Jeg åpnet oppvaskmaskina for å sette inn noen kopper, men der var det fullt. Ikke av kopper og kar, men av flasker! Rampenissene hadde tatt seg til rette, okkupert all plassen inni maskina, og det var flasker i ulike størrelser og fasonger i alle etasjene. De tomme flaskene har de sannsynligvis sanket ute i boden. Jeg er mer usikker på hva som er formålet med dette stuntet?
Har rampenissene en plan med okkupasjonen? Jeg aner ikke, men jeg avventer litt og ser. Det er mulig de tenker å produsere mer av den populære juleaquavitten som de ser ut til å ha satt i gang storproduksjon av… Om du ikke fikk med deg denne nyheten, finner du den her: Slik lager rampenissene juleaquevit.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Da jeg åpnet døra til fryseren, ble jeg ganske forskrekket. I en bakebolle satt rampenissene Alfie og Buddy. De hadde sannsynligvis hatt en plan om å isbade. Siden vann raskt fryser til is i en fryser, kan de ikke hatt glede av isbadet sitt særlig lenge før de frøs fast. I en stor isblokk. De hadde vært smarte nok i rampenissevettet sitt til å holde hendene oppe over vannflaten, noe som som er viktig for ikke å bli for raskt nedkjølt…
Jeg kan levende forestille meg hvor de har fått denne idéen. De har garantert hørt meg snakke om at jeg var invitert med på isbading i går. Jeg feiget imidlertid ut. Det fristet veldig, siden det var kommet mye nysnø og det var meldt ti minusgrader og sol. Bål skulle vi i badegjengen også lage og varme oss på etter dukkerten i sjøen. Men formen min tilsa at jeg måtte melde avbud. Rampenissene tenkte nok at de skulle være bedre enn meg, og som du ser, holdt de ut vel og lenge i isbadet sitt.
Faktisk så lenge at vannet frøs til is rundt dem. Det tok flere timer å tine isblokka som omringet dem. Jeg prøvde først med vann, deretter plasserte jeg isblokka med rampnissene på radiatorovnen. De syntes nok det gikk litt sent, for plutselig så jeg dem oppå komfyren, med plata på full guffe. Da isblokka slapp taket i dem, fikk de et par timer på radiatorovnen igjen.
Ei stund var jeg skeptisk til om de ville tåle den lange nedkjølingen, og lurte på om de ble nødt til å ta fri fra rampenissestreker resten av sesongen. Det er imidlertid meget mulig at jeg gledet meg for tidlig… 😅
Har du noen gang lurt på forskjellen på aquavit og juleaquavit? En juleaquavit går ganske enkelt gjennom en ekstra destilleringsprosess for å få en fyldig og mer avrundet smak. På bildet viser rampenissene hvordan de lager juleaquavit her i huset. Først drikker de ordinær aquavit, deretter tisser de møysommelig ut juleaquavit. Dette skaper en fyldig og avrundet smak, med innslag av karve, vanilje, brente mandler og lakrisrot.
Liker du juleaquavit? Det er ikke min favorittkosedrikk, selv om den typen vi har, er hjemmelaget. Men mannen i huset elsker den. Han mener også at den er super når man har influensa. Jeg undrer meg på om det bare er noe han sier, eller om det faktisk er en viss sannhet i den påstanden…
Nesten tomt for aquavit
Som du ser på bildet over, har mannen i huset allerede forsynt seg grovt av den første runden med juleaquavit som rampenissene laget til han. Det betyr at de må i gang med å lage mer ganske snart, sånn at flaska rekker å bli full til jul.
Nå som mesteparten av posten kommer digitalt, er det ikke hver dag vi sjekker postkassen. Men siden til og med regninger kommer digitalt, er det i alle fall mest hyggelige overraskelser som dukker opp etter at postbudet har vært innom. I dag lå det to slike overraskelser og ventet i postkassen. Én konvolutt med et hyggelig julekort fra mine venner Fred og Robert i Nederland. Det andre inneholdt et flaxlodd, og et hyggelig kort og en liten engel “for lykke” fra Bunny. Teksten er selvsagt skrevet med yndlingsfargen hans, lilla. En morsom detalj er at engelen skinner i lilla. 🙂
Det kan lønne seg å delta på Bunnys adventskalender! Hver morgen klokka åtte legger han ut et innlegg med tre spørsmål som handler om jula og dessuten opplevelser han har skrevet om i bloggen. Da kan det lønne seg å ha vært innom bloggen hans tidligere, eller å være flink til å google. Hver dag trekkes en heldig vinner blant bloggere og bloggløse som har svart riktig på spørsmålene. Når dagens vinner trekkes, pøser han ut med nye spørsmål og nye muligheter til å vinne! Oddsen for å vinne er ganske stor, mye større enn på Lotto! 😉
Tusen takk for denne utrolig koselige førjulsgaven, Bunny! Hvis jeg vinner på skrapeloddet, skal jeg dele premien med noen som både fortjener og trenger den. 😊
Rampenissene nyter en fin desember ettermiddag ute i det fri
Jeg lå og slappet av på sofaen med en tekopp på bordet ved siden av da det tikket inn en melding på mobilen. Det var så godt å ligge under pleddet med masse puter rundt, så jeg orket ikke å strekke meg etter mobiltelefonen med én gang. Men da det fortsatte å tikke inn meldinger, tok nysgjerrigheten overhånd, og jeg satte meg opp for å sjekke hva som stod på. Hah, det var bilder fra rampenissene. De var sendt via et ukjent telefonnummer, altså fra en ukjent bruker, og Alfie og Buddy hadde skrevet “vi har stukket av!”
Rampenissene som portåpnere?
Gikk det an? De har jo tidligere vist at de kan å håndtere en mobiltelefonen, og det skrev jeg om i innlegget Rampenissene har vippset. Men hadde de virkelig stukket av? Kanskje ved hjelp av sølvskoene mine, som de hadde laget i stand til akesko i løpet av natta? Bildene var fra fjæra nedenfor oss. Jeg måtte sjekke ute i gangen, der jeg sist hadde sett dem. Nope, rampenissene var ikke der, og ikke fant jeg dem noe annet sted heller. Så fint! Da kan jeg fortsette å kose meg på sofaen med tekoppen min, i fred og ro, uten rampestreker i umiddelbar nærhet. 😀
Kanskje har de lest kommentaren fra Nathless på forrige innlegg, Rampenissenes akesko, og tenkt at de like godt kunne gjøre som hun sa…
Normalt plasserer vi i denne husstanden skoene våre i skostativet i gangen, evt ved siden av, om det ikke er plass i stativet. De øverste skoene er de vi bruker mest. Da den unge og den litt voksnere skulle avgårde på skole og skolejobb i dag tidlig, var det ikke bare å hoppe inn i skoene, slik de pleier. Noen rampenisser hadde i nattens mulm og mørke vært ute i gangen for å gjøre om skoene deres til akesko. Jeg regner i alle fall med at dette kanskje er hensikten med aluminiumsfolien rundt skoene? Eller vil de kanskje bare at skoeierne skal sprade rundt i sølvsko på vinterføret? Pynte seg litt nå i julebordstida?
Jeg syntes i grunnen støvlettene mine ble ganske flotte med sølvbelagt trekk, men gutta boys, som skulle avgårde i hui og hast, var ikke like fornøyde. Du kjenner kanskje igjen skoene som rampnissene brukte da de kjørte bob? Dette innlegget finner du forresten her: Rampenissene kjører bob.
Jeg lurer på om rampenissene hadde andre baktanker med denne rampestreken enn å bare pakke inn skolene våre i sølv. Kanskje de ville lure en av oss ut på en aketur ned bakken? Ettersom det har kommet ganske mye snø her i Trondheim nå, har rampenissene sendt lengselsfulle blikk ut mot lekeplassen. Jeg er dessverre ikke i form til å bli med ut på lekeplassen, og de ser ikke ut til å ha guts nok til å brøyte seg vei ned dit gjennom de høye snøskavlene på de tynne beina sine. Det er 11 minusgrader hos oss i dag, brrr… For min del kan de gjerne låne med sølvstøvlettene mine, siden jeg likevel ikke skal bruke dem i dag.
Du trodde kanskje at det var en fin opplevelse å våkne av konsert på stua i dag? Det høres nok mer eksotisk og flott ut enn det var. En morgenkonsert kan være vel og bra det, men ikke en konsert iscenesatt av rampenissene Alfie og Buddy! De hadde oppdaget gitaren og bassen på stua, og da selvsagt også funnet ut hvordan det kommer lyd ut av instrumentene.
Klokka var bare litt over ni da de begynte å dundre løs med rampenissemusikk, og jeg kan love deg at det ikke var direkte pent. Når man skal spille så høyt, synes jeg faktisk man bør ha øvd litt på forhånd. Noe disse to tilsynelatende ikke har gjort. Jada, jeg skjønner at man må øve for å BLI god, men da kunne de faktisk valgt en morgen jeg ikke hadde migrene. Natta har vært ganske søvnløs pga dunking og pulsering i topplokket, og smertestillende har ikke hjulpet mye.
Nå har jeg satt håndjern på dem, bak på ryggen, så da håper jeg at de skikker seg og ikke finner på flere rampestreker i dag. Jeg trenger å pleie hodet. Helt trygg kan jeg imidlertid ikke føle meg, for jeg har erfart at disse to kan reise i både tid og rom…
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Det høres kanskje ut som en dum vits, og du tenker vel at det ikke er mulig å holde julebord for folk som har ME? Men det er ikke alle som jobber for ME-foreningen og ikke alle medlemmene som er alvorlig syke eller svært alvorlig syke med ME. Noen av oss har mild grad eller moderat grad av sykdommen, og på gode dager klarer vi litt. For eksmpel et julebord. Om det ikke blir alt for langvarig og utsvevende.
Jeg til tro at de fleste som var på julebordet i går, kjenner det i kroppen i dag. Og har vært nødt til å planlegge hvile både i forkant og etterkant. Jeg har f.eks. på forhånd avlyst en frisørtime i dag, fordi jeg visste at dagen i dag, og kanskje de neste to dagene også, kommer til å gå med til hvile og restitusjon. I tillegg til litt skriverier her i bloggen.
Det var ikke akkurat hæler i taket og tenner i tapeten på julebordet i går kveld, men utrolig hyggelig. Mange av denne gjengen er sjelden ute, og flere sa at det var godt å ha en anledning å pynte seg litt, for en gangs skyld. Jeg var en av dem som holdt ut lengst, av den enkle grunn at jeg er livredd for å gå glipp av noe… Da jeg ble hentet litt før klokka ti, var det bare tre hardhauser som satt igjen.
Vinen gjorde sitt til at formen holdt lenger. Mange med ME sier at de ikke tåler alkohol, at de føler seg dårligere. For meg er det motsatt. Jeg vet ikke hvorfor, men det er akkurat som om litt alkohol lurer kroppen min til å tåle mer, holde ut lenger, selv om straffen kan komme dobbelt hardt dagen etter. Kanskje kan det at blodet tynnes ut og blodsirkulasjonen øker, virke positivt?
Det er mye god mat i godt drikke. Var det Jeppe på Bjerget som først sa dette? I går fikk jeg i alle fall erfare at jeg måtte nøye meg med drikke, mens alle de andre som jeg var på julebord sammen med meg forsynte seg av de deiligste retter fra tapas-buffeten.
Nissene ønsker velkommen til Kvilhaugen Gård
Siden det skulle være tapas på julebordet, tok jeg kontakt med Kvilhaugen Gård for å forhøre meg om det gikk an å lage noe til meg som ikke inneholder løk og hvitløk. Hvis jeg spiser løk eller hvitløk, ligger jeg i kolikksmerter etterpå, og dette hadde jeg ikke noe ønske om. Først tok jeg kontakt med Kvilhaugen skriftlig. Den henvendelsen fikk jeg ikke svar på, så jeg prøvde å ringe. Først på dagtid, deretter på kveldstid, så neste dag igjen. Da fikk jeg daglig leder på tråden, som ba meg sende en epost direkte til henne med problemstillingen. Jeg hev meg over tastaturet og skrev så bokstavene skvatt. Et par timer senere, fikk jeg respons, og beskjed om at hun skulle sjekke med kjøkkenet, og ønsket meg velkommen. Juhu! Da var det bare å begynne å glede seg!
Men siden de andre gjestene etter hvert var godt i gang med bespisningen, og jeg ikke hadde fått noen henvendelse fra kjøkkenet, spradet jeg blidt avgårde for å se om jeg kunne finne noen som hadde mat til meg. Jeg hadde foreslått ulike typer mat i mailhenvendelsen som jeg tåler å spise. Jeg fikk beskjed om at de straks skulle ordne ut. Jeg ventet tålmodig, men de andre ved bordet mitt begynte å kommentere og bli ganske irriterte på mine vegne, for at jeg fikk så dårlig service. Da det etter en lang stund kom et fat fullt av reker tredd på spyd, ble jeg temmelig skuffet. Jeg forklarte kelneren, eller var det kokken (?), som forresten var veldig hyggelig, at dette ikke var “min favoritt” (jeg liker ikke reker), og han tok med fatet bort.
Jeg drakk litt mer av vinen min og hygget meg sammen med de andre, som langet innpå med de deiligste løk- og hvitløksretter. Nam! Skulle ønske jeg også tålte dette! Etter en stund, og mest fordi de andre ved bordet syntes veldig synd på meg som ikke hadde fått noe mat, tok jeg en tur for å finne en kelner. Han lurte på om jeg spiste kalkun, og da jeg sa ja, lovte han å straks ordne dette til meg. Men tida gikk, de andre var ferdigspist, og syntes om mulig enda mer synd på meg. Noen også sinte på mine vegne. Så jeg travet bort til kjøkkenet og fikk øye på daglig leder. Hun forklarte at hun hadde gitt beskjed til kjøkkenet… Tja. Men i alle fall tok hun affære. Spurte om jeg spiste biff, noe jeg bekreftet, men med forbehold om at den var godt stekt, helst kremert. Jeg satte meg ned på en benk utenfor kjøkkenet og hørte henne snakke spansk til personalet. Ga beskjed om at biffen skulle være “destruido”! Så reiste jeg meg i det hun kom ut igjen og sa at jeg også gjerne ville ha et glass vin, for jeg visste at hun valfartet mellom kjøkkenet og baren. Hun skjenket straks et stort glass til meg, og det var ikke snakk om at jeg fikk betale!
Et stort glass vin som plaster på såret
Så ble det litt mer vindrikking, mens jeg ventet på hovedretten min, og de andre ventet på dessert. Nærmere to timer etter at vi kom, ble det endelig mat på meg. Det er sannelig ikke enkelt å få noe man kan spise når man har så mange intoleranser som jeg har, og det tar ofte bort mye av sjarmen med å spise ute. Jeg føler meg som en skikkelig sær og vanskelig gjest, som er misfornøyd med det meste, så da prøver jeg å ta igjen med å være ekstra takknemlig og hyggelig når ting til slutt ordner seg.
De andre som satt ved sjupersonsbordet mitt, ble også preget av alt matstyret. Det positive med det, var at vi i alle fall hadde ett ekstra tema å prate om, hehe. Siden det var melk/fløte i desserten, klarte personalet å snappe opp at dagens dessert ikke var noe for meg, så jeg fikk en deilig og lekker sorbet i stedet. Den satt jeg lenge og småkoste meg med. Og etterpå så jeg at nærmere halvparten av julebordsgjengen hadde dratt hjem. Just ingen utholdende gjeng, nei, men uansett viktig og hyggelig for oss som kunne komme.
Det ble mye om matstyr, mas og logistikk i dette blogginnlegget. Men når du ser den flotte biffretten på bildet under, skjønner du nok at jeg ble god og mett til slutt. Det er flere og flere i dagens samfull som har allergier og matintoleranser, og de som jobber i restaurantbransjen, har sannelig noen utfordringer.
Perfekt kremert biffNydelig sorbet pyntet med bærMett, glad, fornøyd. På vei hjem fra Kvilhaugen gård.
Hvis du gikk glipp av dagens rampenisseinnlegg tidligere i dag, finner du det her: Rampenisser på julebord
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook. Link til innlegg på Instagram (story).
Har du noen gang sett rampenisser på et julebord? Det hadde ikke jeg heller. Inntil Alfie og Buddy dukket opp på samme julebord som meg. Det var slettes ikke planlagt at rampenissene skulle komme. De bare dukket opp, helt ut av intet. Da jeg skulle ta et bilde av Isa og meg, så jeg plutselig på skjermen at de var der. Alfie og Buddy syntes nok det var veldig spennende å hilse på Isa. Hun ble ganske overrasket over å se dem der, men har sett bilder av dem tidligere og skjønte hvem de var.
Nå som vinteren endelig har kommet, lot jeg rampenissene få være ute og leke i snøen mens jeg var inne og koste meg sammen med hyggelige folk. Jeg plasserte dem på den opplyste vogna, som du ser på bildet under, så fikk de ta ansvar for å underholde seg selv. Jeg kunne ikke ta sjansen på å invitere dem med inn på Kvilhaugen gård, for der hadde de nok blitt ekstremt kreative og funnet på alt for mange rampestreker.
Synes du synd på de to, som måtte bli igjen ute? Litt senere skal jeg fortelle deg om selve julebordet, og da kanskje du synes litt synd på meg også…
Da jeg stod opp i dag, kjente jeg en uvanlig, kald trekk, så jeg satte beina inn andre gir og gikk raskt for å sjekke ytterdøra. Til min forskrekkelse stod faktisk døra på gløtt, og jeg lurte på om det var samboeren som hadde glemt å lukke og låse etter seg da han dro på jobb i dag tidlig. Jeg så meg rundt før jeg raskt lukket døra og tuslet inn på badet. Jeg satte beina på det varme gulvet, og oppdagete at noen hadde slått på lyset og gått inn før meg. Og det var ikke hvem som helst! Jeg ble paff da jeg så rampenissene som praktisk talt lå og badet i hår i servanten, sammen med sakser og børster. Hvordan kunne dette ha skjedd? Og hvem sitt hår er det rampenissene har klipt og forsynt seg av?
Jeg kikket i speilet samtidig som jeg kjente etter om det var noe som manglet på hodet mitt. Neida, alt som vanlig der. Det kunne ikke være samboerens hår heller, siden han har hvitt englehår, og hårlokkene og hårdottene som rampenissene satt på, var mørke brune. Det lignet litt på bonussønnens hår, så jeg tok en titt på hodet hans. Neida, hårmanken hans var intakt. Så kom jeg på ytterdøra som hadde stått på gløtt. Kan rampenissene ha vært hos en av naboene og lekt frisører?
Jeg er sannelig glad for at vi har kikkerhull i ytterdøra, sånn at jeg kan smugkikke og sjekke hvem som ringer på utenfor. Om det står en sint nabo der med skamklipt hår, er det ikke sikkert jeg tør åpne… Jeg burde vel ha gjort slik Utifriluft foreslo i går, og satt dem i bånd! 😀
Med ett husket jeg hvor morsomt rampenissene syntes det var da de fikk være med på en ekte frisørsalong i desember i fjor. Det spørs om de kanskje lærte noen triks der, som de ville teste ut på egen hånd…
