiddagen og tai chi på ettermiddagen. 🥋
Et par av dagene ble karate og tai chi byttet ut med turer. Jeg var med på den ene, som var en båttur på en diger katamaran langs Gran Canairas sørkyst. Med fri drikke av alle slag, og noe de kalte mat. Noen ble svimle av jevne, små bølger, andre av jevnt med tilgang på drikke. Sol fra skyfri himmel og godt selskap gjorde dagen perfekt, og litt vin og sangria lurte frem enda flere smil. Jeg fikk også med meg en diger blåflekk som souvernir, noe som vitnet om litt bølger på dekk.
Siden jeg oppdaget at jeg lurer kroppen min til å tro at den klarer mer når jeg drikker litt vin, har jeg for spøk sagt at jeg kanskje burde vært alkoholiker. Så smart (eller mindre smart) er jeg nok ikke, men et par glass vin gjør at jeg holder ut litt lenger, merkelig nok.
Tai chi-jenter på tur i Puerto de Mogán Tai chi girls in Puerto de Mogán
Siste dagen på Gran Canaria tok jeg helt av. Frem til da hadde jeg ikke sett så mye av vakre Puerto de Mogán. Hadde stort sett bare ruslet rundt på leilighetsområdet, foruten å dra ned til palmer og sus der vi trente tai chi. Jeg kjente at det var på tide “å ta den helt ut”, dvs. å ta meg selv helt ut. Mine supertrivelige samboere denne uka, Grethe og Maria, ble med på ferden. Det ble en fin gåtur i den koselige byen. Ikke rart vi smiler på bildet! “Guidene” mine plukket også ut ny tai chi-drakt til meg på en “Kina-butikk”. Drakten var tøyelig og god, og jeg følte meg ekstra kul og flink iført denne på siste treninga med Mester Bolaffio.
Treningene med mester Bolaffio var fantabulastiske. Rolige, energigivende bevegelser som gjør godt for kropp og sinn, gjorde meg glad og lett til sinns. Vi lærte en ny form, og alle fikk påfyll så det holdt. Nå vil jeg bare ha mer tai chi! 🤩
Vakre Puerto de Mogán Beautiful Puerto de Mogán
Tusen takk for en fantastisk, flott, artig, livgivende, energirik og trivelig tur til alle som var med! Kanskje ses vi under palmene igjen om et år! 🌴
English:
“You are able to do a lot”, a friend from the karate club said to me after a whole week of martial arts and fun at Gran Canaria. Yes, because I actually took part in all the main tai chi classes, five in all. Most of all I myself was surprised at this. Admittedly, I had been a couple of weeks in Spain beforehand, recharging, but everything went seven times better than I had imagined beforehand, and I had a fantastic trip! 😍
When the karate club went down to Gran Canaria for their yearly martial arts trip last year it was ruled out that I could take part. Because I was too sick, and not would have been able to take part in more than just a tiny little bit of the activities. This year it felt different, ie. I felt that my body could put up with more. I am a lot better (!) than I was ten years ago and bed-ridden 22 hours a day, but there is actually a noticeable difference during this last year as well.
The most fit people in our group, ie. most people in the crowd, took part in three trainings/classes a day: Tai chi by sunrise, makotokai karate later in the morning and tai chi in the afternoon. For me, however, there was resting on a sun bed in the morning and tai chi only in the afternoon. 🥋
A couple of days there were trips instead of martial arts. I joined one of them, a boat trip with a huge catamaran along the south coast of Gran Canaria. With all kinds of free drinks and also something they called food. Some people got dizzy from small, steady waves, some from a steady supply of alchololic drinks. Sunshine from a sky lacking clouds made the day perfect. A little bit of wine and sangria tricked people into smiling even more. I even got a big bruise as a souvernir, which testifies in favour of waves on deck.
Since I discovered that I am able to trick my body into believing that I can do more when I drink wine, I have said – as a joke – that I should become an alchoholic. Well, I’m not that smart, but funny enough a couple of glasses of wine makes me endure a little longer.
On my last day at Gran Canaria I went bananas, meaning I went overboard by going for a longer walk… Up until then I had not seen much of beautiful Puerto de Mogán. I had only been in the area where we had our flats and down to the palm trees where we practiced tai chi. I felt it was time for not taking recharging into consideration. My nice cohabitants during this week, Grethe and Maria, came along. We had a nice walk in the cozy town. No wonder we smile in the picture! My “guides” also chose a new tai chi suit for me in one of the so-called “China stores”. The suit was elastic and comfortable, and I felt really cool wearing it in my last class with Master Bolaffio.
The trainings with Master Bolaffio were great! Calm, energizing movements that did well for body and mind made me feel peace of mind and at the same time happy. We were taught a new form (set of movements), and everyone got a refill of new knowledge. Now I just want more tai chi! 🤩
A big thank you for a fantastic, amazing, enjoyable, life-giving, energizing and nice trip to everyone who took part! Maybe we will meet under the palm trees again in one year! 🌴
Etter at alle besøkene mine har dratt hjem, har jeg hatt tre rolige dager for meg selv i Spania. Jeg har vasket og ryddet, sånn at leiligheten er klar for neste besøk. Og ellers har jeg ladet batterier for å delta på treningsopphold på Gran Canaria.
Dette er en årlig samling i regi av Trondheim Karateklubb. De siste to årene, etter at jeg hadde hatt 20 års pause i klubben, har jeg hatt veldig lyst til å dra. Jeg har hørt mye positivt om treningsoppholdet, men innsett at jeg ikke har vært frisk nok til å gjennomføre turen. I år er det annerledes. Tror jeg. Jeg har i alle fall meldt meg på, og håper at jeg kan delta på en del av treningene!
I skrivende stund sitter jeg på flyet fra Malaga til Las Palmas. Juhu! Mester Bolaffio fra Italia kommer og skal instruere i både Makotokai karate og tai chi. Ellers ligger det an til soling, sosialt samvær og trivsel i Puerto de Mogán. Jeg dropper nok både karate og morgenbad, men gleder meg veldig til fine ettermiddagsøkter med tai chi under palmene og med vind i håret! 🌴
Gran Canaria 2008
English:
After all my guests have gone back home I have had three quiet days to myself in Spain. I have cleaned and tidied my apartment, so that it’s ready for the next visit here. Furthermore, I have recharged my batteries and I’m ready to take part in a training camp at Gran Canaria.
This is a camp that takes place once a year and is organized by Trondheim Karate Club. The last couple of years, after having had a “break” of 20 years from the club, I have wanted to go there with the rest of the bunch. I have heard so many positive things about this training camp. However, I realized that I was not well enough to execute and perform like the others at this extent. This year it’s different. I think. Anyway, I have signed up, and hope that I can take part in some of the training at least!
Right now I’m on the plane on my way from Malaga to Las Palmas. Yippee! Master Bolaffio from Italy is coming and he will teach Makotokai karate and tai chi. Apart from that there will be sunbathing, social activities and lots of fun in Puerto de Mogán. I will most likely not take part in morning swimming or karate, but I’m looking forward to afternoon sessions of tai chi under the palm trees with a little wind in my hair! 🌴
Har du vært i Gibraltar? Selv om det er bare halvannen times kjøretur til Gibraltar fra der jeg har leilighet i Spania, har jeg ikke tatt turen dit før nå. Det var faktisk ganske kult å ta en dagstur til England, sånn helt plutselig. Uten forberedelser, uten bagasje, men med pass.
Vi hadde hørt at det ofte er lange køer for å komme over grensen, og at man er anbefalt å sette fra seg bilen på spansk side for gå over til Gibraltar. Vi fant ingen kø, og plutselig var vi på grensestasjonen, uten en eneste bil foran oss. Politiet på spansk side sjekket passene våre, og to meter lenger fremme ble de sjekket av britisk politi, som viftet oppgitt med hendene over sin spanske kollega. Deretter kjørte vi over flystripa, som utgjør store deler av Gibraltars landområde, og så dro vi strake veien til taubanen.
På vei opp til “The Rock”, Gibraltars klippe, fikk vi oppleve fantastisk utsikt. De omtrent 150 apene der oppe er de eneste ville apene i Europa. Ifølge legenden mister britene Gibraltar hvis apene på klippen dør ut. 🐒
Denne apen småspiste på en brødbit og nøt utsikten This little monkey ate some bread while enjoying the viewDenne lille apa åpnet en puslespilleske og smakte på bitene… This little monkey opened up a box of puzzle and tasted the puzzle pieces…Denne luringen stjal en boks potetgull fra en guttunge, som hylte fortvilt da han ikke fikk den tilbake / This smart guy stole a box of crisps from a boy, who cried desperatedly when he couldn’t get it back
Hovedgrunnen til at jeg ikke har dratt til Gibraltar før, er at jeg har fryktet at det kom til å tappe meg for energi, at det kom til å bli slitsomt med mye gåing og dessuten venting på grensen. Alt dette slapp vi, og siden vi hadde bil, kunne vi kjøre rundt i Gibraltar og oppleve de andre fire kilometerne også! 😀
Beviset på at jeg har vært i Gibraltar A proof of me having been in GibraltarFyrtårnet på Europa Point Europa Point, GibraltarHvor kommer vannet fra? Where does the water come from?
English:
Have you ever been to Gibraltar? Although it’s only an hour and a half by car away from my apartment in Spain I had never been there before. Actually, it was quite cool to take a day trip to England just like that. Without any preparations, and without luggage. We just needed to bring our passports.
We had heard about long queues at the border and you are recommended to leave the car on the Spanish side and then walk to Gibraltar instead of bringing the car. However, there was no queue and all of a sudden we were at the border control, without a single car in front of us. The police on the Spanish side checked our passports, and to meters further ahead a police man on the British side checked them as well, waving exasperated with his hands because of something his Spanish “colleague” said or did. Then we drove across the runway, which represents a great part of Gibraltar’s territory, on to the cablecar.
On our way up to “The Rock”, we had a magnificent view! There are around 150 monkeys up there and they are the only wild monkeys left in Europe. According to the legend the British will loose Gibraltar if the monkeys on the rock become extinct. 🐒
The main reason why I haven’t been to Gibraltar before is that I have feared it would be too demanding, that it would be exhausting with a lot of walking, besides many hours of tireing waiting at the border. We didn’t experience any of this, and as we had a car we were able to drive around Gibraltar and see the other four kilometers as well! 😎
Meg i ei gate i Benalmádena Pueblo / Myself in Benalmádena Pueblo
Vi hadde opprinnelig en plan om å dra til Malaga for å se den store og flotte påskeprosesjonen der i dag. Men så ble det en formiddagstur opp til Benalmádena Pueblo i stedet, landsbyen ovenfor der vi bor. Jeg var fornøyd med at jeg sparte meg ganske mange skritt på denne avgjørelsen, i motsetning til hvordan det ville blitt på en Malaga-tur. I Malaga varer dessuten prosesjonen i mange timer. Vi lot bilen stå og tok drosje opp til Benalmádena Pueblo. Genialt, siden vi slapp å tenke på parkering og ble droppet av midt i sentrum av begivenheten.
Oppstart av prosesjonen / The start of the procession. Iglesia de Santa Domingo.
I Benalmádena Pueblo fikk vi oppleve “Domingo de Resurraccion”, som foregår 1. påskedag. Vi opplevde det som en intim og rolig feiring med en seriøs undertone, og det var hyggelig å feire sammen med våre spanske naboer i nærmiljøet vårt. Paraden utgikk fra kirken Santa Domingo.
Barn som bærer røkelse og roseblader / Children with incence and rose petals
Vi så paraden hele tre ganger, innimellom litt avslapping på benker ved kirken og i landsbyen. Dagen var fin, og vi møtte mange hyggelige mennesker. Dette er en ganske annerledes påskefeiring, og helt uten påskekyllinger og påskeegg. 🐥
Flåten med Jesus Kristus / The float with Jesus Christ
Semana Santa (påsken) er den største og viktigste feiringen i Spania. Påskeprosesjoner er en del av den kulturelle arven i Andalucia, med bl.a. broderskap, tromming, korpsmusikk, og hettekledde mennesker som gjør bot. Det flotteste er kanskje de store flåtene med religiøse figurer av Maria og Jesus, som blir båret fremover i sakte tempo, rytmisk og vuggende, av stolte og sterke armer.
English:
Our original plan was to go to Malaga to see the great Easter procession there. Instead we ended up taking a morning trip to Benalmádena Pueblo today. This is a village very close to where we are living. I was quite happy with this decision as it saved me from a long walk and many steps. Unlike how it would have been if we had gone to Malaga. Instead of going by car we took a taxi to Benalmádena Pueblo. This was a brilliant idea as we didn’t have to worry about finding parking close to the Pueblo. And the taxi driver dropped us off in the middle of the event.
In Benalmádena Pueblo we experienced “Domingo de Resurraccion”, which takes place on Easter Sunday. We thought it was an intimate and calm celebration with a serious undertone. It was nice to celebrate with our Spanish neighbours in our community. The procession started at the church Santa Domingo.
We saw the procession three times as they moved very slowly through the Pueblo. We found benches to relax on by the church as well as in the centre of the village. This was a very different Easter celebration from what we have seen before and completely without Easter eggs and Easter bunnies.
Semana Santa/The Holy Week (Easter) is the biggest and most important celebration in Spain. It is one of the main cultural events. Easter processions are a part of the cultural heritage in Andalucia (South of Spain), with brotherhood, drumming, marching bands, people wearing robes and hoods to symbolize repent for their wrongdoings, and more. The most spectacular is perhaps the big floats with sculptures of Jesus Christ and Virgin Mary. They are enourmous platforms carried by strong and proud arms, in slow, rocking and rhytmic motion.
Har du vært en av luftens baroner? Da snakker jeg hverken om fotballtriks eller flyturer til varmere strøk, men luftige stunt svevende i lufta iført en skjerm. Jeg har prøvd hanggliding, paragliding, parasailing og fallskjermhopping. Parasailing er bare behagelig og luftig, uten at det er så veldig skummelt. Hanggliding krever bittelitt løpetrening, siden man skal løpe utfor topper og stup. Fallskjermhopping gir det største kicket, men krever kursing, om du da ikke bare skal hoppe tandem.
Jeg gikk fallskjermkurs, og hadde noen spennende “dykk” ut av et lite småfly av typen Cessna på Oppdal. Når man er nybegynner får man ikke hoppe ut av flyet, men må klatre ut på staget under vingen og holde seg fast der til man oppnår stabil fallstilling, litt som en banan. Da kan man slippe seg ned. I utgangspunktet var jeg mest redd for å ikke få puste, men da jeg balanserte meg ut av flyet, opplevde jeg at det absolutt var nok luft der oppe! Og adrenalinet pumpet ut fra alle kanaler.
Klar for mitt første fallskjermhopp (1995) Ready for my first sky dive (1995)
Mitt første fallskjermhopp var ganske dramatisk. De hanskene jeg vifter med på bildet, kostet meg nesten livet… De var glatte, og jeg klarte ikke å holde fast i staget, så jeg datt ut fra flyet. Hodet mitt kræsjet nesten inn i flyvingen, jeg fikk masse tvinn på fallskjermlinene og skjermen fløy ikke skikkelig. Det ene styrehåndtaket satt skikkelig hardt fast, men jeg fikk til slutt frigjort det, etter å ha fått kontroll på linene.
Med kontroll på skjermen, kunne jeg begynne å se ned. Joda, jeg var oppe i lufta. Ingen tvil om det. Og jeg fløy! Men det var vanskelig å orientere seg der oppe. Siden jeg hadde falt ut av flyet, hadde jeg havnet langt fra flyplassen og landingsfeltet. Da jeg endelig fikk øye på det i det fjerne, satte jeg kurs direkte dit. Egenlig skulle jeg fly i S-formasjoner, men det hadde jeg ikke tid til.
Resten av turen gikk kjempebra, og det var spennende å se ned på alt under meg. Idet jeg gikk inn for landing, trodde jeg at jeg skulle rekke frem til feltet. Men det gikk fort ned på slutten, og plutselig dukket det opp en del grantrær. Ett av disse landet jeg i. Jeg slo meg ikke, eller kanskje jeg bare ikke merket det. Skjermen kom flyvende etter meg, og havnet i toppen av grantreet. Så hang jeg der da.
Etter en stund kom et par andre fallskjermhoppere løpende, utstyrt med ei sag. Fallskjermen måtte reddes, og da måtte de sage ned treet. Og så kunne jeg komme trygt ned på bakken igjen. Det ble et par fallskjermhopp til denne helga, og to trær til som måtte sages ned. Det ble spøkt med at om Kari skulle fortsette sin fallskjermkarriere, ble det sannsynligvis lite trær igjen på Oppdal. Siden vinteren stod for døra, ble det pause i hoppingen, og senere andre utfordringer som stod for tur.
Jeg hoppet utfor en av av fjelltoppene i Rio de Janeiro i hangglider. Det var tandemhopp, men skikkelig “kick” det også. Nå for tiden holder jeg mest på landjorda, men det er veldig artig å se tilbake på disse stuntene.
Selfie fra hanglider over Rio de Janeiro 1995 A selfie from when I flew in a hanglider in Rio de Janeiro in 1995
English:
Have you ever been king of the air? I’m neither talking about football skills nor trips to warm destinations by plane, but airy stunts gliding up in the sky wearing a cloth canopy. I have been hang gliding, para gliding, para sailing and parachuting. Para sailing was the most comfortable way of flying up in the air, and not scary at all. Hang gliding takes a little running practice as you are supposed to run and then jump off from mountain tops and cliffs. Parachuting gives the biggest kick, but for that you need to do a course, unless you only intend to go tandem.
I did a parachute course, and I had a few exciting sky dives from a light aircraft of the Cessna kind at Oppdal. When you are a beginner you are not allowed to jump out from the plane. You are supposed to climb out of the plane and hang on to the strut below the wing. When you have what they call a stable position, almost like a banana, you are allowed to let go. Basically, I was afraid not to be able to breathe up in the air, but as I entered outside of the plane I found that there was plenty air, more than I needed. And the adrenalin kick was amazing!
My first parachute dive was pretty dramatic. Those gloves I’m waving with in the picture above almost cost me my life… They were slippery, and because of that I could not hold on to the strut. As a consequence I fell out of the plane. My head almost crashed into the wing of the plane, I got lots of twists on the parachute lines and the parachute didn’t fly properly. One of the control handles seemed to be stuck at first but I managed to get it down in the end, as well as getting control over the parachute lines.
Being in control of the parachute I could look down on mother earth. Sure enough, I was up in the air. No doubt about that. And I was flying! But it was difficult to orientate myself from up above. As I had fallen out from the plane I had ended up far away from the airport and the actual landing field. When I finally spotted the place where we were meant to land in a distance I headed directly for it. We were supposed to fly in S-formations, but I didn’t have time for that.
The rest of the trip went just fine and it was exciting to look down at everything below me. As I was about to land I thought I was going to reach the field. However, things went very fast at the end and suddenly a lot of pine trees emerged. I landed in one of them. I didn’t get hurt, or maybe I just didn’t notice. The parachute came flying behind me and landed at the top of the pine tree. And so I hung in the tree.
After a while a couple of other parachuters came running, equipped with a saw. The parachute had to be saved, so they had to cut down the tree. And afterwards I was able to get safely down on the ground again. I had another two sky dives that November weekend, and two more trees had to be cut down. People made jokes about me and my parachute career. They said that if I were to continue parachuting there would probably be little trees left at Oppdal in the end. As winter was knocking at the door there was a break in the parachuting for me, and later there were other challenges awaiting me.
I jumped off a peak in Rio de Janeiro in a hang glider. It was a tandem jump, but still a real kick. Nowadays I mostly keep myself down on the earth but it’s good fun to look back at these stunts in my former life.
Noen ganger føler jeg meg som denne planten under. Jeg segner om, er veldig sliten, og utmattet. Armene henger ned, og jeg skjønner ikke hvordan jeg noen gang skal klare eller orke å løfte dem igjen. Det er føles som jeg ikke har fått tilført næring nok til å holde kroppen oppe. Er det fordi jeg ikke har stelt godt nok med meg selv? Kan noen hjelpe meg opp igjen?
Når jeg kjenner meg tappet for energi og tenker på alt jeg skulle gjort, er jeg glad for at jeg tross alt har opplevd mye fint og gjort mye spennende i livet mitt. Jeg har hoppet i fallskjerm, ridd på kamel og overnattet i ørkenen. Jeg har besøkt flyktningeleire i Asia, svømt sammen med piraja i Amazonas og badet i Dødehavet. Unge mennesker som får ME, eller på annen måte blir frarøvet muligheten til å leve et fullverdig liv, går glipp av så mye. De har ikke en gang begynt å oppleve og erfare, før de visner hen. Det er veldig trist å tenke på.
Kjenner du noen som har ME? Kjenner du noen som vil få ME? Vil du få ME? Dans mens du kan, dans før musikken stopper! Lev livet ditt mens du kan! Vi vet ikke hva morgendagen bringer.
Stakkars plante som holder på å visne… (Bilde fra stua hjemme i Norge) Poor plant, withering… (Picture from my living room at home in Norway)Denne planten har fått det den trenger… (Bilde fra kjellergangen hjemme i Spania) This plant has got what it needs… (Picture from the basement outside at home in Spain)
English:
This plant looks like I sometimes feel. I fall down, feeling very exhausted, and fatigued. My arms are hanging down and I can’t picture myself ever being able to lift them up again. It feels like I haven’t been supplied with enough nutrition to manage to keep my body upright. Is this happening because I haven’t taken good care of myself? Can anyone please help me get up again.
When I feel drained of energy and think about all the things I would have liked to do I am still very happy because of everything I have done and experienced during my life. I have parachuted, ridden a camel and spent the night in a sleeping bag in the desert. I have visited refugee camps in Asia, taken a bath in the Dead Sea and swam with piranhas in the Amazone. Young people who get ME/CFS, or in some other way is deprived of the possibility of living a full life, miss out on so much. They haven’t even started living their dreams and experiencing what life has to offer before they wither. That’s really sad.
Do you know anyone who has ME? Do you know anyone who is going to get ME? Will you get ME? Dance before the music is over. Live before your life is over! We do not know what tomorrow brings.
