MEning Kari Engesvik

Som jeg skrev i innlegget Dagens pille-cocktail i går, kan det være at diverse kosttilskudd kan hjelpe oss som har ME til et bedre liv. Rettere sagt kan kosttilskudd gi bedring for noen med ME. Dette er en komplisert sykdom, og man vet fortsatt ikke nok om årsaker og hva som kan gi bedring. I tillegg er symptomene mangeartede, og både symptomer og grad kan variere fra person til person.

Ettersom flere har etterspurt en oversikt over kosttilskuddene jeg tar, har jeg laget en liste for de interesserte. Jeg gjør oppmerksom på at dette er “min oppskrift”, og jeg kan ikke garantere at den vil være like bra for eller hjelpe andre like mye. Denne lista er altså kosttilskudd jeg tar for min egen del, men jeg ville bli veldig glad om andre også kan ha bedring av ME m.m. med disse tilskuddene. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Første del av lista er komponert ut fra erfaringer som to andre MEdmennesker har laget for seg selv og hvilke kosttilskudd de har erfaring med som har hjulpet dem. I tillegg tar jeg andre utvalgte kosttilskudd som jeg mener er viktige for meg og min helse, i tillegg til medisiner for ulcerøs colitt.

Her er oversikten over hvilke tilskudd jeg tar i løpet av dagen:

B1/tiamin (Ut fra kroppsvekt)
L-karnitin
Kreatin
D-ribose
Glutation
Lecitin
Magnesium
B12 og folat
Kalium
Multi-immunt kosttilskudd med bl.a. B1, B2, B3, B6, B12, biotin, vitamin C, D3, E, K1, K2, magnesium, sink, jod, kobber, mangan, selen, krom, gurkemeie og betaglukaner (1-3)(1-6).
Omega 3
Bidronninggelé
Fermentert bipollen 
Humisk tilskudd for tarmhelse (flytende)
Cat’s claw
Collagen-complex

De elleve første er de tilskuddene jeg tar som kan bidra til at jeg blir friskere av ME. Omega 3 er betennelsesdempende og viktig for å gjøre cellene klare for opptak av mineraler og næringsstoffer. Videre følger noen tilskudd som er bra for tarmhelse og immunforavaret generelt.  De to siste er tilskudd jeg tar for skjelett og ledd spesielt. Medisiner er ikke med på lista. For øvrig følger jeg stort sett enbefalte doseringer.

Noen produkter får jeg kjøpt på apotek i Norge, andre kjøper jeg i Spania. Ellers bestiller jeg kosttilskudd på nett fra flere anerkjente leverandører. Jeg velger imidlertid å ikke legge inn navn på produkter eller bilder av forpakninger og glass, da det blir å regne som reklame. Men du er velkommen til å ta kontakt med meg, f.eks. i kommentarfeltet her i bloggen eller via Facebook/Messenger, om det er spørsmål eller noe jeg kan bidra med. Jeg har ikke utdanning i kosthold og ernæring. Derfor kan jeg ikke gi noen råd i forhold til den enkeltes behov. Jeg har vært på noen forelesninger, lest en del på nett, og gjort egne erfaringer. Det er min “utdanning” på dette feltet.

Tusen takk for at du stakk innom bloggen og leste, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg har siden månedsskiftet november/desember tatt en rekke ekstra kosttilskudd for å oppnå bedring av ME (myalgisk encefalopati). Dette er tilskudd jeg tar i forbindelse med høydose B1. Håpet er at jeg skal bli friskere og få et bedre liv.

På bildet ser du dagens pille-cocktail, dvs. pillene jeg skal svelge i løpet av én dag. De fleste tar jeg i forbindelse med brunsj i 11-12tida. De andre tar jeg med mat og drikke ettermiddag og kveld, og et par tilskudd skal tas på tom mage. Som du skjønner, er det et lite puslespill å få tilpasset alle disse inn i en dagsrytme, men det går fint. Jeg har funnet rutiner som passer meg. Et par piller som jeg tar til kvelds, glemte jeg forresten å legge på fatet da jeg skulle ta bilder av cocktailen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har lest om flere med ME som tar og har effekt av høydose B1 sammen med tilskudd som kreatin, karnitin, D-ribose, glutation, lecitin, magnesium, B12, folat, omega-3, m.m. Jeg har prøvd mye for å bli friskere av ME, både av kosttilskudd og behandlinger, men nå er det denne cocktailen som står i fokus. 

Jeg synes jeg merker bedring, men er usikker på om dette er reelt eller en placeboeffekt. Derfor vil jeg fortsette med pille-cocktailen en stund til før jeg uttaler meg mer sikkert. Jeg synes jeg merker bedring i forhold til svimmelhet og konsentrasjon. Jeg har hatt mindre PEM* (anstrengelsesutløst symptomforverring), og dessuten sover jeg mindre enn tidligere. Men jeg tenker at det har gått for kort tid for å kunne vite om det er tilfeldig, eller om kosttilskuddene faktisk hjelper meg. Jeg har bedre og dårligere perioder til vanlig, så det blir spennende å kjenne på kroppen hvordan dette fungerer på sikt.

Det er, så vidt jeg har forstått, ingen bivirkninger med de nye tilskuddene som jeg nå tar i tillegg til de jeg har fra før. B1 er vannløselig, og overflødig B1 skilles dermed ut av kroppen. Min ekstremdose B1 (tiamin) består av 600 mg B1 pr. dag. Tiamin som man får kjøpt på apotek i Norge, inneholder bare 3 mg. Når jeg er i Spania, kjøper jeg pakker på apotek der som inneholder 300 mg tiamin pr. tablett. Det er meningen at man skal tilpasse inntak av B1 ut fra vekt.

Immunforsvaret mitt er veldig glad for at jeg tilfører kroppen kosttilskudd. Vanligvis får vi ikke nok av de næringsstoffene vi trenger gjennom kostholdet. Jeg har også en kronisk tarmsykdom, ulcerøs colitt, som gjør at kroppen min ikke tar opp næringsstoffer like bra som en frisk kropp. Høydose B1 er prøvd ut på mennesker med tarmsykdom, og en  studie** jeg har linket til nederst i dette innlegget, viser at overveldende mange hadde god effekt av ekstra tilskudd av B1. Nok en grunn for meg til å fylle på med B1!

I et tidligere innlegg, blodprøvenes konsekvenser,  skrev jeg om blodprøver som jeg fikk tatt hos legen og pille-cocktailen som jeg skulle i gang med. Jeg innførte de nye kosttilskuddene gradvis, slik at kroppen skulle få venne seg på ett og ett nytt tilskudd. Da jeg ikke kjente noen bivirkninger fra et nytt kosttilskudd etter to-tre dager, innførte jeg et nytt. Slik fortsatte jeg til jeg hadde kommet i gang med alle.

Takk for at du leste, og velkommen tilbake til bloggen min! 🙂
Du er velkommen til å kommentere og dele dette innlegget. 🙂 

* Her er ME-foreningens forklaring på PEM

**Thiamine and Fatigue in Inflammatory Bowel Diseases

Det var to steder i Trondheim jeg ville innom før jul, julemarkedet og pepperkakebyen. Julemarkedet var jeg så vidt innom for noen dager siden. Det skrev jeg om i innlegget forhastet tur på julemarked i Trondheim. I dag har jeg vært innom peppekakebyen også, så da er jeg i mål med førjulsstria.

Som du ser av bildet av Harry Potter-slottet og meg, er pepperkakebyen mer blå enn pepperkakebrun. Litt merkelig, synes jeg. Men jeg tilbragte noen koselige minutter i byen. Jeg fikk med meg noen forklaringer på hva de ulike bygningene var, etter som jeg lyttet til en ivrig bestemor som forklarte barnebarnet sitt om byen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var forresten Heidisverden som tipset meg om pepperkakebyen gjennom sitt blogginnlegg Trondheim og pepperkakebyen. Da fikk jeg lyst til å dra dit også. Den er ikke så stor, befinner seg i et passe stort lokale i sokkeletasjen på Byhaven, og man får med seg det meste i løpet av ti minutter. Jeg hadde forventet at det kom til å lukte av pepperkaker der, men der tok jeg feil. Eller var det bare noe feil med nesa mi? Kan hende stoppet munnbindet også pepperkakedunsten fra å nå inn til meg.

Rampenissene fikk ikke bli med til pepperkakebyen i dag, for som du ser, er de veldig glade i pepperkaker. Jeg kunne ikke risikere at de begynte å forsyne seg av og terrorisere pepperkakebyen i byen. Da er det mange barn som ville blitt opprørt.

Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 

Jeg tror sannelig rampenissene ble litt forrelsket i Otta. Nærmere bestemt i de hyggelige menneskene de møtte på Otta. Tante Marlen var den første de fikk møte. Hun ble umiddelbart sjarmert av de to, og erklærte straks etterpå at hun var forelsket.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rampenissene fikk bevege seg fritt rundt i huset til tante Marlen, så lenge hun fikk være med på leken. Det første hun gjorde var å introdusere dem for cubanske sigarer og ekte rom. Makan til leketante tror jeg ikke finnes! Tante Marlen elsker spill og hadde lyst til å lære rampenissene sjakk, men de ville heller leke med sine cubanske figurvenner som stod ved veggen og kjedet seg.

Rampenissene ble veldig godt tatt i mot av Bjørns familie i begge husene vi besøkte på Otta. Tante Marlen gråt sine modige tårer da vi dro derfra. Hun foreslo at vi kunne gjøre et bytte, rampenissene mot to store grånisser som stod på stua deres. Hun påstod at hun fikk vondt i hjertet sitt av sorg fordi rampenissene måtte dra, og dette var nok også årsaken til at hun forsøkte å kidnappe dem. Jeg kjente et “rykk” i veska da jeg skulle gå ned trappa, snudde meg, og oppdaget at tanten hadde nappet ut den ene rampenissen. 

Etter harde forhandlinger fikk begge rampenissene bli med til neste besøk, som var hos foreldrene til Bjørn. Rampenissene fikk hoppe ut av veska mi der også. De landet på bordet hos Odd. Instinktivt skjønte de kanskje at dette var deres stamfar, altså den ene av de to Otta-mennene de hadde blitt kalt opp etter. Odd Buddy og Alf Alfie likte seg i kroken hos Odd. Odd på sin side smilte bredt, satte seg litt nærmere og lekte med dem. Det var ingen tvil om at han satte pris på å få besøk av rampenissene.

Her er innlegget om da rampenissene forvandlet vann til vin på navnefesten. 

Etter den hyggelige turen til Otta, bar det over fjellet igjen dagen etter. Hjem til Trondheim. Hvor nye rampestreker forventes vil skje! 😀

Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 🙂 

I dag var jeg oppe før det lysnet av dag, dvs. før ni, og det var sannelig heldig. Det er jo Lucia-dagen i dag! Før jeg hadde rukket å gni søvnen ut av øynene, oppdaget jeg rampenissetoget på omikronduken. For en morsom overraskelse på Lucia-dagen! De sang også 🎶

Santa Lucia,
dreit oppi lia.
Når hu var ferdig,
lukta det herlig!
Så kom tre vise menn
tørka det opp igjen.
Santa Lucia,
Santa Lucia. 🎶

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nei og nei, fy og fy! 

Vi hadde pakket i bilen, og litt etter ti la vi ut på veien i retning Otta. Plutselig hørte vi knising og fnising fra baksetet. Jeg snudde meg for å sjekke om kanskje en av naboungene hadde lurt seg med, men neida! Der satt rampenissene! Og jeg som hadde trodd at de var så slitne etter nattens rangel med å ta selfies at de ville sove resten av helga! Her er forresten innlegget om Rampenissenes nisse-selfies.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg nektet dem pakketur. Det leste du kanskje om i innlegget Rampenissene ville på pakketur. Men Otta-tur klarte jeg ikke å forhindre at de lurte seg med på. Etter hvert oppdaget jeg at det var turen over Dovrefjell som var interessant. Bjørn og jeg hadde snakket om at vi håpet det var greie kjøreforhold over Dovrefjell, og jeg sa at jeg enda kjente på skrekken i halsen etter den gangen vi kjørte over fjellet i full snøstorm. 

Rampenissene syntes tydeligvis det hørtes spennende ut med fjelltur i snøkav. Uheldigvis for dem, og heldigvis for meg, var både vær og føre fabelaktig. Alfie og Buddy likte godt å sitte i vinduet og se ut. Faktisk satt de ganske rolig også. De ble bare litt utålmodige og kranglete mot slutten av turen. 

Plutselig dukket tåka opp.

Men rampenissene tryllet den bort. For en gangs skyld var jeg glad for at de kunne gjøre rampestreker.

Gudbrandsdalsvegen! Vi nærmer oss byen der navnebrødrene til Alfie og Buddy kommer fra. 

De har litt mark i kroppen nå, men snart er vi fremme. I neste innlegg får du høre om hvordan det gikk på Otta. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Da jeg våknet, var mobiltelefonen min borte. Jeg fant den ikke på de vanlige plassene hvor jeg pleier å legge den fra meg, og jeg ble litt oppgitt. Visst er jeg glemsk, og det er ikke uvanlig at jeg forlegger ting, men nå var den virkelig sporløst borte. Det hjalp ikke å prøve å ringe til den heller, siden jeg alltid har den på flymodus om natta.

Men så kom jeg på rampenissene. De har tyvlånt mobilen min før. Kunne det være Alfie og Buddy som hadde gjemt den? Det viste seg at de satt på den, med de søte nisserumpene sine. Jeg fisket den frem og ga dem en bittelitten skjennepreken. De smilte bare søtt og uskyldig, og hva annet kunne jeg forvente?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kom jeg på at jeg skulle sjekke innom bildegalleriet i mobilen. Hah! Der lå det temmelig mange rampenisse-selfies, som måtte ha blitt tatt i løpet av natta. Rampenissene hadde oppsøkt nissene i huset for å ta selfies av dem og seg sammen, altså nisse-selfies. Som du ser av bildene, har de hatt det fantastisk moro mens de holdt på. 😀

Jeg syntes det så litt skummelt ut at de hadde tent på stearinlysene. Det hadde ikke vært like moro om det hadde blitt brann i løpet av natta. Heldigvis ser det ut til at de har hatt nok brannvett til å slukke lysene. Puh! 

Takk for at du stakk innom bloggen! Velkommen tilbake til flere rampenisseinnlegg senere! 🙂 

Jeg har sett koselige bilder fra julemarkeder i år, og hørt at det er fint både på Røros, i Oslo og i Trondheim. Siden jeg bor ca åtte minutter fra Trondheim sentrum, og har tilgang på bil, tenkte jeg at jeg skulle få et glimt av årets julemarked i byen vår.

Men det ble også bare med et glimt, eller kanskje bittelitt mer da. Sånn fem-ti minutter må likevel kalles et kortvarig, hurtig markedsbesøk. Det var surt og kaldt og fingrene streiket pga kulde da jeg fant frem mobilkameraet for å produsere hyggelige bevis for at jeg hadde vært innom. Resten av kroppen var dessuten i ulage og kranglete, slik den blir når jeg har vært mer i aktivitet enn den “tåler”.

Derfor ble det retur til bilen i rekordfart. Jeg innså at turen var forhastet, og at jeg bare ville bli dårligere om jeg ikke lyttet til kroppens beslutning. Men selv om det bare ble en hastig tur innom julemarket, fikk jeg som snarest en liten opplevelse av torvet med alle salgsbodene og pariserhjulet. Dessverre rakk jeg ikke å bruke penger hverken på julemat eller fine håndverksprodukter. 

Jeg gir herved meg selv tilgodelapp på tur til julemarkedet i Trondheim. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Siden rampenissene finner på mye rart når de er alene hjemme, bestemte jeg meg for å ta dem med da jeg skulle til frisøren. Jeg avklarte selvsagt med frisøren at det var greit at jeg hadde med to rampenisser. Man vet jo aldri i disse koronatider! Og for alt jeg visste kunne jo besøket av rampenisser fremkalle traumer eller sjokk, noe jeg slett ikke er tjent med når jeg skal få fiffet opp håret.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er jeg ferdig klipt, og rampenissene har fulgt nøye med. Til alt hell satt de helt stille under frisørens møysommelige arbeid med saks og kam. 

Rampenissene syntes det var morsomt å se på da frisør Gerd skulle freshe opp hårfargen min. Forhåpentligvis har ikke den nye lærdommen om hårfarging gitt dem idéer til nye rampestreker!

Ups!! Der fikk de tak i ei saks, en kam og litt hårfarge! Hva skjer nå?

Se der, ja! Med litt rettledning fra Buddy får Alfie dreisen på saksa.

Etter hårklipp blir det farging av hår. Hvem skal hoppe i det først?

Det tok ikke lang tid før rampenissene fant ut at det var flere steder i frisørsalongen de kunne klatre. Først ville de til topps i det fine kongletreet som stod på ventebordet.

Når de først var kommet opp dit, oppdaget de kaktusene som gikk helt opp til taket. Det ble en klatreutfordring de ikke kunne motstå. At kaktusrankene hadde stikkende pyntenåler fordelt oppover, gjorde dem ingenting. De hadde jo både tøfler og votter på.

Da Gerd var ferdig med å gjøre meg fin og fjong, oppdaget vi at rampenissene satt ved betalingsterminalen. Jeg sa til Gerd at rampenissene sannsynligvis hadde betalt for meg allerede, men det trodde hun ikke på. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen i dag, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg hadde pakket inn gavene til tantebarna mine i julepapir. Uten gavebånd, siden ungene sannsynligvis ikke har tid til slike distraksjoner når de så fort som mulig skal finne ut hva som befinner seg på innsiden av papiret. Deretter fant jeg frem gråpapir for å gjøre klar  pakken for sending, og gikk for å hente pakketape. Da jeg kom tilbake, hadde rampenissene sannelig pakket inn seg selv.

De er litt søte, synes du ikke? Men det kunne blitt en skikkelig stor rampestrek om de hadde lurt seg med i pakken helt til Rørvik! Kanskje de hadde lyst til å bli med på pakketur med et av godstogene som ruller forbi her? De hadde sikkert lært mange nye triks hjemme hos de kreative og oppfinnsomme tantebarna mine. Men det tør jeg ikke ta sjansen på.