Hva synes du om min nye look med lilla hår? Etter at jeg ble eldre, har de grå og hvite hårene begynt å dukke opp både på toppen av hodet og langs hårfestene. Jeg bestemte meg derfor for å gå “all in” og endre hårfarge til noe sprekere og samtidig skille meg litt ut i mengden. Hva synes du?
Meg med lilla hår
Selv er jeg veldig fornøyd. Min faste frisør Gerd nektet innledningsvis å farge håret mitt lilla, da hun var tvilende til at håret og personligheten min ville tåle omveltningene. Imidlertid ga hun etter da jeg truet med å skifte frisør. Mer farge i hverdagen kan gi glede og virke positivt inn på humøret. Det hjalp også at jeg sa jeg for det meste er bare hjemme pga ME, og at det dermed ville være få mennesker som får se hva min kreative frisør har gjort med meg.
Om du er på utkikk etter en ny frisør, kan jeg absolutt anbefale Gerd. Send PM om du ønsker å vite navnet på salongen i Trondheim! 😁
Siden dette er mitt siste innlegg i Frodiths fargeutfordring, legger jeg ved lista over mine seks forrige fargeinnlegg med lenker under. Klikk og les! 🙂
I tillegg tar jeg med et bilde i en annen lillanyanse. Dette er smoothien min, som jeg pleier å mekke tre ganger i uka. På enkelte ting er jeg fortsatt et vanemenneske, og tre kvelder før leggetid lager jeg altså denne lilla smoothien, slik at den er klar til i 11-12-tida dagen etter. Men neste gang jeg koser meg med smoothie, skjer altså dette med lilla hår. Fargen på smoothien kommer av blandingen av bringebær, blåbær og ingefær.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Til de av dere som ikke kjenner meg, må jeg kanskje legge til at hårfargen er reversibel på få sekunder. 😉
Da har jeg kommet til den sjette dagen i Frodiths fargeutfordring, og fargen i dag er oransje. Dette er min favorittfarge, og jeg hadde ingen problemer med å finne noe oransje hjemme. Det er heller sånn at det var vanskelig å velge ut oransje fotomotiv. Her er det også nok “stæsj” til å ha oransje teselskap. For å ha selskap trenger man bare selskap av én, men jeg har nok oransje kopper i skapet til å fylle stua med folk. 😀
I en fotoutfordring fra Frodith for en god stund siden skrev jeg et innlegg der jeg stilte som oransje modell i egne klær. Ta gjerne en titt på innlegget! 🙂 Jeg er spesielt fornøyd med de oransje brillene! Her er linken:Oransje nyanser/shades of orange
Soloppganger og solnedganger er spesielt fine når de er så oransje som dette, synes jeg. Bildet over viser soloppgangen fra terrassen min i Spania, og bildet nedenfor solnedgangen fra samme sted. Bildene tok jeg da samboeren og jeg var der i jula. Om nøyaktig ei uke er jeg på plass der igjen, i min egen lille ladestasjon på Costa del Sol.
Denne gangen skal mora mi og søstera mi være med. Det er 75årsdagsgaven min til mamma. Lillesøster blir med for å bidra med sine bufferegenskaper. Hun skal få underholde mamma når jeg blir utmattet og må ha avlastning, for mora mi har mye mer energi enn meg. Jeg vil tro at det kan lønne seg å sette frem en skål med smågodteri foran søstera mi om jeg trenger å be henne om noe. Det er en viss sammenheng mellom smøring av hjerneceller og viljestyrke. 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Jeg startet den nye jobben med fridag. I det jeg skrudde på støttetelefonen for å starte jobben som likeperson i dag, åpnet jeg også nettsidene til ME-foreningen. Der leste jeg at støttetelefonen holder stengt mellom 2. og 8. mai. Så da ble det ikke oppstart i dag likevel, som jeg var forberedt på. Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg all informasjonen som kom i forbindelse med oppstarten, men kanskje kan jeg skylde på at jeg har ME?
Vi er noen nye støttepersoner/telefonvakter som starter opp i mai, og i den forbindelse er det en del klargjøring nå i oppstartfasen. Regner med at dette er årsaken til at telefontilbudet er satt på pause denne uka. I fortsettelsen vil vi til sammen være ni likepersoner som skal betjene den landsdekkende støttetelefonen tre dager i uka. Etter sommeren vil ordningen muligens utvides, slik at flere får opplæring og kan bidra. Siden vi som betjener støttetelefonen også har ME selv, med begrenset kapasitet, er det viktig at arbeidet fordeles.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I dagens innlegg i Frodiths fargeutfordring er fargen blå. Det fins svært lite blått hjemme hos meg. Jeg gikk en runde på leting etter blå klær, blå pyntegjenstander, blå kjøkkenting, osv. Neida, her finner man nada blått. Det kommer selvsagt at jeg ikke er så glad å blå farge, med unntak av blå himmel og blått hav, selvsagt.
Men da jeg var på tai chi, dukket det opp mye blått. Blå slåsshansker, baller, budomatter, gulv, med mer. Jeg passet derfor på å forevige de blå budomattene som vi trener på, samt et oppbevaringsskap i garderoben. I løpet av de fem årene jeg var spasert inn og ut av denne garderoben, hadde jeg aldri lagt merke til at skapdørene var blå. Om noen hadde spurt, hadde jeg kanskje tippet røde eller grå. Takket være Frodiths fargeutfordring har jeg blitt mye mer oppmerksom på farger rundt meg. Nå ser jeg farger overalt. 🙂
Hvis du ser noen mennesker i svart pyjamas på bildet øverst, skal du vite at dette ikke er søvngjengere, men høyst oppegående tai chi-folk. Vi hadde pause i treninga, og disse fine folkene var tilfeldigvis i veien da jeg skulle ta bildet av den blå budomatta.
Jeg synes jeg må ha med et bilde av blå himmel og blå sjø i dette innlegget også. Bildet er fra forrige fredag. Da var jeg i Kragerø, noe som resulterte i mange bilder med blå himmel. Den blå himmelen har vært ganske fraværende etter at jeg kom hjem til Trøndelag, men den kommer nok tilbake.
Egentlig skulle jeg vært på Gran Canaria på treningssamling for å være med på tai chi med mesteren denne uka. Formen var dessverre ikke god nok til at jeg kunne ha deltatt. Her er et innlegg jeg skrev etter den fantastiske turen til Gran Canaria med kampsportgjengen for tre år siden: Treningsfeber på Gran Canaria/Training fever at Gran Canaria.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Jeg har fått en støttetelefon i posten, fra ME-foreningen. Dette er en telefon jeg skal bruke når jeg jobber som frivillig for støttetelefonen for ME-syke og deres pårørende. Tittelen min vil være “likeperson”. Oppgaven min er ikke å være fagperson, men et medmenneske som innringerene kan kaste ball med. Kanskje kan jeg gi erfaringsbaserte tips og råd. Noen trenger bare at noen lytter til dem og forstår hvordan de har det, andre kan ha litt mer praktiske spørsmål.
Jeg vil ha faste vakter et par dager i uka. Den første dagen blir i morgen. Jeg er superspent og ser frem til å komme i gang med denne “jobben”. Har jo mye dyrekjøpt erfaring med ME, så tenker det er fint hvis noe av dette kan være til nytte for andre.
I et møte for et par måneder siden foreslo jeg for lederen i ME-foreningen Trøndelag at de kan tilby et lignende tilbud som støttetelefonen men via chat. Det er mange med ME som blir slitne av selv korte telefonsamtaler, mens chat for mange kan være mindre energikrevende. Spesielt yngre foretrekker ofte chat i stedet for å snakke i telefonen. Jeg vet ikke om det er gjennomførbart, men om det blir noe av dette, skal jeg være den første til å melde meg som frivillig. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Gult er kult, og det vil det alltid være! I dagens innlegg i Frodiths fargeutfordring er fargen altså gul. Hva er vel mer naturlig da enn å legge ut et bilde av min gule kjole, med meg inni?! Bildet er fra en solrik tur til Spania i fjor, og på toppen av dette fjellet fikk jeg en meget kort modellkarriere da min yngste datter tok en serie med bilder av meg. Vi tok gondolbanen opp, og utsikten var super! 🌞
Ta en titt på denne linken også: Gult er kult/yellow is cool – Her leker jeg fotomodell i en tidligere utfordring fra Frodith. 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I anledning Frodiths fargeutfordring har jeg romstert i skuffer og skap etter noe som er turkis. Turkis er en farge som det tydeligvis fins lite av her i huset. Til slutt fant jeg ei gammel minnebok i en turkis fargenyanse. Er denne godkjent som turkis? Til min store overraskelse fantes det flere “minner” skrevet i turkis inni minneboka. Her er noen av dem:
Dette minnet fra oldemora mi synes jeg var veldig koselig å se. Jeg husker henne bare slik hun var i slutten av livet. En skjør, gammel dame med vakkert, hvitt hår. Hun var dement. Litt ironisk, tenkte jeg, siden hun skriver at hun aldri skal glemme meg.
Dette siste minnet er fra mormora mi, som døde da jeg var ca 12. Hun var ei god og flott dame, og jeg forbinder fargen turkis med henne. Jeg vet ikke hvorfor. Sånn er det bare. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I bilen på vei fra Kragerø til flyplassen i Sandefjord fikk jeg utdelt hørselvern (headset med støydemping) og sovemaske (Nikkens øyemaske, komfortabel og med magnetteknologi). Nå var det på tide å stenge verden ute, både lyder og synsinntrykk, mente Grethe. Jeg var litt forundret over at hun ikke tapet over munnen min også, men det hadde kanskje skjedd om jeg ikke hadde klart å tie stille!
Om du har var innom bloggen i helga, har du lest og sett bilder fra turen min til Kragerø. I ett av innleggene, Jomfruland må vente, skrev jeg at venninna jeg besøkte var veldig streng. Jeg hadde aldri opplevd henne slik før. Vet jo at hun kan være bestemt selv om hun er snill som dagen er lang, men ble overrasket over hvor strenge beskjeder hun ga meg mens jeg var på besøk.
Nå skyldes selvsagt ikke dette at hun ville være slem. Tvert i mot, faktisk. Hun vet at jeg har ME og visste at jeg ville ha behov for pauser og hvile. Jeg merket også at hun intuitivt merket når jeg var mer sliten og utmattet, og det var da hun tok noen sjefsavgjørelser som var til mitt eget beste. Selv om jeg sa at “det går bra” og “ja, det går fint”, skjønte hun kanskje bedre enn meg hvor grensen gikk. Hodet mitt slutter å fungere optimalt også. Når jeg ikke ville høre på fornuft, ble hun bittelitt mer bestemt i stemmen, og jeg skjønte beskjed.
Det startet allerede da vi kom til Kragerø og svingte innom en butikk for å kjøpe mat. Hun insisterte på å bære begge posene med mat ut i bilen, mens jeg bare dultet etter. Og slik fortsatte det. Hun kjørte meg helt inntil inngangsdøra, loset meg inn i leiligheten og gikk deretter for å parkere bilen. Da jeg ville hjelpe til med å rydde på kjøkkenet, ble jeg beordret bort til sofaen i stedet. Etter en luftetur i nabolaget, måtte jeg finne senga, mens hun laget middag. At jeg sovnet som en stein etter lufteturen, i takknemlighet, hører også med til historien.
Girls just want to have fun. På luftetur i nabolaget til Grethe.
Venninnen min var slettes ikke nådeløs da hun avlyste turen til Jomfruland. Hun viste omtanke og omsorg for meg, fordi hun skjønte at jeg ikke var frisk nok til å dra og sannsynligvis ville blitt dårligere etter en hel dag på farten. Hennes strenghet er faktisk vennlighet, og jeg anser meg som superheldig som har mennesker rundt meg som tar hensyn hele tida. Slik er det på hjemmebane også. Lucky me! 🙂
Da vi ankom Sandefjord på søndag, fikk jeg ta av headsettet, og Grethe protesterte ikke da jeg begynte å prate, hihi. Jeg hadde duppet flere ganger under kjøreturen og fått påfyll av energi. Smertestillende hjalp på migrenehodet mitt. Sandefjord smilte til oss, og vi smilte tilbake. Vi fikk en fin rusletur bortetter bryggene, og jeg tenkte vi skulle rusle tilbake samme vei. Men da satte Grethe ned foten. Hun mente bestemt at det ikke var lurt, så hun hentet bilen på parkeringsplassen mens jeg ventet. Så bar det avsted til flyplassen med oss. I det jeg fisket ut kofferten fra bilen, kom selvsagt min gode venninne meg i forkjøpet med å bære inn bagasjen min, helt til innsjekk på flyplassen. Snakk om service og vennlighet! Det hjalp ikke at jeg sa at jeg klarte det selv.
Etter at jeg kom hjem, har jeg tenkt litt på at jeg er heldig og takknemlig som opplever så mye støtte og forståelse for mine tilkortkomminger. Det er slettes ikke alle som får det, og jeg hører om mange som er fortvilet grunnet mangel på forståelse både fra venner og familie, og fra det offentlige.
Utsikt fra en meget behagelig sofa i Kragerø
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Her er mitt bidrag til Frodiths fargeutfordring i bloggblokka i dag. Dagens farge er rosa, og denne rosa kofferten er kanskje det mest rosa jeg har. Kofferten dukket opp allerede da jeg gikk på videregående og har fulgt meg gjennom mesteparten av livet. Den er et naturlig inventar på eller ved skrivepulten min.
Denne rosa kofferten er brevkofferten min, og i årenes løp har den huset mange brev. Jeg har hatt brevvenner fra hele verden siden jeg var 15, og på det meste hadde jeg ca 50 brevvenner. Det er en hobby som har gitt meg mye glede, og jeg har blitt kjent med mennesker fra mange land. Alle brevene som dumpet ned i postkassa, havnet i den rosa kofferten, før de ble plukket opp igjen og besvart.
På en måte er denne kofferten forløperen til bloggen. Jeg skriver sjelden brev nå, og kofferten er tom. I stedet har jeg fortsatt kontakt med mange av de gamle brevvennene via sosiale media. Noen ganger savner jeg brevskrivetida, hvor vi utvekslet erfaringer, sendte hverandre små gaver, bilder og kort. Men alt har sin tid.
Tåler dere også å lese et tidligere innlegg og se mora mi og meg i diverse rosa antrekk i en tidligere utfordring? Her er et innlegg fra 2019: Alle jenter må ha rosa/all girls need pink
Her er gårsdagens innlegg i kreative Frodith sin utfordring: Grønn utfordring
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Da jeg var lita jente, likte jeg å høre på musikk av ei anna lita jente. Anita Hegerland hadde en sang som het “I Sandefjord by”. Jeg forestilte meg at dette måtte være en spesielt fin og koselig by, og i går fikk jeg plutselig muligheten til å dra dit. Min venninne skulle kjøre meg fra Kragerø til Torp flyplass, og da la vi inn et par timer i Sandefjord by før avreise, som jo er like ved flyplassen.
I Sandefjord byI sentrum av SandefjordHvalfangermonumentet ble laget for å hedre de menn som gjennom innsats på land og hav skapte den moderne hvalfangst.Hvalfangermonumentet i Sandefjord
Jeg fant ikke “I Sandefjord by” på YouTube, men jeg fant en annen barnesang at Anita Hegerland, som jeg husker gjorde inntrykk på meg som barn. Her kan du høre “Hvis jeg var en fugl”:
Kjoledamer i SandefjordSola skinner og vi smiler
Ettermiddagen ble veldig fin. Med sol fra blå himmel og 17 varmegrader fikk jeg den sommerdagen i Sandefjord som stod i stil med barndomsvisjonen min av Sandefjord by. Etter en kjørerunde inne i byen, ruslet Grethe og jeg en tur langs bryggene, og endte opp på en koselig restaurant. De serverte kinesisk mat, som smakte helt fortreffelig, og betjeningen var superhyggelig. Jeg kan virkelig anbefale Alan’s Kitchen om du svinger innom Sandefjord!
Langs strandpromenaden i SandefjordKinesisk mat på Alan’s Kitchen
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
