Et ulønnet jobbtilbud

Bildet er fra hagen på Kvilhaugen Gård

Som jeg skrev i forrige innlegg, fikk jeg et uventet jobbtilbud under sommeravslutningen med ME-foreningen. En jobb hvor jeg vil kunne bruke tidligere erfaring som lærer i sykehusundervisningen og egenerfaring som ME-syk. Jeg tenker litt på denne muligheten, for den er fristende, men samtidig krevende. Jobben er ulønnet. ME-foreningen er ikke rik, og de fleste jobber og verv er ulønnet. Man får sin lønn i himmelen, som det så pent heter.

Den frivillege jobben som det er snakk om, vil bestå i å reise rundt på skoler mm, for å forelese om nødvendigheten av tilpasset opplæring for ME-syke elever. Elevene har store begrensninger i hvor mye tid og energi de har “tilgjengelig” til å bruke i skolehverdagen og til lekser. I tillegg vil det være en del fysiske og mentale begrensninger som er spesielle for denne elevgruppen, og flere faktorer vil være ukjente for lærere og andre som jobber rundt denne elevgruppen.

Dette er noe jeg har jobbet mye med da jeg jobbet på sykehusskolen ved St.Olavs Hospital i Trondheim. Jobben min som lærer og spesialpedagog der bestod foruten undervisning, mye av å kontakte hjemmeskoler for pasientene (elever for meg). Jeg tok kontakt med lærere, mellomledere og rektorer for å informere om kreftsyke eller kronisk syke elevers behov og rettigheter i skolesammenheng.

Noen ganger dro jeg også ut til skoler for å informere de aktuelle ansatte ved skoler, både i grunnskoler og i videregående skoler, for dermed å gi elevene tilrettelagte og gjennomførbare opplegg. Andre ganger deltok jeg i tverrfaglige møter på sykehuset sammen med leger, pleiere, sosionom, fysioterapeut og andre ansatte ved sykehuset i tillegg til pasienten selv og foresatte.

Det som vil være forskjellig for meg i jobben/vervet som representant fra ME-foreningen, vil være at jeg nå har 14 års egenerfaring med å ha ME. ME-foreningens fylkeslag har laget et godt og nyttig verktøy for denne bruken. De kaller det “verktøykassa”, og denne består av gratis kurs for skoler og kommuner som vil lære mer om ME. Tips gjerne de dere tenker dette kan være aktuelt for. Her er mer informasjon om denne verktøykassa: Hvordan kombinere skole med ME-sykdom 

Jeg er fortsatt i tenkeboksen og har ikke bestemt meg for om dette er noe jeg vil. Jo, jeg vil! Spørsmålet er heller om jeg har overskudd til dette. Jeg har allerede to frivillige jobber, én på voksenopplæringen i forbindelse med norskopplæring for fremmedspråklige, og én på støttetelefonen for ME-syke og pårørende. Så jeg må nok tenke mye og kjenne godt etter! 😊

Her er link til innlegget jeg skrev om ME-foreningens sommeravslutning: Avslutning for ME-foreningen

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Avslutning for ME-foreningen

Inngang til Kvilhaugen Gård

Da lederen for ME-foreningen i Trondheim inviterte til sommeravslutning, visste han at noen av de påmeldte ville melde avbud. Sånn er det bare. ME er en uforutsigbar sykdom, og det er ikke uvanlig at noen av de påmeldte må avlyse. Sommeravslutningen var på ærverdige Kvilhaugen Gård, som ligger fint til med en fantastisk utsikt over Trondheim.

Jeg var på julebord der for et halvt år siden, da også i regi av ME-foreningen. Den gangen var jeg ikke like heldig med serveringen som nå. Om du vil lese om denne fadesen, finner du den HER! Mens jeg satt og pratet med de andre på Kvilhaugen, fikk jeg et uventet jobbtilbud. Det skal jeg skrive mer om om i neste blogginnlegg. 

Kvilhaugen Gård
Fjøset på Kvilhaugen gård har plass til mange gjester

Vi var rundt 20 til bords, og det ble en trivelig og sosial kveld, slik det gjerne blir når hyggelige folk som er sulteforet på sosialt samvær møtes. Folk forlot selskapet etter hvert som kroppen krevde det, og etter vel tre timer takket de siste (inkludert meg) for seg. Det er alltid fint å møte andre som skjønner hvordan livet med ME til tider kan være, men også koselig å få jabbe litt om alt og ingenting. 🙂

Det var bestilt tapas-buffet til alle. Unntatt til meg, den alltid-så-vanskelige gjesten! Jeg ble oppfordret til selv å ta kontakt med kjøkkenet på Kvilhaugen gård, hvilket jeg gjorde dagen før. Jeg hadde en hyggelig e-postutveksling med daglig leder, som skrev at kjøkkenet skulle få beskjed om mine matintoleranser og ordne noe godt til meg. Jeg var spent da jeg ankom og så at personalet etter hvert bar inn mat til buffeten. Og ble overrasket da en kelner dukket opp før “vær så god” til de andre med en egen rett til meg. En nydelig fiskerett. Snakk om service! Desserten min var knallgod, og flere syntes den så såpass fristende ut at de lurte på om kanskje de også skulle gi kjøkkenet beskjed om matintoleranser neste gang. 😂

De første setter seg til bords i “stallen”
Den nydelige fiskeretten min
Desserten min (sorbet)
Nam!

Før i tida gikk Trondheimsfolk turer fra byen og oppover haugene. Den gangen var ikke bebyggelsen nådd så høyt opp, og det var fint å gå tur her. Da de kom opp til haugen hvor Kvilhaugen Gård nå ligger, var det gjerne på tide med en kvil (hvil) på denne haugen hvor de hadde god utsikt mot byen og sjøen. Kvilhaugen Gård ble bygd i 1820 og er i dag en av Trondheims største restauranthus.

Utsikt mot Trondheim og fjorden fra Kvilhaugen Gård

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dag 7 av Frodiths Catwalk Fargeutfordring

Klar for bryllup i Irland, i lilla kjole.

Det er dag 7 av Frodiths Catwalk Fargeutfordring og dagens farge er LILLA. Av en eller annen merkelig årsak, har jeg lite klær i lilla. Men jeg liker lilla, og har faktisk et par lilla parykker til og med. Av klær har jeg bare denne ene kjolen i dagens farge. Bildet er fra mars i år, da jeg var i bryllup i Irland. Her hersker det vel ingen tvil om at jeg er dronning i eget liv? 😀

Lilla hår og heksehatt på Halloween
Lilla til enhver anledning

Med dette innlegget er jeg herved i mål med Frodiths fargerike catwalk-utfordring. Nå venter jeg spent på å se alle bidragene som får delta i det store Catwalk-showet i “Galleri Frodith”! Det kommer HER en av de nærmeste dagene! 😀

Og her er resten av bidragene mine:
ROSA
GUL
GRØNN
ORANSJE
BLÅ
RØD

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dag 6 av Frodiths Catwalk Fargeutfordring

Julemiddag i min røde julekjole.

På dag 6 i Frodiths Catwalk Fargeutfordring er fargen RØD. Rød minner meg om jul, og disse første to bildene er også fra en julefeiring. Samboer Bjørn og jeg hadde en annerledes juleferie med julemiddag på spansk restaurant i 2019, og dessuten en spasertur på en av de mange catwalkene ved Middelhavet. 

Julecatwalk ved Middelhavet

 

En “walk” på krykker hjemme på stua. Hoftebetennelser kommer og går.

Hvis du har gått glipp av noen av mine tidligere bidrag av Frodiths fargeutfordring på catwalken, finner du linker til dem her: 

ROSA
GUL
GRØNN
ORANSJE
BLÅ

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Hun vil leve NÅ!

Vi får stadige påminnelser om at vi må leve livet NÅ. Livet kommer ikke reprise. Derfor må vi gjøre det beste ut av det livet vi har, her og nå. For de vi har rundt oss også, men først og fremst for oss selv, gi oss selv et godt liv. Om vi selv ikke har det bra, kan vi ikke være gode for andre. Det blir litt som når kabinpersonalet på et fly ber oss ta på oksygenmaska før vi hjelper andre.

Jeg husker at jeg fikk meg en “skjennepreken” av min gode venninne Hilde da jeg sa at jeg ikke brydde meg om å feire 50-årsdagen min. Hun var helt klar på at man må feire det som feires kan. At det handler om å feire livet! Jeg tok det til meg. Ble plutselig helt enig med henne. Men det tok meg fire år før jeg feiret den 50-årsdagen. Litt forsinket altså, men bedre sent enn aldri! 😀

I morgen blir det bryllup. Hilde skal gifte seg, fordi hun har funnet en mann som hun vil dele livet med. Det er på dagen ett år siden deres først date i morgen, og datoen er ikke tilfeldig valgt! Mange venter lenge før de gifter seg. Men Hilde har ikke tid til å vente, hun vil leve NÅ! De har også valgt Gåsaparken på Bakklandet i Trondheim som vielsessted, som er stedet de hadde sin første date. Litt romantisk, ikke sant? 

Bildene er fra utdrikkingslaget til denne flotte dama. Endelig fikk hun bruk for gulldrakten, som hun egentlig skulle bruke i 50-årsdagen sin, men som ble avlyst pga. pandemien. Jeg kan aldri i verden tenke meg at dette blir den eneste anledningen hun vil bruke den! Kanskje uten brudesløret neste gang? 😀

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dag 5 av Frodiths Fargerike Catwalk-utfordring

Kari i 2020 på Kristiansten festning

Jupp, da har vi kommet til dag 5 av Frodiths Fargerike Catwalk-utfordring, og dagens farge er TURKIS/BLÅ. Denne fargen opptrer knapt i mine klesskap, så her måtte jeg lete vel og lenge. Noe blått fantes, av de mørkere blå nyansene, men de fleste av disse klesplaggene var av slaget som har vært lett bytte for de slemme krympetrollene som bor i skuffer og skap. Turkis farge fant jeg kun på et par håndklær. Så kom jeg på at jeg kan jo delta i Frodiths Catwalk med et bilde som en fotograf tok av meg på Kristiansten festning i Trondheim, for sånn ca fire år siden! Du ser kanskje at profilbildet mitt i bloggen er likt? Der er buksa og blusen blå, og bakgrunnen ganske turkis 😀

Hvis du har gått glipp av noen av mine tidligere bidrag av Frodiths fargeutfordring på catwalken, finner du linker til dem her: 

ROSA
GUL
GRØNN
ORANSJE

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Sommeravslutning på jobb som ufør

Kan man bli invitert på sommeravslutning på jobb når man er ufør? Jeg har i mange år savnet å være med på sommeravslutninger når skolene går ut i ferie. Som lærer er man vant til å bli invitert til avslutning sammen med personalet før sommerferier og juleferier, enten en avslutning med brask og bram, eller en av det roligere slaget med snitter og kaker. I flere år som ufør har jeg savnet dette, savnet å være en del av et miljø som markerer slike overganger. NAV er ikke akkurat den bedriften som inviterer til slike tilstelninger.

I år ble jeg imidlertid invitert til to sommeravslutninger. Den første var på TROVO, altså Trondheim voksenopplæringssenter. Jeg har jobbet som frivillig i ei gruppe med fremmedspråklige elever for å bidra med norskopplæringen deres på mandager. Ikke hver mandag, men de mandagene jeg har hatt mulighet. Det har vært både givende og hyggelig. 

På bildet med alle smilefjesene ser du noen av elevene og meg. Skikkelig blide er vi også, etter å ha fått mat og dessert, og selvsagt snakket masse norsk. Gaver fikk elevene også, og jeg med. Veldig overraskende. Bildet laget med malte kongler er det elevene som har laget. De arrangerte sommermarked sammen med lærerne i forrige uke. I tillegg til klær, som de selger i “Vårres Butikk” på skolen, solgte de der bl.a. selvlagde konglebilder, selvsydde handlenett og risposer (slike man varmer i mikrobølgovn og legger på f.eks. vonde og stive skuldre. Jeg gikk glipp av sommermarkedet siden jeg var i Drammen den uka.

Sommeravslutningen fikk jeg i alle fall med meg, og det ble en fin formiddag hvor jeg fikk kjenne litt på lukta av en sommeravslutning, og føle meg inkludert i et arbeidsmiljø. Tusen takk for i år til alle de ivrige og dyktige elevene, og hjertelig takk til mine medarbeidere Line og Gunn Åse!    

Takk for i år!
Til meg?

Står det ingenting om sommeravslutning nummer to, sier du? Det kommer i et eget innlegg om et par dager! 😀

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dag 4 av Frodiths Fargerike Catwalk

Jeg feirer 50-årsdag 4 år forsinket

Det er dag 4 av Frodiths Fargerike Catwalk-Utfordring, og dagens farge er ORANSJE. Oransje er favorittfargen min, og det fins mye oransje i skapet mitt. 0ransje bukser, shorts, strømpebukser, gensere, kjoler, t-skjorter, sko, jakker… Den fineste kjolen har dessverre krympet mens den hang i skapet. Det fins nemlig slemme krympetroll inni der. Du ser kjolen på bildet øverst i dette innlegget. Frodith har forresten akkurat maken. 😀

På bildet under er jeg heloransje! Er ikke dette et verdig bidrag til Frodiths cawalk, tro? Til og med brillene er oransje 😀 

På en catwalk i oransje, 2019

Jeg er dessverre ikke i form til å løpe rundt og ta selfies til Frodiths fargeutfordring. Det blir for energikrevende nå, så jeg deltar med arkivbilder i stedet. Har fått tillatelse fra Frodith. Jeg slenger med et par oransje bildeminner fra Spania også. Som dere kanskje skjønner, er jeg glad i søtt! 😀 

 

På churros-catwalken i 2022
At the liquorice walk in orange!

 

Her er linker til mine tidligere bidrag av Frodiths utfordring: 
ROSA
GUL
GRØNN

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dag 3 av Frodiths Fargerike Catwalk

Meg i grønn kjole på grønn “catwalk” (2019)

Jeg har nå kommet til dag 3 av Frodiths Fargerike Catwalk, og dagens farge er GRØNN. Jeg fant et arkivbilde av meg selv fra 2019 i den grønne kjolen min, og allerede da var den gammel, så denne har vært med lenge 😀 Det som er så herlig med denne kjolen, er at den passer uansett om jeg går opp eller ned 10 kilo. Slike klær er kjekke å ha i skapet! 😀

Dette bildet er tatt i Gudbrandsdalen, på vei opp mot Kringsæter. I bakgrunnen ser du Ottaelva. Jeg var også ganske grønn på catwalken i Drammen sammen med Annebe i forrige uke, da vi ruslet langs Drammenselva. Det kan du lese om HER.

Frodiths fargerike catwalk kan du lese om HER!

Meg i grønn kjole i Drammen (2023)

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Dag 2 av Frodiths Fargerike Catwalk

Mitt bidrag på den gule catwalken

I går startet utfordringen fra Frodith hvor hun vil at vi skal kle oss i ulike fargerike klær og delta på catwalken via bloggen vår. Fargen for dag 2 er GUL. Som du ser, har jeg for anledningen forflyttet meg til Spania, nærmere bestemt til toppen av et fjell rett vest for Malaga. Av helsemessige og trivselsmessige årsaker har jeg en liten leilighet der, og innimellom drar jeg ned dit for å lade kroppsmaskineriet mitt, altså kropp og hode. Denne gule kjolen får meg til å tenke på sola og smile. 🌞

Jeg slenger med et til bilde av meg i gul kjole. Bildet er fra 2019, men kjolen er fra 1986. Jeg kjøpte den da jeg bodde i Watford i England i 1985/86, gikk på college og var au pair der. Nice memories! 😊

Her er link til hvordan jeg løste utfordringen med ROSA farge: Jeg er med på Frodiths Fargerike Catwalk!

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)