I går skrev jeg om den lille landsbyen Rathowen som ligger på landsbygda i Irland. Da vi ruslet et par hundre meter ned hovedgata, la vi merke til ei stor steinkirke et par steinkast unna. Dit ville jeg! Beina bar meg lydig bortover stien, og Bjørn fulgte på.

Jeg ser for meg at dette ville vært en fin setting for en skrekkfilm. Både området, omkringliggende bygninger, miljøet og atmosfæren ville vært helt perfekt. Jada, innrømmer at jeg kan ha litt i overkant vill fantasi innimellom. Men synes ikke du også at den gamle steinkirka beliggende i et ganske uvirkelig og forlatt landskap, var spennende og litt spøkelsesaktig. Hele området fremstod som temmelig mystisk, gåtefullt, skummelt, merkelig uforklarlig og fullt av hemmeligheter fra tidligere tider. Hadde dette vært sent på kvelden, ville jeg sikkert tatt beina på nakken om noen hadde sagt “bø”. Jeg ser for meg at dette må være det perfekte sted å sette seg ned for å skrive spøkelseshistorier, om ikke annet! 😀

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Det var ingen kjørevei bort til kirka. Bare en smal traktorsti. Vi fikk åpnet grinda med et knirk, klatret over noen gresstuster og mellom noen gamle steinstøtter. Det var ikke så mange gravsteiner, kanskje 20 i alt. Sannsynligvis familiegraver. De store kirkegårdene ligger ofte et godt stykke unna kirkene i Irland. 

Liker du å lage skrekkelig skumle historier? Kunne du ha laget manus for en skrekkfilm ut fra noen av bildene og stemningen disse bildene skaper hos deg? På bildet under ser jeg skrekkelig sliten ut, som om jeg skulle vært våken og gjemt meg for zombier og andre nifse vesener ei skrekkelig skummel natt. 😄

Hvis du ikke leste det forrige innlegget jeg skrev om Rathowen, kan du lese det her: Hva har Rathowen å by på? 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi var svært spent på hva den lille landsbyen Rathowen med sine 150 innbyggere hadde å by på. Vi skulle bo på det lokale hotellet i to netter, og hadde en formening om at denne andre delen av Irlandsturen kom til å bli veldig spennende, og helt klart forskjellig fra den første delen med glam og prakt.

Våre venner Mary og Kevin kjørte oss fra Crover House Hotel, hvor vi hadde feiret bryllup og bodd de første to nettene, til Feerick’s Hotel. – Som skulle vise seg å være både hotell, pub, dansested, spisested og det eneste stedet hvor det fantes folk. Det er et populært spisested for sjåfører og arbeidsfolk som farter forbi, lokale helter, og noen få turister. “The usual” var hyppig brukt ved bestillinger, og det var i grunnen ganske interessant å sitte i puben og følge med på folkelivet både på dagtid og kveldstid.

Det fantes kun én butikk i Rathowen. Der solgte de kjøtt, sjokolade, vann, brød og melk, og i tillegg pyntegjenstander fra Sør-Afrika.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

På St. Patrick’s Day ble vi med Mary og Kevin til en pub hvor flere av de andre gjestene fra bryllupet dagen før møttes, inkludert brudeparet. Alle mer uformelt antrukket nå. Av i overkant av 140 gjester dagen før, hadde bare rundt 20 møtt opp. Muligens hadde mange tatt dobbel feiring kvelden før, for vi hadde blitt forespeilet full rulle også denne kvelden, noe som ikke stilte til forventningene, hihi!

Men det var helt greit for slitne kropper. Mary og Kevin droppet oss på hotellet vårt i Rathowen, og dro hjem for å sove. Bjørn og jeg slet oss innom puben for en night cap. Det var live musikk i danselokalet. Ikke herlig irsk folkemusikk som vi hadde forventet på St. Patrick’s Day, men en dårlig Tom Jones-kopi. Dobbelt-æsj! 

Begynner du å bli lei av skriverier om alt som skjedde på den fire dager lange turen vår til Irland? Da kan jeg forsikre deg om at det kommer to innlegg til! 😀 Jeg har nemlig lyst til å dokumentere en liten tur til ei gammel, skrekkfilmaktig steinkirke og deretter en rugbykamp i tillegg. Såh, da vet du hva du har i vente om du kikker innom bloggen de neste par dagene. 😉

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Før jeg tok avskjed med Crover House Hotel i Cavan, ville jeg ta en rusletur i hagen. Blir du med på en hagevandring på dette flotte stedet? En liten bildetur?  Jeg fant frem paraplyen og spradet nedover stien som førte til innsjøen. Den siste halvdelen av stien ned var imidlertid ganske bratt, og kroppen min er ikke så glad i oppoverbakker, som nedoverturen naturligvis ville resultere i. Jeg får raskt melkesyre i kroppen ved anstrengelser, og dessuten åndenød pga. dårlig form. Så da jeg så noen lystige farger til høyre, førte beina meg etter hvert i retning av disse. Utsikten til venstre mot innsjøen mens jeg fulgte denne stien, og Crover House som da lå på min høyre side, var en smaksopplevelse for øynene. 😊

Hang du med på hele turen? Hvis du ikke hadde med paraply, ble du kanskje litt våt i håret? Men den fuktige, friske irske lufta gjorde sikkert like godt for deg som for meg. 😉

Her er forresten flere bilder fra inne på Crover House Hotel: Vi bor på dette nydelige stedet

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Selve brullupsfesten i Irland var en gedigen fest fra begynnelse til slutt. Jeg nevnte vel tidligere at det ble en sjokkerende start på festen? I det vi gikk inn på Crover, ble vi blåst overende av høy musikk, masse feststemte folk og full rulle.

Stemningen, tempoet, praten, latteren, dans, påfyll av mat og drikke varte til tidlig morgen. De siste hadde gitt seg halv seks om morgenen. Sånn like før frokost 😆

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Norske bryllup blir kjedelige sammenlignet med dette. Bordsettingen er også mye mer sosial når man sitter plassert rundt store runde bord i stedet for i hestesko, slik vi ofte gjør det i Norge.

Talene var unnagjort på rundt 15-20 minutter, fortløpende, og det var bare noen få som holdt korte og presise taler. Pliktsanger fantes ikke. I stedet gikk man rett i baren og kjøpe seg drikke. Mens det ble ryddet danseplass. Juhu! Man kjøper selvsagt flere drinker, til de andre i nærheten også, når man svipper bortom baren. Helt fantastisk fest! Morsomt! Herlig stemning! Og maaange hyggelige folk. Av mannen til venstre for meg, fikk vi tilbud om å låne huset deres å vestkysten av Irland, mot at de fikk låne vår leilighet i Trondheim. “Let’s swop houses! 😁

Etter at Bjørn ble godkompis med sjefskokken under en barrunde kvelden før, fikk jeg de lekreste retter spesialtilpasset mine matintoleranser. Ser det lekkert ut? Det smakte himmelsk godt.  😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi hadde regn hver dag mens vi var i Irland. Men på selve bryllupsdagen, som vi hadde gledet oss veldig til å få oppleve, var det noen solgløtt innimellom. Det var sikkert bestilt for anledningen, for for regn er hverdagskost i Irland. De hadde også hatt snø ganske nylig. Hele to dager, men det var visstnok også vinterens eneste snødager. 😁

Bjørn og jeg startet den første morgenen på Crover House Hotel med en rolig frokost, med nydelig utsikt fra frokostbordet. Deretter krøp vi inn i finstasen og gjorde oss klare for begivenheten i St. Mary’s church i Westmeath. Det er vanskelig å få drosje her ute på landet, men Bjørn ble godt kjent med kokken, the chef himself, i baren kvelden før. Kokken snakket med gartneren for stedet, og hun tok på seg oppdraget med å kjøre oss til kirka. Det er så utrolig mange hyggelige og trivelige folk i Irland. Man føler seg veldig velkommen av åpne, hjelpsomme irer med godt humør og et glimt i øyet. Det hører også med til barhistorien at kokken fikk laget en flott salat på eget initiativ og sendt på rommet til meg. Jeg ble litt forfjamset da jeg åpnet døra. Trodde det måtte være Bjørn, og jeg hadde lagt meg, men utenfor stod en flott kelner, av den typen man ser på film, med den lekreste nattmaten til meg! 😊

Og så kom den store dagen, som vi startet med å smile helt rundt, av tanken på alt vi skulle få være med på!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Da Louise the gardiner satte oss av utenfor kirka, hadde ingen andre kommet. Vi fikk god til å se oss litt rundt, både inne i kirka og utenfor. Jeg snakket litt med Brenda, som gjorde klar harpe si, og skulle både spille og synge under seremonien. Hun hadde for øvrig bestilt tur til Norge for barna sine og seg til jul, for at de skulle få oppleve ordentlig snø.

Jeg passet på å dyppe prinsesseskoene mine i en søledam da jeg tok bildet over. Hm.

Seremonien i kirka var annerledes enn det vi er vant til i Norge. Med mye deltagelse i forløpet fra bryllupsgjestene. Det var en del “trim”, og vi måtte stadig reise oss og sette oss ned igjen. Presten kunne si noe, og “menigheten” ville respondere enstemmig med noe vi ikke klarte å skille ut som ord. Presten var forresten en underlig skrue, sa visst mye morsomt, hørtes mer ut som en standup-komiker enn en prest. Det var vanskelig å høre hva han sa, og jeg tenkte at irsken min var forferdelig dårlig… Men etterpå fikk jeg høre at flere andre hadde hatt problemer med å skjønne hva han sa også. 😀

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om både vielsen og resten av bryllupsfesten i dette innlegget, men slik ble det ikke. Derfor må du nok regne med at det kommer en fortsettelse senere. 😁

Nå skal vi av gårde for å besøke de nygifte, herr og fru O’Brian, på deres første hvetebrødsdag. Og i tillegg få møte den lille dattera deres. Det blir koselig! Jeg føler meg litt som ei bonustante til mrs O’Brien, så dette er ekstra stas! 😍

Noen av dere som er innom bloggen, hadde etterlyst bilde av meg i kjolen jeg skulle ha på i bryllupet. Her er den, og prinsesseskoene er også på, under der et sted.

Du finner et par festbilder fra bryllupsfesten HER!

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Det er ikke alle brylluper som er like artige, men i irske brylluper kan man regne med at det blir både morsomt, hyggelig og noen overraskelser underveis. Og vi ble ikke skuffet!

På bildene ser du stemningen rundt midnatt. Mary, Kevin, Bjørn og jeg var i storslag. Det var høy partyfaktor fra vi ankom Crover House for å feire de nygifte, til i femtida på morgenen. I det vi ankom og åpnet inngangsdøra ble vi møtt av høy musikk, masse andre gjester, velkomstdrink, småmat og åpen bar. Stemninga var på plass med én gang. Jeg skal skrive og legge ut flere bilder senere. Her skjer det så mye, at jeg har ikke tid til å sitte med hodet i bloggenosfæren. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det Bjørn og jeg ikke visste da vi kom til Irland, var at brylluper her ikke varer i bare én men i to dager! Siden det er St. Patrick’s Day i dag, blir det dermed dobbel feiring i kveld. Vi har rukket å flytte til et annet hotell i en landsby som heter Rathowen. Nå skal vi få i oss litt pub-mat her, samle krefter og så blir vi hentet for å være med på mer feiring i Longford.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

I går skrev jeg om turen til Irland. En strabasiøs, men opplevelsesrik tur! Vi kom frem til Crover House Hotel sent på ettermiddagen, og da var det egentlig bare å finne senga. Men ikke før en liten fototur/rusletur utenfor dette flotte stedet, og i tillegg måtte vi finne ut hvor bar og frokostsal var. Og festsalen, selvsagt, hvor brullypsfesten blir utover dagen, kvelden og natta… Mer om det senere! 😀

Her er innlegget fra i går: Fra Costa del Trondheim til Costa del Longford

Her får du noen bilder fra flotte Crover house Hotel, som i tillegg er en golf resort og har egen helikopterlandingsplass. Det regnet i går, så bildene ble litt grå. Forhåpentligvis får vi noen glimt av sola mens vi er her også. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Det har snødd MYE i det siste, til og med hos oss på Ranheim, og derfor er det ekstra godt å forlate Costa del Trondeim og reise til Costa del Longford i noen dager. Her er det beklageligvis heller ingen sol og varme, men det snør i alle fall ikke.

Vi hadde mellomlanding i København. Der var det snøfritt, og jeg skjønte at det var vår i nabolandet vårt. Alle jeg observerte ved bordene rundt der vi satt, drakk øl. Klokka åtte – ni om morgenen. Jeg holdt meg til te, og Bjørn startet med en kaffe. Men på andre runde i baren, da klokka passerte ni, gikk han over på det de kalte påskeøl 😆

Da vi kom til Dublin, var gresset enda grønnere, og påskeliljene smilte solgult til oss. 😊 Og grønnere ble det jo lenger inn i landet vi kom. Etter to timer med buss, stoppet vi i Edgeworthstown i Longford. Derfra skulle vi til hotellet vårt, som ligger skikkelig langt ute på landsbygda. Men ikke før vi hadde spist oss gode og mette på fish’n’ships på den lokale frokostkaféen, som forøvrig serverer frokost hele dagen. Vi fikk stedet anbefalt av min irske venninne Mary. Navnet på kaféen er Bia Deas, som er irsk og betyr “god mat”.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Snart dukket Mary opp selv også, og vi fikk ei koselig pratestund mens hun kjørte oss til hotellet. Her er det megafint, og bilder kommer senere. Stedet fortjener et eget innlegg. Nå blir det intensiv lading før bryllup og masse moro i morgen!  🤩

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi skal være borte i fire dager, og skal ha med fire kofferter. Én for hver dag? Neida, én for én dag, og tre for de resterende tre dagene. Vi skal i bryllup i Irland, og vi kan ikke risikere at penklærne forsvinner underveis. Har du opplevd kofferter på avveie? Det har jeg, flere ganger, og erfart at ting kan bli skikkelig komplisert om bagasjen ikke dukker opp der den skal!

Den ene gangen ble faktisk kofferten min stjålet. Jeg var på tur med medstudenter, og på et tog fra London til Brighton forsvant kofferten min. Jeg trodde knapt mine egne øyne da vi skulle av toget og kofferten min ikke lå i bagasjehylla. Fy, for et stress! Jeg fikk lånt litt stasj fra mine medstudenter, og neste dag ble det shopping deluxe. Jeg hadde heldigvis penger på konto, og forsikringsselskapet sa at jeg ville få erstatning. Ny koffert, ny toalettveske, masse toalettsaker og klær ble kjøpt inn. Men på tur tar man gjerne med sine favoritting, og de kan sjelden erstattes.

Jeg har også opplevd at kofferten min har forsvunnet i løpet av flyturer. Det har vært i forbindelse med turer til Brasil, Finland, Tyskland og Spania. Det er så kjipt å bli stående uten bagasjen sin. Ofte kommer kofferten dagen etter, med en drosje, men man må uansett klare seg uten det man har beregnet skal være med inn der man skal sove. Derfor blir det med en ekstra koffert for både Bjørn og meg på turen til Irland i morgen. Vi skal sjekke inn en stor koffert hver, og i tillegg ha med en liten koffert som håndbagasje på flyet, der vi pakker penklær og det nødvendigste. Vi skal tross alt bo på landsbygda, uten tilgang til butikker. Og uten penklær blir det intet bryllup. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nå skal jeg bruke resten av dagen på å pakke. Har ei fast pakkeliste jeg pleier å pløye gjennom et par runder når jeg skal ut og reise. Da er det mindre sjanse for at jeg glemmer noe. Denne gangen må jeg også ha med en adapter til britisk 3-pins stikkontakt. Den hadde gjemt seg helt innerst, bakerst i en skuff, men jeg fant den til slutt. Så da er det bare resten igjen. 

Det kommer nok noen skriverier og bilder her på bloggen fra Irland også. Ferie betyr jo ikke nødvendigvis fri fra blogging! 😀

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Den siste tiden har jeg prøvd å stimluere vagusnereven i nakkeregionen min med hjelp av magnetenergi. Apparatet som du ser på bildet over, er en “gammel venn”. Jeg brukte denne mye i forbindelse med smerter i kroppen for noen år siden. Jeg haddde “glemt” at jeg hadde den, for den har gjemt seg i en skuff ganske lenge. Grunnen til at jeg kom på den nå, er tre tilfeldigheter og erfaringer, som koblet seg sammen til én idé oppi hjernen min.

For det første kommenterte min britiske venn Boyd på et blogginnlegg om isdusjing. Han forklarte at man kunne holde dusjhodet med kaldt, rennende vann nederst i nakken i starten på dusjen og at dette gjør at man ble raskt tilvendt kaldt vann. Resten av kalddusjen opplevde han ikke som mindre kald. Det var det ene.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Den andre tilfeldigheten, som jeg da koblet opp mot denne, var at min venninne Inger-Marie har kjøpt seg en medisinsk nevrostimulator, som virker å roe og balansere kroppen hennes noe. Hun har sovet bedre og ladet mer etter at hun begynte å bruke denne. Nevrostimulatoren sender ut milde elektriske signaler som stimulerer vagusnerven og indirekte hjernens smarte kontrollsenter hypothalamus. Dette skal da resultere i utskillelse av sunne nivåer av serotonin, melatonin og Beta-endorfiner, mens kortisolnivået (stresshormon) reduseres. Hjernen går da tilbake til homoestase og gjenoppretter balansen.

Da jeg leste at stimulatoren til Inger-Marie leverer lavintensive mikrostrømmer til hjernen og vagusnerven, ble jeg nysgjerrig. Det sies at dette kan redusere aktivitet i deler av hjernen, og over tids bruk virke positivt på bl.a. mennesker som har epilepsi. Kan nevrostimulatoren redusere og balansere hormonaktivitet også? Og hvis det stemmer at vagusnerven påvirker blodsirkulasjon, kan kanskje stimuli påvirke utmattelse? Jeg aner ikke om jeg er på ville veier, og kanskje er det bare ønsketenkning. 

Ifølge medisinske nettsider leder vagusnerven impulser til svelg, spiserør, luftveier, hjerte, enkelte muskelgrupper, magesekk og tarmen. Den påvirker derfor pust, stemme, hørsel, smak, svelg, hjerterytme, blodsirkulasjon, blære, lunge, mage og tarm. Jeg vil tro at de fleste som har ME, vil krysse av for at de har redusert funksjon i disse områdene i forhold til da de var friske. Videre påvirker vagusnerven det parasympatiske nervesystemet i det autonome nervesystem. Dette er bare spekulasjoner, selvsagt, men likefullt spennende. 

Nå er jeg virkelig på tynn is, for dette har jeg ingen formell kunnskap om, men må nevne det likevel. Forskere antar at signaler som sendes til spesifikke områder av hjernen fra vagusnerven påvirker signaloverføringen mellom nervecellene. Kanskje fins det en sammenheng mellom vagusnerven og skader et eller annet sted i kroppen som utløser ME, grunnet f.eks. fysisk skade eller virus?

Den tredje faktoren som plutselig fikk mening for meg, var at jeg ved to anledninger etter tai chi-trening har opplevd å føle at formen er bedre enn normalt etter ei treningsøkt. Vanligvis blir jeg utmattet og må ha ekstra påfyll av lading. Disse to gangene, hvor jeg opplevde formøkning, skjedde i forbindelse med at vi hadde massert oss selv i bakhodet, altså i nakken, med korte treskaft. Mest sannsynlig var det tilfeldig at jeg opplevde bedring med dette, men enn om det var noen nerver på innsiden som fikk fornyet friskhet!? Jeg har lenge lurt på om om jeg kan ha en skade i nakken, som hindrer full blodgjennomstrømming el.l.

Ja, jeg kan ha ganske merkelige, fantasifulle idéer innimellom, og prøver mye forskjellig for å bli frisk av ME, og nå har en ny plan begynt å vokse frem. “Nervus vagus” springer ut mellom hjernen og ryggmargen. Akkurat hvor dette punktet er, vet jeg ikke eksakt, men når jeg nå har “massert” meg selv med roterende magnetenergi, har jeg holdt apparatet powermag (bildet) rundt hårfestet i nakken, samtidig som jeg beveger nakken sakte frem og tilbake. Og litt oppover nakken fra lengst nede i nakken. Litt på samme måte som når vi bruker treskaft til massasje av nakken på tai chi-trening.  

Og her er et innlegg som jeg skrev i desember 2019 om muligheten for at ME kan være relatert til nakkeskade: ME etter nakkeskade? / ME/CFS from neck injury?

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)